RESOLUTION AND PRESS RELEASE FROM
The Anarchist Federation of Norway
Anarkistføderasjonen i Norge AFIN
Anarkistenes Organisasjon
http://www.anarchy.no/afin.html


Konsistent anarkistisk politikk på dagsaktuell, mellomlang og lang sikt

Norge er et anarki av lav grad, ca 54% anarkistisk. Samtidig som vi holder det 100% anarkistiske ideal høyt hevet, se det økonomisk-politiske kartet nedenfor, så må vi også ta standpunkt til dagsaktuelle saker og saker på mellomlang sikt. AFIN har en konsistent anarkistisk politikk på dagsaktuell, mellomlang og lang sikt. Ca 55% av det norske folk er sosialindividualister, i hovedsak tilhengere av det nåværende norske systemet, som er et anarki av lav grad. Men det er nå på høy tid at vi beveger oss mot anarki av høyere grad. Anarkistene har en klar bevissthet om framtids-samfunnet, samtidig som vi har en dagsaktuell libertær politikk. Denne bevisstheten bør imidlertid gjennomsyre alle, ikke minst de viktigste beslutningstakerne i det norske økonomisk-politiske systemet, i større grad enn i dag. Tenk og handle i samsvar med prinsippet om innflytelse nedenfra, fra folket/grasrota og opp, i stadig større grad, ikke det motsatte, fra toppen og ned!


Dagsaktuell anarkistisk politikk

Norges Anarkistråd tar hovedsakelig vare på den dagsaktuelle anarkistiske politikken i Norge og politikken på kortere sikt. Norges Anarkistråd, se http://www.anarchy.no/naco.html  står altså for dagsaktuell politikk, nedenfra og opp, det står for sosialindividualistisk anarkisme (se kartet), ikke sosialdemokrati, som er  marxistisk. Sosialindividualistisk anarkistisk politikk er en politikk for den progressive midten i norsk politikk (se kartet). Den ligger til høyre for det avanserte sosialdemokrati og til venstre for den avanserte sosial-liberalismen på det økonomisk-politiske kartet. Denne anarkistiske politikken kan du lese mere om på bl.a http://www.anarchy.no/dugnad.html  og http://www.anarchy.no/enronism.html  . Denne politikken er relatert til den norske virkeligheten som den er i dag og på kortere sikt.


  Anarkistisk politikk på mellomlang sikt

Målet på mellomlang sikt er klart og det er ikke noen motsetninger mellom den dagsaktuelle politikken og politikken på mellomlang sikt. AFIN har et klart mål og strategi for veien framover på mellomlang sikt:

VEIEN FRAMOVER -

HVORDAN NORGE KAN OPPNÅ EN HØY GRAD AV ANARKI

http://www.anarchy.no/veien1.html

Norge er som nevnt for tiden et anarki av lavere grad, estimert til ca 54% anarkigrad. Estimatet er noe usikkert, men tallet er temmelig sikkert over 50%, så Norge er allerede signifikant, betydelig, anarkistisk. Mange er imidlertid ikke fornøyd med dette nivået, men vil ha et enda mer anarkistisk system her til lands. Spørsmålet melder seg da hvordan en skal reorganisere samfunnet så Norge kan få en mye høyere grad av anarki, f.eks rund 70-80% anarkigrad, og altså en autoritærgrad på bare 20-30%?

En måte å oppnå dette er gjennom innføring av

1. Et føderalistisk system for norsk offentlig sektor, med direkte demokrati, à la det offentlige systemet i den Sveitsiske Konføderasjon, se (click on): http://www.anarchy.no/swiss1.html

2. Mer samvirkeorganisering, kooperasjon, i privat og offentlig finansiert sektor. Dette er en sosialistisk organisasjonsform som forener egennytten med fellesnytten på en god måte, og det er også en form for direkte økonomisk demokrati, se (click on): http://www.anarchy.no/samvirk1.html

3. Mer horisontal organisasjon i næringslivet i privat og offentlig sektor generelt, slik dette blant annet er diskutert og eksemplifisert i en bok av Frank Ostroff, se (click on): http://www.anarchy.no/horizon1.html

4. Ved å strekke seg etter og tilnærme seg anarkistiske prinsipper generelt som en ledestjerne for det økonomiske og politisk/administrative liv bredt definert. Se nedenfor. Disse prinsippene er også gjengitt og drøftet blant annet i Anarkistisk Universitetslags grunnkurs i anarkisme, se (click on) : http://www.anarchy.no/course1.html

5. Fortsatt holde seg ute av EU. Gode argumenter for dette standpunktet finner man i EU-debatten, se (click on) : http://www.anarchy.no/eu.html

Ved å gjennomføre programmet nevnt i punkt 1.- 5. kan man altså oppnå en anarkigrad i Norge på en 70-80%, en mye høyere grad av anarki enn i dag, og tilsvarende lavere autoritærgrad - ned i mot 20-30%.

Selv om en satser på dette programmet vil det rimeligvis ta lang tid og innebære en kraftig revolusjonering både i offentlig og privat sektor - og det blir ikke lett. Men det blir verdt innsatsen - vi bør komme igang jo før jo heller.

Alle gode krefter i landet og hele folket - arbeiderklassen i vid forstand, bør trå til for å gjennomføre programmet for en høy grad av anarki - nevnt i punkt 1.- 5. Framtiden ligger i et stort sprang oppover på det økonomisk-politiske kartet - ikke pendelbevegelser til venstre og høyre, se kartet nedenfor.


"

*) Stjernene på kartene markerer posisjonen til det norske økonomiske-politiske systemet etter den revolusjonære endringen i 1994/95. Les mer om dette på http://www.anarchy.no/a_nor.html og http://www.anarchy.no/ija1994-96.html


Anarkistisk politikk på lang sikt

Den langsiktige anarkistiske politkken kommer i forlengelse av politikken på mellomlang sikt. Dette er en politikk som ligger nær det anarkistiske idealet på toppen av det økonomisk-politiske kartet. En skisse av dette er formulert av AFIN på http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html  og i http://www.anarchy.no/ija231.html , vi siterer:

An example of an anarchist ideal society is suggested in IJ@ 2 (31):

"The Anarchist Federation of Norway - Anarkistføderasjonen i Norge, ... pointed to the distance between the present [Norwegian] society at ca 53% [ca 54% at the moment] degree of anarchy, and the 100% anarchist ideal, i.e. defined by 100% socialism and autonomy, minimal economical and political/administrative rank differences, efficiency and fairness, and the (other) anarchist principles, i.e. the IFA-principles, the Oslo convention and anarchist human rights, etc. They used the anarchist economical - political map to strategic positioning.

A vision of a society with, say,

a) a private sector with self employed on individual and co-operative basis in ideal horizontally organized networks economical and political/administrative, non-bureaucratic large worker and consumer co-operatives and anarcho-syndicalist managed factories, in production and distribution - individual and co-operative housing, and

b) a public sector based on ideal horizontally organized federalism, autonomy and direct democracy, on local and confederal plan - economically and political/administrative,..." [was introduced. This of course also include different forms of enterprises in public sector, say co-operatives, anarcho-syndicalistically managed firms, etc.]

Anarchism may be revolutionary or reformist. Social revolution means changes of economic and political-administrative, i.e. socio-economic, structures (including performance) in the society. Reform and reformism mean changes within given socio-economic structures. Thus, the term "structural reform", i.e. socio-economic, is a contradiction and should be avoided. Reforms cannot change a systems coordinates. The coordinates of the economic-political map are reflecting the socio-economic structure. Thus, a change of economic-political system, i.e. a significant change of the system's coordinates, is a revolutionary change. Social revolutions may be anarchist, marxist, fascist or liberal. The change from marxism to anarchism in Norway 1994 is an example of (a small) anarchist revolution.

Anarchy, anarchist and anarchism mean in short management/coordination without rule-r-s, tyranny and slavery , i.e. not without rules or law. See Anarchism and human rights for more information.

Det anarkistiske idealet  - anarkistenes langsiktige økonomisk-politiske mål - anarkistprinsippene

Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper, som en ledestjerne for den økonomisk-politiske styringen m.v.. Prinsippene for det anarkistiske idealsamfunnet er: 100% sosialisme og autonomi i vid forstand, effektivitet (Pareto-optimalitet, også med hensyn på miljøfaktorer) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller - politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion) og frihetlig kommunalisme, dvs. beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov.

Knus Staten 100%

Vårt mål er å knuse staten 100%. Det kan imidlertid ta sin tid.

I 1994/95 etter folkeavstemningen mot EU og gjennomslag i brede kretser av folket for "annerledeslandet" - anarki av lav grad -, var det en revolusjonerende endring i Norge, i og med at systemet "tippet over" fra

a) å være et system hvor innflytelsen gikk litt mer fra toppen og ned, enn det motsatte, nedenifra, fra folket/grasrota, og opp, - til et system hvor innflytelsen

b) går litt mer fra folket -  definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned - som det er fremdeles.

Dette skjedde som følge av en megatrend i retning oppover og til høyre på det økonomisk-politiske kartet til signifikant sosialisme pluss autonomi. Anarkistene var spydspissen i denne megatrenden, i en løs allianse med folket, og er det fortsatt. Å gå fra a) til b) er et kvalitativt skift for et samfunn, fra Stat til Anarki.

Toppen av Staten, tilnærmet definert som betydelig lønns- og/eller rangs-hierarki i vid forstand og bredt definert, ble dermed knust, og systemet ble signifikant horisontalt organisert, økonomisk - og politisk/administrativt. I samsvar med dette ble anarkigraden etter folkeavstemingen mot EU i 1994/95 registrert som signifikant, over 50% anarki, mer enn 50% sosialisme og autonomi.  Dette betyr at samfunnet har signifikant og vesentlig et ikke-stats-system, men det er fremdeles statlige, autoritære, men usignifikante, tendenser, helt til anarkigraden er 100%.

Etter folkeavstemningen i 1994 ble makten til marxistene, representert ved Arbeiderpartiet, desimert, og Norge ble et sosial-individualistisk anarki med ca 53% anarkigrad. Matriarken Gro Harlem Brundtland & Co sluttet å herske og henga seg til ren administrasjon. Systemendringen var imidlertid bredere enn bare dette. Graden av sosialisme i systemet alt i alt ble estimert til ca 55,0% og graden av autonomi til ca 52,0%, dvs. at systemet var klart innenfor den anarkistiske kvadranten på det økonomisk-politiske kartet, i den sosial-individualistiske sektoren (se stjernen på kartet over). 

Det tok imidlertid nesten 8 år før vi kunne registrere en økning på 1% i anarkigraden, til 54% i 2002, med ca 54,7%  sosialisme og ca  53,5% autonomi, altså en liten høyredreining og oppover i forhold til stjernen på kartet over.

Etter 2005 har vi registrert en liten venstredreining til ca 55% sosialisme og ca 53,2% autonomi, men dette betyr uendret anarkigrad. Systemet har fremdeles ca 54% anarkigrad, og er lokalisert like over stjernen på kartet, se bl.a Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. En heller må ikke glemme at autoritærgraden (100% - anarki/libertær-graden) er ca 46%.

Det står igjen 46% økning i anarkigrad til Staten er knust 100% (100% - 54% = 46%). Se over om det anarkistiske ideal. Går anarkigraden opp med 2% hvert tiår, vil det ta 46%/2% = 23 dekader, 230 år, før vi når 100% anarki i Norge, dvs. at Staten er 100% knust. Det går imidlertid tregt med økningen av anarkigraden. Per 2016 er den fremdeles ca 54%. Men vi gir oss aldri - og nye generasjoner vil overta anarkist-bevegelsen, når vi dør, og fortsette å være spydspissen i den folkelige megatrenden for større grad av autonomi og sosialisme, dvs mer anarki, her til lands og internasjonalt.


V.h. M. Solberg for AFIN og S. Olsen for Norges Anarkistråd

Avsnittet om "Konsistent anarkistisk politikk på dagsaktuell, mellomlang og lang sikt", pluss "Det anarkistiske idealet  - anarkistenes langsiktige økonomisk-politiske mål" er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Hva kommer etter nyliberalismen", se http://www.dagsavisen.no/meninger/article414628.ece .