THE ANARCHIST INTERNATIONAL
www.anarchy.no

INTERNATIONAL INSTITUTE FOR ORGANIZATION RESEARCH
http://www.anarchy.no/iifor.html - IIFOR P.B. 4777 Sofienberg N- 0506 Oslo - Norway

Translation tool Norwegian to English, French, German, Spanish, Arabic, Russian, Chinese etc., and vice versa: Google Translate.

Litt psykologi om indre dialog - tanker - tankedialog

Litt psykologi om indre dialog - tanker. Alle mennesker har en indre dialog, tankedialog. Den er knyttet til underbevisstheten.
Litt om hvor underbevisstheten er lokalisert i hjernen. Og mye mer om tankedialog. Mvh Prof. Dr. Jens Hermundstad Østmoe

Hvor er underbevisstheten lokalisert i hjernen.

Underbevisstheten har ikke en enkelt lokalisering i hjernen, men er et resultat av et samspill mellom ulike hjernestrukturer som amygdala (følelser), hippocampus (stressrespons) og storhjernen (tenking og følelser) . Det er en sammensatt funksjon, snarere enn en enkelt "del", og forskning tyder på at bevissthet oppstår fra integrasjonen av informasjon i hjernen. 

• Amygdala: Er involvert i bearbeiding av følelser og fungerer som en «alarmsentral».
• Hippocampus: Hjelper til med å regulere stress og vonde følelser når amygdala er aktivert, og er involvert i stressrespons.
• Storhjernen (cerebrum): Spiller en rolle i bevissthet og følelser, spesielt gjennom prefrontal cortex som er viktig for intellektuelle funksjoner og koordinering av følelser.
• Det sympatiske nervesystemet: Er en del av underbevisstheten, og reguleres av sentre i storhjernen.
• Hjernens samspill: Hjerneforskning viser at bevissthet oppstår fra et høyt informasjonsinnhold og integrasjon mellom de ulike elementene i hjernen. 

  ---

  Underbevisstheten er ikke lokalisert i én enkelt, spesifikk del av hjernen, men er et resultat av samspillet mellom flere forskjellige hjernestrukturer og nettverk. Ulike prosesser som tradisjonelt assosieres med underbevisstheten, som for eksempel automatiske reaksjoner, emosjonell bearbeiding og visse typer minner, foregår i ulike deler av hjernen. 

Viktige områder involvert i underbevisste prosesser inkluderer:

• Det limbiske systemet: Områder som amygdala (sentral for følelsesmessige reaksjoner, spesielt frykt) og hippocampus (viktig for minnedannelse) er sentrale i bearbeiding av informasjon vi ikke alltid er bevisst over.
• Basalgangliene: Disse dypere strukturene er involvert i motorisk kontroll og vanebasert atferd, som ofte foregår automatisk og uten bevisst tanke.
• Lillehjernen (Cerebellum): Viktig for koordinasjon og innlæring av motoriske ferdigheter, hvor mye av behandlingen skjer ubevisst.
• Hjernestammen: Regulerer grunnleggende kroppsfunksjoner som pust og hjerterytme, som er fullstendig utenfor bevisst kontroll. 

Bevisstheten knyttes ofte til prosesser i storhjernen (cerebrum), spesielt frontallappene, som håndterer planlegging, refleksjon og beslutningstaking. Underbevisstheten kan sees på som alle de nevrale aktivitetene som pågår "i bakgrunnen" og som påvirker våre tanker, følelser og handlinger uten at vi er direkte oppmerksomme på dem.

Underbevisstheten,- den spennende delen av hjernen.

Vår hjerne består av en del vi kaller vår bevissthet, tenkehjernen, som styrer vår fornuft. Den har også en del vi kaller underbevissthet, som blant annet styrer våre følelser. Den bevisste delen er vel den vi kjenner best, siden det ligger i navnet “bevisst”. Den underbevisste delen derimot er nok litt mer ukjent for de fleste av oss. Ikke desto mindre er det vår underbevisste hjerne som styrer det meste av livet vårt, faktisk hele 95%  styres av vår underbevissthet. Hvordan kan dette ha seg? Vår underbevisste hjerne er en opptaks,- og avspillingsmekanisme. Den har en enorm lagringskapasitet og er lynrask, men den er ikke smart. Den vet heller ikke forskjell på fantasi og virkelighet eller rett og galt. Det den er best på er å huske alt som skjer i livet vårt. Spesielt vonde og vanskelige opplevelser. Dette er for at den skal sørge for at vi ikke gjenopplever disse vonde hendelsene senere i livet. 

Underbevisstheten er rett og slett en overlevingsmekanisme, som har til oppgave å passe på oss. Den styrer oss ved hjelp av den såkalte stressresponsen, som skal sørge for at vi enten flykter eller kjemper når farer oppstår. Den har faktisk kapasitet til å ta over hele styringen av vår atferd om det skulle være behov. Siden denne delen av hjernen hverken er smart eller kan tenke, hvordan kan den da styre så mye av våre liv? Siden vår underbevissthet har en enorm lagringskapasitet (mange ganger større en verdens største datamaskin), har den fått med seg og lagret alt vi har erfart, opplevd og lært gjennom hele livet. Det er disse innlærte eller programmerte kunnskapene vår underbevissthet styrer etter. Den mest grunnleggende kunnskapen får vi inn i våre 6-7 første leveår.

Gjennom hele vårt voksne liv kjemper vi stadig en kamp mellom vår fornuft og våre følelser. Det viser seg i mange ting og situasjoner at det faktisk er underbevisstheten som seirer. Enten det dreier seg om mat, drikke, sex eller pengebruk, så er det absolutt ikke sikkert at det er vår fornuft som styrer. Derfor er det heller ikke alltid det går så bra når vi lar følelsene styre. Som regel har vi muligheten til å overstyre følelsene med vår fornuft, men det kommer helt an på hvor sterke følelsene er. Dersom de er over en viss styrke, har vi ingen sjanse til å klare å kontrollere følelsene ved hjelp av fornuften. Jeg nevnte også at vår underbevissthet ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet. Tenk bare på hvordan våre følelser påvirkes når vi ser på film, enda vår fornuft vet at det bare er skuespill. 

Vår underbevissthet lar seg også lure av våre tanker. Dersom vi går inn i tanker om vonde og skremmende ting eller minner, vil vår underbevissthet straks aktiver stressresponsen, som gir oss vonde følelser eller angst. På samme måte vil den også kunne utløse stress dersom den kjenner igjen situasjoner som har skapt vonde følelser tidligere i livet. Vår mindre smarte underbevissthet klarer heller ikke helt å skille mellom tanker og virkelighet.  Problemet er når vår underbevissthet til stadighet skaper innvendig stress, uten at det er en reell fare. Dette kan ofte skje dersom vi har opplevd vonde og uforståelige ting i vår barndom. Stress kan være veldig bra for oss i små doser, men dersom det blir værende mer eller mindre konstant i kroppen, så kan det være meget skadelig. Det kan da både slå ut i psykiske og fysiske sykdommer.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Underbevisstheten har ikke en enkelt lokalisering i hjernen, men er et resultat av et samspill mellom ulike hjernestrukturer. Man kan ikke ha en direkte "tankedialog" med underbevisstheten, men man kan få kontakt med den gjennom ulike metoder som å være stille, lytte og la tanker komme til overflaten

Lokalisering i hjernen

• Begrepet underbevisstheten er et psykoanalytisk konsept og ikke et anatomisk område i hjernen.
• Tanker, følelser og impulser foregår i hjernen utenfor vår bevissthet, og involverer et komplekst samspill av ulike deler av hjernen.
• Forskjellige deler av hjernen er involvert i prosesser som påvirkes av underbevisstheten, som for eksempel hukommelse, og hjernestammen styrer livsviktige funksjoner som pusting og hjerteaktivitet. 

Kontakt med underbevisstheten

• Ikke direkte dialog: En direkte, rasjonell "tankedialog" med underbevisstheten er ikke mulig, da den opererer på et annet nivå enn den bevisste tanken.
• Indirekte metoder: Man kan få kontakt med underbevisstheten gjennom:
• Stillhet og refleksjon: Å være i ro og lytte til sine egne tanker kan hjelpe til med å avdekke underbevisste prosesser.
• Drømmer: Underbevisstheten kan komme til uttrykk gjennom drømmer.
• Frie assosiasjoner: I terapi kan man bruke teknikker som fri assosiasjon for å utforske underbevisste tanker og følelser.
• Forbindelse mellom kropp og sinn: Ved å være oppmerksom på kroppens signaler og følelser, kan man få innsikt i hvordan underbevisstheten påvirker en. 

  ---

Underbevisstheten er ikke lokalisert i ett enkelt, bestemt område i hjernen. Moderne nevrovitenskap ser på underbevisste prosesser som fordelt over flere nettverk og områder i hjernen, snarere enn et avgrenset "sted". 

Lokalisering i hjernen

Begrepet "underbevissthet" stammer hovedsakelig fra psykologiske teorier (som psykoanalysen), men i nevrovitenskapelig sammenheng refererer det til nevrale prosesser som foregår utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Disse prosessene involverer mange forskjellige hjernestrukturer:

• Det limbiske systemet (inkludert amygdala og hippocampus) er involvert i ubevisste emosjonelle reaksjoner og minnedannelse.
• Lillehjernen (cerebellum) styrer ubevisste motoriske ferdigheter og balanse.
• Basalgangliene er viktige for vanedannelse og automatiske handlinger.
• Hjernestammen regulerer grunnleggende, ubevisste kroppsfunksjoner som pust og hjerterytme.
• Store deler av hjernebarken er også involvert i prosessering av sanseinntrykk og annen informasjon før den eventuelt når bevisstheten. 

Tankedialog med underbevisstheten

Man kan ikke ha en direkte, rasjonell "tankedialog" med underbevisstheten på samme måte som en samtale mellom to bevisste individer. Underbevisste prosesser er per definisjon ikke direkte tilgjengelige for bevisst refleksjon. Imidlertid finnes det metoder og tilnærminger (blant annet innen psykologi, mindfulness og selvhjelpstradisjoner) som søker å påvirke eller tolke det underbevisste sinnet:

• Intuisjon og magefølelse: Mange opplever at "svar" eller innsikt dukker opp fra underbevisstheten i form av plutselig forståelse eller instinktive reaksjoner.
• Drømmetolkning: Drømmer anses ofte som et vindu inn til underbevisste tanker og følelser. Men en bør være oppmerksom på falske minner, som kan oppstå, og eventuelt kan bidra til å skape falske skyldfølelser.
• Hypnose og meditasjon: Disse tilstandene kan senke de bevisste forsvarsverkene og tillate dypere tilgang til underbevisste minner og mønstre.
• Kreative uttrykk: Skriving, tegning eller musikk kan være måter å eksternalisere og forstå underbevisste prosesser på.

I stedet for en dialog, handler det mer om å lytte til, tolke og bevisstgjøre de signalene underbevisstheten sender.

 Tankedialog med underbevisstheten.

Det er fullt mulig å kommunisere med underbevisstheten, selv om det sjelden er i form av en tradisjonell "tankedialog" som en samtale mellom to bevisste personer. Underbevisstheten kommuniserer mer indirekte, gjennom blant annet følelser, drømmer, intuisjon og fysiske reaksjoner. 

Enkelte personer, særlig de som har trent på det, kan bli flinkere til å tolke disse signalene og bevisst påvirke det underbevisste sinnet sitt.

Hvordan foregår denne "dialogen"?

• Signaler fra underbevisstheten: Underbevisste prosesser ligger utenfor vår umiddelbare selvbevissthet, men manifesterer seg på ulike måter. Eksempler inkluderer:
• Drømmer: En viktig kanal der underbevisstheten bearbeider tanker og følelser.
• Intuisjon og magefølelse: Plutselige innsikter eller en "visshet" om noe, som ofte stammer fra underbevisst informasjonsbehandling.
• Frie innfall: Tanker som dukker opp spontant, ofte brukt i samtaleterapi for å avdekke ubevisste mønstre.
• Kroppsspråk og fysiske reaksjoner: Ubevisste fysiologiske responser kan gi innsikt i dypere følelser.

• Påvirkning av underbevisstheten: Man kan også sende klare signaler til underbevisstheten for å programmere den til å jobbe mot spesifikke mål. Dette kan gjøres gjennom:
• Fokus og visualisering: Ved å konsentrere seg intenst om hva man ønsker å oppnå, sender man et tydelig signal.
• Hypnoterapi og selvhypnose: Teknikker som bevisst henvender seg til det ubevisste sinnet for å endre tankemønstre.
• Bevisst bruk av søvn/dagdrømmer: "Å sove på det" er en anerkjent metode hvor underbevisstheten får tid til å bearbeide problemer og finne løsninger.
• Gjentakelse og bekreftelser: Å gjentatte ganger fokusere på positive budskap kan påvirke underbevisstheten over tid. 

Alle mennesker har et underbevisst sinn, men hvor bevisst de er på dets innflytelse og hvor dyktige de er til å samhandle med det, varierer. Personer som praktiserer meditasjon, mindfulness eller visse former for psykoterapi, utvikler ofte en større bevissthet om de underliggende prosessene i sinnet sitt. 

Det går an å ha en "tankedialog" med underbevisstheten, selv om den ikke er en direkte samtale som med en annen person. Det kan gjøres ved å skape en dialog der det bevisste sinnet stiller spørsmål og underbevisstheten svarer, for eksempel gjennom tid til stillhet og lytting. Mange personer opplever denne dialogen, som kan vise seg som en indre følelse av at underbevisstheten gir svar på spørsmål eller leder deg i en viss retning. 

Hvordan foregår en tankedialog med underbevisstheten?

• Skap et rom for stillhet: Sett av tid til å være stille og lytte til deg selv. Dette kan gjøres gjennom meditasjon, dagdrømming eller andre aktiviteter som fjerner ytre støy.
• Stil spørsmål bevisst: Det bevisste sinnet ditt kan starte prosessen ved å stille et spørsmål eller uttrykke et ønske.
• Lytt til svarene: Vær åpen for de svarene som kommer, enten de er følelser, impulser, tanker, eller til og med drømmer og forglemmelser. Svarene kan være vanskelige å tolke, men det er viktig å prøve å forstå dem.
• Se etter bevis: Underbevisstheten kan gi deg informasjon som støtter opp under tankene du har om deg selv, både positive og negative. Det er viktig å være oppmerksom på disse mønstrene.
• Vær bevisst på ordvalg: Det du sier til deg selv bevisst, vil underbevisstheten prøve å oppfylle. Derfor er det viktig å velge ordene dine med omhu for å skape en dialog som er positiv og konstruktiv. 

Er det forskjellig fra en samtale med en annen person?

• Direkte kommandoer: Underbevisstheten kan utføre kommandoer uten å stille motspørsmål, noe som ikke er mulig i en samtale med et annet menneske.
• Fri vilje: Du har en fri vilje til å ignorere kommandoene fra underbevisstheten, men den kan ikke ignorere deg.
• Tolking av svar: Underbevisstheten har ingen egen vilje og kan derfor ikke endre på dine kommandoer eller avgjøre om den skal ignorere dem.
• Sannheten i underbevisstheten: Underbevisstheten kan også avsløre negative ting som du ikke er bevisst på, men den kan ikke tvinge deg til å følge den. 

Det er fullt mulig for mennesker å oppleve en form for "tankedialog" med underbevisstheten, selv om det vanligvis ikke er en direkte samtale på samme måte som med en annen person. Det er en integrert del av menneskelig mental funksjon, og alle har det i en viss grad. 

Alle mennesker har en indre dialog (en pågående samtale med seg selv i tankene), som i stor grad er påvirket av den ubevisste delen av sinnet. Noen er mer bevisste på denne dialogen enn andre. Det er ikke slik at bare spesielle personer har denne evnen; det er en generell menneskelig egenskap, selv om graden av bevissthet rundt den varierer. 

Hvordan foregår den?

Dialogen foregår ikke alltid i form av klare ord, men kan manifestere seg på flere måter:

• Intuisjon og magefølelse: Underbevisstheten sender ofte beskjeder gjennom intuitive følelser eller plutselige innsikter som veileder beslutninger.
• Drømmer: Drømmer er en av de mest kjente måtene underbevisstheten kommuniserer på, ofte gjennom symboler og metaforer som bearbeider dagens opplevelser og uløste problemer.
• Frie innfall og "aha-opplevelser": Når man jobber med et problem, kan løsningen plutselig dukke opp i bevisstheten, som et resultat av underbevisst prosessering ("å sove på det").
• Kreativitet: Kreative prosesser, som skriving eller kunst, kan være en kanal der ubevisste tanker og ideer kommer til uttrykk.
• Kroppslige reaksjoner: Stress, angst eller fysiske symptomer kan være underbevissthetens måte å signalisere at noe er galt eller krever oppmerksomhet.
• Bevisstgjøring gjennom metoder: Personer kan aktivt forsøke å få kontakt gjennom metoder som meditasjon, hypnoterapi, eller ved å skrive ned tanker like før og etter søvn, for å lytte mer bevisst til underbevissthetens "stemme". 

I hovedsak er det en toveiskommunikasjon der bevisstheten kan gi input (f.eks. ved å fokusere på et problem før leggetid), og underbevisstheten svarer med innsikt, følelser eller kreative løsninger. 

Den indre dialogen som alle mennesker har dvs. tankedialog, kan den knyttes til underbevisstheten?

Ja, den indre dialogen (tankedialogen) er nært knyttet til og påvirkes i stor grad av underbevisstheten
. 
Her er en forklaring på hvordan de henger sammen:

• Underbevissthetens innflytelse: Den indre dialogen vår er ofte en manifestasjon av dypere tanker, frykter, usikkerheter, tidligere erfaringer og overbevisninger som ligger lagret i underbevisstheten. Veldig mange negative tankemønstre er faktisk ubevisste til de blir bevisstgjort.
• Bro mellom bevisst og ubevisst: Den indre dialogen kan sees på som en bro mellom den bevisste og den ubevisste delen av sinnet. Det er gjennom disse tankene at ubevisste prosesser kommer opp til overflaten av bevisstheten.
• Bevisstgjøring: Selv om tankene opprinnelig kan stamme fra underbevisstheten, er selve dialogen noe vi kan bli bevisst på og i stor grad lære å kontrollere. Å bli bevisst sin egen indre dialog er et viktig skritt for å kunne endre negative tankemønstre.
• Intuisjon: Noen ganger kan den indre stemmen (eller "den tause veilederen") også tolkes som en form for intuisjon eller høyere bevissthet, som igjen er knyttet til dypere, ubevisste kunnskapslagre. 

Oppsummert: Innholdet i den indre dialogen er i stor grad formet av underbevisstheten, men selve prosessen foregår i grenselandet mot bevisstheten, der vi har mulighet til å observere og påvirke den.

Hva er "dialogpartneren" i en indre dialog, tankedialog? Underbevisstheten, spiller den en rolle her?

I en indre dialog (tankedialog) er dialogpartneren deg selv, men den kan manifestere seg som ulike aspekter ved bevisstheten din, for eksempel: 

• Ditt bevisste, rasjonelle jeg: Den delen av deg som aktivt tenker, vurderer og tar beslutninger.
• "Ditt høyeste selv" eller en visere del av deg: Et mer objektivt perspektiv som kan se forbi umiddelbare følelser og detaljer.
• Forskjellige "deler av selvet": Ulike synspunkter, motiver eller personlighetsaspekter som forhandler med hverandre (f.eks. den indre kritikeren, den indre sabotøren, den kreative delen). 
• En "talsperson" som "representerer" underbevisstheten.

Underbevissthetens rolle

Ja, underbevisstheten spiller en betydelig rolle:

• Kilde til tanker og følelser: Mange av tankene, følelsene, minnene og impulsene som dukker opp i den indre dialogen, stammer fra underbevisstheten. Den "mater" bevisstheten med informasjon som den bevisste delen deretter bearbeider og snakker om.
• Implisitt kunnskap: Profesjonell eller personlig kunnskap kan være implisitt til stede i underbevisstheten og påvirke den indre dialogen uten at den er eksplisitt uttalt eller fullt ut forstått bevisst.
• Autopilot: Underbevisstheten styrer mange automatiske prosesser og reaksjonsmønstre som former innholdet og tonen i den indre dialogen. 

Så, i hovedsak, "snakker" (tenker) du med deg selv, men "deg selv" er et komplekst samspill mellom bevisste og ubevisste prosesser. 

Indre dialog er den samtalen (ikke stemmer, men tanker) som konstant foregår i eget hode. Disse tankene former i større eller mindre grad det du gjør i hverdagen.  Det som er så fint med den indre dialogen, er at vi kan kontrollere den. Den er faktisk det eneste vi kan ta kontroll over i livet vårt, som ingen andre kan påvirke.

Prøv følgende:

1. Hvis du ønsker å endre den indre dialogen må du først bli bevisst på hva du tenker. Våre handlinger styres av hva vi tenker ubevisst, og derfor må du ta kontroll over tankene dine.
2. Bestem deg for å tenke positivt! Hjernen jobber med det du fôrer den med. Den bryr seg ikke om at det er sant eller ikke. Når du sier positive ting til deg selv, så produserer kroppen positive hormoner og du vil få energi. Øv deg på å være positiv og offensiv når du "snakker" i tanker til deg selv. En positiv og konstruktiv indre dialog vil gi deg mer selvtillit og bedre selvfølelse. Når du har sagt det, dvs. tenkt det, mange nok ganger, vil du virkelig tro på det og det vil påvirke hvordan du fremstår.

Mvh PROF. DR. JENS HERMUNDSTAD ØSTMOE VED NØI-INDECO-OSE OG IIFOR-PGU.

NØI-INDECO-OSE, WEB: www.indeco.no

IIFOR, WEB: http://www.anarchy.no/iifor.html

PGU, WEB: http://www.anarchy.no/au.html

CONSULTANT FOR FOLKEBLADET – THE PEOPLES’ JOURNAL, WEB: www.anarchy.no

PS. Jeg har 100% impulskontroll, både med og uten nervemedisiner (Fluanxol) ut fra historiske erfaringer. Jeg lar ikke underbevissthetens impulser styre meg overhodet.
Min indre dialog (tankedialogen) er imidlertid påvirket av underbevisstheten, men på en positiv måte. Det er imidlertid i bevisstheten hvor jeg har full kontroll, også på underbevissthetens impulser.
Jeg har vært mentalt helt frisk siden 2015, bortsett fra bivirkninger av nervemedisin (Fluanxol), først og fremst i form av sløvhet i hjernen og skjelvinger, men også en rekke andre bivirkninger, som til sammen må karakteriseres som tortur.
Jeg trenger overhodet ikke noen nervemedisiner, og ber om at Tvunget Psykisk Helse-«vern» og ditto Tvangsmedisinering for meg opphører umiddelbart.

Nærmere informasjon (klikk på): https://www.anarchy.no/freedom.html.

Back to Homepage

Links