KOMMUNEVALGET 2007

HVORDAN STEMME MEST MULIG FRIHETLIG?

LES http://www.anarchy.no/anarchy/dugnad.html

STØTT FOLKEBEVEGELSEN FOR

VALGBOIKOTT AV FREMSKRITTSPARTIET, Frp, RØDT, R, SOSIALISTISK VENSTREPARTI, SV, OG

ANDRE AUTORITÆRE

SE: http://www.anarchy.no/anarchy/boikott.html

Folkebevegelsen har etter diskusjon og vedtak basert på alminnelig konsensus, besluttet at å stemme på Venstre og Senterpartiet er det generelt mest frihetlige ved kommunevalget 2007.


Og så er startskuddet gått for valgkampen til kommunevalget 10. september 2007. Folkebevegelsen har vedtatt å inkludere SV (med noen få hederlige lokale unntak) i valgboikotten i tillegg til Frp og R og autoritære i andre partier. At SV bedriver frihetlig retorikk, rokker ikke ved dette standpunktet. Det er ikke noe nytt at marxistene prøver å selge stats-sosialismen sin i frihetlig innpakning. Vi lar oss ikke imponere av litt frihetlig retorikk. Dersom SV tar reelt frihetlige standpunkter, kan man revurdere boikottvedtaket, men foreløpig er det bare løsprat om frihet fra SVs hold, ikke realpolitikk. Store deler av SV er alt for likt Rødt, selv om det altså finnes enkelte hederlige unntak. Det vil ellers bli lagt stor vekt på å boikotte personer som har tilknytning til det uopplyste pengevelde i privat og offentlig sektor. Folkebevegelsen for boikott av Frp, R, SV og andre autoritære har vedtatt at det generelt er mest frihetlig å stemme Venstre og Senterpartiet ved kommunevalget 2007. Det finnes unntak i spesielle tilfeller.

Som vanlig deltar ikke AFIN (Anarkistføderasjonen i Norge) som organisasjon i valget av prinsipielle grunner, men går inn for en tilnærming til det anarkistiske idealet hvor kommunalpolitikken i hovedsak er basert på en kombinasjon av folkeavstemninger, direkte tilbakekallbare delegater, nytte-kostnadsanalyser og andre former for anarkistisk økonomi. Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper, som en ledestjerne for den økonomisk-politiske styringen m.v.. Prinsippene for det anarkistiske idealsamfunnet er: 100% sosialisme og autonomi i vid forstand, effektivitet (Pareto-optimalitet, også med hensyn på miljøfaktorer) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller - politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion) og frihetlig kommunalisme, dvs beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov.

Dette betyr igjen et samfunnsmessig system og styring uten hersker, dvs det motsatte av - og alternativ til - det autoritære, dvs autoriteten (kriminell eller ikke) og all dens makt, hierarkier og (autoritære) juridiske lover (medregnet mafialover). Sosial justis er et frihetlig grunnprinsipp som innebærer faste, enkle, klart og skriftlig formulerte lover og regler av anarkistisk merke. Dette er lover med frihetlig innhold som er vedtatt på anarkistisk vis, i motsetning til juridiske lover i betydningen autoritære lover pålagt av regjeringsmyndigheter. Anarkistiske lover er negasjonen av juridiske lover i sistnevnte forstand. Juridiske lover i denne forstand står altså i motsetning til anarkistiske lover, hvor grunnstrukturen avspeiler side- og likestilling, og ikke over- og underordning. Anarkistiske lover vedtas av de berørte selv (eller av folkevalgte delegater); almene lover av hele folket og lokale lover lokalt. Beslutningsprosedyrene siler dessuten bort lovforslag som innebærer mindretalls- eller flertallsdiktatur, skjevheter i lønn og rang, altså alle forslag som er i strid med de anarkistiske grunnprinsippene. Disse prinsippene skal interpreteres konsistent med de aksiomatiske prinsippene (1) - (10) i kapittel IV. B. som definerer anarki og anarkisme på filen http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html, "Det økonomisk-politiske kartet". Det anarkistiske idealsamfunnet er naturligvis framtidsmusikk, det forutsetter bl.a en vesentlig bedre teknologi enn i dag for å kunne nås fullt ut, men det forhindrer ikke at det er et mål som har sider som en kan strekke seg etter i politikk og økononomi i dag, og at det dermed fortjener en plass på dagsordenen i det offentlige rom. Dessuten er det viktig å ha en visjon av det optimale framtidssamfunnet for langsiktig planlegging. Det anarkistiske idealsamfunnet er på toppen av det økonomisk-politiske kartet, se figurene nedenfor.

Autoriteteten kan typisk ta form av monarki (enevelde), oligarki (noen, et fåtall herskere) polyarki (mange herskere) oklarki (pøbelvelde i vid forstand) og/eller plutarki (penge- og/eller rikmannsvelde, kapitalisme). Kort fortalt er anarki og anarkisme koordinering på like fot, uten over og underordnede, dvs horisontal organisasjon og samarbeide/samvirke uten undertrykkelse, ideelt eller tilnærmet. Anarki betyr altså organisering og styring hvor innflytelsen alt i alt går mer nedenifra og opp, enn ovenifra og ned, både politisk/administrativt og økonomisk. Det er relativt små rangs- og inntektsforskjeller, betydelig autonomi og sosialisme i vid forstand.

Med staten i vid samfunnsmessig forstand menes det motsatte av dette. Videre: Kaos, rivaliserende stater i staten, oklarki i vid forstand, er det motsatte av anarki. Samfunnssystemer kan være av typen med 1. store rangs- og små inntektsforskjeller - statisme (100% - graden av autonomi i %) og sosialisme dvs marxisme i vid forstand, 2. store rangs- og inntektsforskjeller - statisme og kapitalisme (100% - graden av sosialisme i %) dvs fascisme i vid forstand, 3. små rangs- og inntektsforskjeller - autonomi og sosialisme, dvs anarkisme i vid forstand, eller 4. små rangs- og store inntektsforskjeller, kapitalisme og autonomi - liberalisme i vid forstand. 1, 2 og 4 er statssystemer av forskjellige typer, arkier, mens det tredje alternativ er systemer og styring uten hersker(e), dvs anarki (an-arki-i). Graden av anarki avhenger av graden av sosialisme og autonomi (når disse er større enn 50%, dvs er signifikante). Autoritærgraden avhenger generelt av graden av kapitalisme og statisme. Norge av i dag regnes å ha en anarkigrad på ca 54%, dvs en autoritærgrad på 46%. Graden av sosialisme er nå estimert til ca 55% og autonomigraden til ca 53,2% med en viss usikkerhet, dvs at systemet er sosial-individualistisk, noe det har vært siden 1994/95 hvor graden av anarki ble estimert til ca 53%, mens det norske systemet før, i perioden 1945-94, var marxistisk sosialdemokratisk. Dette betyr at den overveiende tendensen er anarkistisk og Norge er å regne som et anarki, riktignok av lavere grad nokså langt fra det anarkistiske ideal på det politiske kartet. Det er fremdeles nok av autoritære tendenser å stri med (46%). Det er viktig å få inn flest mulig relativt frihetlige folk i kommunestyrene ved kommunevalget 10 september 2007. Alle monner drar.

*) Stjernene på kartene markerer posisjonen til det norske økonomiske-politiske systemet etter den revolusjonære endringen i 1994/95. Les mer om dette på http://www.anarchy.no/a_nor.html og http://www.anarchy.no/ija1994-96.html

Kommunevalgdebatten fra 2003 finner du på følgende fil: Click on http://www.anarchy.no/debatt03.html . Denne debatten er ganske prinsipiell og har i stor grad også relevans til kommunevalget 2007, og vi anbefaler å ta en titt på denne.

MER ANARKISTISKE PROGRAMMER MÅ TIL FOR ØKT VALGDELTAKELSE -
ANARKISTISK KOMMENTAR TIL VALGRESULTATET 2003

Deltagelsen ved kommunevalget 2003 var ca 59 prosent, det laveste etter krigen. De ca 41% som ikke stemte, grovt regnet ca 1,5 millioner mennesker,  vil sannsynligvis ha høyere grad av anarki i Norge - med et politisk tyngdepunkt i sentrum, litt til høyre for det avanserte marxistiske sosialdemokratiet på det økonomisk-politiske kartet. Folket - i motsetning til øvrigheten - er antakelig ikke fornøyd med de ca 54% anarkigrad som vi har her i Norge for tiden, men vil ha en høyere grad av anarki, med kurs mot midten og oppover på det økonomisk-politiske kartet.  Mer anarkistiske programmer og praktisk politikk for partiene må dermed til for å øke valgdeltakelsen. Status quo holder ikke mål, men skaper likegyldighet og sofavelgere.

At de relativt autoritære partiene, det høyrepopulistiske Frp og  det venstresosialistiske SV var flinke til å mobilisere sitt stemmekveg og gikk fram noen få prosent blant de som stemte på landsbasis, betyr således ikke en dreining i autoritær retning blant folk flest. Hjemmesitterne tilhører som antydet over antakelig politisk stort sett det frihetlige over midten på det økonomisk-politiske kartet. Det er dermed alt i alt ikke noe demokratisk grunnlag for en autoritær dreining i norsk politikk. Demokratiet tilsier derfor logisk at SV, R og Frp bør holdes på avstand så godt som mulig, og ikke få en tøddel mer å si enn valget teknisk tilsier i komiteer og lignende. Uansett valgresultat for 2007, bør dette fortsatt gjelde.

I Oslo sto Frp ganske stille mens Venstre gjorde et godt valg. At Venstre  med sin sosialindividualistiske og sosialliberale profil ikke vil gå i bås med Frp i byrådet er derfor et sant uttrykk for demokratiet, og ikke uttrykk for noen autoritær ovenifra og nedadholdning overfor Frp. Tilsvarende gjelder også mange andre steder. Frp og SV kan ikke demokratisk og rettferdig kreve posisjoner utover det valget teknisk tilsier, siden det er autoritære fløypartier, fjernt fra tyngdepunktet i politikken, dvs det libertære over midten på det økonomisk-politiske kartet. Det politiske tyngdepunktet etter 1994/95 er markert med * på det økonomisk-politiske kartet. Tyngdepunktet i dag ligger litegrann oppover i forhold til * på kartet.


Lav valgdeltakelse i kommunevalget i år også?

Dagens Næringsliv har publisert essensen i pressemeldingen fra Folkebevegelsen om kommunevalget sendt 25.05.2007. Under overskriften "Lest siden sist" DN 2/3 Juni, står følgende øverst: "Deltagelsen ved kommunevalget 2003 var ca 59 prosent, det laveste etter krigen. De ca 41% som ikke stemte, grovt regnet 1,5 millioner mennesker, vil sannsynligvis ha høyere grad av anarki i Norge. (...) Folket - i motsetning til øvrigheten - er antakelig ikke fornøyd med de ca 54% anarkigrad som vi har her i Norge for tiden, men vil ha en høyere grad av anarki, med kurs mot midten og oppover på det økonomisk-politiske kartet. Mer anarkistiske programmer og praktisk politikk for partiene må dermed til for å øke valgdeltakelsen. Den anarkistiske Folkebevegelsen trekker sine egne slutninger i en pressemelding." Vi syns det er gledelig at Dagens Næringsliv tar oss på ordet/kornet. Men vi konstaterer at så langt i valgkampen har de politiske partiene i for liten grad fått mer anarkistiske programmer, og mer anarkistisk praktisk politikk.

Anarkistføderasjonen i Norge stiller av prinsipielle grunner ikke lister i valget. Enkelte anarkister, som er spesielt opptatt av det anarkistiske ideal, har stemt blankt i protest og vil antakelig fortsette med det. Men vi lever ikke i et samfunn nær det anarkistiske ideal, (Norge er som nevnt for tiden et anarki av lav grad) og det er viktig å få inn mest mulig relativt frihetlige folk i kommuneforvaltningen. Folkebevegelsen har derfor oppfordret til boikott av de generelt mest autoritære partiene Frp, Rødt/RV og SV, og oppfordrer folk til å stemme på de relativt, generelt, mest frihetlige partiene Venstre og Sp. Spesielle unntak er bl.a Karlsøy der anarkistene støtter SV og Trondheim der anarkistene støtter MDG. Åslaug Haga frykter ifølge NRK-Alltid Nyheter 24.08.2007, at den store fokuseringen på Jens og Jensen, vil føre til lav valgdelakelse. Dette er også et moment som kan ha betydning. Alt i alt er det derfor mye mulig at valgdeltakelsen også blir lav i år. For å hindre dette bør partiene nå forsøke å få revurdert sin politikk, og få mer klart anarkistiske ideer fram i dagen. Nærmere informasjon om hva dette konkret dreier seg om får du på http://www.anarchy.no/kommun07.html og www.anarchy.no generelt. -

V.h. M. Solberg for
Folkebevegelsen 24.08.2007

Kommunevalget 2007 - Resultater - Vi siterer anarkisten Henrik Ibsen: "Pusleri med grader - dårlighet alt sammen"

Folkebevegelsen konstaterer at partiene i bare ubetydelig grad fikk mer anarkistiske ideer på dagsordenen - og valgdeltakelsen steg like ubetydelig, fra de ca 59% i 2003 til ca 61,1 % i år. Skal valgdeltakelsen betydelig opp ved neste korsvei, må partiene antakelig få klart mer anarkistiske programmer. Folkebevegelsens boikott av de autoritære partiene Frp, SV og Rødt/RV - og oppfordingen om å stemme de relativt mest frihetlige partiene Venstre og Sp, ga visse resultater: Det brunrøde SV ble halvert, men R sto på stedet hvil. Det blåbrune Frp fikk mindre enn forventet i forhold til meningsmålingene, men likevel en marginal fremgang, og dette er beklagelig. Fronten mot Frp må skjerpes. Senterpartiet sto på stedet hvil, mens Venstre fikk en litt større fremgang enn Frp. Men bortsett fra SVs klare nedgang, var det alt i alt relativt marginale økninger i de andre partiene, sammenlignet med 2003. Konklusjon: Det blir ikke noen signifikant endring av anarkigraden i Norge av dette valget - det blir status quo - pusleri med grader - dårlighet alt sammen.

V.h. M. Solberg for
Folkebevegelsen 15.09.2007

 


Eldreomsorgen

Det er ikke bra med monopol i eldreomsorgen, men heller ikke privatkapitalisme: "Bestemor ut på anbud". Det offentlige eldreomsorgs-tilbudet bør suppleres med tilbud fra ideelle organisasjoner og kooperativer. Kommunen i samarbeid med samvirke-bevegelsen bør tilrettelegge for kooperativer i eldreomsorgen. Arbeiderbevegelsen og sosialismen har lang tradisjon innenfor samvirkebevegelsen, og dette bør nå videreføres i eldreomsorgen.

V.h. Landsråd  S. Olsen , 15.08.2007
Norges Anarkistråd


Gå av Per Ditlev-Simonsen

En politiker kan ikke drive med skattesnusk. Når noen prøver å bagatellisere saken, forstår de ikke politikerens rolle. Mange har brukt fine ord som tillit, troverdighet og integritet, men til syvende og sist handler det om at skatt i et anarki av lav grad er politikkens viktigste verktøykasse. Det er de inntektene politikere skal bruke til å opprettholde velferdssamfunnet og gjennomføre sin politikk. Å la være å betale skatt, er i praksis å ta fra den felleskassen sentraladministrasjonen og Oslo kommune skal leve av. Og hvem er ordfører i Oslo? Jo, Per Ditlev-Simonsen.

De som forvalter politikken på vegne av fellesskapet kan selvfølgelig ikke unndra seg reglene de pålegger andre. Skatteunndragelse og svart (les brun) økonomi undergraver det samfunnet politikerne er satt til å styre. Derfor går Oslo hardt til verks mot drosjenæringen, byggebransjen og andre virksomheter som snyter fellesskapet, og derfor er det umulig for byen å ha en ordfører som har snytt på skatten. Det spiller ingen rolle om det er tusen kroner eller en million. Parole nr 1 for politikere er: Snyt ikke på skatten. Det beste han kan gjøre for Høyre og seg selv er å ta konsekvensen av sin egen innrømmelse, og gå av. (Kilde: "En rett høyre" av Marie Simonsen, Dagbladet 21.08.2007. - Resolusjonen ble bl.a sendt til ordførerens kontor i Oslo.)

For Norges Anarkistråd
Utenriks-. miljø- og justisråd A. Quist
21.08.2007

Epilog 22.08.2007: Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen (H) går av med virkning fra torsdag 23.08.2007 klokken 12. Han anfører 5 grunner for å gå av, bl.a: " ... alle de siste dagers oppmerksomhet rundt min person, knyttet opp mot en grov feilvurdering fra min side i 1991 og senere, og det tar jeg nå ansvaret for." Mediafokuset fra anarkistene og andre ble for sterkt...


Anarkistene krever folkeavstemninger om rushtrafikk-prising

Etter at Norges Anarkistråd sendte ut pressemeldingen om at "Rushtrafikk-prising er anarkistisk" 05.07.2007 har dette temaet eksplodert i media og politikken.  Endelig er miljø kommet ordentlig på dagsordenen i kommunevalgkampen. Kristin Halvorsen (SV) og samferdsels-statsråd Liv Signe Navarsete (Sp) går inn for folkeavstemning om den omstridte rushtidsavgiften i de store norske byene, melder Dagsavisen, som også krever at Stoltenberg går ut og støtter prisingstiltaket. Anarkistene krever snarlige folkeavstemninger om rushtrafikk-prising. En fersk meningsmåling viser at nær 60 prosent av innbyggerne i Oslo går inn for rushtidsavgift, dersom pengene går til forbedring av kollektivtilbudet.

***

Vi fikk respons fra Sponheim/Venstre i et nettmøte arrangert av Dagbladet torsdag 06.09.2007, og vi har også fått respons fra Trafikk-aksjonen . Venstre ser på veiprising som et godt miljøtiltak. Det samme gjør altså Sp og SV.  Nå bør også resten av partiene, media og organisasjonslivet forøvrig, komme på banen for rushtrafikk-prising.

Rushtrafikk-prising er anarkistisk

Den enkelte bilist tar ikke hensyn til det kollektivet mister i form av økt kø, når kapasiteten på veien blir over-utnyttet, som i rushtiden i Oslo. Derfor blir trafikken uoptimal, ineffektivt avviklet, når det ikke er rushtids-prising. Anarkismen står for effektivitet (Pareto-optmalitet) og rettferdighet. Rettferdighet og effektivitet betyr i denne forbindelse også at det utbygges kollektivrutenett som i hyppige ruter reiser rimelig innom barnehager, skoler og arbeidsplasser. Arsavgiften på bil bør reduseres noe så ikke den totale betalingen blir mye større med rushtids-prising enn uten. Overskuddet bør gå til utbygging av kollektivtransporten lokalt. Kommunene med rushtidsproblemer, dvs de større byene i Norge, bør derfor snarest iverksette rushtrafikk-prising på denne måten. Sentraladministrasjonen bør bidra med redusert årsavgift. Dette er anarkistisk miljø-politikk. Anarkistene krever at dette skjer raskt.

For Norges Anarkistråd
Utenriks- , miljø- og justisråd A. Quist
05.09.2007

Hvordan stiller Venstre seg til rushtrafikk-prising?

Venstre mener at rushtidsavgift kan være et aktuelt miljøpolitisk virkemiddel, men da må det sees i sammenheng med en storstilt satsing på kollektivtrafikk. Vi er ikke for å starte med rushtidsavgift uten at det samtidig finnes et godt kollektiv-tilbud slik at de som i dag bruker bilen, faktisk har et reellt alternativ.

Hilsen Lars Sponheim

***

Ja til veiprising (rushtrafikk-avgift)! Trafikkaksjonen går inn for veiprising, med avgifter som gjenspeiler kostnadene for miljø og helse. Det inkluderer rushtids-avgifter i og rundt byer som Oslo, Bergen og Trondhei. Iflg. tall fra Transportøkonomisk institutt (TØI) går bare 3 % av bilreisene til og fra jobb innom en barnehage, og de fleste som rammes av veiprising er rike menn. NAFs/Høyresidens påstander om at veiprising "rammer fattige og småbarnfamilier" er derfor ugyldige. Erfaringer fra bl.a. Stockholm og London viser at veiprising fører til mindre køer, kork, kaos, helseskader og forurensninger. Veiprising er miljø, helse og likestilling i praksis. Vi forutsetter at avgiftsinntektene brukes til kollektivtransport, utbygging av sykkelveier og andre tiltak som bidrar til å redusere biltrafikken - og at de skal erstatte dagens bomavgifter, ikke komme som et tillegg. Vi mener at også årsavgiftene på bil må gjenspeile kostnadene for miljø og helse.

Med vennlig miljøhilsen, for Trafikkaksjonen,
Pål Jensen - Daglig leder

Trafikkaksjonens uttalelse om veiprising var opprinnelig laget som et svar til en uttalelse fra Norges Anarkistråd. For orden skyld: Trafikkaksjonen tar ikke stilling for/mot anarkisme.

Med vennlig miljøhilsen, for Trafikkaksjonen,
Pål Jensen - Daglig leder

Kommentar fra NACO: Riktig trafikkprising må knyttes til de sosiale, totale marginale kostnader, ikke gjennomsnittskostnader. Det går an å innføre rushtrafikkprising gradvis, i samsvar med videre utbygging av kollektivnettet. Vi krever at trafikkprising (rushtrafikk-avgift) innføres forholdsvis raskt i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi mener spørsmålet som nevnt egner seg for folkeavstemninger.

***
For Norges Anarkistråd
Utenriks- , miljø- og justisråd A. Quist
07.09.2007

PS. I partilederdebatten på NRK 07.09.2007 gikk også KrF inn for rushtrafikk-prising.


Anarkistisk skolepolitikk - nei til autoritet i skolen

Medio november 2001 kom den nye Maktutredningen med et utspill, referert av bl.a Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten: "En dyptgripende angst for mediene" er det første som nevnes under de mange intervjuene MU med professor Øyvind Østerud i spissen, har gjort med den økonomiske og politisk/administrative eliten - som forsøker å feste grepet om en "forvirrende" verden. En verden som i løpet av et drøyt tiår har gjennomlevd sovjetimperiets sammenbrudd, en samlivsrevolusjon, og en kommunikasjonsrevolusjon. "Og legger vi til at "autoritet" er et ord på vei ut av samfunnshverdagen og inn i fremmedordbøkene, mens gamle medier er uten partigrunnlag og de ny er uten verdigrunnlag, er det ikke det spor merkelig at eliten - "den herskende klasse" - leter etter et fast punkt frustrasjonene kan rettes mot. Mediene passer godt til en slik rolle...," hevder Stanghelle.

Pressen må i denne forbindelse fungere som en fri, kritisk og konstruktiv presse, og ikke som en fjerde statsmakt. Og pressen bør i langt større grad enn nå, sette fokus på skolen. Konklusjonen til Stanghelle om at autoritet er et begrep som er på vei ut, støttes av anarkistene. Høyres, Fremskrittspartiets og SVs krav om mer autoritet i skolen er derfor et totalt blindspor.

Man skal ikke bare lære matematikk og norsk, men også frihetlige og demokratiske omgangsformer, bli et gagns menneske, som det heter. Å blande sammen autoritet, det å være hersker, og kompetanse - er i seg selv autoritært. Det man trenger er mer kompetanse og mindre autoritet i skolen. Å ha autoritet er autoritært. Å ha kompetanse er libertært. Læreren skal være faglig veileder, inspirator og hindre eventuell autoritær elevatferd, ikke være hersker i klassen. Elevene skal naturligvis heller ikke herske. Det skal ikke være oklarki (pøbelvelde, mob rule) i klassen. Men lærere må heller ikke mobbe elever (eller kolleger). Det må være en frihetlig styrkebalanse i klassen, og et samarbeidsklima, mer anarki. Kritiske spørsmål og diskusjon fra elevenes side må tolereres og besvares. Dette betyr at det må settes av rikelig tid til spørsmål og diskusjon, men naturligvis i ordnede former og med krav til saklighet. Tid til diskusjon må avpasses mot annen tidsbruk på gode pedagogiske, didaktiske og faglige formål, så man alt i alt får en optimal progresjon i forhold til pensum og samlet undervisningstid over året. Skolen må også bidra til en opplæring i selvforvaltning, autonomi.

V.h. Landsråd S. Olsen, 30.08.2007
Norges Anarkistråd

Mer informasjon på http://www.anarchy.no/dugnad.html


Boikott Frp!

Det sies at bl.a KrF lekker til Frp. Det burde ikke skje. Det skulle være klart når man ser på Frps "utstillingsvindu" Os, et "vindu" som stadig slår sprekker.

Os er en av 56 kommuner Forbrukerrådet mener har så dårlig service overfor innbyggerne at det er «uakseptabelt». Os kommune er nummer 410, på en rangering av 431 kommuner og 15 bydeler, i en stor undersøkelse av kommunenes servicenivå. Av 100 mulige poeng i undersøkelsen får Os bare 46,8 poeng. Under 50 poeng regner Forbrukerrådet som stryk.

Søviknes får mer i lønn enn Stoltenberg. Os-ordfører Terje Søviknes har i en periode vært Norges best betalte politiker. I vår sto Terje Søviknes på lønnstoppen blant norske politikere. De årlige godtgjørelsene hadde rundet 1,155 millioner kroner og dermed passert statsministeren med 40.000 kroner, skriver Bergens Tidende. Årsaken til den solide lønna er at Søviknes har flere verv, både i kommunen og fylkeskommunen. Som ordfører mottar Søviknes 590.000 kroner i året. I Hordaland fylkeskommune er Søviknes medlem av fylkesutvalget og sitter i fylkestinget. I tillegg er han gruppeleder for Fremskrittspartiet, et verv som betales med halvparten av det fylkesordføreren får. Til sammen mottar Søviknes vel 500.000 i året fra fylkeskommunen. Fra høsten av reduseres godtgjørelsen fra fylkeskommunen med 130.000 kroner og dermed rykker Søviknes ned til plassen bak Stoltenberg lønnsmessig. Søviknes tar gjenvalg både som Frps toppkandidat i fylkestingsvalget, og som partiets ordførerkandidat i Os. Han er enig i at den fylkeskommunale godtgjørelsen er høy, og derfor har han også gått inn for å redusere den. Men selv etter kuttet vil han runde millionen, noe han ikke har problemer med å forsvare. - Jeg har kommet til den konklusjonen at dette er tillitsverv i to organisasjoner som er godtgjort på det nivået. Så lenge jeg utfører jobben som forventet i de to organisasjonene, så må det være greit, sier han til Bergens Tidende. "Dette er en plutarkisk tendens", sier S. Olsen fra NACO, - "den samlede godtgjørelsen burde vært mindre. Jobber han 15 timer i døgnet, siden han hever god lønn for tilsynelatende to jobber? Det gjør han nok ikke, så dette er bånn urettferdig. At Stoltenbergs godtgjørelse også er for høy, er en annen sak. "

Frps utstillingsvindu sprekker. Levekårene i Terje Søviknes' kommune er blitt verre siden han overtok som ordfører. Levekårsindeksen i Os kommune har steget fra 3,6 prosent i 2000 til 4,9 prosent i 2006, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Indeksen tar utgangspunkt i forhold som sosialhjelp, dødelighet og vold og rangerer kommunene fra 1 (best) til 10 (dårligst). Kommunen i Hordaland er den eneste kommunen i Norge der Frp har hatt ordføreren i to perioder, og fått gjennomført mye av partiets kommunalpolitikk.

Boikott Frp!

V.h. M. Solberg for
Folkebevegelsen 09.09.2007





Links