STORTINGSVALGET MANDAG 9. SEPTEMBER 2013

RESULTS 30.09.2013 - Norwegian centre-right leader Erna Solberg is set to form a new council of state (cabinet) after Labour Prime Minister Jens Stoltenberg admitted election defeat. The Anarchy of Norway with significant socialism and autonomy and a degree of anarchy at about 54% per 2013 continues, and no significant change is expected in the coming years. However a small movement to the right on the economic-political map is expected.

Leader of the Conservative Party (Høyre) and incoming prime minister, Erna Solberg, on Monday 30.09.2013 announced that she will form a minority two party coalition council of state, together with the right populist Progress Party (FrP). The two center parties, who have been part of the preliminary discussions on the forming of a new council of state, the Christian Democrats (KrF) and the Liberal Left (Venstre) have decided to remain outside the council of state, but will support the two-party coalition in the parliament (Stortinget).

"Today we present a new historical cooperation agreement between the Conservative Party, the Progress Party, the Christian Democrats and the Liberal Left party," Conservative Party leader and new Prime Minister Erna Solberg said during Monday's press conference. Solberg initially hoped to bring all four parties into a new council of state, but is pleased with the agreement that she says will be the basis for how the parties will work together in the times ahead. The agreement ensures that both the Liberal Left Party and Christian Democrats will still have significant political influence, even though they chose not to be part of the new council of state.

There will for example be no more assessments of any potential oil drilling in Lofoten and Vesterålen in Norway, and more justice for child asylum seekers, political issues that were important to the Liberal Left Party and the Christian Democrats. "What the Socialist Left has tried to do for the past eight years, we have achieved in 14 days," says Knut Arild Hareide, leader of the Christian Democrats. All four party leaders agree that the negotiations brought them closer together, and that they have developed a mutual respect for each other's political views. "We have created new politics together, and that has increased my respect for all of those standing next to me," says Trine Skei Grande, leader of the Liberal Left Party.

Google international translation tool: Norwegian to English and more

Anarki er reelt demokrati!
Se http://www.anarchy.no/course2.html og http://www.anarchy.no/realdemocracy.html
Mer anarki nå!

HVORDAN STEMME MEST MULIG FRIHETLIG?

Oppdateres jevnlig: http://www.anarchy.no/stortingsvalget2013.html Følg med !!!!!!!!!!!!!

LES OGSÅ:

FOLKETS IDÉDUGNAD
http://www.anarchy.no/anarchy/dugnad.html

KAMPEN MOT DET UOPPLYSTE PENGEVELDE
http://www.anarchy.no/enronism.html

ANARKIDEBATTEN
http://www.anarchy.no/andebatt.html

STØTT FOLKEBEVEGELSEN FOR
VALGBOIKOTT AV Frp, SV, R OG
ANDRE AUTORITÆRE
SE:
http://www.anarchy.no/anarchy/boikott.html

Folkebevegelsen har etter diskusjon og vedtak basert på alminnelig konsensus, besluttet at å stemme på V eller Sp, er det mest frihetlige ved stortingsvalget september 2013.

Tendensene til uopplyst pengevelde sentralt i Sp, noe som også har fått sin straff, er sterkt beklagelig, men dette har i og for seg lite med stortingsvalget og Sps program å gjøre! Den politiske ledelsen i Sp gikk klar juridisk, men det sitter igjen et inntrykk av en noe frynsete moral. En tidligere sentral Venstrepolitiker bedrev også pengerot, men man får håpe på at det ikke blir mer slikt i Sp og V. Illegitime gaver, pensjonsjuks samt skatte- og annet snusk blant toppene sentralt i de fleste partier har florert og man må slå hardt ned på alle slike tendenser til uopplyst pengevelde. Pengerot er klart en autoritær økonomisk plutarkisk/kapitalistisk tendens, som også representer en tendens til oklarki, dvs. pøbelvelde og pøbelherrevelde i vid forstand, og alt slikt trekker i retning redusert anarkigrad. Den kriminelle virksomheten i Fremskrittspartiet er særdeles graverende, og er belyst flere steder her i dette dokumentet.

Til og med statsmininisteren - folkets tjener - Ap-Jens, har rotet med illegitime gaver. Man har heller ikke glemt at høsten 2001 gjorde Jens Stoltenberg seg til kjeltring ved å stikke av fra sin påkjørsel av en annen bil på en parkeringsplass, uten å legge igjen beskjed om hendelsen med navn, telefon-nummer og adresse. Det sier i grunnen alt om den etiske kodeksen til denne fyren. Regnskapsjuks med kunstig lave miljøpriser gjør ikke saken bedre. Ad for lave miljøpriser og monstermaster i Hardanger så minner vi om at Jens Stoltenberg uttalte på NRK-Dagsrevyen at det beste er å legge alt i kabel i august 2010. I 2011 har han & co gått tilbake på dette og har vedtatt alt i monstermaster i luftspenn. Du snakker om juksemaker pipelort! Inkompetente toppbyråkrater med Aps partibok i orden må vite, florerer også. Man sitter igjen med et inntrykk av en noe frynsete moral, og får håpe Ap-Jens skjerper seg og går foran med et godt eksempel i fremtiden.

Det finnes former for sosial positiv makt - styrkebalanse og sosial kontroll, selvkontroll - som ikke korrumperer. Men politisk/administrativ og/eller økonomisk makt korrumperer tendensielt og jo mer makt desto verre. Man får se hva som kan dukke opp - alle partier er herved i søkelyset til anarkister, presse og politi samt tilsyn. Personer på valglistene med tendenser til uopplyste pengevelde og annen kriminalitet, når slikt avsløres, får høyst sannsynlig stryk av velgerne. Det skal man være oppmerksom på! Selv om korrupsjon er lite utbredt i Norge sett i internasjonalt perspektiv. Folket, sett som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor, vil generelt ikke ha noe av slikt u-anarkistisk snusk, rusk og grums. Ellers bør man ta hensyn til de frihetliges tre mest sentrale direkte aksjoner, og valgkandidatenes stillingtagen i denne forbindelse (klikk på:)

  • Direkte aksjon mot monstermaster i Hardanger og for miljø
  • Direkte aksjon mot Datalagringsdirektivet
  • Direkte aksjon for lokalsykehus og mot statsmonolitten
  • Se forøvrig http://www.anarchy.no/neitil.html, som tar for seg Anarkistføderasjon i Norges synspunkter på lederspørsmålet i Sp og Venstre. Nåværende nestleder og olje- og energiminister Ola Borten Moe, en løs kanon på dekk for å si det mildt, har blitt en større og større belastning for Sp og bør ut av statsrådet og ledertroikaen i Sp så snart som mulig. De håpløse soloutspillene hans vil trolig også slå negativt ut for Sp ved stortingsvalget 2013. Sp-leder må han aldri bli! Han er uegnet. Bli han leder vil Sp trolig miste oppslutning i stort omfang. Venstre bør unngå en Ja til EU-leder av lignende årsaker.

    NB! når det gjelder Venstre, så er det nedenfor en del innlegg ved Lars Sponheim, som tidligere frontet partiet. Nå er det jo Trine Skei Grande som er hovedtalsperson, men hun står selvfølgelig - som Sponheim - også på Venstres program, som vi også har gjengitt, så Sponheims innlegg nedenfor er fremdeles i hovedsak aktuelle.

    INNHOLD:
    I. Norges, Frps, SVs og Rs plass på det økonomisk-politiske kartet
    II. Litt historikk, og fram til nå. Folkebevegelsen for boikott av Frp, SV, R og andre autoritære.
    Brunt kort til Frp. Brunstripete tendenser i Frp

    III. Frp, det blåbrune, autoritære, skattesnyter-partiet
    IV. Kampen mot det blåbrune Frp støttes av flere på stortinget og Venstre vil ha en sentrumsløsning
    V. Stort potensiale i sentrum
    VI. Frp står for betydelig statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki, dette betyr moderat fascisme
    VII. Historiker sammenligner Frp og Quisling

    VIII. Kommentar til Frps innvandringspolitikk m. v.
    IX. Årsaker til lav valgdeltakelse - og hvordan den kan økes
    X. Nei til Frps miljø-strutsepolitkk
    XI. God butikk for Rimi-Hagen - gir to millioner til øvrighetspartiet Frp
    XII. Senterpartiets plass på det økonomisk-politiske kartet

    XIII. Venstres plass på det økonomisk-politiske kartet
    XIV. Gunnar Garbo: "En god liberaler er en god sosialist"
    XV. Oppslutningen om anarkismen er stor i Norge. Ca 53% var anarkister i 2005 og ca 55% er anarkister per 2009. Og om styringen av anarkiet Norge
    XVI. Fremskrittspartiet knytter an til totalitære kapitalistiske tankesmier
    XVII. Frps program med offentlig finansiering av private aktører fører til topptungt byråkrati i lønn og rang
    XVIII. Med hånden ute av kontroll - voldsmenn i Frp
    XIX. Sentrumspartiene på feil spor - nå må strategien og politikken legges om for å ta ut potensialet
    XX. Boikott Rødt ved stortingsvalget i 2013
    XXI. Brunt Kort til Fremskrittspartiet ved leder Siv Jensen m.v.
    XXII. Totalitære stats-sosialistiske tendenser i SV
    XXIII. Samfunnspartiet er populistisk - ikke anarkistisk og består ikke av anarkister
    XXIV. Frp har ikke noe liberalistisk program, som Lysbakken, SV, hevder
    XXV. Frp tilslutnings-boblen står ikke for fri saklig kritikk i media.
    Uansvarlige media har skylden om Frp får mer enn ca 20% ved stortingsvalget i september
    XXVI. Brunt Kort til SVs Hallgeir Langeland

    XXVII. Victor Norman: Høyre må ikke bli et "småbrunt haleheng til Frp"
    XXVIII. Aftenposten: Frp-politikk gir mer kriminalitet
    XXIX Anarkisten Henrik Ibsen: Uh, ikke flæsk!


    "

    I. Norges, Frps, SVs og Rs plass på det økonomisk-politiske kartet

    Stjernen * på kartet markerer posisjonen til det norske økonomiske-politiske systemet etter den revolusjonære endringen i 1994/95, med ca 53% anarkigrad og 47% autoritærgrad. Les mer om dette på http://www.anarchy.no/a_nor.html og http://www.anarchy.no/ija1994-96.html . Systemet har nå ca 54% anarkigrad, og er lokalisert like over stjernen på kartet, med 46% autoritærgrad, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Denne posisjonen markerer tyngdepunktet i det norske økonomisk-politiske systemet for tiden. Sp og V er partiene som ligger nærmest dette punktet på kartet, nærmest det sosial-individualistiske, anarkistiske sentrum. Det blåbrune Frp er ideologisk plassert nær 67% autoritærgrad til høyre i populisme-sektoren i den fascistiske kvadranten på kartet. Det er altså et høyrepopulistisk, moderat fascistisk parti. Det rødbrune SV er ideologisk plassert nær 67% autoritærgrad i den venstresosialistiske sektoren i den marxistiske, stats-sosialistiske, kvadranten på kartet. Det rødbrune R er ideologisk plassert nær 67% autoritærgrad i den statskommunistiske sektoren i den marxistiske kvadranten på kartet. Med "nær 67% autoritærgrad" menes mer presist at estimatene ligger i sannsynlig størrelsesorden på 60%-65% autoritærgrad. 67% autoritærgrad markerer grensen mellom totalitære og parlamentariske systemer, mens anarkistiske, reelt demokratiske, systemer har mindre enn 50% autoritærgrad. Norge er altså et anarki av lav grad.

    Anarkistene startet valgkampen for stortingsvalget 2013 den 04.03.2012. Å komme i gang tidlig er viktig, skal en oppnå resultater. Da SV + R er kommet ned på et rimelig lavt og ganske ufarlig nivå allerede per 2012, mens Frp fremdeles er ganske stort, vil hovedparten av valgboikotten mot autoritære partier innrettes mot Frp fram mot valget i 2013. Det blåbrune, autoritære, Frp er farligere for landet jo større det blir, og det bør helst bli så lite som mulig. Frp er nå den største trusselen mot anarkiet i Norge. Flere argumenter mot Frp finner du på http://www.anarchy.no/enronism.html , http://www.anarchy.no/dugnad.html og http://www.anarchy.no/andebatt.html .Vi vil også komme med mer argumenter mot det blåbrune høyrepopulistiske Frp, fram mot stortingsvalget i september 2013, på denne filen. Det må reises en bred front mot Frp, for å knekke fascismen i Norge.

    Situasjonen etter stortingsvalget 2009. Den rødgrønne sentrum-venstre-koalisjonen fikk 86 mandater på tinget, og 83 gikk til opposisjonen, mot 87 til de rødgrønne og 82 til opposisjonen i 2005. Dette betyr at det rødgrønne, sentrum-venstre-statsrådet fortsetter i hvertfall fram til 2013. Mer informasjon se kapittel XV. Alt i alt indikerer dette at Anarkiet Norge, med signifikant sosialisme og autonomi, er konsolidert, med ca 54% anarkigrad per 2009. Koordinatene til systemet er ikke signifikant endret i de senere årene og vil antakelig heller ikke endre seg vesentlig fremover. Anarkigraden har vært ca 54% i de senere årene, og vil derfor ventelig holde seg på ca 54% i de nærmeste årene fremover.

    Situasjonen i Norge er sannsynligvis ganske stabil med hensyn på anarkigraden, og det vil neppe komme noe særlig revolusjonerende ut av stortingsvalget i september 2013, med hensyn til den. Ap kan få noen sympatistemmer etter terroristangrepet 22.07.2011, men man kan heller ikke utelukke en liten sving mot høyre som følge av valget, men ventelig med bibehold av ca 54% anarkigrad for systemet sett alt i alt. Forøvrig henvises det til Nyttårstalen fra anarkistene 2012, se http://www.anarchy.no/nt2012.html. Denne oppdateres jevnlig utover året. Som antydet i Nyttårstalen er det viktigere en noen sinne å stille opp for Sentrumspartiene, bl.a. for å hindre et velgerras til støtte for Populist-Siv og Frp og Jern-Erna og Høyre. Mye sofavelgerer og protest-stemmer bør unngås. Små pendelbevegelser langs venstre-høyreaksen er temmelig uinteressante i forhold til anarkigraden. Nå er det på tide med en bevegelse oppover på det økonomisk-politiske kartet, og det forutsetter i praksis en styrking av det progressive sentrum i norsk politikk. Det blir et spennende kommunevalg, også med rikspolitisk interesse.

    NB! Frp igjen! Man kan også merke seg en ny sex-skandale i Frp som nok kan få velgere til å stusse. Frp-politiker Trond Birkedal, partiets ordførerkandidat i Stavanger, er siktet for utukt og seksuell omgang med barn. Han risikerer fem års fengsel for påstått hotell-sex med en 15-åring, en gutt. Trolig har alle de fornærmede i saken tilknytning til Fremskrittspartiets ungdomsorganisasjon. Siktelsen gjelder en overtredelse av straffelovens paragraf 196, for å ha hatt seksuell omgang med et barn under 16 år. I tillegg gjelder siktelsen overtredelse av straffeloven paragraf 201, bokstav b. Det gjelder filming av unge menn i siktedes bopel i det de benytter seg av badet hans, uten at de har samtykket, sier politiadvokat Fredrik Martin Soma. Birkedal, som er varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud risikerer inntil fem års fengsel for ett av punktene i siktelsen alene, melder TV2 23.03.2011. Som rimelig kan være har Frp valgt seg en ny ordførerkandidat til erstatning for Birkedal, melder NRK 28.03.2011.

    Rettssaken mot Birkedal startet i Stavanger tingrett i 2012, der påtalemyndigheten la ned påstand om ni måneders ubetinget fengsel. Den 16. februar 2012 ble Trond Birkedal dømt i Stavanger tingrett for nakenfilmingen han hadde erkjent. Han ble frifunnet for tiltalepunktet om seksuell omgang med barn. Birkedal ble dømt til 60 dagers fengsel, hvorav 20 dager ubetinget fengsel. Retten anså at Birkedal hadde sonet ferdig gjennom utholdt varetekt. Kilde: VG 16.02.2012. 17.10.2012 melder TV2 at Birkedal er dømt til 7 måneders fengsel for seksuell omgang med en mindreårig i Gulating lagmannsrett. Påtalemyndighetene hadde anket dommen fra tingretten. Birkedal vil anke videre til høyesterett.

    Et inntrykk av flere kjønnsfascister blant lederne i Frp fester seg. Vi minnes Terje Søviknes-saken, og NRK 31.03.2011 melder: Fylkesleiaren i Sogn og Fjordane Framstegsparti sit no med ei betent og vanskeleg sak i fanget. Alt i 2006 skal organisasjonssekretæren lokalt ha blitt varsla. Dette er tredje gongen på kort tid at ein tillitsvald i Frp vert skulda for seksuell trakassering og sjikane. I tillegg til saka om Trond Birkedal er det og kome fram påstandar om at ein tillitsvald i Møre og Romsdal skal ha drive med seksuell sjikane av to 17 år gamle jenter.

    Anders Behring Breivik, terroristen bak Oslobomben og massakren på Utøya 22.07.2011 har vært medlem i Frp og Frps ungdom. Mer informasjon på http://www.anarchy.no/ija431.html. Frp-bossen Siv Jensen beklager og tar selvfølgelig avstand fra terrorhandlingen.

    Nytt bidrag til kriminaliteten i Frp: Carl I. Hagen tatt for lovbrudd. I fjor brøt Frps ordførerkandidat i Oslo Carl I. Hagen aksjeloven. I revisors beretning for 2010, heter det om selskapet han eier sammen med sin kone, Carleli AS: "Selskapet har gitt lån på kr 430.598 til aksjonær. Lånet er i strid med aksjeloven § 8-7", slås det fast overfor Brønnøysundsregistrene i følge ABC-Nyheter 07.09.2011.

    Horekunde fra Frp. 22.09.2011 ble det viden kjent i nyhetsmedia at Bård André Hoksrud fra Frp (født 26. mars 1973 i Porsgrunn) har vært involvert i en sexskandale. Han ble innvalgt på Stortinget for Frp fra Telemark i 2005 og gjenvalgt ved stortingsvalget 2009. Han var varerepresentant i periodene 1997–2005. Han er kommunestyrerepresentant i Bamble og medlem av fylkestinget i Telemark. Han har tidligere vært formann av Fremskrittspartiets Ungdom. I 2011 ble han av TV2 filmet mens han kom ut av et bordell i Riga. Han kom også med en innrømmelse om å ha kjøpt sex av en prostituert kvinne. Han trakk seg deretter fra alle verv i FrP, men ble sittende på Stortinget. Hoksrud ble ilagt et forelegg av politiet på 25,000 kr som følge av at han erkjente straffskyld etter straffelovens §202 a.

    Ukultur i Frp. 22.11.2011. En mannlig stortingsrepresentant for Frp er politianmeldt av en kvinnelig lokalpolitiker fra samme parti for sextrakassering. Kvinnen sier til TV 2 at hun har anmeldt politikeren for flere tilfeller for trakassering i forbindelse med valgkampen 2009. Ifølge kvinnen skal det ha vært flere vitner til stede ved det ene tilfellet. Organisasjonsutvalget i Fremskrittspartiet har behandlet saken ved to anledninger, 29. juli og 4. november, og oppfordret kvinnen til å politianmelde saken, slik hun nå har gjort. I tråd med Fremskrittspartiets interne regler har stortingsrepresentanten bedt seg fritatt fra tillitsverv i partiet. Mannen kaller kvinnens påstander om voldtekt og sextrakassering for grunnløse, og mener ifølge sin advokat Andreas Bjørn Salvesen at hun er ute etter penger.

    Fornærmede har gjennom den løpende korrespondansen med Frp sentralt blitt gjort kjent med Fremskrittspartiets organisatoriske – og etiske retningslinjer som omhandler «Forebygging av seksuelle overgrep i organisasjonen og behandling av fremsatte påstander om seksuelle overgrep og annen mistanke om straffbare forhold». Det er vel ingen andre politiske organisasjoner og partier i Norge som ser det som formålstjenelig å ha slike regler. Det ser heller ikke ut til å hjelpe noe for å stoppe kriminaliteten og ukulturen... Kilder: Dagbladet, TV2 og AIIS.

    PS. 23.11.2011. Lokalpolitikeren som anmeldte Frps stortingsrepresentant Henning Skumsvoll kritiserer Frp-ledelsens håndtering av saken. Hun mener partiet har frosset henne ut. I dag ble anmeldelsen hennes henlagt av politiet. "Jeg ble overrasket over at det var så kort foreldelsesfrist for seksuell trakassering," sier lokalpolitikeren til TV 2. Beate Helland, lokalpolitikeren fra Frp i Kristiansand, vurderer å påklage henleggelsen. Hun håper ledelsen i partiet vil rydde opp i det hun kaller en ukultur. Jeg kommer ikke til å melde meg ut av partiet, jeg vil se hva de gjør, om de vil snakke til meg. Vi får se om de vil gjøre noe med ukulturen eller skyve meg ut av partiet, sier Helland til TV 2. 28.11.2011 melder Helland seg ut av Frp, på grunn av mangel på støtte fra partiet i sin sak, i følge NRK.

    Carl I. Hagen mister lappen og bøtelegges - Kjørte på to personer i gangfelt i Oslo. 16.01.2013. Frp-politiker Carl I. Hagen bøtelegges og får førerkortet inndratt etter at han nyttårsaften kjørte på to personer i et gangfelt på Frogner i Oslo. "Vi har besluttet å gi Hagen en bot og frata ham førerkortet," sier politifullmektig Frederik Langeland ved Oslo politidistrikt til Nettavisen. Hagen har vedtatt boten og dermed er saken avsluttet fra politiets side. Hagen opplyser til Nettavisen at boten er på 10.000 kroner og at han mister førerkortet for et halvt år. Kilde: TV2.

    Svindel fra Frp-politiker. Liv Løberg må sone ni måneder i fengsel. 63-åringen skulle sjekke at utenlandske helsearbeidere virkelig hadde tatt sine eksamner, men selv løy FrP-politikeren på seg falske papirer som ga henne flere toppjobber. Fem ganger på ti år hoppet Liv Løberg fra den ene sjefsjobben til den andre før hun ble kledd fullstendig naken. Da satt hun som administrasjonssjef for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Kontoret godkjenner blant annet autorisasjoner for leger, tannleger og sykepleiere. En av hovedoppgavene er å sjekke at utenlandske søkere virkelig har den kompetansen de påberoper seg.

    Men siden eksamen som hjelpepleier var den høyeste hun selv hadde bestått, løy hun på seg en rekke vitnemål innen sykepleie og økonomi. «Hun visste at hun ved å juge på seg utdanning hun ikke hadde og legge fram falske vitnemål, ville hun forlede arbeidsgiveren til å plassere henne høyere på innstillingslista enn hun ellers ville ha kommet. Ved straffutmålingen tar lagmannsretten utgangspunkt i at Løberg har gjort seg skyldig i grovt misbruk av tillit både i forhold til arbeidsgivere og kollegaer gjennom en periode på 10 år», heter det i dommen fra Borgarting lagmannsrett. De satte straffen til fengsel i ett år og to måneder, men fem måneder ble gjort betinget. Derfor slipper hun unna med ni måneder i fengsel. Men flere steder førte Løbergs inkompetanse til at det ble støy rundt den profilerte politikeren i Fremskrittspartiet. Bare fra det kriserammede Oslo universitetssykehus fikk hun med seg en sluttpakken med en engangsutbetaling på 433.814 kroner. Kilde: Aftenposten.

    Frp-politiker tiltalt for voldtekt. Rogalands-politiker skal ha voldtatt en annen mann for tre år siden. 37-åringen som har sittet i kommunestyret for Frp siden 1999, er tiltalt for å ha voldtatt en 20 år gammel mann for tre år siden. Frp-politikeren nekter straffskyld, han har trukket seg fra alle verv i partiet. Kilde: TV2 29.05.2013.

    Voldtektssak i Frp. En kvinne med et tillitsverv i Fremskrittspartiet har anmeldt to mannlige partifeller for voldtekt, og mener hun ikke har blitt ivaretatt av partiledelsen. Voldtekten skal ha skjedd etter et partiarrangement i begynnelsen av august. Kilde: NRK 26.09.2013.

    Sexskandale i Arbeiderpartiet. Ap-ordfører i Vågå. I september 2011 ble Aps ordfører i Vågå, Rune Øygard, anmeldt for seksuelle overgrep av en 15-år gammel jente. Jenta skal i perioder ha bodd hjemme hos ordføreren og vært med han og hans kone på blant annet hytteturer. Øygard ble straks sykmeldt da skandalen var et faktum, men stiller seg fortsatt uforstående til påstandene mot ham. I den lille bygda står påstand mot påstand. Kilde: VG 08.02.2012. 17.12.2012 ble Rune Øygard dømt til 4 års fengsel for seksuelle overgrep mot en mindreårig, i tingretten. Han anket på stedet til lagmannsretten. Lagmannsretten fastslo at Øygard var skyldig i en del av tiltalen. 30.05.2013 dømmes Øygard til ett år og tre måneders fengsel. Må også betale 120.000 kroner i erstatning til jenta. Kilde: NRK. 26.09.2013 øker høyesterett straffen til to år og tre måneders fengsel. Kilde: TV2.

    Sexskandale i Venstre. Venstres nestleder, Helge Solum Larsen, trakk seg fra alle verv etter at en 17 år gammel jente fra partiet hadde anmeldt ham for voldtekt. Senere ble den tidligere Venstre-toppen siktet. Nestleder i Venstre, Helge Solum Larsen, har ifølge gruppeleder Per A. Thorbjørnsen i Stavanger Venstre innrømmet å ha sex med den 17 år gamle jenta, men benekter voldtekt. Den påståtte voldtekten skal ha skjedd på et hotellrom, ifølge politiet. Jenta skal ha blitt funnet gråtende og beruset i hotellgangen. Kilde: VG 08.02.2012. Siden kjønnsfascisten Solum Larsen raskt trakk seg fra alle verv, og vel er ferdig i politikken, vil Folkebevegelsen fortsatt støtte Venstre. Men blir det flere sexskandaler eller andre former for oklarki i Venstre vil man overveie å trekke støtten. 03.10.2012 melder TV2 at voldtekts-saken mot Solum Larsen er henlagt av påtalemyndigheten på grunn av bevisets stilling. Men inntrykket av en kjønnsfascist og mannsgris sitter igjen, selv om jussen er på Solum Larsens side.

    Kameraderi i SV. Barne- og likestillingsdepartementet bevilget i fjor høst 500.000 kroner til selvforsvarskurs for jenter. Tilskuddet ble ikke lyst ut på forhånd, men 154.000 kroner ble tildelt organisasjonen Jenteforsvaret – som springer ut av Sosialistisk Ungdom. 346.375 kroner gikk til et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag. Ifølge Dagbladets avsløring var det bare SVs egne ungdomspolitikere i Sosialistisk ungdoms undergruppe Jenteforsvaret og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle (LLH) i Sør-Trøndelag som fikk høre om bevilgningen.

    En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité på Stortinget har stilt åtte spørsmål til barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) for å få svar på om tildelingen av pengene er i strid med regjeringens eget regelverk for økonomistyring i staten. I svaret innrømmer Lysbakken regelbrudd, men komiteen har bedt om innsyn i alle tildelinger for å se om slike feil er gjort i tidligere saker. Lysbakkens regelbrudd må kunne karakteriseres som kameraderi, dvs. begunstigelse gjennom vennskap. Enkelte kritikere har brukt betegnelsen politisk korrupsjon om Lysbakkens regelbrudd. Lysbakken hevdet i januar 2012 at alle relevante dokumenter i saken var oversendt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, noe som viste seg å ikke stemme. Kilder: NRK 04.03.2012 og AIIS.

    05.03.2012. Lysbakken trekker seg. Audun Lysbakken opplyser på en pressekonferanse at han går av som statsråd. Det gjør også statssekretær Kirsti Bergstø.

    06.03.2012. Narkotikabruk i Høyre. Stortingsrepresentant Henning Warloe (H) er siktet for oppbevaring av narkotika. Han nekter ethvert kjennskap til narkotikaen, men erkjenner tidligere bruk. "Henning Warloe har frasagt seg sine verv. Han har gitt beskjed til Hordaland Høyre om at han trekker seg. De har årsmøte til helgen og de vil da velge en ny nestleder," sier Høyre-leder Erna Solberg til TV 2. Warloe blir imidlertid sittende på Stortinget ut perioden, da det ikke er mulig å trekke seg fra det folkevalgte vervet. Solberg ønsker imidlertid ikke Warloe med videre etter neste valg. Kilde: TV2. 06.02.2013. Stortingsrepresentant Henning Warloe dømt til 18 dager betinget fengsel og 10 000 kroner i bot. Kilde: Dagbladet.

    03.09.2012. Narkotikabruk i Ap. Stortingsrepresentant Thor Erik Forsberg (Ap) fra Sarpsborg sier at han har brukt cannabis for å takle livskriser. Kilde: NRK

    Spørsmålet om inhabilitet har blitt reist i flere saker. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil granske pengestøtten Utenriksdepartementet har gitt Senter for nordområdelogistikk, melder NRK 20.03.2012. Saken blir en del av komiteens gjennomgang av tilskuddsforvaltning i alle departement. En gjennomgang som kom som følge av Lysbakken-saken. Spørsmålet er om utenriksminister Jonas Gahr Støre var inhabil da UD ga seks millioner kroner til en stiftelse der hans barndomsvenn Felix Tschudi var initiativtaker og styreleder. 30.03.2012 avslører TV2 at stiftelsen skulle forske på egne gruver. Hemmelige dokumenter som TV2 har fått tilgang til viser at det har vært nære bånd mellom Tschudi shipping, Tschudi sitt eget rederi, og stiftelsen Senter for nordområdelogistikk. Dette skal være bevis på at pengene som skulle gå til allmennyttige formål i stedet er blitt brukt til forsking på hvordan Tschudi kan frakte jernmalm fra sine egne gruver i Kirkenes til Kina.

    Riksrevisor Jørgen Kosmo har tidligere sagt til NRK at nesten samtlige departementer har brutt reglene om tilstrekkelige utlysning. Ifølge Kosmo har rundt 16 av 19 departementer brutt reglene om tilstrekkelig utlysning de siste årene. I tillegg til pengerotet som førte til Lysbakkens avgang og kritikken som reises mot Støre, har også SV-statsråd Tora Aaland vært i hardt vær etter at hun ga penger til en tidligere partikollegas prosjekt uten å lyse ut pengene. Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) satte fylkeskommunenes anbefalinger til side og ga 500.000 kroner i Bolyst-midler til hjemkommunen Lærdal i Sogn og Fjordane. Da pengene ble gitt i 2009, var Navarsetes ektemann, Lars Petter Nesse, varaordfører i kommunen, uten at hun erklærte seg inhabil. Kommunikasjonssjef Liv Merete Wiker i Kommunal- og regionaldepartementet sier at Navarsetes ektemann ikke har hatt fordeler av tildelingen og at han ikke var direkte involvert i prosjektet. Kilde: NRK.

    08.11.2012. Ap-politiker tatt for råkjøring. Statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) har fått 8000 kr i bot og er fratatt førerkortet i 4 måneder etter å ha kjørt i 88 kilometer i timen i 60-sone. Og det er ikke første gang Arbeiderparti-politikeren har det for travelt. I 2000 ble han stoppet i 95 kilometer i timen i 70-sonen. Kilde: VG. 30. november 2012 trakk Ingebrigtsen seg fra stillingen som statssekretær som følge av at en «seksuell relasjon» til en 17 år gammel jente i partiet fra 2004 ble kjent. Kilde: Wikipedia .

    29.07.2013. Politiet åpner sak mot Høyre-politiker. Høyre-politiker Tor Johannes Helleland risikerer å bli straffeforfulgt etter at han har stjålet og spredt nakenbilder av unge norske jenter på internett. Han har trukket seg fra alle sine verv. Kilde: NRK.

    V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen

    Svikt i sentrum - medias ansvar!

    Avisene og andre nyhetsmedia må i stor grad ta ansvaret for sviktende oppslutning om sentrum på meningsmålingene. De fokuserer i alt for stor grad på de største partiene, og dette fokuset påvirker folks meninger. Media må derfor slippe sentrum mer til, om det skal bli et rettferdig valg i september.


    II. Litt historikk, og fram til nå. Folkebevegelsen for boikott av Frp, SV, R og andre autoritære.
    Brunt kort til Frp. Brunstripete tendenser i Frp

    Folkebevegelsen for boikott av Frp, SV, R og andre autoritære er en organisasjon hvor det er med anarkister, som er ateister, og andre. Anarkismen er prinsipielt humanetisk og ateistisk, for trosfrihet, men motstander av hierarki og makt, og dermed også motstander av "satanismen" bredt definert, som noe som har mer enn 666 promille autoritærgrad. En skal ikke gi fanden lillefingeren, som det så malende kan uttrykkes, og særlig ikke støtte Carl Ivar Hagen og Frp. Dette kan bli dyrt for landet på så mange måter. Foran Stortingsvalget 2001 har jo Vidar Kleppe og Fridtjof Frank Gundersen blitt ekskludert etter en tilnærmet Hitlersk utrensknings-prosess, sammen med noen til. Andre falt ut av Frp-toppen på grunn av patriarkalske sex-skandaler. Men nazi-Hedstrøm og den aller verste verstingen selv, Carl Ivar Hagen, sitter jo fremdeles bak rattet i det såkalte frihetlige Fremskrittspartiet (per 2004), så det har ikke blitt mindre autoritært og høyrepopulistisk for det. Siden har Hedstrøm forsvunnet fra Frps stortingsgruppe og Siv Jensen overtatt som formann, (det het ikke leder i Frp på dette tidspunktet, men stillingen er senere omdøpt til leder), men partiet er fremdeles like brunblått og autoritært. Selv om Hagen ikke er aktuell til stortinget lenger fungerer han som en syvende far i huset som konsulent, med god hjelp fra den ultra-autoritære Per Sandberg.

    Betegnelsen "nazi-Hedstrøm" skriver seg først og fremst fra at Hedstrøm fraterniserte med nazister, også kalt nasjonalister, på et møte i valgkampen før stortingsvalget i 1997. At Fremskrittspartiet helt misvisende av og til betegnes som "antiautoritært"/"frihetlig" (et tilnærmet synonym for anarkistisk), har delvis sammenheng med at det har hatt et søsterparti i USA, The Libertarian Party, som Hagen har vært på besøk hos, og bl.a. delvis samtykket i dets hasjliberalisme. Dette er imidlertid et mer høyreliberalistisk parti en Frp, som senere ble mer rent høyrepopulistisk, etter eksklusjonen av markedsliberalistene som gikk til de såkalte Fri-demokratene. I dag er vel det nyfascistiske såkalte Frihetliges Parti til Jurg Haider i Østerrike mer å regne som Frps søsterparti. Vi merker oss følgende løgnaktige oppfording fra Frp: "Stem Norges mest antiautoritære parti! Stem Fremskrittspartiet! Med vennlig hilsen" Ståle Urbye, cand. polit., Politisk avdeling i Fremskrittspartiet. At disse autoritære brunblå og brune partiene stjeler og smykker seg med betegnelsen "antiautoritær"/"frihetlig" er jo en stor frekkhet, som vel bare overgås av en gruppe nynazister på internett, som kaller seg "nasjonal-anarkister", og De Klares Parti i Oslo, DKP, som i sin tid sto fram i Aftenposten og erklærte at de vil skape anarki med fascistiske metoder. Alle disse har forøvrig fått BRUNT KORT fra det internasjonale anarkist-tribunalet (IAT), sammen med en del brunrøde og brungrønne grupper, - for å blande sammen reelt frihetlige og autoritære økonomisk-politiske retninger, og for å skape Orwellsk "1984"-aktig "Nytale", dvs. begrepsmessig og annet kaos. Dette er autoritært.

    Frp og dets sympatisører er heller ikke fremmed for den typiske fascistiske taktikken å bidra til å skape kaos/oklarki [oklarki er pøbelherrevelde i vid forstand, det motsatte av reelt anarki] og feilaktig å kalle kaoset/oklarkiet "anarki", for deretter å rope på "den sterke mann/kvinne" og autoritært styresett for "å rydde opp". Hvordan dette fungerer i praksis har vi sett mange eksempler på i verdenshistorien, og de er ikke lystelige.

    De fascistiske tendensene i Frp går langt tilbake i tid. Anders Lange, stifteren av Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, som senere skiftet navn til Frp, var mellom 1.- og 2. verdenskrig aktiv i Fedrelandslaget. Fedrelandslaget var delvis inspirert av italiensk fascisme og tysk nasjonalsosialisme. Anders Lange støttet det Sør-Afrikanske apartheid-regimet, han var ikke den eneste i ALP som gjorde det. Fridtjof Frank Gundersen støttet apartheid, og forsvarte også Pinochet og Franco. Frp har aldri tatt et oppgjør med disse brunstripete tendensene. Anarkistene har også brakt på det rene at enkelte rene nazister sokner til Frp.

    Dette betyr ikke at vi mener Frp er et mørkebrunt naziparti. Det står imidlertid for en sterk stat, signifikant statisme, og signifikant økonomisk plutarki/kapitalisme. Det er et høyrepopulistisk, blåbrunt parti, se kartet over, dvs. det er et moderat fascistisk parti. Hva Frp kan utvikle seg til dersom det mot formodning noengang skulle få et flertall av velgerne i ryggen, er ikke godt å si. En kan ikke utelukke at Frp-herskingen da ville anta 666 promille autoritærgrad eller mer. Derfor - boikott Frp - det bør bli minst mulig.

    Frp er et høyrepopulistisk øvrighetsparti, ikke et liberalistisk parti som Maggi Tatchers

    Nedsiden for sosialdemokratiet og Ap på det økonomisk politiske kartet ligger ganske nær Frp. Derfor lekker Ap til Frp når Frp får mye blest på høyrepopulistiske utspill. Nedsiden i Høyre ligger også ganske nær Frp på det økonomisk-politiske kartet. Derfor lekker også H til Frp, når Frp får mye blest på høyrepopulistiske utspill.

    Valgkampen vil avsløre de blåbrune trekk hos Frp, og gallup-boblen deres vil briste. Det er å knekke Frp-koden. Det er i hovedsak pressens jobb. Gode argumenter mot Frp finner man hos Folkebevegelsens her på dette dokumentet.

    Frp får sannsynligvis rundt 20 % av stemmene til høsten, når jobben i media, som viser hva for et brunblått grums Frp står for, er gjort. Det er medias rolle å knekke Frp. Sett i gang.

    Replikk fra F. Bacon. S.Olsen skriver: "Det er medias rolle å knekke Frp. Sett i gang." Dette er vel ikke akkurat et forsvar for demokratiet, men det er kanskje heller ikke hva kamerat Olsen ønsker seg. Godt valg.

    Svar til F. Bacon. Frps gallup-boble overlever sannsynligivis ikke fri saklig kritikk i media. Det er fri, saklig kritikk vi mener media skal komme med vis-a-vis Frp. Dette er fullt i samsvar med demokratiske prinsipper. At Bacon antyder at anarkistene står for noe annet enn reelt demokrati, er følgelig helt feil. Antydninger om kommunisme, jevnfør uttrykket "kamerat", er like feil. Godt valg! Mvh. S. Olsen for Norges Anarkistråd og Folkebevegelsen.


    III. Frp, det blåbrune, autoritære, skattesnyter-partiet

    21.09.2007 Stortingets presidentskap,  representert ved lagtingspresident Inge Lønning og stortingspresident Thorbjørn Jagland, gir Fremskrittspartiet én uke på seg til å offentliggjøre rapporten om skatteunndragelser.  Hvis ikke Frp legger den fram, vil flertallet kreve rapporten utlevert fra Oslo ligningskontor, skriver VG. Frps stortingsgruppe hadde frist til torsdag med å svare på anklagene fra Oslo ligningskontor om at opptil 2,5 millioner kroner kan være unndratt beskatning. Partiets generalsekretær Geir Almåsvold Mo nekter å si hva Frp har svart. – Selvfølgelig kan jeg ikke si noe om det, sier han. Svaret er ikke bra nok for flertallet i Stortingets presidentskap. – Vi har møte i presidentskapet fredag 28. september. Dersom Frp innen da ikke har offentliggjort rapporten, vil jeg be om at vi krever den utlevert. Vi må få vite om pengene som blir bevilget, blir brukt på en feilaktig måte, sier lagtingspresident Inge Lønning (H). Frp har tidligere avvist å utlevere rapporten med hensyn til taushetsplikten. Ligningskontoret avviser at dette skulle være et problem, og sier taushetsplikten bare omfatter ligningskontoret selv. Lønning er misfornøyd med Frps hemmelighold. – Hvis Fremskrittspartiet skal fortsette med å ikke si noe om rapporten, så har de et problem. De overlater til fantasien for folk å finne ut hva de omstridte millionene er brukt til, sier Lønning. (ANB-NTB) . Anarkistene er overbevist om at Frps forsøk på røkteppe dekker over skattesnyteri.

    En politiker kan ikke drive med skattesnusk. Når noen prøver å bagatellisere slike saker, forstår de ikke politikerens rolle. Mange har brukt fine ord som tillit, troverdighet og integritet, men til syvende og sist handler det om at skatt i et anarki av lav grad er politikkens viktigste verktøykasse. Det er de inntektene politikere skal bruke til å opprettholde velferdssamfunnet og gjennomføre sin politikk. Å la være å betale skatt, er i praksis å ta fra den felleskassen sentraladministrasjonen og kommunene skal leve av. De som forvalter politikken på vegne av fellesskapet kan selvfølgelig ikke unndra seg reglene de pålegger andre. Skatteunndragelse og svart (les brun) økonomi undergraver det samfunnet politikerne er satt til å styre. Skattesnyteri er klart autoritært, å skaffe seg friheter på andres bekostning. Derfor går man hardt til verks mot drosjenæringen, byggebransjen og andre virksomheter som snyter fellesskapet, og derfor er det umulig å ha politikere som har snytt på skatten. Det spiller ingen rolle om det er tusen kroner eller en million. Parole nr 1 for politikere er: Snyt ikke på skatten. Det beste Frp- politikerene som har snytt på skatten kan gjøre er å ta konsekvensen av dette, og gå av. Ellers må velgerne ved stortingsvalget 2013 kaste dem. Og det bør gjøres. Boikott Frp.

    Ligningskontoret varsler skattesmell for Frp - Carl I. Hagen & Co førte ikke regnskap med reisekontoen

    I en artikkel av Marianne Johansen og Pål Ertzaas 18.12.2007  i VG, hevdes det at Oslo ligningskontor mener Carl & Co brøt loven da de overførte 416 512 kroner til en hemmelig reisekonto. Nå får Frp-toppene varsel om personlige skattekrav på titusener av kroner hver.  Rapporten fra Oslo ligningskontor slår fast at Carl I. Hagen den 26. november 1997 overførte 416.512 kroner fra stortingsgruppens konto til en skjult reisekonto. Ligningskontoret mener at overføringen på nesten en halv million kroner fra stortingsgruppen skattemessig er å betrakte som en skjult lønnsutbetaling til de seks Frp-toppene som fikk delta på reisene. Det kommer frem i den strengt hemmelige granskingsrapporten om pengebruken i Frps stortingsgruppe. "Etter vår vurdering er det forhold som kan trekke i retning av at overføringen av kr. 416512 fra stortingsgruppen til den nyopprettede bankkontoen i november 1997 er en lønnsoppgavepliktig ytelse som skulle vært tatt med i grunnlaget for arbeidsgiveravgift", heter det i rapporten. "Etter nåværende opplysninger i saken vil vi foreslå å skattlegge Dem for den ideelle andelen av beløpet som ble overført nevnte bankkonto som fordel vunnet ved arbeid (...). Deres andel av overført beløp i 1997 på kr. 416512 utgjør kr. 69418", heter det i et varsel fra ligningskontoret VG har fått tilgang til. Ligningssjef i Oslo, Inger-Berit Andersen vil ikke kommentere skattesaken mot Frps stortingsgruppe spesielt. Men på generelt grunnlag sier hun: "Hvis man blir ilagt tilleggsskatt, har man brutt skatteloven, regnskapsloven eller andre lovbestemmelser."

    Brevene kommer akkurat nå fordi skatt for 1997 blir foreldet dersom kravet fra skattemyndighetene ikke fremsettes innen utgangen av 2007. Reisekontoen er likevel bare en liten del av de omfattende skatteunndragelsene Frp-erne kan ha gjort seg skyldig i, og skattekrav for årene etter 1997 kan komme senere. Ifølge en pressemelding partiet selv sendte ut før valget, kan de få krav om å betale skatt for ytelser på over 2,6 millioner kroner. I rapporten slås det fast at Carl I. Hagen den 26. november 1997 overførte 416512 kroner fra stortingsgruppens konto til en hemmelig reisekonto i daværende Kreditkassen. Beløpet skal være delt i seks like deler mellom de daværende stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Fridtjof Frank Gundersen, Hans J. Røsjorde, Øystein Hedstrøm, Jan Simonsen og nå avdøde John Alvheim. Årsaken var at det var disse som underskrev protokollen som åpnet for overføringen. I tillegg skulle pengene i hovedsak disponeres av de samme seks personene. Den hemmelige reisekontoen har stått i Eli Hagens navn. Ekteparet Hagen og Øystein Hedstrøm er de tre eneste personene som har hatt disposisjonsrett over kontoen. Som VG avslørte i mars i år, varslet ligningskontoret Økokrim om det spesielle pengeuttaket. Økokrim vurderte da uttaket opp mot straffelovens bestemmelser om økonomisk utroskap og underslag, men la saken til side inntil videre blant annet fordi forholdene lå langt tilbake i tid.

    Oslo ligningskontor avslører i rapporten en oppsiktsvekkende mangel på kontroll over pengene som ble tappet fra stortingsgruppen: Carl I. Hagen opplyser i sin redegjørelse til ligningskontoret at det ikke ble ført regnskap over pengene han overførte fra stortingsgruppen. Begrunnelsen fra Hagen er meget spesiell: "Det ble ikke ansett for å være nødvendig da det på den tiden ikke var begrensninger på hvordan en stortingsgruppe anvendte de tildelte midlene. Carl I. Hagen hevder at stortingsgruppen av 93-97 etter valget i 1997 ikke hadde noen ansatte og derfor ikke var arbeidsgiver med plikt til å føre regnskap over lønnsutbetalinger mv.", heter det i ligningskontorets rapport. Bankkontoen ble kalt "Stiftelsen Frp Gruppen 93-97". Men i rapporten slås det fast at kontoen ikke er noen lovlig stiftelse: "Vi legger til grunn at dersom man hadde opprettet en stiftelse, ville man fulgt stiftelsesloven og etablert et styre, meldt fra til fylkesmannen om opprettelse av stiftelsen, ført regnskaper og møteprotokoller. Disse tiltakene er ifølge forklaringen til Carl I. Hagen ikke gjennomført og vi konstaterer at man ikke har fulgt lov om stiftelser", skriver ligningskontoret.

    Carl I. Hagen har også opplyst til ligningskontoret at det ikke finnes møtereferater eller andre dokumenter som forklarer omstendighetene rundt kontoen. Han har kun overlevert bilag fra storbyturene i en blå ringperm til ligningskontoret. Overføringen på 416 512 kroner ble ikke registrert i stortingsgruppens regnskap for 1997, og ligningskontoret klarer derfor ikke å kontrollere transaksjonen. Ligningskontoret stiller også spørsmål ved om pengene er bevilget i strid med Stortingets retningslinjer: "Det kan stilles spørsmål ved om bruken av disse midlene var innenfor forutsetningen midlene var tildelt under, og om det var i tråd med rapporteringsreglene at opplysningene ikke er bokført i regnskapene til stortingsgruppen". Etter at VG sommeren 2006 avslørte at reisekontoen fortsatt eksisterte, overførte Carl I. Hagen de resterende 154525 kronene tilbake til stortingsgruppen. Ligningskontoret har ikke tatt hensyn til denne tilbakebetalingen når de har etterberegnet skatten. Hverken Carl I. Hagen eller Geir A. Mo svarte på VGs henvendelser i går kveld. Frp-formann Siv Jensen opplyser at hun ikke kjenner til varslene fra ligningskontoret.


    IV. Kampen mot det blåbrune Frp støttes av flere på stortinget og Venstre vil ha en sentrumsløsning

    01.10.2007: 32 stortingsrepresentanter protesterte mot den blåbrune, moderate fascisten, Carl I. Hagen som visepresident under konstitueringen av Stortinget. 29 representanter stemte blankt og tre representanter stemte på andre kandidater enn visepresident Carl I. Hagen.

    Sponheim vil heller ha Jens Stoltenberg som statsminister enn et statsråd der Fremskrittspartiet er med. Eventuelle drømmer om et bredt borgerlig og populistisk samarbeid etter neste stortingsvalg blir skutt ned og lagt i grus av Venstre-leder Lars Sponheim. Han slår for første gang fast at Venstre da heller ser Ap i statsråds-kontorene. "Jeg vil foretrekke Jens Stoltenberg som statsminister fremfor Siv Jensen eller Erna Solberg i en Høyre/Frp-regjering", sier Lars Sponheim til Dagsavisen. Venstre-lederen har tidligere gjort det klart at Venstre aldri vil sitte i et statsråd der Fremskrittspartiet er med. Nå understreker han at det er like uaktuelt å støtte et slikt statsråd. "Det er en grunnleggende holdning. Hvis alternativet er en Høyre/Frp-regjering vil vi finne sentrumsløsninger sammen med Ap", sier Sponheim. Dette er en bra oppfølging til boikott-aksjonen mot Frp. 08.10.2007: Sponheim følger opp kampen mot det blåbrune Frp i et intervju med Dagsavisen, hvor det konkluderes med følgende: " De [Høyre] må på et tidspunkt velge om de vil samarbeide med Frp eller sentrum, være lyseblå eller mørkeblå. Jeg er enig med Willoch: Frp er ikke et borgerlig, men et populistisk parti. Det er stor forskjell," sier Sponheim. Han sier det han har sagt er veletablert Venstre-politikk, som knapt noen i partiet er uenige i. Sponheim skjønner at hans utspill i Dagsavisen kommer ubeleilig for Høyre. "Jeg har overrumplet dem ved å være så tydelig så tidlig. Høyre ønsker å stå mellom sentrum og Frp så lenge som mulig, i håp om å melke Frp for velgere. Men Høyre kan ikke forvente at jeg skal ivareta deres taktiske interesser", sier han.

    Vi konstaterer at Willoch og Sponheim i hovedtrekk er enige i anarkistenes analyse av Frps plass på det økonomisk-politiske kartet. Uttrykket "borgerlig", skal vel her forstås som et synonym for "liberal" i vid forstand, dette forstått i motsetning til marxismen og fascismen/populismen, på det økonomisk-politiske kartet. Uttrykket "borgerlig" dekker i så fall både det sosialindividualistiske, anarkistiske, sentrum på det økonomisk politiske kartet, og liberalisme. (Uttrykket liberal brukes vanligvis om liberalister, men kan også brukes om sosialindividualistiske anarkister. Den kjente sosialindividualisten Bertrand Russel ble f.eks også karakterisert som liberal. Det går altså an å være liberal og samtidig anarkist.) - Men da det dermed kan misforstås, i retning kapitalisme/økonomisk plutarki, bør begrepet "borgerlig" unngås. Det sosialindividualistiske sentrum er både sosialistisk og autonomt, kort sagt frihetlig (libertært), det er ikke "borgerlig" i betydningen kapitalistisk/økonomisk plutarki.

    I sin tale til landsstyret i Venstre 07.12.2007 tok Sponheim et klart ideologisk oppgjør med Frp. Siv Jensen leder slett ikke noe borgerlig parti, mener Venstre-lederen. "– Et borgerlig parti er raust overfor mennesker, og langsiktig i sin politiske tenkning. Et borgerlig parti vil ikke bruke mer penger enn økonomien tåler, og tar vare på klimaet og miljøet. Dette er borgerlige dyder, og her har vi ikke engang øyekontakt med Siv Jensen", sa Sponheim, som også trakk fram kultur-, utenriks-, landbruks- og distriktspolitikken som saker der det er stor avstand til Frp. For Venstres del setter han seg nå et ambisiøst mål: Partiet skal få ni prosent oppslutning i neste valg; tre prosent mer enn i 2005 og nesten tre ganger så høyt som valget i 2001. Venstre-leder Lars Sponheim lover å være snillere med Sp. Han håper på et sterkt sentrum etter neste valg.

    03.03.2012. Venstre sier nei til Frp. Venstreleder Trine Skei Grande mener avstanden mellom partiene er for store for å kunne sitte sammen i regjering. – Det er en regjering med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti som er vårt regjeringsalternativ, sa Trine Skei Grande i sin tale til Venstres landsstyremøte lørdag. Hun utelukker ikke at Venstre kan samarbeide med Fremskrittspartiet og bidra til det parlamentariske grunnlaget til en regjering der Frp deltar, og påpeker at Frp var budsjettpartner med den forrige sentrum-høyre-regjeringen. Men hun ser det som umulig for Venstre å sitte i samme regjering som Siv Jensen og hennes mannskap. – Den politiske avstanden mellom Venstre og Fremskrittspartiet er for stor til at de to partiene kan sitte i samme regjering, mener Venstre-lederen.

    – Hvis du legger Venstres partiprogram ved siden av Frps og sammenligner klima-, innvandrings- og økonomisk politikk, vil du se at det er betydelig avstand. Derfor ser jeg det som lite sannsynlig at Venstre kan gå inn i noe dag til dag-samarbeid med Frp, sier hun til NTB. Dermed modererer Venstre-lederen inntrykket av at partiet nær sagt løper rett inn i Frps favn i sin desperasjon for å få regjeringsskifte, noe som «gjennomsyrer hele organisasjonen», slik hun formulerte det. Det er til sjuende og sist landsmøtet til våren som skal konkludere i samarbeidsspørsmålet, men Trine Skei Grande fant det nødvendig å ha en «mellomoppsummering» nå.

    – Jeg kjenner dette partiet godt og vet hvor smerteterskelen går. Det er et brennende ønske i partiet om å bytte ut regjeringen. Men jeg har for stor respekt for Venstres velgere til ikke å ta forskjellene på politiske områder som er så viktig for oss på alvor, sier hun. – Og her er det ikke en gang mulig å bli enige gjennom regjeringsforhandlinger? – Hvis Fremskrittspartiet snur på alle de tre områdene, stiller saken seg selvsagt i et annerledes. Men jeg tror nok Siv har nok respekt for sine velgere til ikke å gjøre det, sier hun.

    Dermed ser Høyre-leder Erna Solbergs drøm om et bredt borgerlig regjeringssamarbeid ut som betydelig mer urealistisk enn tidligere. Dessuten knytter det seg usikkerhet til hvilken retning Kristelig Folkeparti, som så langt har holdt døra åpen på vidt gap for både venstre- og høyresiden i norsk politikk, snur seg. KrF-leder Knut Arild Hareide har satt opp ti politiske områder hvor hans parti vil kreve gjennomslag i et samarbeid etter valget neste år. Da han første gang omtalte de ti kravene i fjor høst, medga han overfor NTB at det er betydelig avstand til Frp knyttet til «en human flyktningpolitikk», «solidarisk innsats med fattige hjemme og ute» og «en ansvarlig alkoholpolitikk». Dermed kan Solberg bli tvunget til å velge mellom Frp og sentrum hvis hun vil bli statsminister etter valget. – Og husk på at Venstre og KrF sammen er større på meningsmålingene nå enn Frp, påpeker Venstre-lederen.

    V. Stort potensiale i sentrum

    Det er dødt løp mellom høyre- og venstresiden når velgerne blir bedt om å plassere seg selv til venstre, i sentrum eller til høyre på en politisk skala. Sentrum følger hakk i hæl. Dette viser en måling utført av Sentio for Klassekampen, referert i KK 05.09. 2007. Målingen viser tre tilnærmet like store blokker. Når 15 prosent "vet ikke"-svar sjaltes ut, blir fordelingen slik: 36 prosent sier de befinner seg til venstre, 35 prosent til høyre og 29 prosent i sentrum. Av de til høyre er en del blåbrune høyrepopulister, som sokner til Frp.

    I et debattinnlegg i Dagsavisen 08.10.2007 skriver Junior: "Sponheim kan rope og skrike så mye han vil om sin sentrumsløsning, men når han først står der så vil han velge en Høyre/FrP-regjering uansett, foran en AP-regjering. Alt annet vil føre til døden for Venstre."

    Dette er tøv, sentrum har en mye større oppslutning enn det V, Sp og KrF har idag. Ved å kjøre fram sentrumsalternativet kan de ta ut dette potensialet i stemmetall. Å samarbeide med det høyrepopulistiske, og dermed moderat fascistiske Frp, vil hindre at de tar ut dette. Boikott av Frp er den eneste farbare veien.

    Junior skriver videre: "Hylekoret hos Dagsavisen er tydeligvis seg selv nok. Forsøket på å klistre brunfargen på FrP er kun patetisk..." Til dette er å si at bruk av nedsettende bemerkninger som "hylekor" og "patetisk" er ikke saklig argumentasjon. Folkebevegelsen for boikott av de autoritære partiene Frp, SV og R, har aldri sagt at Frp er et mørkebrunt naziparti. Det er imidlertid et blåbrunt, høyrepopulistisk, ganske autoritært parti. Det er ikke bare anarkistene som mener dette. Også Willoch og Sponheim mener som nevnt at Frp er populistisk. Anarkistenes begrunnelse for dette standpunktet er en saklig og nøktern analyse av Frps programmer og praksis, med bl.a. den typiske populistiske overbudspolitikken, kombinert med det økonomisk-politiske kartet, se over . Det er ikke noe "hylekor" eller "patetisk" ved denne analysen. Prøv å være mer saklig Junior.

    Hva må gjøres? Foran stortingsvalget 2013. Slutt med den tradisjonelle blokk-tenkningen! Nei til mindretalls-statsråd med kun Ap etter valget i 2013. Ut med SV i statsrådet etter valget i 2013: Norges Anarkistråd har uttalt: "Den eneste grunnen til at anarkistene tolererte det autoritære, brunrøde, SV, i den rødgrønne statsråds-dannelsen, var løftet fra Halvorsen & Co om å avskaffe fattigdommen. Når dette løftet nå er brutt ettertrykkelig, ser vi ingen grunn til å akseptere SV i et nytt statsråd i 2013. Folkebevegelsen for boikott av Frp, SV og R, med ønske om et større V og Sp, har full støtte fra Norges Anarkistråd." Folkebevegelsen er glad for støtten fra Norges Anarkistråd. Nytt mest sannsynlig statsråd i 2013 = V + Sp + Kr.F + Ap, subsidiært H: Et mindretalls-statsråd med kun Ap, vil skape flere problemer enn det løser. Anarkistene er lei av det autoritære brunrøde SV i statsråds-kontorene. Vi vil ha en forandring i 2013. Det beste hadde vært et statsråd med V + Sp + Kr.F + Ap. Vil ikke Ap være med er V + Sp + Kr.F + H det nest beste alternativet. Begge alternativene ligger a) nærmere det sosial-individualistiske anarkistiske tyngdepunktet i det norske økonomisk-politiske systemet, enn b) dagens rødgrønne statsråd, med alt for stor innflytelse for det brunrøde autoritære SV. Nå må man snart forlate det synkende rødgrønne skip, og ro over til hangarskipet V + Sp + Kr.F + Ap.  Der er det muligheter for å få de politiske flyene på vingene, så de store sakene kan bli løst.

    Nei til storkoalisjon. En storkoalisjon med V + Sp + Kr.F + Ap + H, må avvises, da dette gir Ja - til EU-partiene Ap og H for stor innflytelse. Ap + H alene må avvises på samme grunnlag. Sentrumspartiene bør ha stor innflytelse på politikken. Dette er best i samsvar med anarkistisk politikk på kortere sikt. Nærmere informasjon om anarkistisk politikk på dagsaktuell, mellomlang, og lang sikt finner du på http://www.anarchy.no/politikk.html .

    19.08.2009. Fattigdombekjempelse ble hovedtema i TV 2s partilederdebatt onsdag kveld. Spørsmålet sto også sentralt i valgkampen for fire år siden. Da gikk de rødgrønne til voldsomt angrep på Bondevik 2 statsrådet. SV-leder Kristin Halvorsen hevdet den gangen at det kun dreier seg om politisk vilje. I går kveld hadde pipa fått en annen lyd. Nå sier hun at det er umulig å avskaffe fattigdommen. Halvorsen ville imidlertid ikke ta selvkritikk på at hun hadde tatt munnen for full for fire år siden. Typisk meget autoritær fremferd av Kristin Halvorsen. At Halvorsen etter massivt press og alt for sent ba om unnskyldning fredag på TV2, hjelper ikke stort. Boikott SV.

    Siden statsrådet ikke leverer på de viktigste sakene, kan de ikke vente gjenvalg i 2013. Det rødgrønne statsrådet har ikke levert i de to viktigste sakene, 1. fattigdomsbekjempelsen og 2. miljøet. Angående 1. har de gjort alt for lite - bl.a. må sosialhjelpsatsene økes. Angående 2. er de baktroppen, og fremdeles en bremsekloss. Hvor blir det av gasskraftrensing, havbasert vindkraft og rushtrafikk-prising? Blant annet på grunn av indre motsetninger i statsrådet er de dømt til å ikke lykkes i disse to viktigste sakene, 1. og 2, og da blir de straffet ved neste korsvei. Det blir derfor ganske sikkert ikke et rødgrønt SV, Ap og Sp flertall ved stortingsvalget i 2013.

    29.05.2008: Trygdeoppgjøret 2008 - egentlig ikke bekjempelse av fattigdommen. Jo høyere man hever røsten desto større grunn er det til å gå det som hevdes etter i sømmene. Begrepene "historisk løft" og "sosialpolitisk reform" gjør at en bør være på vakt overfor hva som egentlig er realitetene i årets trygdeoppgjør. Ved å se nærmere på det konkrete innholdet i "reformen" ser en at løftet består i en omfordeling mellom pensjonistene. I stedet for at alle får de 6,2 %, som de statsansatte fikk ved sitt oppgjør, får de som ikke er minstepensjonister 5,5%. Ved å omfordele pensjonistenes etterslep på ca 0,7% til minstepensjonister og unge uføre får en til noe av det løftet som som lenge har vært påkrevd for disse gruppene, men det skjer ved hva statsministeren betegner som et spleiselag. Men hvem er det som spleiser? I hvert fall ikke statministeren og integreringsministeren, som sikkert får sine 6,2% på linje med de yrkesaktive statsansatte, hvis ikke mer. De øvrige pensjonistene har sikkert ikke noe i mot å være med på et "spleiselag" for å rette opp i dette fattigdomsproblemet, men finner det direkte usmakelig at spleiselaget kun skal arrangeres av andre på deres bekostning.

    Det gir ikke tillit og oppslutning når politikk utøves og fremstilles på denne måten. Hvem skal betale den ytterligere opptrapping av minstepensjonene til 2G i 2010? Skal også dette tas fra et økt etterslep for de øvrige pensjonistene sett i forhold til de statsansatte? De øvrige pensjonistene er stort sett ikke rike, men middels fattige. Dvs. man tar fra de middels fattige og gir til de mest fattige. Dette er dermed ikke bekjempelse av fattigdommen generelt. Her er det langt til oppfyllelse av Soria Moria erklæringen om avskaffelse av fattigdommen innen 2009. Jens Stoltenberg i Redaksjon 1 på NRK 05.06.2008 melder om at det også er lagt og skal legges friske penger i potten for oppjustering av minstepensjonistenes og unge uføres inntekter. Det er alstså ikke en ren omfordeling fra andre pensjonister, og vi får vel tro ham på det. Men i hovedsak er det en omfordeling som antydet over.

    23.03.2008: Boikotten av Frp. Nå har det vist seg at Frp stadig får ekstremt høye tall på meningsmålingene, som følge av alminnelig protestlyst, også foran valg, men at denne boblen stort sett sprekker hver gang når folk går til urnene. Sannsynligheten for at H og Frp skal få et flertall av delegatene bak seg på stortinget etter valget i 2013, er derfor helt minimal. Boikott av Frp betyr også å holde Frp ute av statsrådskontorene, og det vil mest sannsynlige skje uansett, tatt i betraktning V og KrFs holdning til Siv Jensen & Co. Og Folkebevegelsen står på for boikott av Frp. www.anarchy.no, som har boikott-aksjonen mot Frp sentralt plassert, har for tiden ca 50 000 hits og ca 15 000 visitors per måned. En god del av disse besøkende er også innom Folkebevegelsen for boikott av de mest autoritære partiene Frp, SV og Rs hjemmeside. Dette virker sannsynligvis til et redusert Frp på sikt.

    24.06.2008: Fint at KrF har blinket ut SV som hovedmotstander. Anarkistene synes det er fint at KrF går ut mot det autoritære brunrøde SV. Det er bra det er flere enn anarkistene som løfter pekefingeren mot venstre-marxismen. Anarkistene går inn for boikott av de mest autoritære partiene Frp, SV og R. KrF og Høybråten går inn for at styringen skal gå nedenifra, fra folket og opp, noe som ble gjort helt klart i et intervju med NRK 23.06.2008. SV derimot står for en autoritær stats-sosialisme. KrF tar også klart avstand fra Frp, og går inn for et sentrums-orientert statsrådsalternativ. KrF har ikke gått mot et statsråd av V, KrF, Sp, eventuelt pluss Ap eller H, men vil ikke i statsråd med SV eller Frp.

    V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen

    01.05.2009: SV må ut av statsrådet. Sp og Ap kan fortsette, med støtte fra V og KrF. Både V og KrF ser på det brunrøde SV som uspiselig i likhet med det blåbrune Frp. Men Sp ligger nærmere KrF og V enn Ap på det økonomisk-politiske kartet. Derfor må SV må ut av statsrådet. Sp og Ap kan fortsette med et mindretalls-statsråd, med støtte fra V og KrF. Kaos er uanarkistisk og må unngås. Mvh. S. Olsen Landsråd i Norges Anarkistråd.


    VI. Frp står for betydelig statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki, dette betyr moderat fascisme

    Frp står for en sterk stat, a) mer til politiet og forsvaret, en strengere innvandringspolitikk, b) Frp støttet statlig overtakelse av sykehusene (og dette er en dårlig løsning), og vil ha finansieringen av eldreomsorgen m.v. over på staten i stedet for kommunene, c) en mer autoritær skole, d) Carl I. Hagen mener dagens foreldre må kunne gi ulydige unger ris, etc. Frp er helt på linje med andre høyrepopulistiske partier i Europa; Haiders, Le Pens og så videre, alt i alt signifikant statisme, store rangsforskjeller. Det går også inn for mer økonomisk plutarki/kapitalisme, mest skattelette til de rike og ellers i praksis større inntektsforskjeller. Betydelig statisme + økonomisk plutarki/kapitalisme = fascisme. Frp er et blåbrunt høyrepopulistisk parti, se kartet over, det er et moderat fascistisk parti, og derfor bør det boikottes. At det ikke er et mørkebrunt naziparti er en annen sak, det har vi heller aldri hevdet. Den generelle overbudspolitikken til Frp er også typisk populistisk, ikke til å stole på. Frp vil bl.a. ta fra pensjonistene, representert ved oljepengene i pensjonsfond utland, bryte handlingsregelen, og gi skattelette til de rike, bl.a. ved å fjerne formueskatten og arveavgiften, en gavepakke til Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og dess like. De vil i tillegg ta fra pensjonistene, bryte handlingsregelen, og øke statens utgifter til politi, forsvar, kulturbygg, private og statlige sykehus og private sykehjem, etc. veldig mye, slik at økonomien blir overopphetet, med økte renter, inflasjon, statlig og privat topptungt byråkrati, - og deretter økonomisk krise som resultat. Miljø- og innvandrings-politikken er også helt forferdelig, se kapittel VIII og X. Frps utspill om å begrense sosialtrygd til seks måneder og kombinere det med arbeidsplikt, smaker av tvangsarbeid. Og så snyter de på skatten, autoritær atferd alt sammen. Det moderne statsbegrepet definerer Stat i bred samfunnnsmessig forstand som et system med signifikante rangs og/eller inntektsforskjeller, betydelig politisk/administrativt og/eller økonomisk hierarki, dvs. betydelig vertikalt organisert, herunder ineffektivt. Anarki er fravær av dette, et system med signifikant små rangs og lønnsforskjeller, pluss effektivitet, dvs. betydelig horisontal organisasjon. Frp går i hovedsak inn for mer Stat i denne brede samfunnsmessige betydningen, ikke anarki. Boikott Frp i alle sammenhenger. Nærmere om anarki kontra statsbegrepet, se kapittel XV.

    Det er riktig at Frp ikke ligger på den tradisjonelle høyre-venstre aksen

    Siv Jensen uttaler til Dagsavisen 17.06.2008 at "Jeg aksepterer ikke at Frp blir plassert langs en tradisjonell akse mellom høyre og venstre i politikken. Den aksen er ikke så interessant." Dette er riktig, men Frp er ikke noe frihetlig over midten på det økonomisk-politiske kartet (se ovenfor), som Jensen også antyder, men noe blåbrunt, autoritært, høyrepopulistisk, øvrighets-orientert og moderat fascistisk, godt nedenfor midten på det økonomisk-politiske kartet. Frp er autoritært på linje med Haiders "Freiheitliches" parti i Østerrike. Snakker om å misbruke frihetsbegrepet... Dette avsnittet er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Vil stenge Frp-slusen" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article355133.ece .

    Og så har vi merket oss at Frp ikke stemte for den nye ekteskapsloven. Nok et autoritært trekk ved Frp.

    Frp er ikke et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI.

    Når det

    1. går opp for FOLKET, definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor, økonomisk og/eller politisk/administrativt, at

    2. Frp ikke er et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI,  vil

    3. velgerne sannsynligvis trekke over til SENTRUM, over til det sosialindividualistiske, anarkistiske, tyngdepunktet på det økonomisk-politiske kartet , se over.

    Frp er ikke et borgerlig-liberalt folkeparti, men er blåbrunt og høyrepopulistisk. Det tjener ikke FOLKETS interesser. Frp er ikke mørkeblått, det er ikke liberalt og det er ikke et folkeparti. Det ligger ikke på høyre-venstrelinjen gjennom midten på det økonomisk-politiske kartet, men nedenfor, reaksjonært, det er et moderat fascistisk parti. Folket har aldri vært tjent med fascisme. Den er for øvrigheten.

    NB! Det er nå om å gjøre at media får dette budskapet  klart fram, og tør å snakke om at Frp er et moderat fascistisk, autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, ØVRIGHETSPARTI.

    Frp svarer Folkebevegelsen - Folkebevegelsen svarer igjen -
    Frp er ikke et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt, høyrepopulistisk, moderat fascistisk, ØVRIGHETSPARTI

    ----- Original Message -----
    From: Mo Geir Almåsvold
    To: Folkebevegelsen
    Sent:
    Friday, May 23, 2008 1:39 PM
    Subject:
    SV: Frp er ikke et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt, høyrepopulistisk, moderat fascistisk, ØVRIGHETSPARTI.

    Jeg for min del er glad for at "folket ", i motsetning til deg, er demokratisk anlagt, og at de også i motsetning til deg både er fornuftige og intelligente!

    "Lykke til" med din "bevegelse"  Står du på hardt nok, får du kanskje statstøtte?

    Vennlig hilsen Geir A. Mo

    (Geir A. Mo er generalsekretær i Frp og sekretariatsleder for stortingsgruppen)

    Svar til Mo: Det er ikke noe i veien med det demokratiske sinnelaget i Folkebevegelsen, men under 20% av stemmene, som Frp sannsynligvis får i 2009, er ikke noe grunnlag for å herske, i et anarki som Norge. Folkebevegelsen er en del av folkets spydspiss i kampen mot Frp-STATEN og annen STAT bredt definert. I motsetning til Frp mottar vi ikke stats-støtte, og vil heller ikke ha det - slikt  korrumperer. Vi fører kampen mot Frp-STATEN med alle lovlige midler, og vi stoler på folkets intelligens til å avvise Frp i tilstrekkelig grad til å holde det ute av statsrådskontorene. At Mo mener det er noe i veien med vår intelligens, er bare en usaklig ovenifra og nedad holdning, som vi nok kan få merke mere av hvis Frp,  mot formodning,  kommer til makten. Vi tror ikke det vil skje, og går i bresjen for å hindre det.

    V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen

    Scenarioanalyse - hva vil sannsynligvis skje om Frp får makten alene.
    Estimering av Frps plass på det økonomisk-politiske kartet og autoritærgrad

    Vi tar utgangspunkt i det økonomisk-politiske kartet på http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html , eller se ovenfor . Der kan man avlese intervallet for autoritærgrad for de økonomisk-politiske fire hovedretningenes kvadranter, 1. marxisme, 2. fascisme, 3. anarkisme og 4. liberalisme, og for de de 16 sektorene innenfor disse kvadrantene, populisme, sosialdemokrati, etc. Grensen for totalitære systemer går ved 666 promille, ca 67%, autoritærgrad. Signifikante parlamentariske systemer har autoritærgrad mellom ca 67% og ca 44%. Anarki og libertærgrad er 100% minus autoritærgraden i prosent, anarkigraden brukes bare for systemer i den anarkistiske kvadranten, ellers brukes libertærgraden. Man er ute etter den relle plassering, basert på sannsynlig praksis, ikke valgflesk.

    Praktiske statistiske undersøkelser av autoritærgraden m.v, eksempel Frp: "The estimates of the degree of anarchism, or more general the libertarian degree, are calculated by the formula of anarchism at http://www.anarchy.no/formula.html on basis of estimates of the degree of socialism and the degree of autonomy. The degree of socialism and the degree of autonomy may be measured in several practical ways. One is just to ask people what they think about the matter for a given country. Another more objective way of practical measuring is the following: The degree of socialism is dependent on income-differences, (say, measured by the gini-index), and efficiency, (say, measured by GDP per capita). The degree of autonomy is dependent on the rank-differences, see http://www.anarchy.no/klasse.html , life expectancy at birth (years) and adult literacy rate, see http://www.anarchy.no/ranking.html . The estimates of the libertarian degree at this file ( http://www.anarchy.no/ranking.html ) are done via the more objective way/method." Fra http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html

    Statistiske undersøkelser av autoritærgraden for et økonomisk-politisk system. f.eks for et parti, går derfor ut på fastslå I. først hvilken kvadrant et system befinner seg, II. dernest å bestemmer hvilken sektor det befinner seg i, og om det III er totalitært eller parlamentarisk, eller ingen av delene, og så IV. via ytterligere statistiske data i vid forstand, fastslå  hvor i sektoren det reelt befinner seg som en sannsynlig størrelsesorden.

    Vi har her i tillegg til det økonomisk-politiske kartet naturligvis tatt utgangspunkt i Frps politiske programmer, se http://www.frp.no/ , og praksis, ikke motstanderes ofte feilaktige utlegninger av disse. Det må bemerkes at Frps praksis av og til er noe annet enn det som står i programmene, eller den er ikke nevnt eksplisitt. F.eks Carl I. Hagens utspill om at det ikke er så farlig å slå barn, er ikke programfestet, men det er likevel et poeng, som illustrerer noe av Frps autoritære karakter. At nestleder Per Sandberg ble voldsdømt i 1997 for å ha skallet ned en asylsøker, kan også nevnes, som et eksempel på autoritær atferd i praksis. Disse momentene bidrar litt i retning store rangsforskjeller, men ikke mye. Man kan jo ikke slå alle i Frp over en kam. Vi har også, akkurat som for andre partier, skåret gjennom lett gjennomskuelig valgfelsk og propaganda i utredningene om hva Frp rent faktisk står for. Det som er nevnt om Frps programmer og praksis på denne med tilhørende linker, gir følgelig et saklig, nøkternt og representativt bilde av Frp, for scenarioanalyse m.v.

    Av programmer og praksis til Frp f.eks er det ikke vanskelig å fastslå at det ikke er totalitært, men signifikant parlamentarisk, og ikke sosialistisk - altså er det kapitalistisk, og ligger til høyre for midten på kartet. Det  har derfor lavere enn 67% autoritærgrad. Pogrammer og praksis tyder på at Frp ligger i den populistiske sektoren, dersom begrepet populistisk skal ha en mening i forhold til norsk politisk virkelighet, - til høyre for midten, altså høyrepopulistisk, se kartet. Den parlamentariske populismen strekker seg fra 50% autoritærgrad til 67% autoritærgrad. Men vi har påvist at Frp har en rekke signifikante autoritære trekk, se alt om Frp her på dette dokumentet, så det er et fløyparti i forhold til sentrum på kartet, og da blir det i sannsynlig størrelsesorden ca 60% - ca 65% autoritært. Frp vil f.eks føre en øvrighets-politikk som både vil øke gini-indeksen betydelig, mest til de rike, og ha tvilsomme effekter på effektiviteten spesielt med hensyn på miljøet, og bidra til større rangsforskjeller bredt definert, se alt som står om Frp på dette dokumentet.

    Vi har  som nevnt estimert sannsynlig autoritærgrad for Norge i størrelsesorden til mellom ca 60% til ca 65%, om Frp får makten alene over en lengre tidsperiode, slik at de får gjennomført det alt vesentlige av sin politkk. Det mest sannsynlige punktestimatet er gjennomsnittet av disse to tallene, dvs. 62,5% autoritærgrad. Vi har da anslått at Frps politikk vil føre til større inntektsulikhet, slik at a) gini-indeksen vil bli et gjennomsnitt av ulikheten i USA , 40,8 og og United Kingdom/England, 36,1 dvs. lik 38,4 og b) effektiviteten vil bli lik gjennomsnittet for disse to landene, og c) derfor graden av kapitalisme lik gjennomsnittet for disse to landene. USA har en kapitalisme grad på 75,5% og United Kingdom 55,3%, gjennomsnittet blir 65,4%, for Frp-landet. Det vil også bli noe større rangsforskjeller, men ikke så stor økning som i kapitalisme-graden, graden av statisme for Frp samfunnet er estimert til 59,5%. Setter vi inn for graden av statisme og kapitalisme i anarkiformelen på autoritærgradsform, se http://www.anarchy.no/formula.html får vi da nettopp en autoritærgrad på 62,5%. Frps-systemets koordinater på det økonomisk-politiske kartet ligger omtrent midt i den høyrepopulistiske trekanten. Norges nåværende koordinater er til sammenligning 45,0% kapitalisme og 46,8% statisme, med autoritægrad på ca 46%.

    Dersom noen kan påvise at kartleggingen av de autoritære tendensene i øvrighets-partiet Frp ikke er representativ, så vil vi revurdere plasseringen på kartet. Men så langt har det ikke kommet noen saklige argumenter i mot det som står om Frp her på dette dokumentet, og dermed er det ingen grunn til å revurdere vår arbeidshypotese om at Frp er ca 60% - ca 65% autoritært. med sannsynlig punktestimat på 62,5%, og høyrepopulistisk.

    V.h. P. Johansen for IIFOR


    VII. Historiker sammenligner Frp og Quisling

    Historiker Harald Berntsen sammenligner i en ny bok Fremskrittspartiets politikk og Vidkun Quisling. Leder i Oslo LO Kleiv Fiskvik er enig i sammenligningen. Berntsen presenterte tirsdag 14.11.2007 boken "Tilbake til start" om norsk fagbevegelse. Forfatteren har skrevet et eget kapittel som omhandler Fremskrittspartiet. Han sammenligner Frps politikk, spesielt motstanden mot landsomfattende kollektive avtaler, med Vidkun Quislings politikk, skriver Aftenposten. "For Frp har sentraliserte lønnsforhandlinger lenge vært det de er for NHO, en ordning som har overlevd seg selv. (...) Da Nasjonal Samling ble dannet i 1933, gikk Føreren, Vidkun Quisling, straks inn for å erstatte sentrale lønnsoppgjør med desentraliserte", skriver Berntsen i boken. Han omtaler Frp som et parti som står nært "det nye fascistpartiet til Mussolinis datter i Italia", og han sier at Frp er i stand til å innta "ethvert standpunkt som vil innbringe oppslutning - unntatt ett: Å anerkjenne klassemotsetningen mellom arbeidere og kapitalister". Leder Kleiv Fiskvik i LO Oslo støtter Berntsen, og viser til at han selv tidligere har sagt noe av det samme.

    01.05.2008 Roar Flåthen, LO-leder, advarte mot Frp: "Dette kan bli et valg der Fremskrittspartiet ikke bare får en hånd på rattet, men foten på gasspedalen. Da vet vi hva vi har i vente. Skatteletter til de rike, utsulting av kommunene og privatisering."


    VIII. Kommentar til Frps innvandringspolitikk m. v.

    Frp vil praktisk talt stenge grensen

    Frp vil praktisk talt stenge grensen. Fremskrittspartiet ønsker å stramme kraftig inn på Norges innvandringspolitikk. I et nytt forslag til utlendingslov presentert 07.04.2008 gjør partiet det klart at antallet innvandrere skal reduseres kraftig, og at de som slipper inn i landet skal være ressurssterke nok til å klare å tilpasse seg det norske samfunnet. "Vi ønsker å unngå analfabeter og andre ressurssvake grupper som vi ser ikke greier å tilpasse seg i Norge. De få som vil komme, er de vi vet vil kunne tilpasse seg", sier partiets innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen til VG. Han legger til at enkelte land peker seg ut som steder der "integreringen går dårlig", og gir Somalia, Afghanistan og Pakistan som eksempler på slike land. "Vi er kommet dit at innvandrerne er i ferd med å endre Norge. Vi vil fjerne alle lykkejegerne, og ønsker en betydelig begrensing av innvandringen", sier Amundsen. Partiformann Siv Jensen er fornøyd med det nye lovforslaget. "Vi mener det er et stort behov for innstramming, sammenlignet med den liberale innvandringspolitikken den rødgrønne regjeringen står for", sier hun til VG. "Frp er de eneste som viser handlekraft i denne saken. Det går ikke lenger at folk som er utvist fra Norge fritt får gå i dekning og så gjøre grove kriminelle handlinger. Dette vil vi ha en slutt på", legger Jensen til. Ifølge Amundsen ønsker Frp å begrense antallet asylsøkere til under 100 i året. Partiet ønsker også en kraftig begrensing av antallet familiegjenforeninger. I tillegg synes Amundsen og Jensen at det er feil at asylsøkere får bli i Norge av humanitære grunner eller helseproblemer. Statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet reagerer kraftig på Frps utspill.  "Skal vi avvise mennesker fordi de ikke har lært nok matte eller greier å skrive? Det ville vært en pinlig politikk å forsvare ute i verden", sier hun til VG. Hun mener at Frps forslag er et brudd på menneskerettighetene: "Hvordan skal vi med en slik politikk kunne bli tatt på alvor når vi kritiserer andre lands menneskerettighetsbrudd?"  Ikke bare de rødgrønne, men også de borgerlige partiene på stortinget tar kraftig avstand fra Frps utspill.

    Mulla Krekar og Frp

    Fremskrittspartiet ynder å framstille seg som et parti for lov og orden. Partiet har alltid gått inn for strengere straffer. Folk må følge lov og rett til punkt og prikke. I synet på kriminalpolitikken er Frp plassert til høyre og langt nedover på det økonomisk-politiske kartet (se over), sammenliknet med de fleste partier i europeisk politikk. Fordi Frp er et høyrepopulistisk parti kan det tillate seg å fravike sine prinsipper når det er nødvendig for å fiske stemmer. I synet på mulla Krekar blir populismen demonstrert på en uhyrlig måte. Fordi mulla Krekar er en så "god sak" for Frp, som Carl I. Hagen har uttrykt det, setter partiet hensynet til norsk og internasjonal lov til side. Frps innvandringspolitiske talsmann, Per Willy Amundsen, sa til Dagsavisen 15.11.2007 at mulla Krekar må sendes ut av landet selv om han risikerer dødsstraff i Irak. Men det er forbudt ifølge norsk lov. Stortinget vedtar Norges lover. Stortingsmann Per Willy Amundsen opptrer derfor svært uansvarlig når han ber landets myndigheter om å bryte norsk lov. Man skulle nesten tro at Per Willy Amundsen var en politisk revolusjonær. Men det er han ikke. Han er bare en enkel høyrepopulist. Frp-leder Siv Jensen er like politisk uansvarlig når hun sier til VG at mulla Krekar ikke må få bevege seg fritt i Norge, men settes i lukket forvaring. Stortingsrepresentant Siv Jensen vet at også det ville være brudd på norsk lov. Det spiller ingen rolle for Frp-lederen. Frp er ikke et parti for lov og orden når det gjelder mulla Krekar. Vi ønsker mulla Krekar ditt pepperen gror. Han er ikke noe pluss for landet og han er ifølge domstolen en fare for rikets sikkerhet. Men fordi Norge er et rettssamfunn er det avgjørende at myndighetene håndterer mulla Krekar på en måte som ikke bryter med norsk og internasjonal lov. Statsrådet gjør helt rett når det står fast på det.

    Frp vil nekte innvandrere stemmerett

    Innvandrere uten norsk statsborgerskap bør miste stemmeretten, foreslår Per-Willy Amundsen (Frp) i et representantforslag til Stortinget 10.02.2008. "Hvis du ikke kan norsk, mener vi du ikke har nok kunnskap om norske forhold for at du skal stemme", sier Amundsen til VG. Innvandrere har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg etter å ha bodd i Norge i tre år. Ved stortingsvalg kreves norsk statsborgerskap. Norges forpliktelser gjennom EU-regler gjør at et eventuell lovendring stort sett vil ramme ikke-vestlige innvandrere. Dette forslaget har rasistiske undertoner, og er i samsvar med Frps blåbrune, høyrepopulistiske, politikk forøvrig. Boikott Frp ved stortingsvalget 2013.

    Anarkisme, folkeavstemning og demokrati

    Vi skal her se på de prinsipielle betingelsene for at folkeavstemninger skal være demokratiske, dvs. ikke ha tendenser til flertallsdiktatur. Dessuten skal vi belyse spørsmål om folkeavstemninger angående innvandringspolitikk. Konklusjonen er at a) spørsmålene som skal avgjøres i en folkeavstemning - dvs. valgalternativene - må utformes som ulike pakkeløsninger, som alle b) er basert på prinsippet om kompensasjon til de som blir nedstemt, slik at de alt i alt kommer like bra ut som flertallet. Dvs utfall som innebærer at noen dominerer andre økonomisk eller politisk, må utelukkes fra spørsmåls-stillingen. Fremskrittspartiet, de private byråkratenes frontorganisasjon, har krevd folkeavstemning på innvandringspolitikken. Til dette er å si at avstemninger kan være mer eller mindre demokratiske, bl.a. avhengig av tendenser til flertallsdiktatur eller dominans i opplegget. Graden av demokrati vil bl.a. avhenge av hvordan spørsmålene som tas opp til votering, dvs. valgalternativene, blir utformet.

    Folkeavstemninger lagt opp slik at de ikke virker diktatorisk er et viktig innslag i et direkte demokrati, dvs. anarkistisk folkestyre av høy grad. (Et visst innslag av folkeavstemninger kan det også være i anarkier av lav grad). Valgalternativene må da tjene alle de berørtes vel på en rettferdig måte, økonomisk såvel som politisk/administrativt. Andre valgalternativer er prinsipielt udemokratiske og diktatoriske, og må utelukkes fra voteringen. Dersom udemokratiske alternativer likevel skulle komme opp og bli vedtatt, har ikke de som er blitt nedstemt noen forpliktelser til å følge opp vedtaket.

    Voteringer som åpner for at den ene part dominerer den andre økonomisk eller politisk/administrativt har ingen plass i et anarkistisk direkte demokrati. Dersom valgalternativene åpner for at noen rent faktisk overordnes andre, økonomisk eller politisk/administrativt - lønns eller rangsmessig - er det diktaturtendenser tilstede, og ikke demokrati. Men forutsatt at man utelukker valgalternativer som innebærer en parts dominans over andre, bør alle viktige og retningsgivende beslutninger i samfunnet tas ved folkeavstemninger av de som er direkte berørt. Disse kan så via referundum, uravstemning o.l. videre delegere og opprette mandater for forskjellige oppgaver, så man får spesialisering og kompetensestyring/råd, hele tiden holdt i tømmene, nedenfra og opp/sideordnet av de vesentlig og konkret berørte i ulike saker,

    Fremskrittspartiets forslag til folkeavstemning om innvandringspolitikken legger etter vårt mening opp til flertallsdiktatur, og har ingen ting med demokrati å gjøre. Frp er et innvandrerfiendtlig parti, som er ute etter å virvle opp rasistisk grums i folkehavet. Vi tar derfor avstand fra slike forslag fra Frp. Men dette betyr ikke at innvandringspolitikken bør overlates til politikere og andre offentlige byråkrater. Folket bør selv ha ansvaret og avgjøre hovedtrekkene i innvandringspolitikken. Spørsmålet må imidlertid behandles i sin rette sammenheng og ikke tas opp isolert.

    Innvandringspolitikken kan ikke sees løsrevet fra våre internasjonale forpliktelser på bakgrunn av inngåtte avtaler. "Nei til all innvandring" betyr at vi gir blaffen i våre internasjonale forpliktelser, bl.a. vis a vis flyktninger og forfulgte. Følgende spørsmål skulle imidlertid kunne være forenelig med direkte demokrati ved en folkeavstemning, i den forstand at det utelukker flertallsdiktatur:

    "Skal vi 1) være et foregangsland __ , eller

    2) legge oss på samme nivå som andre ressursrike land __ , når det gjelder å oppfylle våre internasjonale forpliktelser via innvandringspolitikken."

    Vi kan ikke ha med et spørsmål som innebærer at vi løper fra våre internasjonale forpliktelser. Et slikt vedtak vil virke både politisk og økonomisk undertrykkende og diskriminerende på en fra før utsatt gruppe (asylsøkere, flyktninger etc). En slik spørsmålstilling er følgelig prinsipielt udemokratisk.

    Vi går inn for alternativ 1) over, da dette så vidt vi kan skjønne er det mest demokratiske og progressive.

    Mer om innvandringspolitikk, demokrati og styring

    En anonym forsvarer av Frps innvandringspolitikk med videre skriver: "Sitat A. Quist: "Fremskrittspartiets forslag til folkeavstemning om innvandringspolitikken legger etter vårt mening opp til flertallsdiktatur, og har ingen ting med demokrati å gjøre". Riktignok nyanserer A. Quist sitt perspektiv, men såkalte anarkisters oppfatning rimer ikke med nordmenns generelle holdning. Alternativet er vel det innbilte demokratiet vi forholder oss til pr. i dag."

    Vår argumentasjon om autoritære trekk i Frps innvandringspolitikk i Dagsavisen utelukker ikke at integreringsmuligheter skal tillegges noe vekt i tilknytning til innvandring. Anarkistene mener at  integreringsmuligheter skal tillegges noe vekt, men Frp overdriver dette momentet. Bl.a derfor ble også Frps forslag om ny innvandringslov stemt ned på stortinget. At anarkistene generelt kan ha noe mer progressive og frihetlige meninger enn mange andre nordmenn, er ikke noe nytt. Dette er både riktig og bra  - noen må gå foran og vise vei fram mot høyere grader av anarki i Norge, et enda mer anarkistisk system. Selv om Norge kun er et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad per 2008 , mener vi det er feil å tale om et "innbilt demokrati". Norge er et reelt demokrati av lav grad, dvs. anarkigraden tilsier at styringen alt i alt går litt mer nedenifra, fra folket (i motsetning til øvrigheten), og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned. Da er det reelt demokrati. Politikken, og styringen mer generelt langs de økonomiske og politisk/administrative dimensjoner i vid forstand, utformes i betydelig grad via debatten i det offentlige rom, og her deltar blant annet anarkistene, som noen stemmer blant mange, og mange, mange andre.

    Vil forøvrig henvise til kommentarene "Innvandringspolitikk og det moderne populisme-begrepet" til Dagsavisens artikkel " Rykker ut mot asylkrise" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article349921.ece , "Innvandringspolitikk og teltleir" til Dagsavisens artikkel "UDI bruker telt som politisk virkemiddel" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article350046.ece og "Anarkistene er enig med Dagsavisen i at teltleiren "Camp Hanssen" bør avvikles fortest mulig" til Dagsavisens artikkel "Provoserende asylpolitikk" på http://www.dagsavisen.no/meninger/article350541.ece .

    Blåbrunt høyrepopulistisk Frp rør om "snik-islamisering" av Norge

    I en tale til Frps landsstyre lørdag 21.02.2009 advarte Siv Jensen sterkt mot det hun kalte "snik-islamisering" av det norske samfunnet. Hun viste til en rapport fra den svenske forsvarshøyskolen der bydelen Rosengård i Malmø i Sverige beskrives som "helvetes forgård", et sted der ytterliggående islamske grupper nærmest får herje fritt. Rapporten er bestilt av den svenske regjering, og demokratiminister Nyamko Sabuni er ifølge avisen Sydsvenskan overrasket og skremt over de radikale gruppenes omfattende virksomhet. Religionsprofessor Mattias Gardell ved Universitetet i Uppsala er av en helt annen oppfatning. Han betegner rapporten som useriøs, og sier til Dagbladet at den blir latterliggjort i svenske forskningsmiljøer. Siv Jensens oppgulp er blåbrunt høyrepopulistisk Frp rør på linje med de tidligere grumsete utspillene vi har kommentert over.

    Det er riktig at vi har en meget liten gruppe fascistiske islamske fundamentalister her til lands, som bl.a. PST holder under oppsikt, men å generalisere til de ca 140 000 muslimer vi har i Norge blir helt feil. Det helt overveiende flertall av muslimer i Norge tar klart avstand fra fundamentalistene, og regnes som moderate, sekulære muslimer. De er også motstandere av kjønnslemlesting, kvinneundertrykkelse og pøbelangrep på ytringsfriheten med rot i fundamentalistisk islam. Frp markerer her bare sin avstand til Høyre, Venstre og KrF, og resten av det politiske Norge, og forsøker å mele sin egen kake ved å nøre opp i illeluktende grums og fremmedfrykt - fordommer - som dessverre fremdeles finnes i en viss minoritet av det norske folkedypet. Siv Jensen tror åpenbart at jakten på muslimer vil gi Frp flere stemmer, men det er uansett bortkastede stemmer når ingen vil samarbeide med Frp. Anarkistene tar naturligvis avstand fra dette Frp-røret, som vi alltid har gjort med lignende utspill fra partiet. Anarkistene er også sterkt i mot alle ekstremister, også islamske sådanne, men de må bekjempes med andre midler enn det Frp står for.

    Høyres førstekandidat i Oslo, Per-Kristian Foss, sto modig fram og tok kraftig avstand fra Frp-formann Siv Jensens feilaktige påstand om snik-islamisering av Norge. Foss sammenlignet Siv Jensens angrep på islam og norske muslimer med angrepene på jødene i mellomkrigstida. Dette er kanskje å dra det litt for langt, men det  Jensen driver med er det motsatte av integreringspolitikk. Det er diskrimineringspolitikk – apartheid på norsk. Norge er et flerkulturelt samfunn. I årene framover blir det en hovedoppgave å sørge for at de ulike kulturer kan leve i fred og forståelse med hverandre. Hets ødelegger det. Det er helt galt å påstå, som Siv Jensen gjør, at det foregår en islamisering av det norske samfunnet. Norge vil aldri bli en islamsk stat. Det er i strid med fakta når hun hevder at Oslo kan få gettoer som blir styrt etter muslimske sharialover. Norsk lov vil alltid gjelde i Oslo. Hennes eget parti, som er med på å styre denne byen, bør kunne gå god for at partiformann Siv Jensen tøver.

    Hijabdebatten er ikke et tegn på islamisering av samfunnet slik Jensen påstår. Debatten oppsto etter tidenes politiske tabbe i Justisdepartementet. Statsminister Jens Stoltenberg har begravet politihijaben en gang for alle. Hodetørkle på politikvinner dukker ikke opp i hans tid som statsminister. Servering av halalkjøtt til muslimer i norske fengsler er heller ikke tegn på islamisering. Det er human fangebehandling som alle innsatte har lovmessig krav på. Men det liker ikke Frp som vil ha en tøffere fengselspolitikk. Siv Jensen er ikke fremmed for å tvinge svinekjøtt på fengslede jøder. Høyre-folk har gått rundt og trodd at det ville bli enklere å samarbeide med Frp nå som Carl I. Hagen var ute av bildet. De tok grundig feil. Da det i fjor ble klart for alle – utenom Høyres leder Erna Solberg – at et bredt samarbeid på sentrum-høyresiden var en umulighet, bestemte Frp-ledelsen å kjøre solo fram til valget. Strategien var vellykket. I fjor sommer svevde Frp høyt på meningsmålingene. Så dukket finanskrisen opp og Frp møtte veggen. For å komme gjennom veggen griper Siv Jensen til innvandringshets, det groveste verktøyet partiet har i verktøykassa. Med den samstemmige fordømmelsen av Frps utspill tror vi det blir meget begrenset velgeruttelling for partiet av dette. Frp får neppe mer enn ca 20% av stemmene til høstens stortingsvalg, og anarkistene ser gjerne at det blir færre... Boikott Frp!

    For Norges Anarkistråd
    Utenriks- , miljø- og justisråd A. Quist

    Frps snikformynderi

    Mye adrenalin har flytt siden Siv Jensen holdt sin årlige "vi minner om at vi er det eneste rasistpartiet"-tale på Frps landsmøte 21-22.02.2009. Det er nesten underlig at vi gidder. Hele Sivs tale er en suppe av overdrivelser, halvløgner, gruppestigmatisering og selvfølgeligheter framsatt som om de var Frp-oppfinnelser. Stadig nye og mer finurlige varianter av det gamle spørsmål "Har De sluttet å slå Deres kone?" Det er umulig å besvare uten at et mistankens skjær faller på en selv. Derfor bør man ta formann Jensen på alvor. I alle fall i de få setningene der hun ikke slenger dritt på andre, men snakker om hva de selv har tenkt seg. Da ser man også hva slags skremmende formynderregime Frp og Jensen ønsker å lede oss inn i: Hun står faktisk og skryter av at med dem i regjering skal den allfaderlige Stat styre det enkelte skole- og fengselskjøkken: "Skal det være slik at vi må ha to kjøkkener parallelt i norske fengsler fordi noen vil ha halalmat? Nei, det er feil. Jeg synes de bør være fornøyde over at de får flere varme måltider hver dag..."

    På partiets nettsted utdypes kampen mot "snikislamiseringen". Partiet har åpenbart som mål å regulere offentlige ansattes hodebekledning, legge seg opp i universitetenes undervisningstilbud (ingen imamutdannelse i Norge), og ønsker sågar å ha en finger med i romdisposisjonen til taxidepotet på Gardermoen. (Det dreier seg selvfølgelig om et bønnerom.) Du snakker om individets frihet! I Den Hellige Norskhets navn gjør fremskrittsformynderskapet seg til talsmenn for en detaljregulering av hver enkelts gjøren og laden som man må til det gamle Øst-Europa for å finne paralleller til. I Jensens nye Norge skal jøder tvinges til å spise svin (de skal være glade de får varm mat) og muslimsk teologi skal importeres fra landsbygda i Pakistan. Siv Jensens tale synliggjør ytre høyres evige dilemma – de vil bruke ensretting og statlig styring i sin kamp for "friheten". Og da spørs det hvor mye som er igjen av den.

    For Norges Anarkistråd
    Utenriks- , miljø- og justisråd A. Quist

    Maria Amelia saken - Anarkistene, Jens Stoltenberg, SV, NHO & Frp

    Jernet har gått varmt i Norge når det gjelder innvandring i tilknytning til Maria Amelia saken. Og anarkistene står selvfølgelig fast på sin policy på området, bl.a. vedtatt på Den Internasjonale Anarkistkongressen i november 2010, se resolusjonen "Anarchism and borders" nedenfor. Denne resolusjonen er også sendt ut som e-mail/pressemelding til den - til tider noe vaklende - Statsministeren - Folkets tjener, SV & R, NHO & Frp (som tidlig i januar kjørte i de facto tospann, NHO modererte seg noe etterpå) og til Folket, media og øvrigheten - i sin alminnelighet, under følgende ulike overskrifter/meldingstitler:

    Sent: Thursday, January 06, 2011 7:37 PM Subject: Anarchism and borders! (Vi har litt til SV i dag også - ikke bare til NHO)

    Sent: Tuesday, January 18, 2011 7:56 PM Subject: Anarchism and borders...! Jensemann!! Å være folkets tjener betyr ikke å legge seg flat og krype for kommunister og venstresosialister!!!

    Jensemann gjorde en brukbar figur på TV etter denne meldingen, og anarkistene sendte da følgende melding:

    Sent: Wednesday, January 19, 2011 10:06 PM Subject: Anarchism and borders...! Den gikk bra Jensemann!
    Flere skip i Norge seiler mot fremtidssamfunnet - høyere grad av anarki. Det gjelder om å binde seg til masten som Oddysevs når Sirenene synger!

    I et intervju i Morgenbladet av 21.01.2011 ved Sten Inge Jørgensen får man følgende avklaring fra Ap-Jens, Statsministeren - Folkets tjener, se artikkelen "Fornuft og følelser", etter "Anarchism and borders":

    Anarchism and borders

    By A. Quist, J. Moreno and G. Johnson 22.12.2007 - Updated

    The states' and national borders as we see today are perhaps not always optimal anarchist. But are anarchisms really without borders? The following is an answer to this question.

    The basic unit in most anarchisms is the commune. For a society close to the anarchist ideal, Kropotkin suggests: "The "Commune" is no longer a territorial agglomeration; but...a synonym for the grouping of equals, knowing no borders, no walls. The social Commune... will cease to be clearly defined. Each group of the Commune will necessarily be attracted to similar groups of other Communes; they will group together, federate with each other, by bonds at least as solid as those tying them to their fellow townsmen; (they will) constitute a Commune of interests, of which members will be diseminated through a thousand cities and villages. Each individual will find satisfaction of his needs only in grouping together with other individuals (that) have the same tastes and living in a hundred other Communes." [From "Words of a Rebel", quoted by P. Berman in "Quotations from the Anarchists", New York, 1972, p. 171.] " In a society developed on these lines, the voluntary associations which already now begin to cover all the fields of human activity would take a still greater extension so as to substitute themselves for the state in all its functions." [From "Anarchism", by Pjotr Kropotkin, The Encyclopaedia Britannica , 1910.]

    But although not necessarily a limited geographical area, the commune is not borderless. There will be some persons that are members, and some that are not. Other anarchists, as, say, Proudhon operates with a commune based on municipality.

    "[Anarchy] ... the ideal of human government... centuries will pass before that ideal is attained, but our law is to go in that direction, to grow unceasingly nearer to that end, and thus I would uphold the principle of federation. [2] ...it is unlikely that all traces of government or authority will disappear... [3] By the word [anarchy] I wanted to indicate the extreme limit of political progress. Anarchy is... a form of government or constitution in which public and private consciousness, formed through the development of science and law, is alone sufficient to maintain order and guarantee all liberties...

    The institutions of the police, preventative and repressive methods officialdom, taxation etc., are reduced to a minimum... monarchy and intensive centralization disappear, to be replaced by federal institutions and a pattern of life based upon the commune [i.e. municipality]. [4] Since the two principles, Authority and Liberty, which underlie all forms organized society, are on the one hand contrary to each other, in a perpetual state of conflict, and on the other can neither eliminate each other nor be resolved, some kind of compromise between the two is necessary. Whatever the system favored, whether it be monarchical, democratic, communist or anarchist, its length of life will depend to the extent to which it has taken the contrary principle into account. [5] ... that monarchy and democracy, communism and anarchy, all of them unable to realize themselves in the purity of their concepts, are obliged to complement one another by mutual borrowings.

    There is surely something here to dampen the intolerance of fanatics who cannot listen to a contrary opinion... They should learn, then, poor wretches, that they are themselves necessarily disloyal to their principles, that their political creeds are tissues of inconsistencies... contradiction lies at the root of all programs. [6] ... writers have mistakenly introduced a political assumption as false as it is dangerous, in failing to distinguish practice from theory, the real, from the ideal... every real government is necessarily mixed... [7] .. .few people defend the present state of affairs, but the distaste for utopias is no less widespread. [8] The people indeed are not at all utopian... they have no faith in the absolute and they reject every apriori system... [9]" By Pierre Joseph Proudhon: 2. Woodcock, George. P.J. Proudhon , p. 249; 3. Selected Writings p. 105 ; 4. Ibid 92; 5. Ibid 103; 6. The Federal Principle, p. 21; 7. Ibid 21; 8. op cit 56 ; 9. General Idea of Revolution in the 19th Century , Freedom, 1927, p. 76. From Basic ideas of Proudhon.

    The Oslo Convention declares: "The general idea is that the people really concerned of a case should be the ones that decide, in a horizontal way, alone in individual matters, two toghether in bilateral matters, three toghether in trilateral matters, etc., local matters decided locally, regional matters regionally, and general cases for a whole society (say a country) decided by all members of society together (preferably with general consent, based on a consensus-culture, with negotiations etc)."

    Thus, it is quite reasonable to organize the geographical communes on national level, i.e. with country borders. Say, if the communes in Norway, on national level decides something that (only) concerns all Norwegian communes, the nation and country, it will be authoritarian if Russia, China, Germany, France, Saudi Arabia or Iran or other countries, or the rest of the world in general, are meddling in these purely Norwegian national affairs.

    Furthermore, internationalism is a basic anarchist principle, see What anarchists are against and what they are for. The basis for internationalism, as opposed to nationalism, is never the less national geographical units, nations, countries. The Anarchist International AI/IFA has thus the following general principle, one anarchist federation in each country. International decisions, matters concerning all federations and members directly and concrete, are taken by the Anarchist International. But many decisions are taken on national level, based on the general anarchist principle of autonomy, etc. The countries will thus have borders also in an anarchy of high degree, although perhaps not as strict as the national borders of today.

    The slogan "no borders" is basically a marxist communist idea, not anarchist. We all can imagine how the world would have been with a world wide communist Soviet (i.e. workers' council) SSSR/CCCP-like empire or something similar based on communes. Overpopulation and lack of birth control, and often totalitarian ultra-authoritarian regimes, in less developed countries, also are strong arguments for borders, and border control. Demands of more "lebensraum" and invasion from overpopulated areas are not anarchist. As indicated above, even in a world with anarchy of a high degree in all countries world wide, there would still be national borders, but maybe perhaps not as strict as today.

    This has something to do with decentralization and autonomy, two basic anarchist principles, see What anarchists are against and what they are for. Anarchism is about self-management and self-administration. "Anarchy" doesn't mean "without coordination, management, administration, etc.". Anarchy is management, coordination and administration etc. without ruling and thus without rulers. A "world commune", one commune for the whole world in general, or communes organized in one unit for the whole world, will be nearly impossible to self-manage & self-administrate, it will be bureaucratic, certainly not efficient and fair, and thus not anarchist. Two basic anarchist principles are efficiency and fairness.

    Remember the ABCDE-protest-action, supported by libertarians and semilibertarians at large: "1. No to World Bank support to dictatorship and neoliberalist agriculture in the 3rd world for export to OECD countries, making increased starvation and death among poor people. 2. Yes to a new world order of anarchy, as proposed by Bakunin already in the 19th century, including increased birthcontrol. We gotta change the world now! - The ABCDE-Conference, World Bank, UD, etc. should take into account that this resolution is backed by close to 100% solidaric consent from the anarchist and more or less libertarian international's grassroots-organizations world wide." Also remember Antimilitarism - an anarchist approach - IJA 2 (38) in this context.

    A condition for world wide anarchy of a high degree, i.e. commune/communist Anarchism (that must not be mixed up with the opposite, Communism, a form of marxism), in each country, is a.o.t. about optimal size of the populations, not maximal or overpopulation. Optimal population in each country means more than just decent living for a countrys' people, seen as a class as opposed to the superiors economical and/or political/administrative, i.e. in income and/or rank.

    Say, in the Anarchy of Norway, the population is already about optimal size, and more than quite marginal immigration should be avoided. However the Anarchy of Norway should of course take libertarian human rights considerations, as, say, regarding a limited number of United Nations' quota refugees, but within the framework of about optimal population. The Anarchist Federation of Norway, AFIN, is also of course against immigration of ultra-authoritarians and extremists, be it marxists, liberalists, fascists; ochlarchists, monarchists, oligarchists, polyarchists, plutarchists, matriarchists, patriarchists, hierarchists etc., i.e., political/administrative and/or economical, significant. AFIN goes for real libertarian immigrants, and not too many, and of course not ultra-authoritarians and extremists falsely posing as anarchists, say, fascists and ochlarchists in disguise. Extremist and ultra-authoritarian wannabe immigrants and asylum seekers, i.e. neonazis, muslim hierarchists, etc. - shall OUT. AFIN requires a tightening of the regulations. This policy of AFIN has of course no connection to nationalism, xenophobia, discrimination or racism, which anarchists are strongly against.

    The question of reaching approximately optimal population is mainly a national question, that should be solved in each country world wide, see IJA 4 (31), chapter IX. and Idédugnad chapter IX. A similar policy as AFIN's is valid for several of the 25 most libertarian countries in the world, and perhaps more. However some countries may have significant less than about optimal population, and should thus allow for significant immigration. Russia, with decreasing population, and perhaps USA and Canada, may be examples of countries with less than about optimal population, and may thus be open for some immigration. Based on estimates of about optimal population in each country we may estimate an approximate number of optimal world population. GAIA, mother earth, our material planet, is perhaps already overpopulated, we are perhaps over the limit already?

    The optimal population is dependent on the technology broadly defined, real capital, i.e. nature and produced real capital -- and labor -- also taking into account environmental issues, and the productive mix. The optimal population may thus increase over time if the technology is improved. But if the population grows too fast, compared to the technology development, we are on the wrong track - going into the population trap. GAIA, mother earth, our material planet, with its human population, is probably for the moment going fast into the population trap. May we get out of it without large scale death by hunger and hunger relateded illnesses, terrorism and war? That depends on the population policy world wide. Birth control is politically decided, manmade, and anarchists fight for optimal population world wide in a dynamic perspective. Authorities and others acting against optimal population must be stopped. Borders are necessary means in this struggle, as proved beyond reasonable doubt above. Countries with about optimal population, with clear borders and optimal population policy, say, as the Anarchy of Norway, serve as good examples to follow.

    Are anarchisms really without borders? The answer is NO! "No border(s)" campaigns are typically marxism, including communism, may be liberalism or fascism, practically certain not anarchism and anarchist! "No border(s)" is not an IFA-anarchist principle!!! Anarchists say a clear NO to "No Borders".

    Resolution, decided with general consent, by:
    The International Anarchist Congress
    The 11th Anarchist Biennial 27-28.11.2010
    International Congress-Seminar on Anarchism
    The AI/IFA network represents more than 50 000 anarchist world wide

    To see the Website of the Congress - Click here!

    Fornuft og følelser - Tusener samles i fakkeltog, Facebook-opprop og demonstrasjoner. Men statsminister Jens Stoltenberg forsvarer regelverket

    Utvisningen av Maria Amelie, høyspentmastene i Hardanger, lokalsykehusene. I flere store saker har du nå fremstått som en prinsipprytter i konflikt med folkets følelser. Hvordan opplever du dette selv?

    – Jeg [Ap- Jens Stoltenberg - Statsministeren - Folkets tjener?] oppfatter det som en viktig politisk egenskap å kunne være prinsippfast. Politikere blir jo ofte kritisert for å vingle.

    Men det virker som om prinsippene ikke har forankring i folket?

    – I tilfellet Maria Amelie håndhever politiet nå de lovene et bredt flertall på Stortinget har vedtatt. Et klart flertall på Stortinget har også sagt at de ønsker mer fornybar kraft. Ettersom denne ikke transporteres i tankbiler, og vi heller ikke kan legge alt under bakken, så er det nødvendig å bygge mange høyspentmaster. Når det gjelder lokalsykehusene, er det også klart stortingsflertall for at vi må få til en bedre arbeidsdeling for at vi skal slippe å legge dem ned.

    Mener du at norsk politikk og samfunnsdebatt er blitt mer populistisk?

    – Jeg opplever nok at de lange linjene og de grunnleggende verdiene noen ganger forsvinner. Men slik har det vel kanskje alltid vært. Oppgaven vår er å få frem noe som er sammenhengende, hvor vi er tro mot noen verdier og prinsipper. Samtidig er det ikke vanskelig å forstå at slike konflikter som du nevner, oppstår. Selv folk som ønsker en forsvarlig bruk av oljepenger, vil gjerne ha en ekstra milliard til sitt bestemte formål. Folk som ønsker en ansvarlig asylpolitikk, vil likevel at nettopp den asylsøkeren de kjenner, må få bli. Det er klart jeg forstår det. Hvis vi ble personlig kjent med hver av de 4600 asylsøkerne vi sendte ut i fjor, så ville vi vel synes det var vanskelig å sende ut hver eneste en.

    Maria Amelie-saken kan betraktes som et uttrykk for at Norge omsider får se seg selv i speilet som det eksklusive landet vi er. Folk liker åpenbart ikke det de ser?

    – Det er i hvert fall slik at asyldebatten noen ganger gjør ekstra inntrykk på oss fordi vi ser hvordan verden er. Urettferdigheten kommer så mye tettere på oss, når det er snakk om mennesker som er kommet til Norge i stedet for å være anonymisert i statistikk om fattigdom og nød langt borte.

    Vil et slags amnesti for Maria Amelie bety at vi kan redde ansikt, så vi kan fortsette å tro at vi er et mer hjertevarmt og åpent folk enn vi er?

    – Det spørsmålet får du stille til dem som mener at hun skal få bli selv om hun ikke har krav på det i henhold til regelverket. Men jeg mener at enkelteksempler som dette har noe å lære oss når vi skal utvikle politikken videre. Vi må alltid være åpne for at regler som var gode i går kan være dårlige i dag. Reglene er der jo for menneskene, for at vi skal kunne lage et bedre samfunn for enkeltmennesket over tid. Men summen av alle enkeltinteresser er ikke til det beste for samfunnet som helhet. For den enkelte asylsøker er det sikkert bra å kunne bli her, men det er ikke til det beste for samfunnet vårt om de som får bli, er de som har fått mest oppmerksomhet i media. Det er et element av allmenningens tragedie her.

    Det er et element av jus også. Flere jurister mener at det ikke utøves nok skjønn. Jusprofessor Hans Petter Graver skriver i Morgenbladet i dag at «mekanisk likhet er ikke rett – det er systemets ubønnhørlige taktmarsj som er renset for enhver vurdering, enhver menneskelighet, enhver dømmekraft».

    – Jeg er helt enig, jeg, mekanisk likhet er ikke rett. Derfor har hver enkelt av de 4600 asylsøkerne vi sendte ut i fjor, fått individuell behandling. De er forskjellige mennesker, og er vurdert hver for seg. I tilfellet Maria Amelie snakker vi om flere behandlinger i UDI, ankesak i Utlendingsnemnda og prøving i norsk domstol. De har alle kommet til at verken hensyn til beskyttelse eller sterke menneskelige hensyn, tilsa at hun skulle bli. Da må vi akseptere den beslutningen. Selv om den ikke endrer på det faktum at hver eneste asylhistorie er enkeltstående og dramatisk.

    Men hvor prinsippfast er du egentlig? Det virker jo nå som om regjeringen prøver å finne en utvei slik at hun raskt kan få komme tilbake til Norge?

    – Det vi har gjort siden 2008 er å myke opp reglene for arbeidsinnvandring, hvilket betyr at hun har en mulighet til å komme tilbake på den måten. Men dette må ikke blandes sammen med den nåværende debatten rundt asylinstituttet. Det kan ikke være sånn at folk kommer til Norge som asylsøkere, og etter mange års behandling og avslag erklærer at de egentlig er arbeidssøkere. Det ville i så fall undergrave både asylinstituttet og integreringspolitikken. Stortinget har sagt klart ifra om at folk som skal søke om arbeidsinnvandring må gjøre det fra utlandet.

    Over til høyspentmaster. Er nordmenn blitt så bortskjemte at de ikke forstår at strømmen ikke kommer ut av veggen av seg selv?

    – En statsminister som sier at folk er bortskjemte, har tapt. Jeg respekterer at folk ønsker mer strøm, at de ønsker billig strøm, og at de ikke synes at høyspentmaster er pene. Men da er det folkestyrets oppgave, her som på andre områder, å balansere ulike hensyn. Ulike hensyn som alle er legitime og respektable.

    Min bestemor bor ved en fjord som krysses av en høyspentmast. Hun er vokst opp under en tidligere modernitet, hvor elektrisitet forbindes med fremskritt, og synes de er vakre. Synes du også det?

    – Jeg forbinder skjønnhet med andre ting enn høyspentmaster. Men jeg går under en nesten hver eneste dag ved Sognsvann, og jeg har fine turer i Nordmarka selv om det er master der.

    Hardangerfjorden er på verdensarvlisten, den er fjordenes Maria Amelie, og stritter imot å bli behandlet som enhver annen fjord?

    – Vi har nå satt ned utredningsgrupper som utreder dette igjen, som vurderer fordeler og ulemper ved begge alternativer. Vi venter på deres svar.

    Så har vi lokalsykehusene. Til forskjell fra Sverige valgte sosialdemokratene i Norge å motarbeide sentraliseringsprosessene. Da har vel Arbeiderpartiet seg selv å takke for en evig konflikt, hvor selv folk på den ytterste øy vil ha det samme tjenestetilbudet som en trondhjemmer?

    – Det som gjør politikk spennende og viktig er at det handler om å løse vanskelige oppgaver. Vårt ønske om å opprettholde spredt bosetning stiller større krav til tjenestetilbudet, men jeg mener det er fullt mulig å få det til. Nitti prosent av Norges befolkning bor nå mindre enn én time fra et akuttmottak. Dette har vi fått til, fordi vi har skapt en stadig bedre arbeidsdeling mellom sykehusene.

    Men dette handler om mer enn sykehus. Målet om spredt bosetning gir enorme utfordringer innen alt fra veier til eldreomsorg. Og fraflyttingen har gått jevnt og trutt hele tiden. Alt dette blir vel bare vanskeligere og vanskeligere å opprettholde?

    – For det første har vi faktisk en god utvikling i mange kommuner nå, med bedre folketallsvekst enn på mange år. Du kan få tallene hvis du vil. For det andre handler ikke dette bare om folk i distriktene. Jeg mener det er av stor verdi for alle i landet vårt at vi kan reise gjennom Gudbrandsdalen og Hallingdal og se åpne kulturlandskap og lys i vinduene.

    Uansett: Folk forventer mer og mer av staten, men de vil ikke betale mer skatt, og du er en festbrems. Føler du av og til at du ikke får nok anerkjennelse for det arbeidet du gjør?

    – Jeg aksepterer at folk er utålmodige, og at de ofte ikke tar inn over seg ubehagelige sammenhenger. Jeg har levd lenge nok i politikken til ikke å beklage meg over det. Men grunnen til at Arbeiderpartiet vinner valg er at folk til syvende og sist har respekt for at vi har stått fast på sammenheng og langsiktighet. Vi vinner ikke valg fordi vi lover penger, men fordi vi står for en helhetlig politikk.

    Likevel går dere på det ene PR-nederlaget etter det andre. Hvorfor klarer dere ikke å selge inn denne rasjonaliteten fortløpende?

    – Det har aldri vært enkelt å selge inn budskap om helhet og sammenheng og langsiktighet. Men som sagt, på valgdagen er det likevel dette som ofte gir oss tillit.

    Når året er omme, kan det hende at Maria Amelie fortsatt er her, og at høyspentmastene over Hardangerfjorden er skrinlagt. Hva slags lys setter det din prinsippfasthet i?

    – Det som var viktig for meg i forbindelse med kraftutbyggingen var å komme i gang. Så har vi tatt en ny utredning på traseen, og får se hvordan det går. Når det gjelder Maria Amelie, er det å følge norsk lov det sentrale for meg – hvordan denne utøves får bli opp til politiet.

    Du sier egentlig at verken bygging av høyspentmaster eller utsending av Maria Amelie er direkte gjenspeilinger av din fornuft?

    – Min fornuft er basert på at vi skal fatte de rette beslutningene, og at vi skal respektere de spillereglene vi har laget.

    sij@morgenbladet.no - Publisert 21. januar 2011

    Kompromiss og fortsatt bred konsensus om innvandringspolitikken

    Fredag 21.01.2011 slo statsrådet fast at Maria Amelie skal sendes til Russland. Samtidig ble det klart at statsrådet endrer reglene for arbeidsinnvandring, slik at Maria Amelie raskt kan komme tilbake til Norge som arbeidsinnvandrer. Dette regnes imidlertid ikke som noen stor SV-seier, da partiet har kjempet en hard kamp for at Maria Amelie skulle få bli. Men Maria Amelie skal altså sendes ut. Og situasjonen for de mange papirløse i Norge vil ikke endre seg noe vesentlig. "Det er et veldig bredt flertall for en streng asylpolitikk på Stortinget og jeg tror nok ikke den vil bli snudd opp ned", sier SV-leder Kristin Halvorsen.

    "Det er bred konsensus om en forsiktig asyl- og innvandringspolitikk generelt både blant anarkistene og folk flest her til lands. Norge ligger på asyl-innvandringstoppen i Europa sammen med Sverige, og der skal vi være," sier A. Quist i Norges Anarkistråd, og tilføyer: "Vi kan ikke åpne alle sluser, og åpne opp for milliarder av innvandrere fra de mange undertrykkende og utbyttende ultra-autoritære regimene i verden, på "humanitært grunnlag". Storparten av verdens 6-7 milliarder mennesker er sterkt utbyttet og undertrykt av ultra-autoritære regimer, og mange sulter - også ihjel. Vi kan gjøre noe mer enn en rettferdig del for å bøte på problemene, og det gjør vi også her til lands, men et lite anarki som Norge kan dessverre ikke gjøre kål på all verdens elendighet. Når det gjelder innvandring av ultra-autoritære og kriminelle typer, som f.eks. sharia-jihadister og nynazister, bør regler og praksis innskjerpes i strengere retning!"

    Det var en skuffet SV-leder som brukte mesteparten av sin tale på å trøste sine egne partifeller på SVs landsstyremøte denne fredagen. "Det som ikke var mulig å oppnå, og jeg skjønner Maria Amelies skuffelse over det, det var at hun ikke skulle reise ut først," sa Kristin Halvorsen fra talerstolen. "Men det er bare å rette ryggen, vi har gjort alt vi kan fra det utgangspunktet vi hadde," sa Halvorsen til landsstyremøtet. SVs standpunkt og råkjør i saken slår negativt ut skal man tro meningsmålingene. Det russiske føderale immigrasjonvesenet opplyser forøvrig til TV 2 at det er feil at Maria Amelie må dra til Nord-Kaukasus for å få et russisk pass. Nye regler gjør at hun kan få dette hvor som helst i den russiske føderasjonen og at hun har rett til å bosette seg hvor hun vil. Det er følgelig ingen grunn til å tro at hun skal bli forfulgt i Russland...

    Lørdag 22.01.2011 melder TV2 om en ny meningsmåling der nær 50% av de som svarte mener Maria Amelie må sendes ut til Russland, en kraftig oppgang fra da mediastormen raste som verst. - Rødt har her vært ganske på linje med SV, så vidt man kunne bedømme ut fra bl.a. intervju med en sentral kommunist på TV.

    20.03.2012. Det har vært en debatt om innvandringspolitikken i tilknytning til en hjemsendelse av etiopiere. Anarkistene mener at den norske asylpolitikken er omtrent passe løs. Den må ikke bli for slepphendt liberalistisk eller marxistisk og heller ikke for stram populistisk/fascistisk.

    Sammendrag og konklusjon - marxistisk og liberalistisk vs anarkistisk vs populistisk innvandringspolitikk

    Innvandringspolitikken til Rødt (R), dvs. kommunistisk, og SVs, dvs. venstremarxistisk, er i hovedtrekk nokså lik, og er alt for slepphendt. Innvandringspolitikken må heller ikke bli for slepphendt liberalistisk. Som det går frem av det ovenstående samsvarer den anarkistiske innvandringspolitikken stort sett med den aktuelle innvandringspolitikken som det er bred enighet om på Stortinget, og som igjen Statsrådet når alt kommer til alt gjennomfører. Frps innvandringspolitikk er alt for stram.


    IX. Årsaker til lav valgdeltakelse - og hvordan den kan økes

    Vi drøfter under denne tittelen årsaker til lav valgdeltakelse ved kommunevalget, men drøftingen har også relevans til stortingsvalget i 2013, om enn ikke i samme grad. Vi støtter Jan  Bøhlers forslag om to dagers valg, men dette er vel av nokså marginal betydning sammenliknet med årsaksbildet generelt.

    Lav valgdeltakelse....

    Dagens Næringsliv har publisert essensen i pressemeldingen fra Folkebevegelsen om kommunevalget sendt 25.05.2007. Under overskriften "Lest siden sist" DN 2/3 Juni, står følgende øverst:" Deltagelsen ved kommunevalget 2003 var ca 59 prosent, det laveste etter krigen. De ca 41% som ikke stemte, grovt regnet 1,5 millioner mennesker, vil sannsynligvis ha høyere grad av anarki i Norge. (...) Folket - i motsetning til øvrigheten - er antakelig ikke fornøyd med de ca 54% anarkigrad som vi har her i Norge for tiden, men vil ha en høyere grad av anarki, med kurs mot midten og oppover på det økonomisk-politiske kartet. Mer anarkistiske programmer og praktisk politikk for partiene må dermed til for å øke valgdeltakelsen. Den anarkistiske Folkebevegelsen trekker sine egne slutninger i en pressemelding." Vi syns det er gledelig at Dagens Næringsliv tar oss på ordet/kornet. Men vi konstaterer at så langt i valgkampen har de politiske partiene i for liten grad fått mer anarkistiske programmer, og mer anarkistisk praktisk politikk.

    Anarkistføderasjonen i Norge stiller av prinsipielle grunner ikke lister i valget. Enkelte anarkister, som er spesielt opptatt av det anarkistiske ideal, har stemt blankt i protest og vil antakelig fortsette med det. Men vi lever ikke i et samfunn nær det anarkistiske ideal, (Norge er som nevnt for tiden et anarki av lav grad) og det er viktig å få inn mest mulig relativt frihetlige folk i kommuneforvaltningen. Folkebevegelsen har derfor oppfordret til boikott av de generelt mest autoritære partiene Frp, Rødt/RV og SV, og oppfordrer folk til å stemme på de relativt, generelt, mest frihetlige partiene Venstre og Sp. Spesielle unntak er bl.a. Karlsøy der anarkistene støtter SV og Trondheim der anarkistene støtter MDG. Åslaug Haga frykter ifølge NRK-Alltid Nyheter 24.08.2007, at den store fokuseringen på Jens og Jensen, vil føre til lav valgdelakelse. Dette er også et moment som kan ha betydning. Alt i alt er det derfor mye mulig at valgdeltakelsen også blir lav i år. For å hindre dette bør partiene nå forsøke å få revurdert sin politikk, og få mer klart anarkistiske ideer fram i dagen. Nærmere informasjon om hva dette konkret dreier seg om får du på http://www.anarchy.no/kommun07.html og www.anarchy.no generelt.

    V.h. M. Solberg for
    Folkebevegelsen 24.08.2007

    Kommunevalget 2007 - Resultater - Vi siterer anarkisten Henrik Ibsen: "Pusleri med grader - dårlighet alt sammen"

    Folkebevegelsen konstaterer at partiene i bare ubetydelig grad fikk mer anarkistiske ideer på dagsordenen - og valgdeltakelsen steg like ubetydelig, fra de ca 59% i 2003 til ca 61,1 % i år. Skal valgdeltakelsen betydelig opp ved neste korsvei, må partiene antakelig få klart mer anarkistiske programmer. Folkebevegelsens boikott av de autoritære partiene Frp, SV og Rødt/RV - og oppfordingen om å stemme de relativt mest frihetlige partiene Venstre og Sp, ga visse resultater: Det brunrøde SV ble halvert, men R sto på stedet hvil. Det blåbrune Frp fikk mindre enn forventet i forhold til meningsmålingene, men likevel en marginal fremgang, og dette er beklagelig. Fronten mot Frp må skjerpes. Senterpartiet sto på stedet hvil, mens Venstre fikk en litt større fremgang enn Frp. Men bortsett fra SVs klare nedgang, var det alt i alt relativt marginale økninger i de andre partiene, sammenlignet med 2003. Konklusjon: Det blir ikke noen signifikant endring av anarkigraden i Norge av dette valget - det blir status quo - pusleri med grader - dårlighet alt sammen.

    Stortingsvalget 2009 - Resultater

    RESULTS 05.10.2009 - 100% counted. Turnout 76.4%. The red-green center-left coalition has 86 seats in the 169-seat parliament, 83 seats to the opposition. 55% (+ 2% since last election) anarchists in several parties, see chapter I and XV below for more information. However the most libertarian parties located above the middle of the economic-political map decreased a bit. The election was not fair vis-a-vis these parties because of too much media focus on the largest parties and their PM candidates. Folkebevegelsens, the People's Movement's boycott action against the most authoritarian parties, Frp, SV and R contributed to 1 mandate less on the Storting compared to the election in 2005. Frp, the populists, had a marginal increase, but about 20% of the votes (22.9% + 0.9 since last election) as forecasted by IIFOR, compared to about 30% in the polls last month. All in all this indicates a consolidation of the Anarchy of Norway with significant socialism and autonomy and a degree of anarchy at about 54% per 2009, and no significant change is expected in the coming years.

    Ad kommunevalget 2011- Resultater i anarkistisk perspektiv - En liten økning på tiendedelsnivå av prosent opp i anarkigrad, men det blir
    ingen signifikant økning i anarkigraden i % av dette kommunevalget. Den blir liggende på ca 54 %.

    Folkebevegelsen hadde følgende hovedparole i siste del av sin valgkampanje: "Ad kommunevalget - Mer anarki nå! Stem på de mest frihetlige partiene Sp og V! Boikott de mest autoritære Frp, SV og R. Boikotten ser ut til å virke effektivt. O. B. Moes utspill. Kriminalitet i Frp." Anarki er reelt demokrati og mer demokrati, inkludert å bruke stemmeretten, har vært et mye brukt slagord siden 22.07.2011 fra mange hold, inklusive statsministeren. Fra annen verdenskrig lå kommunevalgdeltakelsen på over 65 % fram til og med 1991 som følge av en sterk tradisjonell venstre vs høyre konflikt.

    Etter at Norge ble anarki i 1994/95, har valgdeltakelsen vært lavere fordi folk ønsker en mer anarkistisk politikk, oppover på det økonomisk-politiske kartet, enn partiene generelt har levert i sine programmer. Mange folk sier at de ikke finner et parti som treffer dem hjemme. I 1995 var valgdeltakelsen 62,8 %, i 1999 60,4 %, i 2003 59,0 % og i 2007 61,2 %. Foreløpig tall for 2011 er 63,6 %. Det har vært for lite anarkistiske programmer i år også, selv om mange politikere har pratet om mer demokrati, og reelt demokrati er som sagt anarki. Men lovnader om mer demokrati har så langt blitt lite mer enn munnsvær.

    Gledelig er det at de mest autoritære partiene samlet har gått sterkt tilbake. Spesielt har Frp gått mye tilbake og SV har også hatt signifikant tilbakegang. Den autoritære SV-bossen Kristin Halvorsen trekker seg. Sp-nestleder Ola Borten Moes autoritære utspill har sannsynligvis bidratt til at Sp gikk noe tilbake. MDG kom inn i bystyret i Oslo og Venstre fikk stor fremgang der. Høyre fikk stor fremgang på en sentrumsnær og sosial politikk landet over. Ap gikk litt frem i forhold til forrige kommunevalg, men tilbake siden sist stortingsvalg. Sympatieffekten for Ap etter terroranslaget fordampet stort sett. Med Frp og SV mye tilbake får de generelt mer frihetlige sentrumspartiene en mer sentral rolle.

    Man kan alt i alt anta en liten økning på tiendedelsnivå av prosent opp i anarkigrad, men det blir ingen signifikant økning i anarkigraden i % av dette kommunevalget. Den blir liggende på ca 54 %. Oppdaterte offisielle tall fra kommunevalget finner du ved å klikke på Kommunal- og regionaldepartementet - Valg 2011.

    V.h. M. Solberg for
    Folkebevegelsen 10.12.2007 oppdatert 04.03.2012

    Nei til lokalvalg og stortingsvalg på samme dag

    Frps nestformann Per Sandberg tok i et intervju i Dagsavisen 10.06.2008 til orde for å legge lokalvalget og stortingsvalget på samme dag. Også i Ap er det folk som tenker i slike baner. Det er med andre ord en teoretisk mulighet for at Ap og Frp kan gå sammen om en ordning som etter anarkistenes mening vil svekke interessen for valg og politikk. Erfaringene fra Sverige, som har riksdags- og lokalvalg på samme dag, er ikke gode. Dette er øvrighetspolitikk, ikke folkepolitikk.

    Anarkistene er derfor mot å legge lokalvalg og stortingsvalg på samme dag. (Dette avsnittet er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Arbeidsløse partier" på http://www.dagsavisen.no/meninger/article353978.ece
    .)

    V.h. for Norges Anarkistråd
    A. Quist
    Utenriks-, justis- og miljø-råd


    X. Nei til Frps miljø-strutsepolitkk

    Det antas å være 90% sannsynliget for at FNs klimapanel har rett i at klimaoppvarmingen (som vel ingen betviler) er menneskeskapt ved utslipp av drivhusgasser. At det er hundre forskere som er klimaskeptikere og satser på de 10% sannsynlighet for at klimaendringene skyldes naturlige variasjoner, og ikke er menneskeskapt, er ingen grunn til ikke å handle nå. Vi må handle ut fra det som er overveiende sannsynlig. Frps 30 punkter for å hindre forurensning er i realiteten ikke særlig klimaeffektive og mest kosmetiske og strutsepolitkk.

    Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) mener at Frp er det største miljøproblemet i Norge. "Hadde det vært valg i middelalderen, så hadde det sikkert vært mulig å vinne velgere da også med å si at jorda var flat", sier Solheim. Solheims analogi har en del for seg. Frp har en reaksjonær, autoritær, miljøpolitikk generelt, basert på fornektelse av de mest sannsynlige, reelle, sosialøkologiske sammenhenger. En frihetlig  miljøpolitikk må basere seg på realitetene og en effektiv og rettferdig løsning av miljøproblemene.

    Frp satser feilaktig på en miljømessig "flat" verden, dvs. at klimaendringene i liten grad er menneskeskapte, og derpå følgende strutsepoltikk og populistisk frieri basert på "gulrot", og ingen "pisk" i miljøpolitikken. Både "gulrot" og "pisk" trengs imidlertid for å lykkes i kampen mot global oppvarming og forurensing i sin alminnelighet. Det har et overveldende flertall i den norske opinion skjønt. Frp vil derfor trolig ikke få noen større oppslutning på miljø-strutsepolitikken sin enn det stemmekveget som de allerede har.

    Det er ikke bare i klimapolitikken at Frp driver miljø-strutsepolitikk. En Frp-talsmann brukte sur nedbør og forsuringen av vann som et eksempel på at miljøvern bare var hysteri. ”Fisken er jo ikke blitt borte” sa han. Til tross for at nedfallet av svovel er redusert med om lag 70% siden 80 åra, har forsuringen medført reduksjoner i fiskebestandene mange steder. Kalking av vassdrag har vært nødvendig og vil fortsatt være det i fremtiden. 

    Boikott det blåbrune, høyrepopulistiske, miljøfiendtlige, Frp ved stortingsvalget i 2013.

    For Norges Anarkistråd 25.02.2008
    Utenriks-, miljø- og justisråd
    A. Quist

    Resolusjonen er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Frp vil vinne med alternativ klimapolitikk" (som vi altså tror lite på) se (click on): http://www.dagsavisen.no/innenriks/klima/article336023.ece

    Bellona om Frps miljøpolitikk

    Bellona er ganske på linje med Norges Anarkistråd i vurderingen av Frps miljøpolitikk, se kommentart til Dagsavisens artikkel "Hauge i miljøkrangel ned Frp" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article342391.ece . Hauge var invitert til Frps miljøkonferanse i Oslo 05.04.2008, og havnet i en regelrett krangel med Frps Siv Jensen etter å ha holdt et innlegg. "Jeg skjønner at målet er å være uenige, at det er viktigere enn debatten", mente Siv Jensen, mens Hauge kalte deres miljøpolitiske arbeid useriøst. "Jeg hadde forventet at det arbeidet dere gjør før dere leverer et Dokument 8 forslag til behandling i Stortinget skulle være seriøst, men det er ren svada og populisme, og det fortjener dere å høre", sa Hauge. Bare en måned etter at en ny regjering blir dannet i 2009 skal en ny klimaavtale forhandles på et miljøtoppmøte i København.

    Hvis Høyreleder Erna Solberg skal lede en norsk regjering i det møtet med Frp som premissleverandør, kan regjeringen gå på tidenes smell, tror Bellona-leder Frederic Hauge. "Frp har lagt seg på en ekstrem populisme i miljøsaken, hvor det viktigste er å stå alene mot ekspertisen og mot andre partier. Jeg mener dette er en livsfarlig politikk av Siv Jensen, som fullstendig kan ødelegge partiet", sier han til VG. Han mener Frps politikk er så ekstrem at Høyre kan risikere "å dø" bare ved å bruke partiet som støttespiller. "Frp har valgt klimapolitikken som sin nye innvandrersak", sier Hauge. Frp har tatt i bruk svenske Fred Goldberg, som har doktorgrad i sveiseteknologi, som partiets miljøekspert. Han mener solen varmer opp kloden og CO2-fokuset er hysteri. "Solberg kan ikke la en sveiseblind Siv Jensen få noen innvirkning på miljøkampen", sier Hauge. Siv Jensen utfordret Hauge til politisk duell som respons på uttalelsene. " Han har fullstendig misforstått. Goldberg representerer en av mange forskere som ikke blir hørt, og som har protestert mot FNs klimapanel," sier hun til VG. (©NTB).

    Og så har vi merket oss at Frp går inn for thorium-atomkraftverk, mens Bellona tar avstand fra disse i overskuelig fremtid. Vi er enige med Bellona i denne saken.

    ***

    Se også Norges Anarkistråds kommentar "Bra med satsing på havbasert vindkraft" til Dagsavisens artikkel "Vil satse 150 mrd. på havvindmøller"
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article350767.ece


    XI. God butikk for Rimi-Hagen - gir to millioner til øvrighetspartiet Frp

    Rimi-Hagen gjer norsk politikk tydelegare. Han blar opp millionar og viser at Frp er partiet for milliardærar flest (fra Dagsavisen 27.06.2007). Framstegspartiet gler seg over at dei får 2 millionar kroner frå Stein Erik Hagen. Men Siv Jensen er neppe like glad som statsminister Jens Stoltenberg, som møtte pressa på Huk i Oslo i går. Stoltenberg lyste opp og smilte breitt da han fekk spørsmål om millionane som Rimi-Hagen gir til Frp. Statsministeren ser at pengeoverføringa avslører at Frp er eit betre parti for norske milliardærar enn for folk flest. Stein Erik Hagen har tent seg rik ved hjelp av underbetalte kassadamer på Rimi. I dag rår han og familieselskapet Canica over meir enn 15 milliardar kroner. Rimi-Hagen har både til salt i maten og til glade gåver til vennlegsinna politikarar. Han har 35 år bak seg som medlem av Høgre. Men Hagen vart forbanna da Høgre ikkje fjerna formueskatten da partiet satt i regjering, han meldte seg ut av partiet og stoppa pengestøtta.

    Hagen støttar ikkje Frp fordi partiet vil gjera samfunnet betre, og slett ikkje av omsyn til folk flest – som Frp hevdar dei er partiet til. Til VG fortel han at han har eit langt meir personleg forhold til støtta: "Frp er det partiet som er klarest på det som er viktig for min familie, det vil si formueskatt og kapitalavgift." Det er reine ord for pengane. Familien Hagen kan med dagens verdi spare opp til 150 millionar kroner i året dersom Frp får gjennomslag for å fjerne formueskatten. Frp er god butikk for Rimi-Hagen. I ei årrekkje har politikarar på høgresida hissa seg opp over at fagrørsla har gitt pengar til Ap. Dei har brukt ord som "samrøre" og "korrupsjon" fordi Ap har gjennomført politikk som fagrørsla støttar og fordi LO-toppar har fått sentrale verv i partiet. I år får visstnok Ap 4,5 millionar kroner frå LO-forbunda til valkampen, i tillegg til at Sp og SV får ein slant. Stein Erik Hagen brukar nettopp denne støtta frå LO for å forsvare at han gir pengar til Frp. For "å ivareta demokratiets funksjon" er det viktig at Frp får pengar frå han, seier han.

    Det er heilt legitimt at rikfolk som Hagen gir pengar til Frp for å gjera livet lettare for seg sjølve. Minst like legitimt er det at barnehagetilsette, bussjåførar og byråkratar i LO gir pengar og politisk støtte til dei partia som talar deira sak. Etter to år med raudgrøn regjering har dei fagorganiserte fått valuta for pengane: Arbeidsløysa er rekordlåg, det går vesentleg meir pengar til offentleg velferd – og svekkinga av arbeidstakarrettane i arbeidsmiljølova er stoppa. Vanlege folk har fått det litt betre med Stoltenberg, men rikfolket har ikkje akkurat grunn til å fortvile. Næringslivet går så det grin, Oslo børs når nye høgder og inntektene sprutar inn i pengebingane. Tal frå Statistisk Sentralbyrå viser at forskjellane mellom dei rike og fattige auka i åra fram til 2005, og slik har det etter alt å dømme halde fram dei to siste åra. Milliardærane har gode tider under den raudgrøne regjeringa. Men dei vil få det enda betre dersom Frp får makta.

    Likevel har Frp fått auka oppslutning blant vanlege arbeidsfolk dei seinare åra. Ein av grunnane er nok den enorme norske oljeformuen, som Frp vil ause ut over alle tenkjelege gode formål. Men det er nok også slik, som blant andre forfattaren Magnus Marsdal peikar på, at Frp har tent på at det har vore mykje fokus på "verdispørsmål", og lite på økonomisk politikk og sosiale forskjellar. Dei siste åra har vi sett at Ap og dei raudgrøne partia har tent på debatten om toppleiarlønningar, privatisering av skolen og statleg eigarskap. Når regjeringa har provosert arbeidstakarane, slik dei gjorde i sjukelønnssaka, vendte mange veljarar ryggen til Ap.

    Jens Stoltenberg har prøvd å dempe konflikten rundt viktige økonomiske saker dei seinare åra. Det er forståeleg at han var opptatt av å få eit breitt og varig forlik om eit nytt pensjonssystem. Likeeins gjekk han ut og garanterte at den raudgrøne regjeringa ikkje skal heve skattenivået, av frykt for å miste stemmer før valet i 2005. Men på lengre sikt er Stoltenberg og venstresida tent med strid om pengar, skatt, velferd og sosiale forskjellar. Når striden står om desse sakene, blir det tydeleg korfor milliardærar som Rimi-Hagen gir millionar til Frp. Folk flest er verken rike eller dumme.


    XII. Senterpartiets plass på det økonomisk-politiske kartet

    Sammendrag av IIFORs analyse

    Sp er blant de klareste motstanderne mot EU i Norge. Dette er en viktig sak for anarkistene. De arbeider for desentralisering og mot sentralisert makt, og at økologiske (miljømessige) hensyn må være grunnleggende for sentraladministrasjonen og i samfunnet generelt.

    Sps verdigrunnlag er delt inn i fire hoveddeler:

    1. Motstand mot økonomisk liberalisering og "frie" markedskrefter
    2. Desentralisering av eiendomsrett, innflytelse, bosetning og kapital
    3. Større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet
    4. Økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier, som for eksempel miljøvern

    Partiet regner seg selv som en garantist mot norsk EU-medlemskap.

    Fra 1945 og utover begynte Bondepartiet på en stor omveltning. De stilte seg i opposisjon til Arbeiderpartiets storsatsing på utenlandsk kapital og storindustri, samtidig som de krevde sosial utjevning for å sikre levekårene i bygdene. I 1959 endret partiet navn til Senterpartiet, etter at landsmøtet slo det fast at partiet ikke lenger var en fagbevegelse for bønder. Det ble et selvstendig parti med en politikk som plasserte dem i til venstre i det politiske sentrum mellom liberalistene/borgelige  (til høyre) og marxistene/stats-sosialistene (til venstre). Man så kimen til en relativt autonom sosialisme, eller mer presist sosial-individualisme på det økonomisk-politiske kartet.

    Fanesaken for Sp lå ikke lenger hos primærnæringene alene; nå var en generell distriktspolitikk det grunnleggende temaet for partiet. I løpet av 60-tallet ble konfliktlinjene i desentraliseringspolitikken utarbeidet:  desentralisering mot  sentralisering –  periferi mot sentrum.

    I 1965 hadde partiet bygd seg så mye opp at Sp-lederen Per Borten i en bred koalisjon mellom alle partiene som den gangen lå til høyre for Arbeiderpartiet; Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre, inntok statsrådskontorene. På den måten brøt Senterpartiet det Arbeiderparti-styret de selv hadde vært med å legge grunnlaget for.

    I 1971 måtte Per Borten gå av som statsminister etter en påstand om at han hadde gitt Nei-bevegelsen (Nå: Nei til EU) tilgang til interne statsrådsdokumenter om EF-forhandlingene. Borten innrømmet lekkasjen, og statsrådet måtte gå av. Denne saken er fremdeles særdeles omstridt, og i ettertid har det vist seg at det var en sekretær som var ansvarlig for lekkasjen.

    Nei-siden vant EF-valget i 1972, og med det som så ut som en klar ideologisk seier i ryggen, gikk partiet inn i det første sentrums-statsrådet i norsk historie sammen med KrF og Venstre – med KrF-leder Lars Korvald som statsminister. Dette statsrådet måtte gå av allerede etter ett år, på grunn av lav oppslutning i stortingsvalget. Senterpartiet fikk bare ett mandat mer enn året før, til tross for EF-valgseieren.

    I løpet av 70-tallet vedtok Sp et nytt prinsipprogram (verdigrunnlag), og økologi og miljøpolitikk ble en grunnsten i partiprogrammet - sammen med distriktspolitikk og desentralisering. Det ble altså en klarere tilslutning til en relativt autonom sosialisme, eller mer presist sosial-individualisme på det økonomisk-politiske kartet. Partiet gikk til valg på sterk kritikk mot materialisme og ukontrollert vekst midt under oljefeberen. Ved valget i 1977 mistet Sp 10 mandater som følge av den upopulære linjen i en tid da det var stor materiell økonomisk vekst og relativt liten sans for miljøsaker.

    Gjennom 80-tallet ble Sp kjent som et særdeles pragmatisk parti. Partiet søkte seier i enkeltsaker og forsøkte å verne hovedverdiene sine gjennom enkeltstående samarbeid med sentrum-høyre partiene på stortinget. Partiet satt i to sentrum-høyre statsråd sammen med Høyre og KrF, under Høyre-lederne Kåre Willoch og Jan P. Syse. Oppslutningen blant velgerne gikk stadig nedover - og i ettertid blir det hevdet at problemet til Senterpartiet var at de så ut som de var en del av høyresiden.

    Når EU-striden blusset opp brøt Senterpartiet med partiene til høyre og stilte seg uten ryggdekning i det politiske landskapet. Nå hadde partiet bygd opp en grundig plattform basert på desentralisering og økologisk tenking. Når Sp brøt med høyresiden dannet det samtidig grunnlaget for en stødig sentrumsblokk i norsk politikk, basert på samarbeid med V og KrF. For tiden  er dette samarbeidet mindre tilstedeværende, men det kan aktualiseres igjen i tilknytning til stortingsvalget 2013.

    Ved kommunevalget i 1991 fikk Sp overraskende stor fremgang. I stortingsvalget i 1993 var EU-striden fullstendig dominerende i media, og Sp ble det nest største partiet på Stortinget, blant annet etter å ha lansert ideen om "annerledeslandet". Nei-siden vant EU-valget i 1994. Ideen om "annerledeslandet" er ikke noe annet enn libertær sosial-individualisme, det vil si anarkisme av lav grad. Etter folkeavstemningen i 1994 ble makten til marxistene, representert ved Arbeiderpartiet, desimert, og Norge ble et signifikant sosial-individualistisk anarki med ca 53% anarkigrad og ca 47 % autoritærgrad. Matriarken Gro Harlem Brundtland & Co sluttet å herske og henga seg til ren administrasjon.

    Etter "det store EU-valget" sank oppslutningen til Sp, og i stortingsvalgene i 2001 og 2005 har de ligget på rundt 10–mandater. Med en liten oppgang i stortingsvalget i 2005. Senterpartiet satt i et sentrums-statsråd med Sp, KrF og Venstre, der Kjell Magne Bondevik (KrF) var statsminister fra 1997–2000. Det var det første statsrådet i norsk historie som gikk av etter et kabinettspørsmål om en miljøsak; gasskraftsaken. Dette statsrådet markerte kraftig den 3. vei i politikken, nemlig sentrum og sosial-individualistisk anarkisme. Her ble det strukturelle grunnlaget lagt for en økning av anarkigraden på 1% til ca 54% anarkigrad og 46% autoritærgrad som ble registrert i 2002, i tilknytning til sentrum-høyre-statsrådet Bondevik 2. Også systemet i tilknytning til Bondevik 2 var alt i alt sosial-individualistisk anarkisme, men det lå litt til høyre på det økonomisk-politiske kartet i forhold til tidligere. Sp deltok ikke i Bondevik 2, noe som var medvirkende årsak til den lille høyredreiningen av systemet.

    Fra 2005 er Sp med SV og Ap i et rødgrønt sentrum- venstre-statsråd. Dette er imidlertid ikke en kursendring for Sp, selv om det er kompromisser. Sp er garantisten for et fortsatt sosial-indiviualistisk system, et anarki av lav grad, her til lands. I 2007, etter en liten bevegelse mot venstre, er systemet fortsatt ca 54% anarkistisk og med ca 46%  autoritærgrad. Blant annet på grunn av marxistene - statsosialistene i statsrådet er det imidlertid problematisk å øke anarkigraden. Spesielt SV er bremseklossen i statsrådet. Av viktige enkeltsaker med spesiell anarkistisk vinkling kan nevnes forslag fra Sp om mer lokale folkeavstemnginger og styrking av lokaldemokratiet generelt. Blir dette vedtatt kan man få en liten økning i autonomigraden og dermed også økning i anarkigraden.

    Konklusjon: Sp er i dag et klart sosial-individualistisk parti med autonom sosialisme, dvs. anarkisme, av lav grad på programmet, med nær, men noe i overkant av ca  54% anarkigrad og dermed noe i underkant av ca 46% autoritærgrad. Også V er et klart sosial-individualistisk parti med nær, men noe i overkant av ca 54% anarkigrad og dermed noe i underkant av ca 46% autoritærgrad. Det ligger imidlertid noe til høyre for Sp på det økonomisk-politiske kartet. Derfor støtter Folkebevegelsen Sp og V ved stortingsvalget i 2013. Senterpartiets gamle politiske formulering om "ikke til høyre og ikke til venstre, men fremover", dvs. oppover på det økonomisk-politiske kartet, må nå bli implementert i praksis og programmer i størst mulig grad.

    Klasseanalyse og politikk samt oppretting av en feilaktig oppfatning om Sp

    Vi tar utgangspunkt i Sps vedtak: "I 1959 endret partiet navn til Senterpartiet, etter at landsmøtet slo det fast at partiet ikke lenger var en fagbevegelse for bønder". Det er blitt hevdet at "De [Sp] kan forsåvidt si hva de vil, men hva de sier og hva de gjør i praksis står ikke i samsvar med dette vedtaket. Påstanden om at SP ikke fokuserer på å ivareta bøndenes interesser spesielt, stemmer ikke helt med den oppfatningen folk ellers har av partiet." Dette er en feilaktig oppfatning. Bøndenes fagforening er Bondelaget, og de økonomiske interessene er ivaretatt av landbruks-samvirket. Sp er langtfra et organ for bøndene spesielt, selv om en viss støtte til bøndene naturlig faller inn under distrikts-politikk og desentralisering, etc. Desentralisering er et viktig anarkistisk grunnprinsipp, og vi ser ikke noe galt i dette. Anarkistene støtter generelt både a) den autonome klassen - de med "ingen over seg og ingen under seg" i yrkeslivet, herunder bøndene og andre selvstendige næringsdrivende, og b) underklassen - førstelinjen i næringslivet bredt definert, de med "ingen under seg og noen over seg". Vi går c) inn for å redusere hierarkiet ved kutte i byråkratiet og dets høye avlønning, overklassene, de "med folk under seg", og øke og styrke den autonome klassen og bedre forholdene for grunnplanet i hierarkiet. Grunnplanet i hierarkiet og den autonome klassen utgjør tilsammen folket, i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor. Folket er det samme som arbeiderklassen i vid forstand og grasrota i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor. Som ovenfor nevnt har Sp noe i overkant av ca 54% anarkigrad, og noe i underkant av  ca 46% autoritærgrad. Det er altså visse autoritære tendenser i program og praktisk politikk. Blant de autoriære tendensene er Bondeparti-lignende tendenser: Disse kjemper anarkistene i mot. Sp er derfor ikke "fredet" av anarkistene. Når det gjelder støtte til V og Sp, så er ikke denne helt generell, lokale forhold etc. kommer inn i bildet. Folkebevegelsen støttet SV på Karlsøy ved ved kommunevalget i 2007 fordi lederen er anarkist. Han er nå varaordfører på Karlsøy. Folkebevegelsen støttet også Miljøpartiet De Grønne, MDG, i Trondheim ved kommunevalget. 

    Det blir ikke anarkisme av høy grad i Norge selv om V og Sp får flertall i 2013

    Det går klart fram av IIFORs analyser at V og Sp har nær, men noe i overkant av ca 54% anarkigrad, og noe i underkant av ca 46% autoritærgrad. Dvs de har anarkigrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60% - ca 55%, med ca 40% - ca 45% autoritærgrad. Selv om Sp og V skulle få flertall i 2013, noe som ikke er særlig realistisk, blir det ikke anarki av høy grad, men fortsatt et anarki av relativt lav grad, et sosial-individualistisk system. Under 50% libertærgrad er ikke anarkisme i det hele tatt. Anarkistene regner 70% - 80% anarkigrad som middels til høyt, se http://www.anarchy.no/veien1.html  og Nyttårstalen fra anarkistene. Dette er langt mer enn ca 60% anarkigrad og det er kun framtidsmusikk, ikke realistisk i overskuelig fremtid. Vi kan ikke realistisk regne med mer enn et par prosent økning i anarkigraden de neste 10 årene, til ca 56% anarkigrad, med ca 44% autoritærgrad, i beste fall. Det norske systemet er en treg masse. Om Frp mot formodning skulle få flertall vil det imidlertid raskt kunne gå i feil retning, økt autoritærgrad.

    Endelig "bønnhørt". Anarkistene er fornøyd med at Haga går av

    11.06.2008 startet anarkistene en kampanje mot Haga, vis-a-vis Sp og pressen, etc. Vi uttalte: "Vi mener tabbekvoten for Åslaug Haga, etter Arnstadsaken, brygge- og stabbur-saken, nå er brukt opp, selv om hun har lagt seg flat. Hun er etter vår mening ikke aktuell til å fortsette som statsråd etter 2009 uansett valgutfall, og er blitt et dårlig kort for Sp. Hun bør trekke seg fra offentligheten snarest mulig."

    Resolusjonen ble bl.a. senere publisert i Dagsavisen og Dagbladet og vi fikk hyggelige tilbakemeldinger og støtte fra mange. Anarkistenes aksjon fikk naturligvis også god drahjelp fra media. Nå er vi fornøyde. Presset førte fram. Nå gjelder det bare å finne den/de rette etterfølgerene.

    V.h. for Norges Anarkistråd
    A. Quist
    Utenriks-, justis- og miljø-råd

    Navarsete ny Senterpartileder

    13.09.2008: Liv Signe Navarsete fra Sogn og Fjordane er valgt til ny leder i Senterpartiet. Hun varslar nå nye grep i politikken. "Senterpartiet skal ta en ledende rolle i arbeidet for å bygge landet. Vi må tenke mer langsiktig og gjøre mer av det viktigste først", sier Navarsete som framhever at en nå må pusse opp og vedlikeholde fellesskapsinstitusjonene – som veger, jernbane, skoler, kirker og kulturhus. Anarkistene er stort sett fornøyd, med valget av ny leder, men vi har ikke glemt at Navarsete ville ha mer autoritet i skolen, et klart autoritært standpunkt - som vi kritiserer. Vi holder ører og øyne åpne med sikte på kritikk av eventuell mer autoritær humbug fra Navarsete. A.Q.

    02.02.2009: Navarsete kommer med mer autoritær humbug, i det hun vil snikinnføre blasfemiparagrafen, som nå blir avskaffet, under rasisme/hatparagrafen. Anarkistene og mange andre reagerer med sterk kritikk av dette. 04.02.2009 Etter all kritikken snudde Navarsete og trakk forslaget. For mer informasjon, søk på Navarsete i Anarkidebatten på http://www.anarchy.no/andebatt.html .


    . XIII. Venstres plass på det økonomisk-politiske kartet

    Ideologisk bekjenner Venstre seg til sosial-liberalismen på det økonomisk-politiske kartet, se over, men i praksis fører V en sosial-individualistisk sentrums-politikk i nærheten av det sosial-individualistiske tyngdepunket for det norske økonomisk-politiske systemet, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad for tiden.  Det går klart fram av IIFORs analyser at V og Sp har nær, men noe i overkant av ca 54% anarkigrad, og noe i underkant av ca 46% autoritærgrad. Dvs de har anarkigrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60% - ca 55%, med ca 40% - ca 45% autoritærgrad. V ligger noe til høyre for Sp på det økonomisk-politiske kartet, men er i praksis klart sosial-individualistisk. I stikkords form er Vs program følgende:

    • Miljø: En moderne miljønasjon
    • Småbedrift: Det kreative og nyskapende Norge
    • Sosialt ansvar: Mer til dem som trenger det mest
    • Skole: En skole for kunnskap og like muligheter
    • Distriktspolitikk: Verdiskapingspolitikk for hele landet
    • Kultur: Forpliktende satsing på kultur
    • Lokaldemokrati: Mer makt [les innflytelse] til lokaldemokratiet
    • Utenriks: En sosial-liberal utenrikspolitikk
    • Ideologi: Friheten skal gjelde overalt, for alle
    • Innvandring og integrering: Et inkluderende samfunn
    • Personvern: Et sterkt personvern

    Partiets visjon er: "Venstre vil et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og for miljøet."

    Vi oppfordrer V til å overveie en sterkere tilnærming til det anarkistiske ideal i program-arbeidet og i praktisk politikk fram mot stortingsvalget i 2013:

    Det anarkistiske idealet  - anarkistenes langsiktige økonomisk-politiske mål

    Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper, som en ledestjerne for den økonomisk-politiske styringen m.v.. Prinsippene for det anarkistiske idealsamfunnet er: 100% sosialisme og autonomi i vid forstand, effektivitet (Pareto-optimalitet, også med hensyn på miljøfaktorer) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller - politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion) og frihetlig kommunalisme, dvs. beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov.

    Når det gjelde dagsaktuell anarkistisk politikk er Nyttårstalen fra anarkistene et godt utgangspunkt. Ta en titt på den.

    Se også kommentaren "Fram for mer sosialisme og autonomi - mot statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki" til Dagsavisens artikkel "Staten og kapitalen" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article350736.ece .

    PS. 11.04.2008: Kommentar til Vs landsmøte: Vi ser det som positivt at Lars Sponheim fortsetter som V-leder, men er skeptiske til Ola Elvestuen, bl.a. på grunn av hans Ja til EU profil.  Vi ønsker at V finpusser den relativt frihetlige profilen og i større grad tilnærmer seg det anarkistiske ideal. Fortsatt Nei til EU er et must for anarkistenes støtte.

    Sponheim på ville veier

    Lars Sponheim hevder på NRK 05.11.2008 at Obama nærmest er for Venstremann og sosial-liberal å være. Dette er feil, Obama er typisk konservativ liberalistisk, se "USA on the economic-political map" på http://www.anarchy.no/andebate.html . Forøvrig, Venstre var nok for 100 år siden sosial-liberalistisk, men er i dag i praksis hovedsakelig sosial-individualistisk, og i internasjonal målestokk autonomt sosialistisk (ikke stats-sosialistisk/marxistisk) på det økonomisk-politiske kartet (se over), jevnfør Garbo: "En god liberaler er en god sosialist". Også Senterpartiet hører i praksis til denne retningen. Sponheim bør straks revurdere sin oppfatning og omfavnelse av Obama. Obama er langt fra liberal i denne mening. Det kler Venstre dårlig å bli blandet sammen med demagogen Obama og hans i praksis konservative liberalisme.

    Fortsatt Nei til EU i Venstre

    26.04.2009. På Venstres landsmøte gikk 102 inn for en norsk medlemssøknad, mens 114 sa nei. Anarkistene er fornøyd med resultatet. At Unge Venstre gikk for Ja til EU, er skuffende, men må tas som et tegn på manglende forståelse og umodenhet. Et klart Nei til EU er et must for fortsatt støtte til Venstre fra de frihetlige. Sponheim tok et tja-standpunkt til EU. Han var for nei i et korterere perspektiv, men sa ja til norsk EU-medlemskap i framtida, under visse forutsetninger. Dersom EU blir anarkistisk, som Norge, Sveits og Island eller mer, vil også Anarkistføderasjonen i Norge, AFIN, og Norges Anarkistråd gå inn for medlemskap. Men EU består bare av stater, med mer enn 50% autoritærgrad, og utvikler seg ikke i frihetlig retning, men i retning en overnasjonal, autoritær, mega-STAT. Det er ingenting som tyder på at EU blir anarkistisk i et 20-års perspektiv. Derfor er anarkistene mot norsk medlemskap i EU, og håper Venstre fortsatt vil ha et nei-standpunkt, så lenge EU ikke er libertært.

    Norges Anarkistråds resolusjon "Fortsatt Nei til EU i Venstre" er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Venstre sier nei til EU", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article412458.ece . Mer informasjon om anarkiene Norge og Sveits, se http://www.anarchy.no/ija137.html ,og anarkiet Island, se http://www.anarchy.no/iceland1.html .

    Resolusjonen "Fortsatt Nei til EU i Venstre" ble også sendt til Venstres stortingsgruppe, som kvitterte med følgende svar:
    Takk for synspunkter! Mailen deres er videreformidlet til våre stortingsrepresentanter.
    Med vennlig hilsen Guri W. Kinneberg, konsulent, Venstres stortingsgruppe

    01.09.2011 kom Venstreleder Trine Skei Grande med et utspill om å liberalisere narkotikapolitikken. Anarkistføderasjonen i Norge (AFIN) sendte samme dag ut følgende resolusjon i form av en pressemelding som svar på utspillet:

    Venstre får ikke støtte fra anarkistene når det gjelder å liberalisere narkotikapoltikken. Anarkistene er mot slik liberalisering

    Narkotikaliberalisme og liberalisme generelt er kort og godt det motsatte av anarkisme. Anarkister er ikke liberalister og Oslo-konvensjonen ser på "drugs" (narcotics) som en autoritær tendens, se http://www.anarchy.no/oslo_conv.html. Bl.a. gjør hasj folk "bløte på pæra", ødelegger miljøet og annen narkotika er verre. Folk mer eller mindre "på trynet" (subordinate) på grunn av drugs reduserer anarkigraden. Derfor må det være strenge straffer mot dette. Venstre er på feil spor når de vil liberalisere narkotikapolitikken. Dropp dette!


    XIV. Gunnar Garbo: "En god liberaler er en god sosialist"

    Ny bok "Nyliberalismen er verken ny eller liberal"

    Tidligere Venstre-leder Gunnar Garbo tar et oppgjør med nyliberalismen og dagens Venstre-ledelse i en ny bok, "Nyliberalismen er verken ny eller liberal – et idéhistorisk oppgjør med politisk falskmynteri", Kolofon, 2008, ISBN 978-82-300-0425-8, og sier at den: "Drar partiet mot høyre". Anarkistene er ikke enige i alt Garbo skriver i den nye boken, men støtter at Venstre helst må bevege seg noe mot venstre og oppover på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html  . Folkebevegelsen for boikott av de mest autoritære partiene Frp, SV og R, og med støtte til de relativt mest frihetlige partiene på stortinget, V og Sp, ser et statsråds-samarbeide mellom V, KrF, Sp og Ap som det beste, realistiske, alternativet etter stortingsvalget i 2013. Venstre bør ikke være redde for å ta sosialist-betegnelsen i bruk, så lenge de distanserer seg fra marxismen - stats-sosialismen. Man må her prinsipielt skille klart mellom autonom eller frihetlig sosialisme på den ene siden, og marxisme - stats-sosialisme, på den annen. Venstre står i dag for en sosial-individualistisk moderat form for anarkisme, med i sannsynlig størrelsesorden ca 55% til 60% anarkigrad, dvs. moderat sosialisme pluss autonomi, men det er ingen ting i veien for at V hever seg på det økonomisk-politiske kartet, i retning det anarkistiske ideal, med mer sosialisme pluss autonomi. Garbos oppfordringer samsvarer med dette. Partiets visjon: "Venstre vil et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og for miljøet," gir et godt uttrykk for sosial-individualismen. Vi håper Garbos fløy i Venstre vil få en styrket posisjon i tiden framover. Dette vil i så fall forsterke avstanden til Frp på det økonomisk-politiske kartet.

    Fakta om Gunnar Garbo

    Født 19. april 1924 i Bergen. Ingen formell høyere utdanning, avbrøt studiene i 1944 da han måtte flykte til Sverige. Formann i Venstre fra 1964 til 1970. Stortingsrepresentant 1958-1973. Tidligere journalist og redaktør, ambassadør i Tanzania og rådgiver i UD. Har forfattet et stort antall bøker, de fleste av dem om freds- og utviklingsspørsmål. 

    Den evige liberaleren

    Den evige liberaleren har gått opp grensene mellom nettopp det å være liberal og det å være (ny)liberalist, og forfattet et skrift med den megetsigende tittelen "Nyliberalismen er verken ny eller liberal". Det er nettopp denne grenseoppgangen Garbos far, lektor Ingvald Garbo, etterlyste i en av sine daglige epistler i Bergens Arbeiderblad 7. april 1936. Garbo senior pekte på at ordet "liberalisme" brukes både om "uinskrenket næringsfrihet" og om organisasjonsfrihet, talefrihet - "frihet til å kjempe enten for sine ideer eller for å bedre livsvilkårene for seg selv og sin familie". "Sett nå at den ene slags liberalisme utelukker den andre. Hvilken skal man da velge?" spør Ingvald Garbo i epistlen, og mener man ikke kan kalle seg liberal uten å gå grenseoppgangen mellom de to forståelsene: "Det nytter ikke å lukke øynene for dette. De som kaller seg liberale, har en uavviselig moralsk plikt til å ta dette problemet opp til drøfting og gjennomtenkning og nå fram til et standpunkt," skriver Gunnar Garbos far.

    God sosialist og god liberalist

    Og det er med dette som utgangspunkt at Gunnar Garbo tar et oppgjør med det som har blitt hetende "nyliberalismen", som slo gjennom for fullt med Thatcher og Reagan tidlig på 1980-tallet. Han går langt i å peke på fellestrekkene til retninger andre Venstre-folk ofte vil ta avstand fra: "En god liberaler er en god sosialist, og en god sosialist er en god liberaler," sier Garbo. Han avviser begrepet "sosialliberal", siden det antyder at man kan være liberal uten å ta et sosialt ansvar. En umulighet, ifølge Garbo. Den tidligere Venstre-formannen minner om at partiet som han fortsatt er medlem av, sto for en "radikal liberalisme", der det radikale elementet lå i arbeidet for omfattende sosiale reformer. For eksempel var det Venstre som tok initiativ til den universelle Folketrygden, mens Ap heller henstilte til partene i arbeidslivet om å lage avtalefestede pensjonsordninger. Det er ifølge Garbo et godt stykke fra dette Venstre til det Venstre vi ser i dag. Riktignok mener han at hele det politiske landskapet har beveget seg mot høyre, og at det preger alle partier. Om sitt eget parti sier han, ikke uten sorg i stemmen: "Dagens Venstre-ledere har latt Norges eldste politiske parti drive med høyrebølgen som en kork på vannet." Garbo mener det er en villet politikk fra Sponheim & Co når partiet søker seg mot høyre. "Det så vi jo da han fra dag én i forbindelse med sentrums-[statsrådet] understreket at han ønsket å ha Høyre med på laget. I min tid brukte vi aldri begrepet "borgerlig", og Venstres idé var å ikke velge side, mellom Høyre og Arbeiderpartiet. I dag har mitt parti ikke gjort noe for å stanse nyliberalismen og nedbyggingen av det velferdssamfunn som vi jobbet så intenst for," sier Garbo.

    Venstreverdier

    Han mener å finne gjenklang for den "radikale liberalismen" helt andre steder enn i Sponheims og Skei Grandes Venstre. Den tidligere lederen mener tankegodset lever og gror best bla. i Senterpartiet, selv om han mener at den rødgrønne regjeringen ikke er radikal nok. I Venstres 1964-program fastslo Garbo og de andre at et av partiets hovedmål var å "motarbeide framveksten av et nytt klassesamfunn". Lite er igjen av slikt i dagens Venstre-programmer. "Klassebegrepet har ikke inngått i mitt eget vokabular i særlig grad. Men vi ser nå et samfunn der noen faller til bunns i et særdeles hardt samfunnsklima. De økende forskjellene mellom grådige ledere og de på golvet er grotesk og opprørende å iaktta for en liberaler. Jeg er ikke marxist, men reagerer sterkt på denne urettferdigheten utfra etiske prinsipper og allmenn politisk fornuft," sier Garbo, som mener Venstres høyredreining gjør at partiet tiltrekker seg "feil" velgere. Rekrutteringen hadde vært helt annerledes om Venstre hadde lagt seg nærmere opp til bl.a. Sp, - rekrutteringen påvirker politikkutviklingen, mener Garbo.

    Forbildet

    Garbo ble igjen i Venstre da partiet ble splittet under det legendariske landsmøtet på Røros i det store politiske stridsåret 1972. Mens EF-tilhengerne marsjerte ut og dannet Det nye folkepartiet - senere Det liberale folkepartiet - ble motstanderne igjen i et skadeskutt Venstre. Garbo er stadig motstander mot norsk EU-medlemskap, selv om han erkjenner at han "ikke lenger er veldig engasjert" i spørsmålet. Garbo ser Venstre-grunnleggeren Søren Jaabæk som et av sine "radikale forbilder". Han var bl.a. fascinert av Pariserkommunen. Jaabæk var en sann radikaler, mener Garbo. Jaabæk ble også regnet som en forløper for anarkismen i Norge av kretsen rundt Fedraheimen - Anarkistisk Kommunistisk Organ, med anarkistene Arne Garborg og Rasmus Steinsvik i spissen. Harald Fagerhus, i sin bok "Anarkismen og syndikalismen i Norge ca 1850 - 2000", s. 76, hevder: "At han [Jaabæk] var sterkt frihetlig, og en "torn i øyet" på autoritetene, er hevet over enhver tvil. Anarkistene rundt Fedraheimen oppfattet idéene sine som en videreutvikling av Jaabæks radikalisme". Dette bør også Venstre i dag merke seg, og tilnærme seg i stadig større grad det anarkistiske ideal, i stedet for å tilnærme seg "nyliberalismen".

    V.h. A. Quist for AIIS


    XV. Oppslutningen om anarkismen er stor i Norge. Ca 53% var anarkister i 2005 og ca 55% er anarkister per 2009. Og om styringen av anarkiet Norge

    Ingen endring i anarkigraden, men en liten venstredreining på det økonomisk-politiske kartet. Fortsatt et sosial-individualistisk anarkistisk system av lav grad. Kommentar til Fredrik Mellems artikkel "Den rødgrønne legeringen" se http://www.dagsavisen.no/meninger/article341793.ece .

    Fredrik Mellem hevder at det var "tre egnede samarbeidspartnere som velgerne valgte å smelte sammen" i statsråd og at "resultatet ble noe nytt."  Vi har et statsråd "som leverer rødgrønn politikk. Ikke litt politikk fra tre ulike og sprikende partier."

    At vi ikke fikk en marxistisk, stats-sosialistisk politikk og system mer generelt, som kjøttvekten skulle tilsi, er korrekt. Det har imidlertid ikke blitt noen endring i anarkigraden, siden Bondevik 2, men kun en liten venstredreining på det økonomisk-politiske kartet. Fortsatt har vi et sosial-individualistisk anarkistisk system av lav grad. SV er i hovedsak bremseklossen for en progressiv utvikling, med en økning i anarkigraden. Det er bra vi ikke har fått marxisme - statssosialisme, i Norge. Men etter valget i 2013 må SV ut av statsrådskontorene og helst et statsråd med V, KrF, Sp og Ap på plass. Da vil anarkigraden kunne øke noe.

    Oppslutningen om anarkismen er stor i Norge. Flertallet, ca 53%, er anarkister per 2005

    Når det gjelder tilhengere av det anarkistiske ideal, ca 100% anarkigrad, på toppen over midten på det økonomisk-politiske kartet, så er ikke denne skaren så stor. Oppslutningen om anarkisme av lav grad, dvs. sosial-individualismen, i et felt omkring og dessuten noe til høyre for det norske økonomisk-politiske tyngdepunket på ca 54% anarkigrad og ca 46% autoriærgrad, nær sentrum, og like over stjernen på det økonomisk-politiske kartet, se over er imidlertid STOR og TILTAKENDE.

    Det er dødt løp mellom høyre- og venstresiden når velgerne blir bedt om å plassere seg selv til venstre, i sentrum eller til høyre på en politisk skala. Sentrum følger hakk i hæl. Dette viser en måling utført av Sentio for Klassekampen, referert i KK 05.09. 2007. Målingen viser tre tilnærmet like store blokker. Når 15 prosent "vet ikke"-svar sjaltes ut, blir fordelingen slik: 36 prosent sier de befinner seg til venstre, 35 prosent til høyre og 29 prosent i sentrum. Av de til høyre er en del blåbrune høyrepopulister, som sokner til Frp. Men av de som sokner til "høyre" og "venstre",  er det mange, sannsynligvis omkring en tredel, ca 24%, som er nær nok sentrum til å sokne til sosial-individualismen, anarkisme av lav grad, på det økonomisk-politiske kartet. De som sokner til sentrum, 29%, er unisont i realiteten sosial-individualister. Ser vi bort fra "vet ikke" gruppen er det altså sannsynligvis ca 53% som sokner til sosial-individualismen bredt definert. Også i "vet ikke" gruppen er en del det samme, her finner vi mange opposisjonelle, kanskje noe i overkant av halvparten sokner til sosial-individualismen. Da blir det også ca 53% oppslutning om sosial-individualismen blant stemmeberettigede alt i alt her i landet.

    ET KLART FLERTALL i Norge, ca 53%, ER DERFOR sannsynligvis ANARKISTER, i  betydningen sosial-individualister, på det økonomisk politiske kartet, se over. Her har over halvparten relativt frihetlige ideer i hodet, tilslutning til anarkisme av lav grad.

    Stadig flere får også et bevisst forhold til sosial-individialismen og anarkismen mer generelt. AFINs hjemmeside www.anarchy.no er stadig bedre besøkt, for tiden ca 15 000 visitors og ca 50 000 hits per måned.

    Dette tilsier at om folkeviljen får skje, så blir det et statsråd med V, KrF, Sp og Ap på plass etter 2013. Går ikke dette, er V, KrF, Sp og H et alternativ, som imidlertid ventelig er noe mindre progressivt. Boikott de autoritære partiene Frp, SV og R. Støtt opp om V og Sp - det er de mest libertære partiene på stortinget.

    Oppslutningen om anarkismen er stor i Norge. Flertallet, ca 55%, er anarkister per 2009

    Stortingsvalget i september 2009 ga sammenlagt 1 mindre mandat på tinget for de mest autoritære partiene Frp, SV og R, noe Folkebevegelsen boikottaksjon mot Frp, SV og R har bidratt til. Boikotten av Frp bidro til at partiet etter å ha hatt omkring 30% oppslutning på meningsmålingene sommeren 2009 endte opp med en marginal økning på 0,9% fra forrige stortingsvalg til 22,9%. Dette er i samsvar med IIFORs prognoser som lenge før valget anslo resultatet for Frp til å bli ca 20%. De mest libertær partiene, plassert godt over midten på det økonomisk-politiske kartet, fikk imidlertid alt i alt et lite tilbakeslag i prosent av stemmene, og V kom akkurat under sperregrensen for utjevningsmandater slik at det lille tilbakeslaget i prosent av stemmene fikk stort utslag i antall mandater, til to mandater på tinget. Mange sosial-individualistiske anarkister som tidligere soknet til sentrumspartiene stemte sannsynligvis Ap eller H, som begge hadde fremgang. Sp fikk samme antall mandater på tinget som sist, 11.

    NRK la f.eks. i en sending før valget vekt på at Ap hadde et betydelig innslag av frihet og anarkisme, og Victor Norman, tidligere statsråd for H, la vekt på at H ikke måtte bli "et små brunt haleheng til Frp". Frykten for innflytelse for Frp dro mange over til Ap. Når vi a) tar med sosial-individualister som stemte Ap og H, at b) de mest autoritære partiene Frp, SV og R samlet gikk tilbake, og c) til tross for tilbakegangen til sentrumspartiene, ble d) stemmeandelen til de som er nær nok sentrum til å sokne til sosial-individualismen, anarkisme av lav grad på det økonomisk-politiske kartet, alt i alt ca 55%, en økning på 2% fra 2005-valget. Regnes 3/4 av H og Aps velgere som sosial-individualister, og vi kutter ut 5% av Krf som mørkemenn - og tar med Sp, V og de Grønne som sosial-individualister, utgjorde sosial-individualistene 55,1% av de opptalte stemmene ved stortingsvalget i 2009. Bruker vi samme beregningsmetode på stortingsvalget i 2005 blir det ca 54% sosial-individualister. Resultatet fra den andre beregningsmetoden nevnt i forrige underkapittel på 53% sosial-individualister per 2005 er dermed et konservativt estimat.

    Den rødgrønne sentrum-venstre-koalisjonen fikk 86 mandater på tinget, og 83 gikk til opposisjonen, mot 87 til de rødgrønne og 82 til opposisjonen i 2005. Dette betyr at det rødgrønne, sentrum-venstre-statsrådet fortsetter i hvertfall fram til 2013. Alt i alt indikerer dette at koordinatene til systemet ikke er signifikant endret i de senere årene og de vil antakelig heller ikke endre seg vesentlig fremover. Anarkigraden har vært ca 54% i de senere årene, og vil derfor ventelig holde seg på ca 54% i de nærmeste årene fremover.

    Styringen og anarkistene. Vi overvurderer ikke virkningene av våre direkte aksjoner

    Det er ikke riktig at en troika fra SV (Halvorsen), Sp (Navarsete) og Ap (Stoltenberg), styrer landet i særlig stor grad. Norge er et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og 46% autoritær grad. Denne troikaen inngår stort sett i de 46% autoritærgrad. Men styringen av landet er lang mer enn dette.

    Anarkigraden tilsier at styringen alt i alt går litt mer nedenifra, fra folket (i motsetning til øvrigheten), og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned. Politikken, og styringen mer generelt langs de økonomiske og politisk/administrative dimensjoner i vid forstand, utformes i betydelig grad via debatten i det offentlige rom, og her deltar blant annet anarkistene og andre.

    Anarkistene har fått mange tilbakemeldinger fra stortinget og departementer etc. om at våre direkte aksjoner blir hørt og antakelig også tas hensyn til i noen grad.

    Alt i alt har folket betydelig innflytelse på styringen via den offentlige opinion. Bare tenk på Valla-saken, sykelønnsordningen, og i miljøspørsmål for å nevne noe. Statsrådet opererer ikke i vakuum og innflytelsen må ikke overdrives. Heller ikke troikaen fra SV (Halvorsen), Sp (Navarsete) og Ap (Stoltenberg), styrer landet i særlig stor grad. Anarkistene har også en finger på rattet.

    Anarkistene er ofte tidlig ute med sine aksjoner og kan dermed inspirere andre til aksjoner, særlig fordi de er godt underbygd saklig sett og basert på vitenskapelige undersøkelser. Det er nå ofte slik at beste argument vinner når opinionen dannes. (Usaklige argumenter som vi kjenner fra Spone og Falch Jørgensen og dess like, blir bare neglisjert). Men vi er fullstendig klar over at vi i så fall bare er noen få stemmer blant mange, når opinionen dannes. Vi overvurderer ikke virkningen av våre aksjoner, men at anarkistenes aksjoner er uten virkning, strider mot fakta. I et anarki av lav grad som det norske er anarkistenes stemme viktig, og skal heller ikke undervurderes. Vi har en liten finger på rattet, men det er mange andre hender som influerer mer selvsagt. Men effektene er nok til at vi fortsetter våre direkte aksjoner. Vi blir hørt, som en stemme blant mange.

    Ideal-anarkistisk og sosial-individualistisk styring av anarkiet Norge

    Vi tar her utgangspunkt i det økonomisk-politiske kartet, se over, og det norske økonomisk-politiske systemets plass på kartet. Norge er som nevnt et sosial-individualistisk anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad. Dette avspeiles naturligvis i styringen av landet bredt definert. Vi har tidligere konstatert at det vesentlig ideal-anarkistiske AFIN, bl.a. via Norges Anarkistråd, som er valgt av AFIN til å ta seg av dagsaktuell anarkistisk politikk, har "en finger" på rattet når det gjelder styringen av Norge. Dette mer ideal-anarkistiske innslaget i styringen er  viktig nok, men det er ikke dette som i hovedsak er avgjørende for at styringen alt i alt er ca 54% anarkistisk og ca 46% autoritært. Lang viktigere er det at Sp og V, som begge har anarkigrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60% til ca 55%, deltar meget aktivt i styringen (bl.a. via brede forlik på stortinget, hvor Frp ikke er med). Også Ap samt KrF og H har betydelige innslag av sosial-individualistisme i sin praktiske politikk, omkring det anarkistiske sosial-individualistiske tyngdepunktet for det norske økonomisk-politiske systemet (se kartet), selv om de rent ideologisk tildels kan ha en noe annen vinkling. Dette bidrar til at styringen og systemet mer generelt, som naturligvis er langt mer enn kun stortings- og statsråds-politikk, alt i alt er ca 54% anarkistisk og ca 46% autoritært her til lands, dvs. det er sosial-individualisme, anarkisme av lav grad. Blant bremseklossene når det gjelder anarkistisk politikk er Frp, SV og R (sistnevnte kun i kommunsektoren for tiden). Derfor bør Frp, SV og R boikottes ved stortingsvalget i 2013.

    Litt om hvorfor anarkistene boikotter Frp, SV og R, ikke boikotter H, KrF og Ap, og støtter V og Sp
    Ingen totalitære partier i Norge - Tanken bak anarkiet skal være å frigjøre individet fra status quo

    Ingen av partiene Frp, SV, R, KrF, Ap, Sp og V er totalitære. Totalitære økonomisk-politiske systemer har mer enn 67% autoritærgrad, og selv de mest autoritære partiene i Norge, Frp, SV og R har i følge IIFORs analyser ikke større autoritærgrad enn i sannsynlig størrelsesorden ca 60%til 65%. Dette er klart mindre enn 67%. Analysene av partiene viser at V og Sp har en autoritærgrad i sannsynlig størrelsesorden på ca 40% til ca 45% og anarkigrad på ca 60% til ca 55%. Frp har en autoritærgrad på ca 60% til ca 65% og libertærgrad på ca 40% til ca 35%. Det samme har SV og R. Dette er autoritære fløy-partier som ligger langt fra tyngdepunktet for det norske systemet på ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad. Det er derfor helt logisk å boikotte Frp, SV og R og støtte V og Sp fra et anarkistisk ståsted. De øvrige partiene, Ap, KrF og H ligger i praktisk politikk rundt anslaget for det norske systemet for tiden, omkring 54 % anarki/libertærgrad og tildels litt lavere. Derfor hverken støtter eller boikotter anarkistene disse partiene. Men det er klart bedre å stemme på disse partiene enn Frp, SV og R sett fra et frihetlig perspektiv.

    V og Sp har klart de frieste tankene blant partiene i Norge og er de reelt sett mest frilyndte, der V f.eks går inn for borgerlønn, noe anarkistene støtter med visse forbehold, og Sp går inn for direkte demokrati med folkeavstemninger i kommunene  (i motsetning til Frps autoritære forslag til folkeavstemninger, se kapittel VIII. Kommentar til Frps innvandringspolitikk m. v.). Men V og Sp kan jo ikke sammenlignes med Anarkistføderasjonen i Norge, AFIN, som har det anarkistiske ideal, ca 100% anarkigrad som langsiktig mål, hva frihet etc. angår . Dette frihets-samfunnet, det anarkistiske ideal, er beskrevet i kapittel  XIII. Venstres plass på det økonomisk-politiske kartet  - Det anarkistiske idealet  - anarkistenes langsiktige økonomisk-politiske mål . Vi må skille klart mellom det anarkistiske ideal, ca 100% anarki, og Norge som er et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad. Tanken bak anarkismen er bl.a. å frigjøre individet fra status quo, og jo mer jo høyere grad av anarki.  

    Dersom man mener Frp, SV og R er mer frihetlige enn anslagene fra IIFOR tilsier, og at V og Sp er mer autoritære, får man forsøke å gjendrive argumentene på her på denne filen. Det er det ingen som har gjort. Det har vært reist spørsmål om hvordan autoritærgrad og anarki/libertærgrad estimeres i praksis. Metodologien for de statistiske analysene for estimering av autoritærgrad og anarki/libertærgrad er inngående forklart i kapittel V.B. på hjemmesiden for det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html . Interesserte kan lese alt om dette der. Det blir for langt å presentere dette her, da det utgjør flere A-firesider om du printer det ut. Har du spørsmål kan du sende en post til IIFOR ved å bruke mailformen på IIFOR's hjemmeside http://www.anarchy.no/iifor.html . Dette grunnlaget for de statistiske analysene er en vitenskapelig økonometrisk metodikk. 

    Knus Staten 100%

    Vårt mål er å knuse staten 100%. Det kan imidlertid ta sin tid.

    I 1994/95 etter folkeavstemningen mot EU og gjennomslag i brede kretser av folket for "annerledeslandet" - anarki av lav grad -, var det en revolusjonerende endring i Norge, i og med at systemet "tippet over" fra

    a) å være et system hvor innflytelsen gikk litt mer fra toppen og ned, enn det motsatte, nedenifra, fra folket/grasrota, og opp, - til et system hvor innflytelsen

    b) går litt mer fra folket -  definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned - som det er fremdeles.

    Dette skjedde som følge av en megatrend i retning oppover og til høyre på det økonomisk-politiske kartet til signifikant sosialisme pluss autonomi. Anarkistene var spydspissen i denne megatrenden, i en løs allianse med folket, og er det fortsatt. Å gå fra a) til b) er et kvalitativt skift for et samfunn, fra Stat til Anarki.

    Toppen av Staten, tilnærmet definert som betydelig lønns- og/eller rangs-hierarki i vid forstand og bredt definert, ble dermed knust, og systemet ble signifikant horisontalt organisert, økonomisk - og politisk/administrativt. I samsvar med dette ble anarkigraden etter folkeavstemingen mot EU i 1994/95 registrert som signifikant, over 50% anarki, mer enn 50% sosialisme og autonomi. Dette betyr at samfunnet har signifikant og vesentlig et ikke-stats-system, men det er fremdeles statlige, autoritære, men usignifikante, tendenser, helt til anarkigraden er 100%.

    Etter folkeavstemningen i 1994 ble makten til marxistene, representert ved Arbeiderpartiet, desimert, og Norge ble et sosial-individualistisk anarki med ca 53% anarkigrad. Matriarken Gro Harlem Brundtland & Co sluttet å herske og henga seg til ren administrasjon. Systemendringen var imidlertid bredere enn bare dette. Graden av sosialisme i systemet alt i alt ble estimert til ca 55,0% og graden av autonomi til ca 52,0%, dvs. at systemet var klart innenfor den anarkistiske kvadranten på det økonomisk-politiske kartet, i den sosial-individualistiske sektoren (se stjernen på kartet over). 

    Det tok imidlertid nesten 8 år før vi kunne registrere en økning på 1% i anarkigraden, til 54% i 2002, med ca 54,7%  sosialisme og ca  53,5% autonomi, altså en liten høyredreining og oppover i forhold til stjernen på kartet over.

    Etter 2005 har vi registrert en liten venstredreining til ca 55% sosialisme og ca 53,2% autonomi, men dette betyr uendret anarkigrad. Systemet har fremdeles ca 54% anarkigrad, og er lokalisert like over stjernen på kartet, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. En heller må ikke glemme at autoritærgraden (100% - anarki/libertær-graden) er ca 46%. Troikaen Stoltenberg, Ap, Halvorsen, SV, og Navarsete, Sp, bidrar mye til den tendensen, SV er verst. 

    Det er imidlertid nå tendenser som tyder på en raskere utvikling i retning anarki av høyere grad. F.eks Sp ved kommunal- og regional-statsråden går inn for mer lokale folkeavstemninger og styrking av lokaldemokratiet. Om dette går igjennom kan autonomigraden og dermed anarkigraden økes litt. Det er også andre økte anarkistiske tendenser, som kan gjøre seg gjeldende.

    Men vi kan ikke realistisk regne med mer enn et par prosent økning i anarkigraden de neste 10 årene, til ca 56% anarkigrad. Det norske systemet er en treg masse, selv om det går i riktig retning for tiden. Om Frp mot formodning skulle få flertall vil det raskt kunne gå i feil retning, økt autoritærgrad.

    Det står igjen 46% økning i anarkigrad til Staten er knust 100% (100% - 54% = 46%). Se kapittel XIII. om det anarkistiske ideal. Går anarkigraden opp med 2% hvert tiår, vil det ta 46%/2% = 23 dekader, 230 år, før vi når 100% anarki i Norge, dvs. at Staten er 100% knust. Vi gir oss aldri - og nye generasjoner vil overta anarkist-bevegelsen, når vi dør, og fortsette å være spydspissen i den folkelige megatrenden for større grad av autonomi og sosialisme, dvs.. mer anarki, her til lands og internasjonalt.

    Pressens rolle under anarkismen

    Medio november 2001 kom den nye Maktutredningen med et utspill, referert av bl.a. Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten: "En dyptgripende angst for mediene" er det første som nevnes under de mange intervjuene MU med professor Øyvind Østerud i spissen, har gjort med den økonomiske og politisk/administrative eliten - som forsøker å feste grepet om en "forvirrende" verden. En verden som i løpet av et drøyt tiår har gjennomlevd sovjetimperiets sammenbrudd, en samlivsrevolusjon, og en kommunikasjonsrevolusjon. " Og legger vi til at "autoritet" er et ord på vei ut av samfunnshverdagen og inn i fremmedordbøkene, mens gamle medier er uten partigrunnlag og de ny er uten verdigrunnlag, er det ikke det spor merkelig at eliten - "den herskende klasse" - leter etter et fast punkt frustrasjonene kan rettes mot. Mediene passer godt til en slik rolle..., " hevder Stanghelle. Vi er enige med Stanghelle i at autoritet er et begrep som er på vei ut.

    Norge er som kjent et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Dette innebærer bl.a. at folket, definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - økonomisk og/eller politisk/administrativt, har betydelig innflytelse på styringen, som derfor går litt mer nedenifra og opp, enn det motsatte, ovenifra og ned. Autoritære krefter, også fra øvrigheten, utgjør de ca 46% autoritærgrad. Pressens rolle er å motvirke autoritære tendenser i vid forstand, og støtte de libertære. Politikken utformes for en stor grad via debatten i det offentlige rom, hvor pressen må opptre som frie, kritiske og konstruktive media, ikke som den fjerde statsmakt. Da vil også opplagstallene bli hyggelige. Folket vil søke mot anarkistiske media. For å få opp anarkigraden i Norge, og interessen, må media blir enda mer bevisst sin rolle i praktisk handling.

    V.h. Landsråd S. Olsen
    for Norges Anarkistråd 

    Resolusjonen "Pressens rolle under anarkismen" er også publisert som en kommentar til Dagbladets artikkel "Fikk ikke filme Solstad-tale om ytringsfrihet" på  http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/26/536369.html

    Det bør ikke overraske noen at ca 55% er sosial-individualister i Norge per 2009

    Vi har nevnt at ca 55% er anarkister, de fleste i betydningen sosiale og individualister, sosialindividualister. Majoriten av de stemmeberettigede i Norge, ca 55% er sannsynligvis sosiale og individualistiske, og dermed relativt frihetlige, sosial-individualister på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html eller over. Dette er selve kjernen i den norske folke-bevisstheten.

    Hans Magnus Enzensberger har tatt dette på kornet når han hevder at "side om side med en sterk lovlydighet har Norge greid å bevare en individuell anarkisme". Han er ikke enig i at rikdommen har gjort landet mer egoistisk - "bare enda mer velmenende", se http://www.anarchy.no/dugnad.html .

    Går du ut på gaten og spør folk om de både er sosiale og individualister, vil sannsynligvis omtrent 55% svare ja. Er ikke du også sosial og individualist? Sosial-individualismen er en moderat form for anarkisme, se kartet, selv om folk ikke alltid er seg bevisst dette. Kartet nevner derfor ikke eksplisitt anarkisme som betegnelse for den sosial-individualistiske sektoren, men den ligger klart innenfor den anarkistiske kvadranten. De fleste som er sosiale og individualister, sosial-individualister, kaller seg som regel ikke anarkister. Men stadig flere får også et bevisst forhold til sosial-individualismen, som en form for anarkisme. AFINs hjemmeside www.anarchy.no er stadig bedre besøkt, for tiden ca 15 000 visitors og ca 50 000 hits per måned.

    Mot sosial-individualismen står i første rekke de som sokner til det autoritære, blåbrune Frp, og de autoritære brunrøde SV og R. Disse er ikke sosiale og individualister, sosial-individualistiske på det økonomisk-politiske kartet. De digger STATEN, statisme og/eller kapitalisme/økonomisk plutarki, signifikant.

    Sosialindividualistene finnes først og fremst i Sp og V, og storparten av Kr.F minus mørkemennene, pluss ca 3/4 av Høyre, dvs. minus de blåbrune og ca 3/4 av AP - dvs. minus de rødbrune. Disse er sosiale og individualister. Sett i internasjonalt og historisk perspektiv kan de regnes som signifikant for både sosialisme og autonomi, sosialistisk da i meningen frihetlig sosialisme, dvs. de er sosiale, ikke stats-sosialisme, marxisme.

    Dette avsnittet er i en noe eldre versjon også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel " Jens kaller til krig om verdier" på
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article351615.ece .

    Anarki, ikke sosialdemokrati her til lands

    Etter folkeavstemningen i 1994 har det vært sosial-indvidualistisk anarki, ikke sosialdemokrati, her til lands. Sammen med Island, som også har anarki, skiller vi oss fra de vesentlig sosialdemokratiske, stats-sosialistiske, systemene i de øvrige nordiske land.

    I 1994/95 ble det registrert en anarkigrad på ca 53%, dvs. signifikant anarki. I 2002 hadde denne økt med en grad, til ca 54% anarki, med en liten høyredreining. Etter stortingsvalget i 2005 har det blitt registrert en liten venstredreining, men anarkigraden er fremdeles ca 54%, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007.

    Bremseklossen, det brunrøde, autoritære, stats-sosialistiske SV i statsråd er en av hovedårsakene til at det ikke er blitt en økning i anarkigraden.

    Det blåbrune autoritære Frp i regjering alene ville åpenbart redusere anarkigraden betydelig, men det er det jo ikke snakk om. Et H-Frp statsråd vil neppe føre mye Frp-politikk, like lite som SV i statsråd har ført til avskaffing av anarkiet. Det vil bli en liten høyredreining, men neppe noe betydelig negativt utslag i anarkigraden i kommende stortingsperiode.

    Men anarkistene vil ha en økning i anarkigraden. Dette betyr bl.a. å holde de mest autoritære partiene SV og Frp (og R) ute av statsråds-kontorene, og en sentral plass til de relativt mest frihetlige partiene V og Sp i statsråd etter 2013.

    Boikott Frp, SV og R i 2013 - Stem V eller Sp.

    V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen

    Anarki kontra stat - en kortfattet utredning om stats- og anarki-begrepene

    1. I følge sosiologen Max Webers utdaterte, gammeldagse definisjon, er en stat den institusjonen som har monopol på legitim bruk av vold innenfor et avgrenset område, og "anarki" er det som skjer ved fravær av dette.

    2. Dette står i motsetning til det moderne, oppdaterte, statsbegrepet hvor stat i bred samfunnnsmessig forstand er et system med signifikante rangs- og/eller inntektsforskjeller, signifikant politisk/administrativt og/eller økonomisk hierarki, dvs. betydelig vertikalt organisert, herunder byråkratisk og ineffektivt.

    3. Og anarki er fravær av dette, et system med signifikant små rangs- og lønnsforskjeller, pluss effektivitet, dvs. betydelig horisontal organisasjon. 

    4. Det moderne stats- vs anarkibegrepet har således ikke noe med voldsmonopol eller fravær av dette å gjøre. Ingen ekte anarkist anbefaler å ha flere konkurrerende/rivaliserende voldsforetak, men voldsapparatet skal være under deltakende demokratisk styring, reelt demokrati. I anarkier av høy grad vil dette være direkte demokrati, i anarkier av lav grad, er det  mer eller mindre delegert demokrati. Norge og Den Sveitsiske Konføderasjon er som kjent anarkier av lav grad, jevnfør 3.. Begge steder er voldsapparatet under reell demokratisk styring. En kan likevel merke seg at i begge land er det flusst med håndvåpen i private hender, som ikke er en del av sentraladministrasjonens volds-apparat, men dette går stort sett bra, og kan bidra til å hindre et statskupp, om noen skulle forsøke seg.

    Webers "anarki"-begrep har ikke noe med anarki, reelt demokrati, å gjøre. Webers "anarki" dreier seg om rivaliserende polyarki (mange herskere) eller oligarki (fåtall herskere), kombinert med  oklarki  (pøbelvelde) og kaos ("stater i  staten" i innbyrdes strid). Dette er betydelig autoritært, og langt fra anarki på det økonomisk-politiske kartet. Man skal i denne sammenheng snakke om mislykte stater, og dette er ikke anarki, men klart stater - arkier. Anarkistene tar derfor sterkt avstand fra enkelte ordbøker og leksika som definerer anarki som kaos, lovløse tilstander, pøbelvelde, mangel på organisasjon, etc. Dette er er helt feil ordbruk. Og anarkistene unngår derfor denne ordbruken. Det bør også alle andre gjøre.

    5. Når systemet "tipper over" fra

    a) å være et system hvor innflytelsen går litt mer fra toppen og ned, enn det motsatte, nedenifra, fra folket/grasrota, og opp, - til et system hvor innflytelsen

    b) går litt mer fra folket -  definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned - 

    skjer det et kvalitativt skift for et samfunn, fra stat til anarki, dvs. mer enn 50% anarkigrad (autoritærgrad mindre enn 50%), og så videre til 100% anarki (autoritærgrad lik 0%) etter hvert som samfunnspyramiden bredt definert blir flatere og flatere. Konvensjonelt defineres også "tippepunktet", 50% anarkigrad, som anarki. Dette er midtpunktet på det økonomisk-politiske kartet. Når det er anarki er det reelt demokrati, når det er stat er det semi- eller pseudo-demokrati eller enda verre, noe totalitært, med mer enn 666 promille (ca 67%) autoritærgrad.

    6. Således gjelder at a) når den samfunnsmessige pyramiden er topptung, betydelig vertikalt organisert, i privat og offentlig sektor, er det stat, og b) når den samfunnsmessige pyramiden er betydelig flat, signifikant horisontalt organisert,  i privat og offentlig sektor, er det anarki, i større eller mindre grad. Stat definert i følge 2. har følgelig prinsipielt ikke noe med offentlig sektor å gjøre, er denne innenfor rammen av horisontal organisasjon er det anarki, selv om offentlig sektor er stor. Og en stor privat sektor som er betydelig hierarkisk organisert, økonomisk og/eller politisk/administrativt, kan bidra til - og inngå i - en stat, definert ved 2..

    7. Anarkistene holder seg stort sett til de moderne stats- kontra anarki-begrepene, henholdsvis 2. og 3., spesielt i samfunnsvitenskapelig sammenheng, og også i populariserte utgaver. Det bør også alle andre gjøre.

    8. Stat er imidlertid et tvetydig begrep. Det brukes også som a) et navn på et land som helhet, "staten Norge", og om b) sentraladministrasjonen, "den norske stat", og tilhørende næringsvirksomhet, som NSB, Norges Statsbaner.

    9. Når anarkistene snakker om ikke-stat,  fravær av stat, avskaffe staten, o.l., er det stat i betydningen 2. som gjelder, ikke 8. a) og b). At sentraladministrasjonen, stat i betydningen 8 b), kan bidra til en viss autoritærgrad er en annen sak, men anarkistene går ikke inn for å avskaffe sentraladministrasjonen som sådan. Er denne innenfor rammen av horisontal organisjon er den i samsvar med anarkismen. Anarkistene bruker helst ordene "land" og "sentraladministrasjon" i stedet for henholdvis stat i betydningen 8 a) og b), for ikke å skape forvirring. I enkelte tilfeller brukes stat i betydningen 8 a) eller b) når det går klart fram av sammenhengen hva som menes, eller man presiserer nærmer hva som menes, for å unngå misforståleser. Det bør også alle andre gjøre.

    Vi vil ha et velferdssamfunn og ikke en velferdsstat

    Velferdsstat er et system som er organisert politisk/administrativt ovenifra og ned, slik som Norge var fram til 1994/95, dvs. marxisme. Det vil vi ikke ha - vi vil ha velferd uten staten. Det er noe gammelmodig å rope på velferdstat. Dette er et begrep som er gått ut på dato. Marxismen og sosialdemokratiet er utdatert, og vi vil ikke ha det. Nå er det anarki i Norge, et velferdssamfunn, og vi håper det fortsetter etter stortingsvalget i 2013.

    Ja til fortsatt anarki i Norge - Nei til sosialdemokrati

    I Sveits, Island og Norge er det anarki av lav grad, ikke sosialdemokrati. I de øvrige nordiske land er det sosialdemokrati. Dette følger av en grundig samfunnsvitenskapelig analyse, se tabellen "THE 25 HIGHEST RANKING COUNTRIES ACCORDING TO LIBERTARIAN DEGREE ETC.
    SYSTEM ANALYSIS" publisert på http://www.anarchy.no/ai2008.html og på http://www.anarchy.no/andebate.html .

    Anarkistene vil ikke ha tilbake sosialdemokratiet, som hersket i landet til 1994/95, men vil ha fortsatt anarki her til lands. Den største trusselen mot anarkiet er Siv Jensen og Frp. Derfor boikott Frp ved stortingsvalget i 2013.

    V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen mot Frp, SV, R og andre autoritære.


    XVI. Fremskrittspartiet knytter an til totalitære kapitalistiske tankesmier

    Fremskrittspartiet knytter an til totalitære kapitalistiske tankesmier som Cato Institute, American Enterprise Institute, Heritage Foundation, Ayn Rand Institute, Science & Environmental Policy Project, Institute of Economic Affairs og Adam Smith Institute. Dette er høyre-liberalistiske og konservativt-liberalistiske tankesmier som alle har en policy som har mer enn 67% autoritærgrad på det økonomisk-politiske kartet (se over), og derfor er totalitært kapitalistiske. De ligger langt til høyre og nedover på det økonomisk-politiske kartet. Dette er reaksjonære tankesmier som ønsker samfunnet tilbake til en helt annen tenkning og organisering hvor demokratiet vil være svekket og pengemakten skal dominere. Aftenposten 03.05.08 spør Siv Jensen - Hva er de beste rådene du har plukket opp fra disse tankesmiene? - Først og fremst får vi inspirasjon og kunnskap. Selv synes jeg det har vært veldig nyttig å jobbe tett med Adam Smith Institute. Instituttet sto sentralt da Thatcher reformerte Storbritannia, og vet hva som må til når man skal reformere, svarer Jensen. Høyre-leder Erna Solberg mener at Frps kontakt med flere av disse tankesmiene, kan være positivt. - Det kan være at Frp da vil få tilbakemelding på at stor pengebruk over de offentlige budsjettene ikke er veien å gå, sier hun til Aftenposten. Disse tankesmiene ligger til dels langt til høyre for Frps nåværende høyrepopulistiske politikk og plass på det økonomisk-politiske kartet, se kapittel VI. "Frp står for betydelig statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki, dette betyr moderat fascisme". Men Frps politikk blir ikke mindre autoritær om de sper på med tanker fra disse totalitære kapitalistiske og liberalistiske instituttene, det blir sannsynligvis bare mer autoritært.

    Erna Solberg forteller videre at Høyre også har kontakt med flere av disse tankesmiene. - Noen av disse er veldig markedsliberalistiske, men de har også mange bra tanker man kan lære av. Det er selvfølgelig ikke alt som kan overføres til praktisk politikk i Norge, sier Solberg. Hun understreker at Høyre supplerer kunnskap fra slike tankesmier med partipolitisk samarbeid internasjonalt. - En del av dette tankegodset er ikke overførbart til det norske velferdssamfunnet, så her må man passe seg så man ikke henter lettvinte løsninger. Noen i disse tankesmiene har helt rabulistiske tanker, mens andre kan komme med fornuftige løsninger, er Solbergs advarsel til Frp. Hun slår samtidig fast at Høyre ikke kan stå inne for standpunktene til Ayn Rand Institute om islam (se nedenfor). - Dette er ikke gangbart tankegods for Høyre. Vi dømmer ikke en hel religion på den måten. Det er forskjell på fundamentalisme og islam. Det ville forbause meg om det skulle bli Frps politikk. Det kan virke som om Erna Solberg og Høyre fremdeles ikke har gitt opp å regjere sammen med Frp etter 2013. Et fåfengt håp... Det blir nok fortsatt anarki her til lands, med Frp på gangen.

    Fakta om Frps tankesmier

    Heritage Foundation : - Kutt radikalt i offentlige budsjetter, fjern den offentlige skolen, innfør et "fri"-markeds helsevesen og eliminer den "familieødeleggende" arbeidsledighetstrygden. Cato Institute : - Kongressen bør legge ned rusmiddeldirektoratet, og tillate "medisinsk" bruk av marijuana. Det er ikke smart for offentlig sektor å prøve å løse sosiale og økonomiske problemer. Science & Environmental Policy Project : - Det finnes ingen gode vitenskapelige bevis for at passiv røyking er virkelig farlig under normale forhold. Og en av de hardeste kritikerne av FNs klimapanel. Adam Smith Institute : - Vi foreslår ting som folk kan oppfatte som nærmest galskap. Før du vet det, er dette i ferd med å bli politikk. Ayn Rand Institute: - Har blant annet har gjort seg bemerket med knallhard islam-kritikk. Valget i dag står mellom massedød i USA eller massedød i terroristnasjonene. Vår president må bestemme seg for om det er hans plikt å redde amerikanerne eller myndighetene som forsøker å drepe dem, har instituttet skrevet i en reklame i New York Times. Frp–leder Siv Jensen selv har allerede blitt skolert ved de London–baserte tenketankene Institute of Economic Affairs og Adam Smith Institute. Cato Institute, American Enterprise Institute og Heritage Foundation er tre av de mektigste premissleverandørene for republikanerne og president George W. Bushs konservative liberalisme.


    XVII. Frps program med offentlig finansiering av private aktører fører til topptungt byråkrati i lønn og rang

    Den generelle overbudspolitikken til Frp er typisk populistisk, ikke til å stole på. Frp vil bl.a. ta fra pensjonistene, representert ved oljepengene i pensjonsfond utland, bryte handlingsregelen, og gi skattelette til de rike, bl.a. ved å fjerne formueskatten og arveavgiften, en gavepakke til Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og dess like. De vil i tillegg ta fra pensjonistene, bryte handlingsregelen, og øke statens utgifter til politi, forsvar, kulturbygg, private og statlige sykehus og private sykehjem, etc. veldig mye, slik at økonomien blir overopphetet, med økte renter, inflasjon, statlig og privat topptungt byråkrati, - og deretter økonomisk krise som resultat. Frps program med offentlig finansiering av private aktører fører sannsynligvis til topptungt privat byråkrati i lønn og rang. Dette ser en klart når en studerer hvordan den offentlige finansieringen av private barnehager virker. Det er en tendens til at private aktører blåser opp utgiftene for å få mer støtte, og tjener godt på høy husleie til seg selv.

    Det er ikke lenger bare ivrige foreldre, husmorlag og menigheter som driver private barnehager. En rekke kommersielle aktører er kommet inn på barnehage-markedet og ønsker å tjene penger på barnehagedrift. "Myndighetene har ikke tatt konsekvensen av at vi nå har en betydelig kommersiell barnehagesektor med en omsetning på 4,7 milliarder kroner, fullfinansiert av offentlige midler og foreldrebetaling," sier Clas Jostein Claussen. Han sikter til barnehager drevet av enkeltmannsforetak og aksjeselskap. Claussen, som til daglig utdanner førskolelærere, slår fast at politikerne ikke har tilpasset kontroll- og forvaltningssystemene i tråd med fremveksten av kommersielle aktører. "Har politikerne vært så ivrige etter å få full barnehagedekning at de har neglisjert denne siden av barnehage-politikken?" - "I høyeste grad. Jeg mener de har neglisjert det i den grad at det burde være en sak for Riksrevisjonen", sier han.

    I et notat om privat og kommersiell barnehagedrift som Claussen publiserer i regi av Høgskolen i Oslo peker han på en rekke utviklingstrekk han mener politikerne burde interessere seg for. Reglene om hvordan kommunene skal beregne støtten til de private barnehagene er svært kompliserte og inneholder en rekke skjønnsavgjørelser. Politikerne har ikke klart å ruste opp kommunenes tilsynsfunksjon godt nok til å møte "kreativ bokføring" fra kommersielle aktører. Resultatet blir at mange utbetaler mer offentlig støtte enn de strengt tatt må. Ifølge Claussen er det lite dekkende å omtale overføringene til private barnehager som "tilskudd", slik myndighetene gjør. Han mener det offentlige i praksis fullfinansierer private barnehager ut over det foreldrene betaler. Claussen har gått gjennom et utvalg av årsregnskaper fra ulike typer private barnehager og funnet flere eksempler på barnehager med høye utgifter til f.eks. husleie der leien går til selskapene eller menighetene som eier både barnehagen og lokalene.

    Konserner og private barnehageeiere som driver i flere kommuner gjør det vanskelig for kommunene å få oversikt over økonomien til disse eierne, innrømmer Kommunenes Sentralforbund (KS). "Det er vanskelig for ansatte i kommunene å fastslå om en barnehage har urimelig høye utgifter til husleie når det kan skyldes at leien går til eiendommer eid av et eiendomsselskap som de samme personene står bak. Vi vet at noen kommuner har fått advokater til å se på dette, men gitt opp," sier direktør Bjørn Gudbjørgsrud: "Kommunene kan komme i en skvis. De er avhengig av de private for å oppnå full dekning." Han legger ikke skjul på at det helt klart finnes eksempler på private barnehager som tjener på å blåse opp utgiftene

    Kommunene er relativt små og oversiktelige økonomiske enheter: Dersom staten skal finansiere private aktører i stor grad, som Frp vil, blir systemet desto mer uoversiktelig og  tendensene til at private aktører blåser opp utgiftene for å få mer støtte, og tjener godt på høy husleie til seg selv, etc., vil bli mye større. Frps program med offentlig finansiering av private aktører fører til topptungt privat byråkrati i lønn og rang. Kontrolltiltak for å forsøke å begrense dette fra myndighetenes side vil igjen føre til økt offentlig byråkrati. Konklusjon: Frps program med offentlig finansiering av private aktører fører generelt til topptungt byråkrati i lønn og rang. (Kilde: Aftenposten 21.05.2008). Se også "Sykehusene - stats-monolitt i KRISE" på http://www.anarchy.no/andebatt.html .


    XVIII. Med hånden ute av kontroll - voldsmenn i Frp

    Martin Schanches slag for Frp 25. august 2003, da hånden hans angivelig kom ut av kontroll, var ikke Frp'erens debut som dårlig taper. Etter målpassering under EM i rallycross 1998 kom også den senere Frp'eren ut av kontroll. Han kjørte nemlig opp på siden av europamesteren, svensken Kenneth Hansen - og skjøv ham ut av veien. I 2001 skal han ha fiket til en konkurrent som forsøkte å ta innersvingen på ham. (Aftenposten 26. aug.).

    Frp'eren Schanche stiller i godt internasjonalt selskap. Den russiske "liberaldemokraten" Vladimir Zjirinovskij har fått hånden ut av kontroll i dumaen, mens frontfører Jean-Marie LePen i den franske "Front National" klasket til en sosialdemokrat som konkurrerte med datterens hans om et politisk verv.

    I lov-og-orden-partiet Frp er ikke Schanche alene om å ha vanskeligheter med kontrollen. For noen år siden fikk den voldsdømte stortingsmann Per Sandberg fra Nord-Trøndelag Frp skallen ut av kontroll og skallet ned en asylsøker.

    Det er snart valg, og vi bør være tilbakeholdne med å velge politikere som har så dårlig styring med hender og andre kroppsdeler. Både historiske erfaringer og sunn fornuft tilsier at slike politikere neppe er egnet til å styre en kommune, et fylke eller en stat.

    Pål Jensen, Kråkstadvn. 3. 1400 Ski

    Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg har mistet førerkortet etter å ha blitt tatt for råkjøring

    Sandberg, som også er leder av transportkomiteen på Stortinget, beskriver det hele som pinlig og flaut. - Det er rett og slett flaut, pinlig og mektig irriterende. Er det noe jeg prøver å holde meg til når jeg er ute i trafikken, er det iallfall de lavere fartsgrensene, sier en angrende Sandberg til TV 2. Sandberg var på vei fra en transportkonferanse i Nordreisa til Senja i Troms en mørk høstkveld for en måned siden da han ble stoppet av politiet. En politipatrulje på hjul målte Sandberg til 100 kilometer i timen i en 60-sone i Målselv. Sandberg er nestleder i Fremskrittspartiet og leder for transportkomitéen på Stortinget. Nå er førerkortet hans indratt i åtte måneder. Han må også betale et forelegg på 9 000 kroner og ble ilagt en straff på 21 dagers betinget fengsel. Det er ikke første gang Frp-toppen er blitt straffet. I 1997 ble han dømt for å ha slått og skallet ned en asylsøker som ifølge retten hadde kommet med provoserende uttalelser. Sandberg slapp fengselsstraff, men ble ilagt en bot på 3.000 kroner. Sandberg er imidlertid ikke alene som politiker i å ha blitt tatt for å ha kjørt for fort. Også Senterpartiets Ola Borten Moe og Kristelig Folkepartis Lars Riise er tidligere straffet for råkjøring. (Kilde: VG-Nett 29.11.2006)

    Partiet med flest lovbrytere er Frp

    I løpet av de siste seks årene [til 2006] er 12 Frp-ere dømt for alt fra drap til underslag, av i alt 28 straffedømte personer med verv i politiske partier. Dette blir ca 42,9 % av de straffedømte politikerene på Frp. Til sammenligning er fem personer fra Ap dømt, mens det er tre fra KrF. Geir Mo, generalsekretær i Frp, mener det er fullstendig useriøst å bygge en undersøkelse på saker omtalt i mediene. Ham om det. Frp har retningslinjer for hvordan det skal forholde seg når partimedlemmer blir dømt for kriminelle forhold, men det er ingen automatikk i at personen blir ekskludert. "Det er en individuell vurdering fra sak til sak," sier Mo. (Kilde: DN.no  12.11.2006)


    XIX. Sentrumspartiene på feil spor - nå må strategien og politikken legges om for å ta ut potensialet

    Stjernen * på det økonomisk-politiske kartet (se innledningsvis over) markerer posisjonen til det norske økonomiske-politiske systemet etter den revolusjonære endringen i 1994/95, med ca 53% anarkigrad og 47% autoritærgrad. Systemet har nå ca 54% anarkigrad, og er lokalisert like over stjernen på kartet, med 46% autoritærgrad, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Denne posisjonen markerer tyngdepunktet i det norske økonomisk-politiske systemet for tiden.

    Anarkistenes Organisasjon i Norden har ca 500 abonnenter/nettverksmedlemmer, for grupper og enkeltpersoner, i alt ca 20 000 personer knyttet til nettverket. Brorparten av disse er i Norge, og de er også tilsluttet Folkebevegelsen for boikott av de mest autoritære partiene Frp, SV og R, med støtte til de relativt mest frihetlige Sp og V. Dette er anarkister som har det frihetlige ideal, 100% anarki, som langsiktig mål. Denne skaren er altså ikke så stor.

    Oppslutningen om anarkisme av lav grad, dvs. sosial-individualismen, i et felt omkring og dessuten noe til høyre for det norske økonomisk-politiske tyngdepunket på ca 54% anarkigrad og ca 46% autoriærgrad, nær sentrum, og like over stjernen på det økonomisk-politiske kartet, se over er imidlertid STOR og TILTAKENDE.

    Det er dødt løp mellom høyre- og venstresiden når velgerne blir bedt om å plassere seg selv til venstre, i sentrum eller til høyre på en politisk skala. Sentrum følger hakk i hæl. Dette viser en måling utført av Sentio for Klassekampen, referert i KK 05.09. 2007. Målingen viser tre tilnærmet like store blokker. Når 15 prosent "vet ikke"-svar sjaltes ut, blir fordelingen slik: 36 prosent sier de befinner seg til venstre, 35 prosent til høyre og 29 prosent i sentrum. Av de til høyre er en del blåbrune høyrepopulister, som sokner til Frp. Men av de som sokner til "høyre" og "venstre",  er det mange, sannsynligvis omkring en tredel, ca 24%, som er nær nok sentrum til å sokne til sosial-individualismen, anarkisme av lav grad, på det økonomisk-politiske kartet. De som sokner til sentrum, 29%, er unisont i realiteten sosial-individualister. Ser vi bort fra "vet ikke" gruppen er det altså sannsynligvis ca 53% som sokner til sosial-individualismen bredt definert. Også i "vet ikke" gruppen er en del det samme, her finner vi mange opposisjonelle, kanskje noe i overkant av halvparten sokner til sosial-individualismen. Da blir det også ca 53% oppslutning om sosial-individualismen blant stemmeberettigede alt i alt her i landet.

    ET KLART FLERTALL i Norge, ca 53%, ER DERFOR sannsynligvis ANARKISTER, i  betydningen sosial-individualister, på det økonomisk-politiske kartet, se over. Her har over halvparten relativt frihetlige ideer i hodet, tilslutning til anarkisme av lav grad.

    Stadig flere får også et bevisst forhold til sosial-individialismen og anarkismen mer generelt. AFINs hjemmeside www.anarchy.no er stadig bedre besøkt, for tiden ca 15 000 visitors og ca 50 000 hits per måned.

    Sentrumspartiene Sp, V og KrF har i dag en opplsutning på bare ca 6% hver, det blir bare ca 18% tilsammen, langt mindre enn de som sier at de sokner til sentrum (ca 29%) , og de mer eller  mindre sosial-individualistiske av de som sokner til til høyre og til venstre (ca 24%), tilsammen ca 53%. Her er potensialet altså meget stort, (ca 53% - ca18%) = ca 35%, kan altså tas ut som økning for sentrumspartiene om man antar en reell, progressiv sosial-individualistisk politikk, fra ca 54% anarki, og oppover på det økonomisk-politiske kartet.

    Sp og V har allerede en anarkigrad i størrelseorden ca 55% - ca 60%, KrF noe lavere. Alle de tre partiene bør i sine programmer og praksis gå høyere ut på det økonomisk-politiske kartet, mer sosialisme og autonomi, bli virkelig progressive. Man må i større grad tilnærme seg det anarkistiske ideal, se kapittel XIII. Folket ønsker en kraftig forbedring, ikke status quo. Sp, V og KrF bør posisjonere seg over hele den sosial-individualistiske sektoren i den anarkistiske kvadranten på kartet for å få med seg alle de ca 53% sosial-individualistiske frihetlige velgerne.

    Venstre må slutte å lefle med liberalismen, og legge seg Gunnar Garbos ord på sinnet - at "en god liberaler er en god sosialist".

    Sp må slutte med Bondeparti-grillene, nasjonalstats-romantikk og statskirke-fundamentalisme, og bli et reelt folkeparti. Man må innse at Norge er et ANARKI, signifikant, og ikke en STAT, i praktisk handling. Senterpartiets gamle politiske formulering om "ikke til høyre og ikke til venstre, men fremover", dvs. oppover på det økonomisk-politiske kartet, må nå bli implementert i praksis og programmer i størst mulig grad.

    Kr.F må slutte å fri til den Ibsenske "kompakte majoritet" - eller rettere sagt minoritet - de hører hjemme i det brunblå Frp - og slutte å diskriminer kvinner som uønsket er blitt gravide og ønsker abort, homofile som vil gifte seg å få barn eller adoptere, og kvinnelige prester og biskoper. De må vektlegge nestekjærligheten/solidariteten og adoptere ideene fra de frisinnede folkehøgskolene.

    V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen

    Dette kapitlet er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Truffet midtskips" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article355675.ece , Dagbladets artikkel "Pølse-Hanssen blir Helse-Hanssen på http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/20/538700.html og på Nationen debatt, se http://www.nationen.no/debattforum/posts/list/13286.page#107656 .


    XX. Boikott Rødt ved stortingsvalget i 2013

    R er i dag ikke et totalitært diktatur parti med mer enn 67% autoritærgrad, men er heller ikke tilhenger av reelt demokrati, i betydningen anarki. Det er i dag i praksis et parlamentarisk parti med en autoritærgrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60%  til ca 65%, lokalisert i den statskommunistiske sektoren på det økonomisk-politiske kartet, se over. Dette vil ikke endre seg om R får et par representanter på tinget, men dersom R skulle få flertall og makten i Norge stiller saken seg annerledes:

    R støtter proletariatets diktatur 

    Rødt, R, er ledet av AKP (ml), et marxistisk og lenististisk revolusjonært parti, som er tilhenger av proletariatets diktatur. Proletariatets diktatur er et helt sentralt element i teorien for revolusjonære, kommunistiske marxister. Likeså tilbedelsen av STATEN. Det revolusjonære partiet skal lede arbeiderklassen, etc.

    Norge er som kjent et ganske anarkistisk samfunn, signifikant anarki, og AKP finner det da opportunistisk riktig å dempe ned diktaturelementet og legge til noen pseudofrihetlige fraser i programmet for R, for å forsøke gjøre det spiselig for folk flest. Den frihetlige retorikken er imidlertid bare bløff. Bakom står bl.a. teorien om proletariatets diktatur, selv om AKP i dag altså ikke finner det opportunistisk riktig å stå fram med dette som et eget punkt i partiprogrammet for breifrontorganisasjonen R. R tar da heller ikke avstand fra proletariatets diktatur og staten i sitt program, selv om punktet om proletariatets diktatur ikke er eksplisitt nevnt.

    At man likevel er tilhenger av proletariatets diktatur, kommer fram ved generelle henvisninger til marxismen, kommunismen, staten, det revolusjonære partiet og ledelse i Rs program, samtidig som vi vet at AKP (ml) har den avgjørende hånden på rattet i R. Dette går bl.a. frem av Rs (da RVs) prinsipp-program fra 2001, jevnfør følgende sitater:

    "Den samfunnsformen som er skissert her er bl.a. inspirert av den visjonen Karl Marx kalte kommunismen... Staten er nødvendig for å utvikle det sosialistiske samfunnet og for å undertrykke det gamle borgerskapet... RV er et revolusjonært parti som anvender marxistisk teori og metode... Like fullt er det viktig med ledelse, i den forstand at det krever en målbevisst innsats å dyrke frem en sterk kollektiv partikultur... RV vil være et samlende parti for revolusjonære i Norge." Det er ikke noen signifikant forskjell på Rødts program og RVs prinsipp-program fra 2001.

    Konklusjon: R er i praksis tilhenger av proletariatets diktatur på grunn av tilknytningen til AKP, selv om ikke alle medlemmene i R er klar over dette faktum, eller er enige i dette.

    Men som nevnt: R er i dag ikke et totalitært diktatur parti med mer enn 67% autoritærgrad, men er heller ikke tilhenger av reelt demokrati, i betydningen anarki. Det er i dag i praksis et parlamentarisk parti med en autoritærgrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60% til ca  65%, lokalisert i den statskommunistiske sektoren på det økonomisk-politiske kartet. R digger STATEN, ikke anarki.

    Derfor går anarkistene inn for boikott av det rødbrune, autoritære, kommunistiske Rødt ved stortingsvalget 2013.

    Mer informasjon, se denne filen forøvrig, spesielt kapittel I.

    V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen

    PS. Enkelte hevder feilaktig at Rødt og anarkistene har mye til felles. Dette stemmer ikke. Anarkistene står for det frihetlige, Rødt det rake motsatte, for sentralisert planøkonomi, som lett kan ende opp i diktatur, som i Kina og på Cuba. At Marx og Lenin hadde noen vage, utopiske, drømmer om et klasse- og statsløst samfunn, men like fullt kommunisme, er riktig. Men dette er bare "pie in the sky" munnsvær, ikke noe som vil skje i praksis, og denne utopien har lite til felles med anarkistenes realistiske beskrivelse av det frihetlige ideal, det langsiktige målet. Anarkistene har ikke kommunisme som langsiktig mål, men kommune eller kommunistisk anarkisme, det kommunistiske er bare et adjektiv. "Fra enhver etter evne til enhver etter behov" er bare ett av mange prinsipper for det anarkistiske ideal, se avsnittet om "Det anarkistiske idealet  - anarkistenes langsiktige økonomisk-politiske mål" i kapittel XVIII. Dette idealsamfunnet har ingenting betydelig til felles med Rs drømmer og utopi om kommunisme. Konklusjon: Anarkistene og kommunistene i R har ingenting signifikant til felles. 

    Dette kapitlet er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikler "Dahle ser rødt" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article352359.ece og "Rom for Rødt" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article352037.ece .

    XXI. Brunt Kort til Fremskrittspartiet ved leder Siv Jensen m.v.

    Siv Jensen påstår i NRK-2, Dagsnytt 18, 15.10.2008, feilaktig at "... i den grad man blindt stoler på et marked, så er man jo mer anarkist enn noe annet, og det er vel ingen i Frp ... ingen i Norge som er så vidt jeg vet ." Til dette er å si at anarkistene er tilhengere av ulike former for sosialistisk, autonom, blandingsøkonomi, som vi også har i en sosial-individualistisk variant i Norge i dag, se kartet ovenfor. Anarkistene er ikke tilhengere av å "stole blindt på markedet". Dette, som sosial-individualist og Nobelprisvinner i økonomi Ragnar Frisch kalte det uopplyste pengevelde, finner man igjen som systemer med mer er enn 666 promille autoritærgrad helt til høyre, og til dels noe nedover, på det økonomisk-politiske kartet, se ovenfor. Dette er helt jævlige økonomisk-politiske systemer, ekstremt liberalistiske og svært autoritære og totalitært kapitalistiske/økonomisk plutarkiske, og langt fra anarkistiske på det økonomisk-politiske kartet. Det er også helt feil at det ikke er noen anarkister i Norge. Et knapt flertall av befolkningen er sannsynligvis sosial-individualister, se kartet. De vil ikke stemme Frp eller andre klart autoritære partier som SV og Rødt. Men det er ganske riktig når Siv Jensen hevder at et slikt system  ikke er Frps politikk. Frp er solid plantet litt til høyre for midten i den populistiske sektoren i den fascistiske kvadranten på kartet. Frp og formann Siv Jensen får et Brunt Kort fra Anarkist-tribunalet for denne autoritære Orwellske "1984" nytale sammenblandingen av anarki/anarkisme med klart autoritære tendenser, i henhold til Oslo-konvensjonen, se http://www.anarchy.no/oslo.html . Resolusjonen er også publisert på http://www.anarchy.no/apts.html . NB! Tittelen formann ble skiftet til leder på Frps Landsmøte 22.05.2009, heller sent, ganske typisk for denne reaksjonære baktroppen i norsk politikk.

    Brunt Kort til Yngvar Spone med aliaser, og dermed eksklusjon fra anarkistbevegelsen

    Aliaser: Fredrik Thygesen, Yngvar, Konrad, Harry Fuhreller, Steve Kuling og Eddie Evinrude og muligens flere. Antakelig er ingen av navnene ekte. Hvem som skjuler seg bak navnene er ukjent for IAT, men vi skal nedenfor referere til "Yngvar Spone" som et felles navn for alle aliasene, da det eksisterer en e-mail adresse på dette navnet, som IAT også har sendt det Brune Kortet til. 

    Mandatet og kompetansen til Anarkisttribunalet, IAT, er å finne på http://www.anarchy.no/iat.html
    . IAT er oppnevnt av den anarkistiske verdenskongressen. Folk som falskt forsøker å posere som anarkister, men i virkeligheten er autoritære, får i henhold til Oslokonvensjonen et Brunt Kort fra IAT, og dette betyr eksklusjon fra anarkistbevegelsen. Oslo konvensjonen nevner rioters (riotous; oppviglere) og mob rule (mobbing) som autoritært. Å blande sammen motsatte ting som anarkister/anarkisme med det autoritære er å ligne med Storebrors sammenblaning av krig og fred i Orwellsk 1984 nytale, og er ditto autoritært. Anarkismen baserer seg på fri saklig kritikk og dialog. Det må være dokumentasjon bak påstander, løse påstander, negativ synsing og invektiver, har karakter av mobbing og strider mot Oslo konvensjonens passus om mob rule. "Oppviglere" strider mot Oslo konvensjonen mot rioters. Anarkisttribunalet deler ikke ut "diverse fargede kort" som Yngvar Spone feilaktig hevder, kun Brunt Kort, og nyter stor respekt i den internasjonale anarkistbevegelsen, og det er ikke "sludder", som Spone hevder. Folkebevegelsen for boikott av Frp etc. deler ikke ut Brunt Kort, som Yngvar Spone feilaktig hevder.

    1. Yngvar Spone synser negativt om Folkebevegelsen anarkister, uten dekning i saklig argumentasjon og dokumentasjon. Han bedriver mobbing (mob rule) bl.a. ved å hevde at de [ekte anarkistene] er "infantile oppviglere." Usaklig bruk av invektiver som "infantile" er mobbing, en ovenifra og ned tilnærming, og derfor autoritært. Dette er altså et brudd på Oslokonvensjonen.

    2. Yngvar Spone kaller anarkistene de "hissige oppviglerne", noe som er helt feil. Det er ingen oppviglere/rioters/riotous i anarkistbevegelsen, og heller ikke i Folkebevegelsen for boikott av Frp etc. Igjen bryter Spone Oslokonvensjonen.

    Yngvar Spone opptrer altså klart som Storebror i "1984" og får et Brunt kort for disse autoritære tendensene, og er dermed ekskludert fra anarkistbevegelsen. Han er for autoritær til å være med i den.

    Siden Yngvar Spone ved sin fremferd klart har dokumentert at han ikke er anarkist (se over) - og dertil er ekskludert fra anarkistbevegelsen av IAT ved å få Brunt Kort, er det naturligvis ingen anarkister som behøver å spørre Spone angående anarkistiske saker. Han seiler under falskt flagg når han hevder at han er anarkist, og er i virkeligheten autoritær. Yngvar Spone har mange ganger falskt kalt seg anarkist, og får derfor et Brunt Kort fra IAT, som er publisert på på IATs Webside http://www.anarchy.no/iat.html  , så alle  ekte anarkister kan være oppmerksom på Yngvar Spone med aliaser som en autoritær infiltratør, som ikke hører hjemme i anarkistbevegelsen.

    En kan også merke seg at Googling på "Yngvar Spone" og aliaser avslører ham som en Frp-tilhenger som falskt forsøker å fremstille seg som frihetlig, og anarkist, på linje med avdøde Jürg Haiders populistiske "Frihetliges parti", men Anarkisttribunalet har ikke vurdert dette i avgjørelsen om Brunt Kort. Det holder lenge med punkt 1 og 2 for eksklusjonen. Spone med aliaser har vært aktiv som Frp-sympatisør på mange debatt-tråder i Dagsavisen, og også i noen andre media. Man kan ikke utelukke at han vil fortsette sine manipulasjoner under nye aliaser... To av trådene han har operert på nylig er http://www.dagsavisen.no/meninger/article427343.ece   og http://www.dagsavisen.no/innenriks/article422955.ece  . Innleggene hans er bare noe populistisk rør, det kan alle sjekke ved selvsyn.

    Hilsen B. Hansen for Anarkisttribunalet. Resolusjonen er også publisert på http://www.anarchy.no/apts.html .

    XXII. Totalitære stats-sosialistiske tendenser i SV

    22.03.2009 kommer SVs landsmøte med et vedtak om at de vil avvikle alternative privatskoler. SV vil ha all pedagogikk i offentlig regi - og vil ta statsstøtten fra trossamfunn som ikke vil ansette kvinner. Et flertall på SVs landsmøte gikk inn for å avvikle alternative, private skoler. "Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen." heter det i SVs nye arbeidsprogram. Det kan tolkes som at SV vil arbeide for å fjerne alternative pedagogiske tilbud som for eksempel Steinerskolen og Montesorriskolen, eller grendeskolene.

    Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell strevde med å komme med konkrete svar på hva vedtaket egentlig betyr - men understreker at det uansett ikke er snakk om å fjerne skoleplasser. Han sier at det er viktig å skille mellom de to gruppene alternative skoler i denne saken. "Skoler som baserer seg på alternativ pedagogikk, som for eksempel Steinerskolen og Montessoriskolen, skal kunne fortsette som i dag - men altså innenfor offentlige rammer," sier Solhjell. " Men når det gjelder den andre gruppen, vil vi gå inn for en sterkest mulig begrensning av religiøse privatskoler - innenfor rammene av menneskerettighetene. Nå må vi sette oss ned og se hvordan det skal foregå." Han avviser også at et slikt vedtak strider mot menneskerettighetene, fordi selve retten til alternativ undervisning ikke fjernes. "Det vil fortsatt være fritt skolevalg, men alle skolene skal på sikt drives innenfor offentlige rammer," gjentok kunnskapsministeren flere ganger. Landsmøtet vedtok dessuten at trossamfunn som diskriminerer homofile ved ansettelse, skal miste retten til statsstøtte. Arbeidsmiljølovens § 13-3 gir i dag anledning til å fravike diskrimineringsreglene når man ansetter folk "i stillinger knyttet til religiøse trossamfunn, der det i utlysingen av stillingen er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter eller formålet for virksomheten".

    Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) eier salen der SV avholder landsmøtet. De mener partiet begår overgrep mot religionsfriheten. Dagsavisen kommenterer SVs utspill under overskriften "Totalitære holdninger fra SV", og det er det vel. SVs vedtak om å fjerne all støtte til skoler bygget på et religiøst og pedagogisk grunnlag vitner om en intolerant holdning, og setter friskoleforliket som SV var en viktig del av i et underlig lys, mener nestleder Inger Lise Hansen i KrF. "Dette vedtaket viser det verste med Sosialistisk Venstreparti, et parti som ikke synes å ha toleranse overfor andre enn de som står for det som SV anser for å være akseptabelt. Vi får mindre mangfold dersom SV får gjennomslag for dette, og dette er med på kneble folks tro og overbevisning," sier Hansen om skolevedtaket på SVs landsmøte. "Vi kan ikke ha et samfunn der kun de som får sine meninger og synspunkter godkjent av SV får lov til å drive skoler. Vi snakker om skoler som følger norsk lov og norske læreplaner og som bidrar til mangfold," sier KrF-nestlederen. Vedtaket om å stoppe statsstøtte til religiøse organisasjoner som ikke følger likestillingsloven faller heller ikke i god jord hos KrF. "Dette viser at de vil styre organisasjoner og trossamfunn til å mene det samme som dem. Staten blir en meningskontrollør, og det bryter både med meningsfrihet og trosfrihet," sier Inger Lise Hansen.

    Lederen i Stortingets utdanningskomité, Ine Marie Eriksen Søreide (H) er heller ikke glad for SVs skolevedtak."Det er et slag i ansiktet på de foreldrene og elevene som i dag velger for eksempel Steinerskoler, Montessori-skoler og kristne skoler," sier Eriksen Søreide til NRK. "De har jo holdt elever og foreldre for narr i tre og et halvt år når de har sagt at de aksepterer at det finnes religiøse og pedagogiske alternativer. Nå aksepterer de altså ikke det lenger. Jeg er spent på reaksjonen fra den tidligere Steinerskole-eleven Jens Stoltenberg på dette," sier Eriksen Søreide.  SVs partikolleger fra Ap og Sp i det rødgrønne statsrådet avviser kategorisk partiets krav om å avvikle alle private skoler.

    SVs utspill om kun offentlige skoler og rammer minner om Sovjet Unionen og Øst-Tyskland (DDR) mener Norges Anarkistråd: Autoritære tendenser i de alternative skolen må  imøtegås med fri saklig kritikk og direkte aksjoner bygget på dette, ikke ved statlig type styring ovenifra og ned som SV vil. Den offentlige skolen kunne også vært mindre autoritær. Alternativer og valgfrihet er viktig, og en rent anarkistisk privatskole bør ikke utelukkes. Anarkistene er tilhengere av religionsfrihet, selv om anarkismen i prinsippet er ateistisk i betydningen et sekulært prosjekt. Norges Anarkistråd tar altså avstand fra disse totalitære tendensene i SV.

    Resolusjonen (uthevet) er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Totalitære holdninger fra SV" , se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article406214.ece .

    XXIII. Samfunnspartiet er populistisk - ikke anarkistisk og består ikke av anarkister

    Samfunnspartiet er B.D. Brochmann-bevegelsens parti. B. D. Brochmann var en populist som noen ganger falskt forsøkte å fremstille seg som frihetlig, og ble dømt for landssvik etter 2. verdenskrig. Han var også på stortinget for Samfunnspartiet før krigen. Samfunnspartiet har bare noe populistisk rør på programmet. Ari Behn anarkist? Bare tull. Glem hele Samfunnspartiet. Bortkastede stemmer. Anarkistene mener at å stemme på Venstre eller Senterpartiet er det mest frihetlige, og bokoitter Frp, R og SV som de mest autoritære. Vi gidder ikke boikotte Samfunnspartiet, folk flest skjønner at dette bare er tull, og stemmer ikke på det. Men de er altså populister - ikke anarkister. Pressen bør ikke gi dette tøvet oppmerksomhet, men forholde seg til anarkistbevegelsen, AFIN og Norges Anarkistråd, angående anarkisme.

    For Norges Anarkistråd og AFIN - Anarkistføderasjonen i Norge

    Landsråd S. Olsen

    Resolusjonen er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Ari Behn stortingskandidat", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article410579.ece

    XXIV. Frp har ikke noe liberalistisk program, som Lysbakken, SV, hevder

    Frp har ikke noe liberalistisk program, som Lysbakken hevder.

    Frp står for betydelig statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki, dette betyr moderat fascisme

    Frp står for en sterk stat, a) mer til politiet og forsvaret, en strengere innvandringspolitikk, b) Frp støttet statlig overtakelse av sykehusene (og dette er en dårlig løsning), og vil ha finansieringen av eldreomsorgen m.v. over på staten i stedet for kommunene, c) en mer autoritær skole, d) Carl I. Hagen mener dagens foreldre må kunne gi ulydige unger ris, etc. Frp er helt på linje med andre høyrepopulistiske partier i Europa; Haiders, Le Pens og så videre, alt i alt signifikant statisme, store rangsforskjeller. Det går også inn for mer økonomisk plutarki/kapitalisme, mest skattelette til de rike og ellers i praksis større inntektsforskjeller. Betydelig statisme + økonomisk plutarki/kapitalisme = fascisme. Frp er et blåbrunt høyrepopulistisk parti, se kartet over, det er et moderat fascistisk parti, og derfor bør det boikottes.

    At det ikke er et mørkebrunt naziparti er en annen sak, det har vi heller aldri hevdet. Den generelle overbudspolitikken til Frp er også typisk populistisk, ikke til å stole på. Frp vil bl.a. ta fra pensjonistene, representert ved oljepengene i pensjonsfond utland, bryte handlingsregelen, og gi skattelette til de rike, bl.a. ved å fjerne formueskatten og arveavgiften, en gavepakke til Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og dess like. De vil i tillegg ta fra pensjonistene, bryte handlingsregelen, og øke statens utgifter til politi, forsvar, kulturbygg, private og statlige sykehus og private sykehjem, etc. veldig mye, slik at økonomien blir overopphetet, med økte renter, inflasjon, statlig og privat topptungt byråkrati, som resultat. Miljø- og innvandrings-politikken er også helt forferdelig.

    Frps utspill om å begrense sosialtrygd til seks måneder og kombinere det med arbeidsplikt, smaker av tvangsarbeid. Og så snyter de på skatten, autoritær atferd alt sammen. Det moderne statsbegrepet definerer Stat i bred samfunnnsmessig forstand som et system med signifikante rangs og/eller inntektsforskjeller, betydelig politisk/administrativt og/eller økonomisk hierarki, dvs. betydelig vertikalt organisert, herunder ineffektivt. Frp går i hovedsak inn for mer Stat i denne brede samfunnsmessige betydningen. Boikott Frp i alle sammenhenger.

    Det er riktig at Frp ikke ligger på den tradisjonelle høyre-venstre aksen.

    Siv Jensen uttaler til Dagsavisen 17.06.2008 at "Jeg aksepterer ikke at Frp blir plassert langs en tradisjonell akse mellom høyre og venstre i politikken. Den aksen er ikke så interessant." Dette er riktig, men Frp er ikke noe frihetlig over midten på det økonomisk-politiske kartet, se over, som Jensen også antyder, men noe blåbrunt, autoritært, høyrepopulistisk, øvrighets-orientert og moderat fascistisk, godt nedenfor midten på det økonomisk-politiske kartet. Frp er autoritært på linje med Haiders "Freiheitliches" parti i Østerrike. Snakker om å misbruke frihetsbegrepet... Og så har vi merket oss at Frp ikke stemte for den nye ekteskapsloven. Nok et autoritært trekk ved Frp.

    Frp er ikke et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI.

    Når det

    1. går opp for FOLKET, definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor, økonomisk og/eller politisk/administrativt, at

    2. Frp ikke er et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI,  vil

    3. velgerne sannsynligvis trekke over til SENTRUM, over til det sosialindividualistiske tyngdepunktet på det økonomisk-politiske kartet.

    Frp er ikke et borgerlig-liberalt folkeparti, men er blåbrunt og høyrepopulistisk. Det tjener ikke FOLKETS interesser. Frp er ikke mørkeblått, det er ikke liberalt og det er ikke et folkeparti. Det ligger ikke på høyre-venstrelinjen gjennom midten på det økonomisk-politiske kartet, men nedenfor, reaksjonært, det er et moderat fascistisk parti. Folket har aldri vært tjent med fascisme. Den er for øvrigheten.

    NB! Det er nå om å gjøre at media får dette budskapet  klart fram, og tør å snakke om at Frp er et moderat fascistisk, autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, ØVRIGHETSPARTI.

    Mvh. M. Solberg for Folkebevegelsen

    Dette kapitlet er også publisert som en kommentar til Audun Lysbakkens artikkel "Operasjon Tåke" i Dagsavisen, se http://www.dagsavisen.no/meninger/article416923.ece

    XXV. Frp tilslutnings-boblen står ikke for fri saklig kritikk i media.
    Uansvarlige media har skylden om Frp får mer enn ca 20% ved stortingsvalget i september

    Nedsiden for sosialdemokratiet og Ap på det økonomisk politiske kartet ligger ganske nær Frp. Derfor lekker Ap til Frp når Frp får mye blest på høyrepopulistiske utspill. Nedsiden i Høyre ligger også ganske nær Frp på det økonomisk-politiske kartet. Derfor lekker også H til Frp, når Frp får mye blest på høyrepopulistiske utspill. Valgkampen vil avsløre de blåbrune trekk hos Frp, og gallup-boblen deres vil briste dersom media følger opp. Det er å knekke Frp-koden. Det er i hovedsak pressens jobb. Gode saklige argumenter mot Frp finner man her i dette dokumntet. Frp tilslutnings-boblen står ikke for fri saklig kritikk i media. Media stiller i dag alt for ukritisk opp for Frp. Media har et stort ansvar for å komme med fri saklig kritikk av Frp. Vi mener ikke at media skal presentere en drittpakke, men komme med virkelig fri saklig kritikk. Uansvarlige media har skylden om Frp får mer enn ca 20% ved stortingsvalget i september. Frp får sannsynligvis rundt 20 % av stemmene til høsten, dersom jobben i media, som viser hva for et brunblått grums Frp står for, blir gjort. Det er medias rolle å knekke Frp. Sett i gang.   Frps gallup-boble overlever sannsynligivis ikke fri saklig kritikk i media. Det er altså kun fri, saklig kritikk vi mener media skal komme med vis-a-vis Frp, en objektiv fremstilling og analyse. Dette er fullt i samsvar med demokratiske prinsipper.

    Frp står objektivt sett for betydelig statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki, dette betyr moderat fascisme.

    Frp står for en sterk stat, a) mer til politiet og forsvaret, en strengere innvandringspolitikk, b) Frp støttet statlig overtakelse av sykehusene (og dette er en dårlig løsning), og vil ha finansieringen av eldreomsorgen m.v. over på staten i stedet for kommunene, c) en mer autoritær skole, d) Carl I. Hagen mener dagens foreldre må kunne gi ulydige unger ris, etc. Frp er helt på linje med andre høyrepopulistiske partier i Europa; Haiders, Le Pens og så videre, alt i alt signifikant statisme, store rangsforskjeller. Det går også inn for mer økonomisk plutarki/kapitalisme, mest skattelette til de rike og ellers i praksis større inntektsforskjeller. Betydelig statisme + økonomisk plutarki/kapitalisme = fascisme. Frp er et blåbrunt høyrepopulistisk parti, se kartet, det er et moderat fascistisk parti, og derfor bør det boikottes.

    At det ikke er et mørkebrunt naziparti er en annen sak, det har vi heller aldri hevdet. Den generelle overbudspolitikken til Frp er også typisk populistisk, ikke til å stole på. Frp vil bl.a. ta fra pensjonistene, representert ved oljepengene i pensjonsfond utland, bryte handlingsregelen, og gi skattelette til de rike, bl.a. ved å fjerne formueskatten og arveavgiften, en gavepakke til Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og dess like. De vil i tillegg ta fra pensjonistene, bryte handlingsregelen, og øke statens utgifter til politi, forsvar, kulturbygg, private og statlige sykehus og private sykehjem, etc. veldig mye, slik at økonomien blir overopphetet, med økte renter, inflasjon, statlig og privat topptungt byråkrati, som resultat. Miljø- og innvandrings-politikken er også helt forferdelig. Frps utspill om å begrense sosialtrygd til seks måneder og kombinere det med arbeidsplikt, smaker av tvangsarbeid. Og så snyter de på skatten, autoritær atferd alt sammen. Boikott Frp i alle sammenhenger.

    Det er riktig at Frp ikke ligger på den tradisjonelle høyre-venstre aksen.

    Siv Jensen uttaler til Dagsavisen 17.06.2008 at "Jeg aksepterer ikke at Frp blir plassert langs en tradisjonell akse mellom høyre og venstre i politikken. Den aksen er ikke så interessant." Dette er riktig, men Frp er ikke noe frihetlig over midten på det økonomisk-politiske kartet, se over, som Jensen også antyder, men noe blåbrunt, autoritært, høyrepopulistisk, øvrighets-orientert og moderat fascistisk, godt nedenfor midten på det økonomisk-politiske kartet. Frp er autoritært på linje med avdøde Haiders "Freiheitliches" parti i Østerrike. Snakker om å misbruke frihetsbegrepet... Og så har vi merket oss at Frp ikke stemte for den nye ekteskapsloven. Nok et autoritært trekk ved Frp.

    Frp er ikke et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI.

    Når det

    1. går opp for FOLKET, definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor, økonomisk og/eller politisk/administrativt, at

    2. Frp ikke er et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI,  vil

    3. velgerne sannsynligvis trekke over til SENTRUM, over til det sosialindividualistiske tyngdepunktet på det økonomisk-politiske kartet.

    Frp er ikke et borgerlig-liberalt eller liberalistisk folkeparti, men er blåbrunt og høyrepopulistisk. Det tjener ikke FOLKETS interesser. Frp er ikke mørkeblått, det er ikke liberalt eller liberalistisk og det er ikke et folkeparti. Det ligger ikke på høyre-venstrelinjen gjennom midten på det økonomisk-politiske kartet, men nedenfor, reaksjonært, det er et moderat fascistisk parti. Folket har aldri vært tjent med fascisme. Den er for øvrigheten.

    NB! Det er nå om å gjøre at media får dette budskapet  klart fram, og tør å snakke om at Frp er et moderat fascistisk, autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, ØVRIGHETSPARTI. Og alle de andre saklige argumentene mot Frp som er nevnt på Folkebevegelsens Webside for stortingsvalget 2013..

    Mvh. M. Solberg for Folkebevegelsen

    PS. 15.09.2009. Gallupboblen til Frp på omkring 30% om sommeren før valget sprakk etter en del saklig kritikk i media, inklusive fremstøt fra Folkebevegelsen. Valgresultatet for Frp endte på 22,9% (+ 0,9% siden siste valg). Men kritikken kunne vært mye skarpere innenfor det saklige i de store media, og dermed bidratt til nedgang for Frp.


    XXVI. Brunt Kort til SVs Hallgeir Langeland

    I programmet "Oss megger i mellom" lørdag 06.06.2009, P4, intervjuet Astrid Gunnestad SVs Hallgeir Langeland, og uttrykte:  Du virker som om du aldri blir ferdig med ungdomsopprøret og burde vært anarkist. Hallgeir Langeland svarte med at han var en "anarkistisk leninist".

    Uttrykket "anarkistisk leninist" er en selvmotsigelse og representerer autoritært begrepsmessig kaos på linje med Storebrors "krig er fred" i Orwellsk "1984" nytale. Leninisme ligger langt nede og noe mot venstre på det økonomisk-politiske kartet, mens anarkismen finnes fra midten og oppover. Det er et hav av avstand mellom anarkismen og leninismen, og  "anarkistisk leninist" kan man derfor i praksis ikke være. 

    Det blir et Brunt Kort til Hallgeir Langeland, SV,  for denne autoritære sammenblandingen av reelt frihetlige og autoritære tendenser, i henhold til Oslokonvensjonen.

    Gunnestad hevdet forøvrig i en bisetning i tilknytning til spørsmål om kongehusert at hun selv regnet seg som anarkist, og det skal vi gjerne tro.


    XXVII. Victor Norman: Høyre må ikke bli et "småbrunt haleheng til Frp" 

    25.07.2009.  I artikkelen "Høyrevridd agurk" 27.07.2009 i Dagens Næringsliv er den tidligere Høyre-statsråden i Bondevik-regjeringen; Victor Nornan, krystallklar i sin analyse. Høyre må definere seg i forhold til alle aktører i det politiske landskapet, spesielt i forhold til Fremskrittspartiet, slo Norman fast.

    "Så lenge Høyre av mange oppfattes som Frp light, er man dømt til å miste velgere både på høyre- og venstresiden i partiet. I det øyeblikk man ser i litt andre retninger enn langs den tradisjonelle høyre-venstreaksen, er forskjellene mellom Høyre og Frp så store at de to nesten er ytterpunkter i det politiske landskapet. Det gjelder i grunnleggende menneskesyn, hvor Frp systematisk omtaler og behandler folk ut fra gruppetilhørighet (eldre, innvandrere, muslimer, homofile), mens Høyre like systematisk insisterer på den enkeltes rett til å bli sett og behandlet som individ. Det gjelder i utenrikspolitikk, hvor Høyre står som den tydeligste tilhenger av åpenhet, fri handel og forpliktende internasjonalt samarbeid , mens Frp lefler med småbrun nasjonalisme. Det gjelder i miljøvern, hvor Høyre (ikke minst takket være Børge Brende) har vist at bevaring av klima og naturmiljø er god konservativ politikk, mens Frp er talerør for misfornøyde bilister.

    Man trenger ikke forandre Høyres program for å få dette frem - man trenger bare å fortelle hva programmet er og få budskapet frem til de riktige personene. Kjetil Wiedswangs analyse "Kom hjem til Frogner" er det av sommerens innlegg som har truffet best. Det var nesten blink - men bare nesten. Omtrent samtidig med Wiedswangs betraktninger hadde DN en artikkel om Bang & Olufsen, der det ble pekt på at bedriften sliter med at kjernekundene fortsatt er menn i femtiårene som røyker pipe; og at man ikke når frem til unge, velutdannede mennesker som kjører Audi. Uten sammenligning forøvrig er det likhetstrekk mellom B&Os problem og Høyres. Partiet skal ikke tilbake til sine gamle kjernevelgere - det må nå frem til alle de nye som naturlig ville være Høyre-velgere om de bare ble klar over hva partiet står for.

    Norge har i dag 900.000 personer med utdannelse på universitets- og høyskolenivå. Ikke alle deler Høyres grunnsyn, men svært mange av dem gjør det. De er individualister, de fleste har valgt å bo i byer, de er internasjonale av legning, de er opptatt av skole og oppvekstvilkår, de vil ha gode offentlige tjenester, men lav toppskatt, de har sosial samvittighet og de er bekymret for klima og miljø. Mange av dem ønsker seg en Audi, men gjerne med hybridmotor. Samlet utgjør de, uansett hvor i landet de bor, et nytt Frogner. Det er disse Høyre må nå frem til. Man gjør ikke det ved å angripe offentlig sektor (flertallet av de 900.000 jobber der). Man gjør det heller ikke ved å prioritere lavere formuesskatt og billig kraft til industrien foran bedre skole. Og man gjør det ihvertfall ikke ved å bli et småbrunt haleheng til Frp. - Lyseblått er en vakker farge!" Folkebevegelsens uthevninger; link til artikkelen, som også inneholder en kritikk av Unge Høyre, http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1711417.ece .


    XXVIII. Aftenposten: Frp-politikk gir mer kriminalitet

    Frp vil ha flere lukkede fengsler, bevæpning av politiet med ikke-dødelige våpen, legge ned, kutte bevilgningene til Kredittilsynet, Tolletaten og skatteetaten samt føre en liberal alkoholpolitikk. Frps medisin for å bekjempe kriminalitet vil føre til mer vold, flere henleggelser og lange soningskøer, mener fagfolk. Aftenposten har forelagt sentrale deler av Frps kriminalpolitikk til uavhengige forskere og fagfolk på de ulike områdene. Dommen er entydig: Frp-politikk på jusfeltet vil føre til mer kriminalitet og vold, flere drepte i trafikken, flere henleggelser, lange soningskøer og en massiv økning i utgiftene for å ta imot en større "fangebefolkning" eller bygging av lukkede fengsler. Forsker Eirik Hammersvik på Institutt for rettssosiologi, Universitetet i Oslo, er klar: "Frps politikk vil føre til mer kriminalitet gjennom økt tilbakefall, overfylte fengsler og lange soningskøer", sier Hammersvik. Professor på Politihøgskolen, Paul Larsson, sier det slik: "Den svekkelsen av kontrollapparatene (Kredittilsynet, Tolletaten, Skatteetaten, red.anm.) som partiet ønsker å gjennomføre, vil klart føre til problemer for Økokrim som vil måtte henlegge flere straffsaker. Etterforskningen av økonomisk og organisert kriminalitet vil også lide."
    Her er Aftenpostens gjennomgang:

    FULL SONING
    Frp-politikk: 12. august i år ble partileder Siv Jensen sitert i flere medier på at hun krever tøffere soning gjennom å avskaffe ordningen med mulighet for prøveløslatelse etter soning av 2/3 av dommen. Hun foreslo konkret mulighet for løslatelse etter soning av 4/5 av dommen. Justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsen, og flere andre Frp-ere, har tidligere foreslått at hele dommen skal sones. Aftenposten har bedt kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet regne ut kostnadene ved Frps forslag. Fjerning av 2/3 soning helt vil, ifølge JD, kreve 973 nye fengselsplasser. Driftskostnadene vil øke med en halv milliard i året (426 millioner kroner). Investeringskostnaden for bygging av 1000 nye fengselsplasser er ca. 3 milliarder. Alternativ løslatelse etter 4/5 soning vil, ifølge JD, vil kreve 584 nye fengselsplasser, mens driftskostnadene (med en døgnkostnad på 1200 kr.) blir ca. 255 millioner kroner i året. Investeringskostnaden for disse plassene anslås til 1,9 milliarder.
    Ekspertenes dom:
    Regiontillitsvalgt Jorunn Foss i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund: "Det er så dumt av Frp å foreslå å fjerne 2/3-prøveløslatelse. Med en 2/3-ordning kan vi hjelpe de innsatte tilbake til en kriminalitetsfri tilværelse. Vi kan gjennomføre kontrolltiltak, pålegge rusprogram, arbeidsprogram, sinnemestring m.m. mens de ikke er ferdig med soningen. Vi vet at dette virker, og gir en lavere tilbakefallsprosent. Dette er en gevinst for den innsatte, men også en gevinst for samfunnet. Alternativet med full soning er meningsløst. Etter endt soning har vi ingen kontrollmyndighet. Da er det takk og farvel i fengselsporten, og så får vi krysse fingrene. Dessuten vil Frps forslag føre til lange soningskøer fordi folk soner lengre, hvis det da ikke bygges flere nye fengsler, noe som er svært kostbart."
    Forsker Eirik Hammersvik, Institutt for rettssosiologi: "Hvis Frps forslag får gjennomslag kan vi få en amerikanisering av dette feltet, der økt straff og lengre soning blir svaret på alt. Den skandinaviske modellen kan bli erstattet med en mer totalitær modell der innesperring og hevn erstatter rehabilitering, der fattigdomsbekjempelse erstattes med straffepopulisme på et område som er veldig komplisert. Fengsel er kun en midlertidig "uskadeliggjøring". De innsatte skal ut igjen, og da er det smart å legge forholdene til rette på slutten av soningen."

    ALKOHOLPOLITIKK
    Frp-politikk: Vil redusere avgiftene på alkohol betydelig, avskaffe Vinmonopolet, innføre vin i butikk og salg av alkohol på døgnåpne bensinstasjoner. I sitt alternative statsbudsjett for 2009 har Frp strøket hele produktavgiften på 670 millioner kroner.
    Ekspertens dom:
    Forsker Hilde Pape på Statens institutt for rusmiddelforskning: "Hvis Frps politikk ble gjennomført vil folk drikke mye mer og skadeomfanget i form av vold og helseproblemer vil øke dramatisk. Man kan like det eller ikke, men det er knapt noe område innen forskningen som er så godt dokumentert som dette. Et alkoholpolitisk frislipp har en svært høy pris i form av mer vold og lidelse. Upopulære tiltak som restriksjoner og høy pris virker, mens andre tiltak som informasjonskampanjer, holdningsskapende arbeid rett og slett ikke virker."

    LEGGE NED UP
    Frp-politikk: Nestleder Per Sandberg har sagt flere ganger i mediene at Frp vil legge ned Utrykningspolitiet hvis partiet får regjeringsmakt. Siv Jensen sa følgende til TV2, 15. august:  "Vi vil frigjøre et betydelig antall av UPs personell. Så da kan de slutte å stå med målerne sine og heller bekjempe de kriminelle bandene som reiser fra by til by og raner folk." I sitt handlingsprogram 2009-2013 sier Frp at de vil "overføre utrykningspolitiets oppgaver til de lokale politidistrikt". Til TV2 16. august sa Jensen: "Jeg vil ikke at UP skal forsvinne og slutte å drive med laserkontroller. Jeg sier at vi skal omprioritere noen av ressursene til mer alvorlig kriminalitet".
    Ekspertens dom:
    Instituttsjef Lasse Fridstrøm på Transportøkonomisk institutt: "Hvis man ønsker trafikksikkerhet og nedgang i antall skadede og drepte i trafikken er UP det mest underutnyttede som finnes på området. En økning av ressursene til UP, la oss si en tidobling, vil gi stor effekt i forhold til å redusere antall drepte og skadede i trafikken. I dag har UP så få ressurser at oppdagelsesrisikoen er svært lav. Å redusere UPs ressurser ytterligere vil øke antall skadede og drepte."

    KUTTER KONTROLLORGANENE
    Frp-politikk: Partiet kutter i sitt alternative statsbudsjett for 2009 bevilgningene til Skatteetaten med 248 millioner, Tolletaten med 85 millioner og Kredittilsynet med 12 millioner. Kuttene var vesentlig høyere i Frps alternative budsjett for 2008.
    Ekspertens dom:
    Professor Paul Larssen, Politihøgskolen: "En slik svekkelse av kontrollapparatene vil klart føre til problemer for Økokrim, som vil måtte henlegge flere straffsaker. Dette er etater som legger frem nærmest ferdig etterforskede saker for Økokrim. Etterforskningen av økonomisk og organisert kriminalitet vil derfor lide, og de tyngste sakene kan bli vanskelig å sluttføre på en god måte. Politiet er allerede hardt presset, og vil få større problemer med å håndtere større saker hvis de andre etatene svekkes. Oppdagelsesrisikoen for økonomisk kriminalitet er liten. For enkelte former for økonomisk kriminalitet er Økokrim helt avhengig av kontrollapparatene for toll og skatt fungerer godt." "Dette henger nok sammen med Frps syn på skatt og statens rolle. Staten skal ikke blande seg inn i borgerens liv. [Dette er en sannhet med modifikasjoner, og er ikke til hinder for at Frp står for en betydelig statisme, red. merk] Det samme gjelder når Frp vil slanke Tolletaten. Men Tolletaten kontrollerer ikke bare vanlige folks smugling av tobakk og flesk, den skal også avdekke narkotikasmugling," sier han.

    BEVÆPNING AV POLITIET
    Frp-politikk: Partiet har i lang tid i sine partiprogrammer åpnet for en generell bevæpning av politiet, slik det er i USA.
    Ekspertens dom:
    Leder i Politijuristene (tidligere Politiembetsmennenes Landsforening), Curt A. Lier: "Dette er en dårlig idé. Det er godt dokumentert gjennom forskning at bevæpnet politi fører til mer skade på de kriminelle, på publikum og på politiet. En forskningsrapport viste at politiet i 7 prosent av situasjonene mister våpenet, som overtas av kriminelle. Den norske ordningen med såkalt fremskutt lagring (våpen lagret og plombert i politibiler) er bedre. Hvis politifolk går med våpenet "på hofta" vet vi at mange situasjoner vil eskalere og komme ut av kontroll." Liers syn deles også av leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, og av et stort flertall av de ansatte i politiet, ifølge undersøkelser.

    Frp avviser kritikk (Link til motinnlegg fra Frp i Aftenposten)


    XXIX Anarkisten Henrik Ibsen: Uh, ikke flæsk!

    Dette skulle egentlig ha handlet om valget. Men jeg ble lei av drøvtygget tankegods lenge før jeg kom så langt. Derfor velger jeg heller noe som virker både nyere og friskere enn partiprogrammene. Som Henrik Ibsen. Sitatet i overskriften er et fyndord av den gamle mester. Her står det selvfølgelig fordi ting handler mye om flesk – valgflesk, i disse dager. Ordene er hentet fra «Vildanden», tredje akt, og lagt i munnen på en forfyllet teologisk kandidat ved navn Molvik. Han er blant de absolutte statister hos Ibsen, hans dramatiske funksjon er først og fremst som eksempel på en tutlete figur det har gått utforbakke med. Dette med flesket er i grunnen det mest vettuge som kommer ut av ham. Ikke desto mindre har landets hovedstad funnet de tre ordene om fedevarer verd å løfte fram som vårt bidrag til verdenslitteraturen, skrevet med stålskrift i selve fedrelandet – nærmere bestemt i fortauet på Grandhjørnet. (Når vi har utenlandske gjester på besøk, kan vi altså stolt slå ut mot metallbokstavene langs Karl Johan: «This is quotations from Norway's greatest author.» «How impressing. What does it say?» «It says he doesn't want bacon.»)

    Ibsensitatene som snor seg lik en slange av kynisk plasserte sannheter fra dikterhjemmet i Arbiens gate til akevittglasset på Grand, er en uuttømmelig kilde til glede og inspirasjon. Det gir en underlig følelse å gå og stirre småirritert ned på sine egne føtter, og plutselig uventet få slengt et stykke sylskarp attenhundretallsretorikk midt i fleisen: «Last ikke tiden. Havde tiden været større, så var du bleven mindre.» Og nå, i valgkamptidene, med partiene nydelig stilt opp i sine brakker, busskur, partytelt, containere og juksestabbur nedover hovedgaten, er den gamle anarkistens spydige kommentarer langsmed den politiske markedsplass for en fest å regne. Det er nesten underlig at det ikke har blitt kommentert tidligere – når man først legger merke til det, er det umulig å overse: Langsmed Spikersuppa står politikerne og selger sine sannheter, i gaten under dem peker Ibsen nese av det hele.

    Allerede før man kommer i gang fastslår Dr. Stockman oppe ved Universitetet at sterkest er den som står mest alene. Hele valgkampen – kampen om flertallet – blir altså satt under tvil. Der ifra er det som å vandre ved siden av den tertefine lille grinebiteren gjennom det politiske landskapet: «Hvor utgangspunktet er galest, blir resultadet tit originalest», kniser han, idet vi passerer Pensjonistpartiets campingstoler, der Einar Lonstad står og holder håpet om et stortingsmandat sånn halvveis levende. Og når vi kommer til Vidar Kleppes og Demokratenes altfor prangende bod (størrelsen på partiet tatt i betraktning) freser det høyst betimelig fra gatelegemet: «Hør, skulde det ikke være paa tide at kaste Masken?»

    Men nå krysses Rosenkrantz' gate og kommentaren plassert midt mellom Rødts nedtaggede campingvogn og Høyres fancyschmancy designerbu kan virke malplassert. «Spil, så stenen spruder gnister! Spil, så dyrehammen brister!» står det, og en stund er vi i villrede om hva gammer'n mener, inntil vi husker at sitatet er fra et notat i Edvard Griegs album. Og det er selvfølgelig verset før som er myntet på Høyre/Rødt-konstellasjonen: «Stene har vort Norge nok af; vilddyr har vi og en flok af.» Ja, du kan så si, Henrik, mumler vi, men han har allerede strenet videre og midtveis mellom KrFs jovialtgule heisankristne plankebu og Venstres montesorrigrønne arkitektkonstruksjon, så å si med ett bein i hver sin fløy av den borgerlige koalisjons luftslott, glefser han: «Her raader Magtsprog, ei Retfærdighed.» Og nå har gamle Henrik virkelig kommet i slag. Meislet i stein, foran SVs fikse vri på en valgkampstand, en kopi av det kollektive venterom, taler dr. Relling (kompis og drikkebror av Molvik med flesket) med et skrått sideblikk til venstresosialismens visjoner: «Brug ikke det udenlandske ord: idealer. Vi har jo det gode norske ord: løgne.»

    Og verre skal det bli. For hva har han ikke å melde når vi kommer til Fremskrittspartiet? Det kunne nesten vært bestilt av de glisende selvfornøyde slipsene bak campingbordet fullt av falske løfter: «Å, hvor vi her lider under mishandling af vaner og vedtægter! Gør oprør imod dette!» Si meg Henrik – har du gått hen og gjort Jensen-velger av deg? [Ibsen og Frp har ikke noe signifikant til felles. At Frp falskt forsøker å fremstille seg som frihetlig, mens det i virkeligheten er meget autoritært, er saklig dokumentert over. Red. merk.] Sjokket kommer når vi når enden av gaten og kan se målet – Grand café for Ibsen, Stortinget for partiene. Her står Arbeiderpartiets prangende bod. Og hva har dikteren å si i sakens anledning? Jeg liker det ikke. Men han var som kjent ikke å stole på, ikke for noen. Hans politiske agenda var å legge en torpedo under samfunnsarken. Og det er faktisk noe vakkert, eller noe veldig naivt, ved et samfunn som tør å skrive i steinen foran propagandamaskinen til det statsbærende parti selve credoet fra «En Folkefiende», til ettertanke foran et stortingsvalg:«Det kan da vel, for fanden, aldrig i evighed være ret at de dumme skal herske over de kloge!» Fra Anders Heger i Dagsavisen 29.08.2009:


    Links