FORELDETE KONTRA GANGBARE TANKER OM ANARKISME OG LOV

THE ANARCHIST INTERNATIONAL
www.anarchy.no

INTERNATIONAL INSTITUTE FOR ORGANIZATION RESEARCH
http://www.anarchy.no/iifor.html - IIFOR P.B. 4777 Sofienberg N- 0506 Oslo - Norway

Google international translation tool - Norwegian to English and more

FORELDETE KONTRA GANGBARE TANKER OM ANARKISME OG LOV
ANARCHISM AND LAW UPDATED

HISTORISKE OG DELVIS FORELDETE DEBATTINNLEGG OM ANARKISME OG LOV OG SVAR BASERT På GANGBAR ANARKISME I DAG M.V.

Det er en utbredt misforståelse at anarki og anarkisme er lovløse tilstander og dertil hørende kaos og pøbelvelde i vid forstand, dvs oklarki, mens faktum er at oklarki og anarki er rake motsetninger, og at anarki er den høyeste form for orden. Siden dette kanskje ikke er umiddelbart innlysende, de tallrike misforståelsene tatt i betraktning, kan det være på sin plass med en gjennomgang av temaet anarkisme og lov basert på oppdatert kunnskap på feltet, blant annet for å belyse hvorfor anarki er den høyeste form for orden.

Uklarheter i enkelte anarkistiske skrifter, først og fremst fra 1800-tallet, kan ha bidratt noe til denne misforståelsen, noe som er innlysende uheldig. Videre forskning og utredning på feltet anarkisme og lov siden 1800-årene har gjort at disse uklarhetene forlengst er ryddet ut, men de kan likevel dukke opp igjen i ulike former. Vi synes derfor det er på sin plass å presentere noen historiske debattinnlegg fra anarkister, ungsosialister, syndikalister og andre, som kan være typiske for uklarheter i så måte, innlegg som altså delvis representerer forlatt tankegods i anarkismen, og svare på disse innleggene basert på gangbar anarkisme angående lover av i dag. På denne måten kan vi bidra til å unngå slike misforståelser i framtiden.

Først følger de historiske debattinnleggene etter hverandre kronologisk. Deretter følger punktvise svar på de historiske innleggene basert på gangbar anarkisme i dag. Til slutt dras en konklusjon hvor man også summerer opp foreliggende oppdaterte resolusjoner om anarkisme og lov fra Anarkist Internasjonalens (AI/IFA) og det Internasjonale Anarkistrtibunalets side. Resolusjonene er vedtatt med generell konsensus av de Internasjonale Anarkistkongresser, arrangert av AI/IFA. Se også Anarki debatt, Idédugnad og Sosial justis og sikkerhet, om lov, politi og forsvar etc.

SUMMARY

This resolution presents updated research on anarchism and law, also seen in contrast to old and no longer valid ideas on the matter. The Anarchist International (AI/IFA) and the International Anarchist Tribunal suggest actions compatible with real democracy against authoritarian juridical laws (unlaws) and verdicts based on them, that are not compatible with libertarian human rights, i.e. capital punishment and so on.

The International Anarchist Congresses arranged by AI/IFA, including the latest, have decided with general consent that § 1. The anarchists, including AI/IFA and all its sections, should a) operate and work within the laws (including decisions based on the laws) in each country, be it libertarian or authoritarian laws (unlaws), to b) avoid the risk of being outlawed and listed as criminal. However § 2. As the laws may change, in case of a "grey zone", AI/IFA can give moral support to civil disobedience by individuals or groups acting on their own in an emergency situation of vital social (i.e. economical and/or political/administrative) interest, i.e. a main issue (not marginal issue), if it is most likely that the law soon will be changed so the action becomes legal. But § 3. AI/IFA and its sections, as an organization, never participates in, urges or encourages civil disobedience, because of § 1.b.

NB! Especially in non-totalitarian countries, countries with less than 66,7 % authoritarian degree see Economic-political map, anarchists don't wear masks at demonstration and are of course not acting criminal and ochlarchist. Anarchists today are not acting ochlarchist included criminal in other countries as well. Anarchists and ochlarchists are opposites. If you are an ochlarchist, for example criminal, you will be expulsed from the anarchist movement by the International Anarchist Tribunal, IAT, see the Oslo Convention and the IAT in general. Feel free to read all at this page with links.

IAT simply expulses adherents of capitalism (economical plutarchy) and/or statism, with or without ochlarchy, falsely posing as 'anarchists'. This is libertarian. Expulsions are not authoritarian purges. Remember the famous anarchist Proudhon stated 'anarchy is order' i.e. optimal order. Regarding security, the best protection for the anarchist movement is to act non-ochlarchical included non-criminal. A criminal organization and criminals will be persecuted more easy and heavily by the State. Furthermore, an oclarchical included criminal organization and its activists will not get popular support and many more members as are necessary for anarchism to succed.

«En af de almindeligste Indvendinger, jeg har hørt mod anarkismen, er at i
et Samfund hvor ingen Styrer er, og ingen Love er, som binder os, der vil
Mord og Brand og Tyveri herje som en Pest, d.v.s. at andethvert Menneske vil
bli en Kjæltring. Det vidner jo ikke meget fordelagtig om ens Karakter, naar
man kan si slig.

Men man mener jo ikke saa meget med det. Naar man spør Vedkommende selv, om
han vilde myrde og stjæle, fordi om Autoriteten dødedes i morgen, saa svarer
han altid nei - ’men alle de andre’. Det er altsaa Omsorgen for ’alle de
andre’ som gjør, at han ikke er Anarkist. Selv tror enhver nok at kunne
klare sig med eget Ansvar - men ’alle andre’.

- Og som om der nu skulde være Sikkerhed for Liv og Eiendom, som om det var
nu vi levede i Fred og god Forstaaelse! Røves og myrdes det ikke Dag for
Dag, hører ikke Slagsmaal og Overfald til Dagens Orden? Og det til Trods for
alle vore Love, alt vort Politi og alle vore Soldater. Beviser ikke dette
maaske, at det er netop under Lovens Beskyttelse, at Forbrydelserne trives?
Lovene er ikke til for noget andet end at beskytte de Rige mod de fattige,
beskytte det som Kapitalisten har stjaalet fra den retsløse Arbeider. En
Fattigmand kan aldrig faa Ret overfor en Rigmand. ... Enkelte tyver
rettferdiggjør sine handlinger i en «ideell» bevegelses navn. Oven i Haand
kan Autoriteten begaa de rædsomste Forbrydelser, de værste Overgreb, og den
kan gjøre det med frelst Samvittighed. Og det er ved Loven allene, at
Autoriteten er Autoritet.

- Naar Mennesket selv overtar Ansvaret for sine Handlinger, naar det selv er
ansvarlig for sine Gjerninger, da vil det være i dets egen Interesse at lade
Fred og Forsoning herske paa Jorden. Hva det ikke vil andre skal gjøre mod
sig, det skal det heller ikke gjøre mod andre.

Man tror, at lange Tider vil gaa, før Mennesket blir saa intelligent, at det
kan træde ind i den nye Tid.

Men Mennesket er allerede saa intelligent, naar det bare tror paa sin
Intelligens.»
(Vestmannen nr. 27 1889 («Anarkisme. I.» Av «A. D.».))

«Den almindelige gjengse definisjon av ordet anarki er lovløshet, hvilket i
godtfolks øine er det samme som uorden, forvirring, kaos. […] , det kan
derfor være av interesse å se på den uorden, det kaos som finnes i det lov-’
ordnede’ samfund og spørre sig selv om uorden og kaos kan bli større enn nu.
I det lovordnede samfund kan det ene menneske i ly av loven plyndre sine
medmennesker og leve et liv i overdåd og luksus, mens hans ofre går til
grunne. I det lovordnede samfund kan en mann kastes i fengsel i måneder for
å tilvende sig et brød, mens en som stjeler brødet ut av millioner
menneskers munn dekoreres og tildeles ærestitler og æresposter.

Lovens og rettens høieste representant kan uantastet stjele millioner fra folket og gi
det til svindlere og stortyver. […] I det lovordnede samfund blir en mann
som slår sin næste i hjel for å røve ham, straffet med fengsel på livstid,
mens en massemorder som ved utplyndring langsomt myrder hundreder og tusener
æres og aktes, og statens betalte banditter militæret, dekoreres med
hederstegn efter antall myrdede medmennesker og overslakteren blir lovens og
rettens høieste uttrykk. […]

I det lovordnede samfund kan tusener og millioner dø sultedøden grunnet
mangel på arbeide påtross av at det findes jord i overflod til ved arbeide å
ernære alle. I det lovordnede samfund lønner man prester og andre prælater
til å preke tålmodighet, saktmodighet og resignasjon for de plyndrede og
forherlige og velsigne røverne. I det lovordnede samfund er den kjøpte
kjærlighet forbudt når den kun gjelder for en natt, morald, lovlig og ’ret’
når handelen rekker for et helt liv.

I det lovordnede samfund er plyndring og rov, alles kamp mot alle ophøiet
til et moralsk prinsipp.til den høieste dyd. Det lovordnede samfunds
fundament er: Den enes død den annens brød.
Revolt nr. 6 1925 («Anarki.» Av Robert Rein).)

«Anarkisme vil si det samme som herreløshet, men ikke lovløshet. De lover
som bygger på sann etikk, og fremmer frihet og solidaritet, vil bestå. Men
klasselovene vil falle.»
Revolt nr. 1-2 1926 («Anarkismen.»))

«[…] Det er ikke min hensigt med denne artikel at forsvare disse
forhenværende ungsocialister, der nu er arresteret for tyveri. Jeg forsvarer
ekspropriation med et ideelt formaal. Men naar en del personer gaar hen og
stjæler, for at slippe at arbeide, saa betragter jeg dem som parasiter,
der - likesaavel som kapitalisterne - lever paa arbeidernes bekostning.

Jeg bekjæmper det nuværende samfund derfor, at det tillater et faatal at
leve i overflod uten at producere, mens producenterne lever i den yderste
fattigdom. Jeg betragter som mine motstandere alle, der ikke selv vil
arbeide, men i stedet tilegner sig udbyttet av andres arbeide. Det er
likegyldig for mig om de tilhører over- eller underklassen, om det foregaar
paa ’lovlig’ eller ’ulovlig’ maate.»
Storm nr. ? 1909 («Ned med ungsocialisterne!» Av Ingvald Rastad). Dette er
historien om «den sorte bande».)

«En der sier sig at være ungsocialist og syndikalist har fundet det i
overensstemmelse med sine revolutionære principper at snyte en fagforening
ute paa Askim for ca. 100 kroner. Han har i et brev til vedkommende
fagforening uttalt at det var tilpas for disse reformistiske fagforeninger;
de fortjente ikke andet end at bli snyt (!). Denslags radikalisme betakker
vi os for. Og denslags individer bør helst holde sig borte fra en
revolutionær bevægelse. Man radikaliserer ikke en reformistisk fagforening
ved at stikke avgaarde med kassebeholdningen. - Da vedkommende person har
erklært at han vil tilbakebetale pengene skal vi dennegang undlate at
offentliggjøre ham.»
Direkte Aktion nr. 8 1913 («Med den røde blendlygte - Ogsaa en
revolutionær.»).)
---

Punktvise svar på de historiske innleggene basert på gangbar anarkisme i dag.

> «En af de almindeligste Indvendinger, jeg har hørt mod anarkismen, er at i
> et Samfund hvor ingen Styrer er, og ingen Love er, som binder os, der vil
> Mord og Brand og Tyveri herje som en Pest, d.v.s. at andethvert Menneske vil
> bli en Kjæltring. Det vidner jo ikke meget fordelagtig om ens Karakter, naar
> man kan si slig.

Det vil vi ikke si, man er bare realistisk Om ikke "andethvert" menneske vil bli en kjeltring vil sikkert mange flere blir det uten - enn med - lover og rettsystem, og folk flest vil ikke ha lovløse tilstander. Lov og orden er et grunnleggende offentlig gode som folk flest både trenger og vil ha. Spørsmålet er hva slags lover og orden en skal ha, ikke om man skal ha lover og orden. Kritikken av datidens autoritære lover og klassejustis, må ikke utarte slik at man slår "barnet ut med badevannet", og går inn for er samfunn uten offentlige lover i det hele tatt.Lovløse tilstander er autoritært og derfor uholdbart som anarkisme i henhold til Oslokonvensjonen fra 1990:

The Oslo Convention and the media

ANARCHISM VS AUTHORITARIAN TENDENCIES

Resolution unanimously decided upon by the first combined IFA & FICEDL Congress in Oslo 1990

1. Authoritarians notoriously mix up anarchy, anarchist and anarchism with authoritarian tendencies: Chaos, disorder, mob rule*, lawlessness, the law of the jungle, criminality, riots, theft, corruption, drugs, mafia, terrorism, autocratic rule, the right to the strongest, antisocial tyrannic behavior, etc. i.e. different types of superiors and subordinates.

2. The word anarchy origins from greek. The prefix "an" means "negation of" as in anaerobe versus aerobe and "arch" means "superior, i.e. in contrast to subordinates", as in archbishop, archangel, archduke, arch villain, etc. Thus anarchy, anarchism, anarchist, a.s.o., mean coordination on equal footing, without superiors and subordinates, i.e. horizontal organization and co-operation without coercion. This is the opposite of the above mentioned authoritarian tendencies, i.e. different types of superiors and subordinates.

3. The above mentioned mixtures of anarchist and authoritarian tendencies are principal contradictions similar to the Newspeak slogan "peace is war" in Orwell's "1984", and have correspondent repressive functions. Anarchists won't have any of that! For obvious reasons significant mixtures of anarchist and authoritarian tendencies should be denounced, i.e. as a general anarchist opinion, now and in the future. These actions may be taken on individual, municipal or international level, dependent on the situation.

The media may act a) as a free press or b) as The 4th power of the state, i.e. generally give a negative and wrong description of anarchy and anarchism, mixing up authoritarian and anarchist ideas and roles. "The Bureaucracy" as a class concept is all superiors, i.e. criminal or not, in private and public sectors. "The People" are "The Total Population" minus "The Bureaucracy". The part of the people generally following and supporting The Bureaucracy, that is the ramifications of The Bureaucracy. We think a good reporter cannot be a part of The Bureaucracy or its ramifications. Reporters, spokesmen and others, breaking the Oslo convention severely, or several times, will receive the BROWN CARD** as a symbol of free criticism. Authoritarian journalism and similar must be criticized in a relevant way!

*) The Greek rooted word for mob rule is ochlarchy. Ochlarchy broadly defined may also be used as a common word for all the authoritarian evils mentioned in part 1. above, i.e. in general lack of security and law and order in a society as a public sector service. This is ochlarchy, the opposite of anarchy, i.e. based on libertarian law and order and security as public sector services, according to the anarchist (IFA) principle of social justice. The ones doing ochlarchy broadly defined are called ochlarchists, i.e. the opposite of anarchists. Sufficient public service of policing is important. Man is not like ants who cooperate socially, naturally and voluntarely without coercion/repression automatically by themselves. Thus, doing away with the existing rule or tendencies of authority may easily result in ochlarchy, mob rule, and not anarchy, if not a firm horizontal social organization, ideally or practically is established with a sufficient police corps to create security and libertarian law and order and to do away with tendencies towards ochlarchy. See http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html and search for the keywords "law" and "corps". Furthermore it must be mentioned that variation in the degree of "flatness" of organizations/federations of different purposes and aims may be optimal, say, a police or defence corps organization/federation may have a somewhat less degree of flatness than a study circle. And the police corps shall of course be well educated in libertarian human rights and policing and be democratically regulated and controlled, and bully types, corrupt and other "brown", ochlarchical elements should be expelled mainly during the education prosess and thus stopped from participating in the police corps.

**) Ochlarchists, i.e. people and organizations/groups infiltrating the anarchistmovement and posing as anarchists and doing ochlarchy (mob rule broadly defined), getting the BROWN CARD, are expelled from the anarchist movement. Thus, receiving the BROWN CARD means expulsion from the anarchist movement.

Siden det er autoritært er det altså ikke anarkistisk, anarki og anarkisme med lovløse tilstander, men uanarkistisk. Lovløshet skaper over- og underordnede posisjoner av forbrytersk karakter, noe som er klart autoritært og uanarkistisk. Påstanden om at anarkisme er lovløse tilstander eller et lovløst samfunn, er dermed forkastet ved nærmere analyse av hva som er reelt frihetlig. Spørsmålet melder seg så hvordan lov og rett kan innrettes på mest mulig frihetlig, anarkistisk måte. En kan for det første merke seg at Oslokonvensjonen innebærer null toleranse overfor narkotika, også hasjliberalisme, da den er mot "drugs" som er en autoritær tendens. Narkotikaslaveri er som alt annet slaveri ikke frihetlig, må vite. Dernest kan en merke seg at Oslokonvensjonen innebærer null toleranse mot datakriminalitet, f.eks fabrikasjon og spredning av datavirus, bl.a fordi den er mot "chaos", som også er en autoritær tendens. Anarkismen er for frihet, men det er frihet uten andres frihets berøvelse. Man er mot frihet på bekostning av andre. Anarkisme er i praksis en mellomform mellom marxistisk sosialdemokrati og sosial-liberalisme - ikke en ekstrem form for liberalisme, som er høyst autoritært, noe som går fram av det økonomisk-politiske kartet som er presentert nedenfor. Når media og talsmenn av ulik opprinnelse av og til fremstiller anarkismen og anarki som et frislepp til en ekstrem liberalisme eller kaotiske tilstander er det derfor helt feilaktig. Anarkismen vil ikke ha noe slikt frislepp overhodet, og går heller ikke inn for noe sådant.

> Men man mener jo ikke saa meget med det. Naar man spør Vedkommende selv, om
> han vilde myrde og stjæle, fordi om Autoriteten dødedes i morgen, saa svarer
> han altid nei - ’men alle de andre’.

De fleste ville vel rappe litt i butikken og snike på trikken om det ikke var noen lover og risiko for å bli tatt overhodet. Ganske mange andre ville bli fristet til å gå lengre i forbrytersk atferd. Dette er et realistisk standpunkt. Om folk vil innrømme det, er en annen sak, men irrelevant. Dermed blir det ikke et spørsmål om "alle andre", men om folk flest som vil bli forbrytere. Folk flest vil åpenbart være mer kriminelle i et samfunn uten offentlige lover og rettssystem. Det vil raskt danne seg mafialover og pøbelvelde i vid forstand, dvs oklarki. Vigilanter og borgervern er ikke noen frihetlig løsning - ergo må man ha offentlige lover og rettssystemer under anarkismen. Spørsmålet er som sagt hvordan dette kan innrettes på mest mulig frihetlig vis - ikke om man skal ha lover eller ikke.

> Det er altsaa Omsorgen for ’alle de
> andre’ som gjør, at han ikke er Anarkist. Selv tror enhver nok at kunne
> klare sig med eget Ansvar - men ’alle andre’.

Som sagt, så gjelder dette problemet folk flest, ikke bare "alle andre". Moralen trenger støtte av lover og risiko for å bli tatt og straffet for å opprettholdes for folk flest. Dvs det er ikke nok med bare moral, moralen er ikke sterk nok alene blant folk flest, til å hindre kriminalitet. Dessuten har vi problemer med "gratispassasjerer", såkalte "free rider" problemer ved kollektive goder og aksjoner, som også fordrer lovreguleringer for å løses på nogenlunde effektivt og rettferdig vis. Det er altså ikke bare hindring av forbrytelser i snever forstand som krever et rettssystem, dette er også nødvendig for å framskaffe kollektive goder på en rasjonell måte.

> - Og som om der nu skulde være Sikkerhed for Liv og Eiendom, som om det var
> nu vi levede i Fred og god Forstaaelse! Røves og myrdes det ikke Dag for
> Dag, hører ikke Slagsmaal og Overfald til Dagens Orden? Og det til Trods for
> alle vore Love, alt vort Politi og alle vore Soldater. Beviser ikke dette
> maaske, at det er netop under Lovens Beskyttelse, at Forbrydelserne trives?

Nei, det gjør det ikke. Det ville realistisk sett ble mye mer av dette, jo mindre lover og risiko for å bli tatt og straffet det var, og svært mye kriminalitet, brudd på Oslokonvensjonen, om det var helt lovløse tilstander. Det ville blitt rent mafia-styre, oklarki i verste form.

> Lovene er ikke til for noget andet end at beskytte de Rige mod de fattige,
> beskytte det som Kapitalisten har stjaalet fra den retsløse Arbeider.

Dette er ikke korrekt, lovene beskyttet også fattige mot overfall og røveri etc fra andre, selv om lovene i Norge i gamle dager nok hadde en viss klassekarakter, som de i liten grad har i dag. Dette utsagnet er for ensidig, og blir derfor feilaktig. Men at rettssystemet var mer i øvrighetens enn folkets interesse på 1800-tallet og langt ut i 1900-årene, er ganske sikkert korrekt.

>En Fattigmand kan aldrig faa Ret overfor en Rigmand.

Det finnes nok eksempler på det motsatte, også i gamle dager, men det er nok også slik at håndhevningen av lovene til en viss grad var i favør av overklassen i gamle dager. Det er lite - og mye mindre - av dette i Norge i dag. Det sitter bl.a. mange hvitsnippforbrytere i fengsel.

>Enkelte tyver rettferdiggjør sine handlinger i en «ideell» bevegelses navn.

Man tenker vel her kanskje på oklarkistisk infiltrasjon i anarkistbevegelsen, dvs tyver og ransmenn og terrorister, oklarkister, som falsk poserer som anarkister, jevnfør av IJ@/fb 1 (33) http://www.anarchy.no/ija133.html , som igjen bygger på Oslokonvensjonen og en samfunnsvitenskapelig analyse av anarkismen og anarkistbevegelsen i denne sammenheng. Det fremheves her at Bonnot-mobben, Emile Henry og andre kriminelle og terrorister som ble kalt anarkister, ikke var det, men var oklarkiske infiltratører i anarkistbevegelsen, og altså ikke tilhører denne. Det samme gjelder slike i dag.

> Oven i Haand
> kan Autoriteten begaa de rædsomste Forbrydelser, de værste Overgreb, og den
> kan gjøre det med frelst Samvittighed. Og det er ved Loven allene, at
> Autoriteten er Autoritet.

Dette stemmer ikke. Autoritet, over og underordning, slaveri og tyranni, trives ikke minst under lovløse tilstander, oklarki, som altså ikke er anarki. Lover kan være mer eller mindre autoritære eller frihetlige og således befordre autoritet eller det motsatte. Det er altså ikke riktig at "det er ved Loven allene, at
Autoriteten er Autoritet.". Lover kan brukes til å befeste autoritet, men også det motsatte, befeste det frihetlige, jevnfør f.eks likestillingsloven. Lovene i seg selv er forøvrig kun en ting. Håndhevningen er vel så viktig.

> - Naar Mennesket selv overtar Ansvaret for sine Handlinger, naar det selv er
> ansvarlig for sine Gjerninger, da vil det være i dets egen Interesse at lade
> Fred og Forsoning herske paa Jorden. Hva det ikke vil andre skal gjøre mod
> sig, det skal det heller ikke gjøre mod andre.

Dette sistnevnte er naturligvis en god moralsk lov, som kristne kaller det 11.te bud, men det følger ikke logisk og samfunnsvitenskapelig holdbart at av økt selvansvar og denne moralske oppfordringen, så blir alle "snille" og følger denne moralske loven. Det vil nok være mange "slemme" som finner i sin egen interesse å være ganske jævlige, bryte Oslo-konvensjonen bl.a., og langt fra bidra til at "lade Fred og Forsoning herske paa Jorden." Spørsmålet er da hva man skal gjøre med "de slemme" (autoritære) og "slemmhet" (autoritær atferd) i sin alminnelighet, og her kommer anarkistiske lover og håndhevningen av dem nok sterkt inn i bildet om man skal holde oklarkiet, pøbelveldet, på avstand - og skape optimal orden. Lovløse tilstander, et samfunn uten offentlige lover og rettsvesen, holder følgelig ikke i anarkistisk sammenheng.

> Man tror, at lange Tider vil gaa, før Mennesket blir saa intelligent, at det
> kan træde ind i den nye Tid.

Intelligens kan brukes på autoritær virksomhet, bl.a kriminalitet og til å være jævlig i sin alminnleighet, likesåvel som på frihetlig virksomhet og "Hva det ikke vil andre skal gjøre mod sig, det skal det heller ikke gjøre mod andre", så dette er ikke et spørsmål om intelligens. Til og med såkalt sosial intelligens kan brukes til å manipulere andre.

> Men Mennesket er allerede saa intelligent, naar det bare tror paa sin
> Intelligens.»

> (Vestmannen nr. 27 1889 («Anarkisme. I.» Av «A. D.».))

Kriminelle og jævlige oklarkister (mafia - mob rule) tror nok vel så meget på sin intelligens som andre. Det er ikke her problemet ligger.

Vi har forlengst derfor kommet fram til at anarki og anarkisme ikke er lovløse tilstander, men at en må ha en del frihetlige lover og håndhevning av dette for å oppnå optimal orden, og det forutsetter igjen både politifunksjoner, rettsvesen og straffesystem med fengsler, bøter og samfunnstjeneste og eventuelle andre straffereaksjoner i samsvar med alminnelige menneskerettigheter, selv om dette nok kan ordnes noe mer frihetlig enn i dag. Dette er også slått fast i artikkelen "Anarkisme og lov" fra IJ@/FB 1991, gjengitt nedenfor. Rettssystemet, til og med i det anarkistiske idealsamfunn, og på høyere grader av anarki generelt, vil nok ligne ganske mye på dagens rettsvesen og systemer for lov og orden i Norge, om man skal være realistisk - og man skal unngå en utvikling til oklarki (pøbelvelde, at pøbelen hersker, mafiastyre). Dette er altså ikke anarki og anarkisme, men mer eller noe mindre kaos, noe autoritært med mer en 67% autoritærgrad, f.eks en ekstrem form for liberalisme eller et populistisk/fascistoid system med rivaliserende polyarki (mange herskere), kaos, rivaliserende "stater i staten" og pøbelvelde, kort sammenfattet i begrepet oklarki i vid forstand.

Situasjonen i Liberia, Albania og Irak anno 2003 er typiske oklarkier av ulike merker, men de er alle meget autoritære, mer enn 67% autoritærgrad på det økonomisk-politiske kartet, og følgelig langt fra anarkismen. Lovløse tilstander og oklarki i vid forstand finner vi nedenfor buen for 67% autoritærgrad på det økonomisk-politiske kartet (se figurene nedenfor), men f.eks det norske systemet etter 1994/95, som er markert med *, har relativt lite tendenser til oklarki og kaos, helt ubetydelig i forhold. Systemet i Liberia ligger f.eks langt nedenfor den anarkistiske kvadranten på det økonomisk-politiske kartet, i den brune gjørma på bunnen av kartet. I Norge kan folk samarbeide så nogenlunde på like fot, i et relativt horisontalt organisert samvirke - noe i nærheten av et egalitært system uten undertrykkelse, dvs anarki, selv om det langt fra er ideelt, men i Liberia klarer man ikke dette i det hele tatt. Det er oklarki, pøbelen hersker, det er pøbelvelde av særdeles grovt merke, gjensidig undertrykkelse, krigstilstand og kaos. Norge, som er et anarki av lavere grad, estimert til ca 53% etter 1994/95 (markert med * på kartene) og estimert til 54 % (og litt til høyre for * på kartene nedenfor) i 2002, er langt fra oklarki. Anarki og oklarki, lovløse tilstander, er derfor motsatte ting som sagt, noe som er godt illustrert ved hjelp av det økonomisk-politiske kartet på figurene nedenfor.

Vi kommer dermed ikke unna lover og rettsvesen og politi i en eller annen form under anarkismen, realistisk vurdert, uansett. Og anarkismen er realistisk - ellers er det ikke anarkisme, men noe utopisk frasemakeri. Forsøker man seg på lovløse tilstander, et lovløst samfunn, blir det ikke anarki, men oklarki. Den saken er sikker som en lås. All erfaring og samfunnsvitenskapelig analyse med nogenlunde troverdighet tyder på dette. Derfor konkluderer også grunnkurset i anarkisme på filen System theory med følgende:

Anarchist laws, according to the principles of social justice and the negation of juridical laws, should be decided by the people, direct democratic or by delegates, and compatible with anarchist principles in general, human rights included, rooted back to natural law. Juridical laws mainly mean decided by authorities, lawyers, the mob, etc., i.e. authoritarian laws. As an example, most of the laws in Norway are non-authoritarian, there are however also some authoritarian laws, because the degree of anarchy is only 53-54%, i.e. significant anarchist, but not ideal. Thus, the law and court system of anarchy is quite similar to other democratic law and court systems, only less authoritarian, and more reflecting human rights (interpreted in an anarchist, non-authoritarian way). The International Anarchist Tribunals of I.F.A./A.I. are a special branch of anarchist law and court systems, see Anarchist Tribunal .

Dette betyr ikke at man skal forsøke med nye offentlige lover for ethvert problem som måtte oppstå under høyere eller lavere grad av anarki og anarkisme. Det går ikke bra om en roper på offentlige lover mot alt og alle en ikke liker. En frihetlig oppdragelse og skolering er umåtelig viktig for å få til et godt fungerende anarki. Litt om dette er nevnt i avsnittet om Kropotkin og metodologi på System theory :

To have a good and libertarian moral in society, mostly based on unwritten common law and culture, generally accepted and working in society, and relatively few written laws, is of course an ideal of anarchism, including real law and order and human rights. A basically immoral, ochlarchical, authoritarian society, with no real culture based on efficiency and fairness and working libertarian unwritten common laws, due to lack of education broadly defined, combined with a lot of juridical, written laws and a police state, plus an "inform against" habit, is far from ideal. The anarchist theory of "optimal indoctrination", i.e. not meant in a derogative or authoritarian way, but just "in-learning" on equal footing, non-ochlarchical, in a libertarian way - of a sufficient amount of libertarian ethics and human rights through education broadly defined, private via the family, and public via day care centers and schools, and participation in relevant other organizations and via media, is a must in an anarchist society. A keyword in this education is large freedom of choice for the children, but with rational and relatively firm borders set according to anarchist priniciples in general.

No education means "children power", and that is not anarchist. Parents must probably be educated to this task. No ethical education to produce moral, is no good education. The anarchist theory of "optimal indoctrination" was first formulated by the Culture Syndicate in Norway in the early 1970s. Although of course not meant in a derogative or authoritarian way, the term "indoctrination" indicates a libertarian, but firm in-learning of the basic principles and borders, not to take freedoms at others expense, making other people slave for you one way or the other, but also not accept to slave the other way around, say accepting slave-contracts. In moral and ethical education, consistency is a must, not dialictical, contradictive, Orwellian "1984" double-thinking. The liberation of grown up people must principally be based on own work, not others.

The opposite: Strong rule in education, and especially with chaotic tendencies according to the rule of the boss: §1 The parents are always right. §2 If this is not the case §1 at once rules, - sometimes allowing x and otherways not x, and ruling by violence and fear, imposing slavery and hierarchy, the right to the strongest, economical and non-economical, is making an authoritarian, cynical, criminal and psychopatic personality, i.e. fascistoid. This must be avoided.

Kropotkin mainly leaves the research and founding of optimal anarchist law and court systems to the future: "... We may analyze the extent to which the idea of Justice implies that of Equailty. The question is an important one, because only those who regard others as their equals can accept the rule, "Do not to others what you would not have done to yourself." The landlord and the slave-owner, who did not look upon "the serf" and the negro as their equals, did not recognize the "categorical imperative" and the "universal law" as applicable to these unhappy members of the human family. And then, if this observation of ours be correct, we shall wee whether it is at all possible to inculcate morality while teaching the doctrine of inequality.... We shall finally analyze ... the facts of self-sacrifice. And then we shall consider what has promoted the development in man of moral feelings - first, of those which are intimately connected with the idea of equality, and then of the others; and after this consideration we should be able to deduce from our study exactly what social conditions and what institutions promise the best results for the future ... now we are able to approach the study of burning social questions in exactly the same manner as the gardener and the physiologist take up the study of the conditions most favorable for the growth of a plant - let us do so!"

Kropotkin overlater dermed stort sett spørsmålet om lov og orden, rettsvesen, og hvordan en skal hindre oklarki i vid forstand, til fremtidig samfunnsvitenskapelig - herunder også rettslig - forskning, teori og praksis. Det er gjort en del på dette feltet siden Kropotkins tid. En foreløpig oppsummering ble gjort i artikkelen "Anarkisme og Lov" i IJ@/fb 3(21) 1991:

ANARKISME OG LOV

Hvordan oppnå samfunnsmessig rettferdighet, er et sentralt spørsmål i anarkismen. Anarkismens lover er et klassisk studiefelt, som også har blitt tatt opp på kongresser i de senere årene. Hovedsynspunktet på dette feltet, kan sammenfattes på følgende måte: Anarkisme innebærer horisontal organisasjon, at alle er sideordnet i lønn og rang - og følgelig ingen over- eller underordnet. Lønns- og rangslikhet innebærer i praksis at individets frihet balanseres mot andre individers frihet, individet balanseres mot kollektivet, så det blir størst mulig og lik frihet for alle.

Dette betyr løsninger basert på

a) et generelt jeg deler - du velger prinsipp, samtidig som

b) ingen kan få det bedre uten at noen får det verre, kort sagt

c) rettferdige og effektive løsninger, hvor ingen får tatt seg friheter på andres bekostning, lønns- og rangsmessig.

Sosial justis er et frihetlig grunnprinsipp som innebærer faste, enkle og klart formulerte lover og regler av anarkistisk merke. Dette er lover med frihetlig innhold som er vedtatt på anarkistisk vis, i motsetning til juridiske lover i betydningen autoritære lover pålagt av regjeringsmyndigheter. Anarkistiske lover er negasjonen av juridiske lover i sistnevnte forstand. Ser vi f.eks på "Norges lover", "Sveriges rikes lag", lovene i Sveits, USA, etc. så finner vi nok en del alminnelige rettsprinsipper og praktiske regler for atferd, som er akseptable fra et anarkistisk synspunkt, men selve grunnstrukturen i lovverkene er basert på over- og underordning. Dette står i motsetning til anarkistiske lover, hvor grunnstrukturen avspeiler side- og likestilling, og ikke over- og underordning. Disse lovene vedtas av de berørte selv [eller av folkevalgte delegater, red merk]; almene lover av hele folket og lokale lover lokalt. Beslutningsprosedyrene siler dessuten bort lovforslag som innebærer mindretalls- eller flertallsdiktatur, skjevheter i lønn og rang, altså alle forslag som er i strid med de anarkistiske grunnprinsippene.

Skillet mellom anarkistiske og juridiske lover i ovenfor nevnte forstand, går ikke på skillet mellom skriftlig formulerte lover på den ene siden, og sedvane eller uskrevne lover på den annen. Anarkistiske lover og vedtekter formuleres skriftlig, bl.a av hensyn til retts-sikkerheten. Anarkistisk rettslære er et alternativ til studiet av de juridiske lover i ovenfor nevnte forstand.

Det særegne ved regjeringsmyndigheters lover, det som befester og nører opp under det autoritære, faller inn under samlebegrepet juristeri i anarkistisk forstand. Dette begrepet har en videre betydning i den frihetlige begrepsverdenen enn i den borgerlige, hvor det er begrenset til "spissfindig, formalistisk jus". Anarkismens lover er altså "alternativ til - og fravær av regjeringsmyndigheters lover", eller mer presist juristeriets negasjon.

Den anarkistiske rettslæren skiller seg ikke bare fra den borgerlig/autoritære i rangsmessige, politisk/administrative spørsmål. Den skiller seg også merkbart ut i synet på økonomisk over- og underordning. Det skilles mellom to eieformer: Eiendom og besittelse. Det karakteristiske ved eiendom er "herredømme over andre", altså en eller annen form for dominans, f.eks det å eie en frisørsalong med flere ansatte. Det karakteristiske ved besittelse er å "være sin egen herre", på individuell eller kooperativ basis, f.eks drive som frisør alene, eller at flere frisører på like fot går sammen om en salong.

Eiendom tilsvarer altså privat eiendomsrett til produksjonsmidlene, i den forstand at eieforholdet innebærer lønnshierarki. Når en snakker om "eiendom" uten adjektiv, er det altså underforstått at det er en form for privat eiendom, om ikke formelt - så reélt. Besittelse tilsvarer felles eiendomsrett til produksjonsmidlene, ikke nødvendigvis formelt, men reélt, i den forstand at eieforholdet innebærer økonomisk likhet. Besittelsen kan således være individuell eller kollektiv, og anta ulike former, forutsatt at eieforholdet representerer økonomisk likestilling, og ikke over- og underordning. I praksis dreier det seg om grader av besittelse kontra eiendom.

Det er viktig å merke seg at begrepene besittelse og eiendom kun går på det reelle, ikke det formelle. Det formelle eieforholdet er i og for seg uten betydning i denne sammenheng. Besittelse og eiendom må altså ikke forveksles med henholdsvis offentlig og privat sektor i et samfunn. Denne sektorinndelingen går nemlig på det formelle eieforholdet, ikke det reelle.

Besittelse kan for eksempel ta form av et kooperativt andelslag, som klassifiseres under privat sektor. Generelt er det slik at dersom eiendomsretten innebærer lønnshierarki, ulikt utbytte i tilstrekkelig grad, enten det nå skjer i offentlig eller privat sektor, opphører besittelsen og det oppstår eiendom i stedet. Dersom dette skjer i offentlig sektor, f.eks. ved at offentlig ansatte direktører tar seg overbetalt, har den private eiendomsrett reelt sett gjort sitt inntog i offentlig sektor. En kan videre merke seg at privat eiendom, kapitalisme, innebærer at noen er privilegert og økonomisk overordnet andre, og dette må ikke forveksles med individuell (personlig) besittelse, som er konsistent med økonomisk sideordning og likestilling. Vi har her først og fremst knyttet begrepene besittelse og eiendom til den økonomiske dimensjonen, men perspektivet kan også utvides til å omfatte rangsmessige aspekter.

Et grunnleggende prinsipp i anarkismens lover er at eiendom, kapitalisme, er tjueri. Tjueri er altså kapitalisme, det å ta seg friheter på andres bekostning. Anarkisme er frihetlig sosialisme. Dette innebærer både å dele på godene og de nødvendige offer for å produsere, distribuere og sikre dem. Anarkisme er først å yte etter evne, deretter få etter behov - frihet på egen bekostning, ikke andres. - - -

I hovedtrekk er denne artikkelen gangbar som et summarisk program for anarkisme og lov fremdeles i anarkistbevegelsen. Men det trengs naturligvis mer forskning, teori og praksis på området enn enkle oppsummeringer og prinsipperklæringer av denne typen. Hvordan en skal utvikle demokratiet i anarkistisk retning uten at det vil degenere til oklarki (pøbelvelde i vid forstand) og dermed utviklingen snur i autoritær retning, er umåtelig viktig, og et viktig forskningsfelt hvor alt for lite er gjort. En kan antakelig dra noen veksler på det sveitsiske lovgivnings- og rettssystemet i denne forskningen, men heller ikke dette er tilnærmet ideal-anarkistisk Som sagt - her er det mye upløyd mark.

Spørsmålet om rehabilitering av kriminelle og fengselsvesenet kontra andre reaksjonsformer er også viktig. Foreløpig er det ikke funnet noe brukbart alternativ til fengsel for å beskytte folket mot alvorlige, notoriske kriminelle, hverken av anarkister eller andre, selv om en er klar over at fengsel har mange uheldige sider. Men hva skulle alternativet være, om man ikke skulle nøre opp under oklarki? Her er det nok ingen enkle løsninger som duger. Men "slipp fangerne loss - det er vår" holder ihvertfall ikke.

> «Den almindelige gjengse definisjon av ordet anarki er lovløshet, hvilket i
> godtfolks øine er det samme som uorden, forvirring, kaos. […] , det kan
> derfor være av interesse å se på den uorden, det kaos som finnes i det lov-’
> ordnede’ samfund og spørre sig selv om uorden og kaos kan bli større enn nu.

Vi har ovenfor argumentert vel for at det vil bli enda mer uorden og kaos, oklarki, om det blir lovløse tilstander, et system uten offentlig retts- og ordensvesen. Det kan åpenbart bli meget større "uorden og kaos ... enn nu" i et samfunn uten offentlige lover og rettsvesen.

> I det lovordnede samfund kan det ene menneske i ly av loven plyndre sine
> medmennesker og leve et liv i overdåd og luksus, mens hans ofre går til
> grunne. I det lovordnede samfund kan en mann kastes i fengsel i måneder for
> å tilvende sig et brød, mens en som stjeler brødet ut av millioner
> menneskers munn dekoreres og tildeles ærestitler og æresposter. Lovens og
> rettens høieste representant kan uantastet stjele millioner fra folket og gi
> det til svindlere og stortyver. […] I det lovordnede samfund blir en mann
> som slår sin næste i hjel for å røve ham, straffet med fengsel på livstid,
> mens en massemorder som ved utplyndring langsomt myrder hundreder og tusener
> æres og aktes, og statens betalte banditter militæret, dekoreres med
> hederstegn efter antall myrdede medmennesker og overslakteren blir lovens og
> rettens høieste uttrykk. […]

> I det lovordnede samfund kan tusener og millioner dø sultedøden grunnet
> mangel på arbeide påtross av at det findes jord i overflod til ved arbeide å
> ernære alle. I det lovordnede samfund lønner man prester og andre prælater
> til å preke tålmodighet, saktmodighet og resignasjon for de plyndrede og
> forherlige og velsigne røverne. I det lovordnede samfund er den kjøpte
> kjærlighet forbudt når den kun gjelder for en natt, morald, lovlig og ’ret’
> når handelen rekker for et helt liv.

> I det lovordnede samfund er plyndring og rov, alles kamp mot alle ophøiet
> til et moralsk prinsipp.til den høieste dyd. Det lovordnede samfunds
> fundament er: Den enes død den annens brød.
> Revolt nr. 6 1925 («Anarki.» Av Robert Rein).)

Dette er en nokså ensidig og vel noe overdrevet generell kritikk av datidens kapitalistiske samfunn og datidens delvis ganske autoritære lover - og ikke minst den urettferdige håndhevningen av disse lovene. Men bra var det ikke dengang. å legge skylden på lover som sådan, og forsvare lovløse tilstander og påstå at det blir mindre kaos og oklarki med dette, er imidlertid helt feilaktig. Løsningen er som nevnt frihetlige lover, vedtatt på anarkistisk vis - og håndhevet på samme vis, ikke et lovløst samfunn, som vil bli preget av mafialover og oklarki, og dermed ikke være anarkistisk og anarki, men noe autoritært med mer enn 67% autoritærgrad.

> «Anarkisme vil si det samme som herreløshet, men ikke lovløshet. De lover
> som bygger på sann etikk, og fremmer frihet og solidaritet, vil bestå. Men
> klasselovene vil falle.»
> Revolt nr. 1-2 1926 («Anarkismen.»))

Dette er korrekt hva angår at anarki ikke er lovløshet, men anarki er vel snarere at "enhver er sin egen herre, alene i individuelle saker og på lik linje med andre i kollektive saker" enn "herreløshet". Hadde det stått "overherreløshet" hadde det vært mer korrekt. Påstanden om at "De lover som bygger på sann etikk, og fremmer frihet og solidaritet, vil bestå. Men klasselovene vil falle", er det vel liten grunn til å kaste vrak på. Det er jo den veien utviklingen har gått i Norge, og det vil forhåpentligvis fortsette i den leia også.

> «[…] Det er ikke min hensig med denne artikel at forsvare disse
> forhenværende ungsocialister, der nu er arresteret for tyveri. Jeg forsvarer
> ekspropriation med et ideelt formaal. Men naar en del personer gaar hen og
> stjæler, for at slippe at arbeide, saa betragter jeg dem som parasiter,
> der - likesaavel som kapitalisterne - lever paa arbeidernes bekostning.
> Jeg bekjæmper det nuværende samfund derfor, at det tillater et faatal at
> leve i overflod uten at producere, mens producenterne lever i den yderste
> fattigdom. Jeg betragter som mine motstandere alle, der ikke selv vil
> arbeide, men i stedet tilegner sig udbyttet av andres arbeide. Det er
> likegyldig for mig om de tilhører over- eller underklassen, om det foregaar
> paa ’lovlig’ eller ’ulovlig’ maate.»
> Storm nr. ? 1909 («Ned med ungsocialisterne!» Av Ingvald Rastad). Dette er
> historien om «den sorte bande».)

Dette er også synspunkter som i hovedsak har tilslutning i dag. Det er da en forutsetning at ekspropriasjon foregår i lovlige former under anarkismen. Lovlig utbytting av andres arbeide, f.eks arbeid på slavekontrakter, i land der dette er lovlig, er vi naturligvis i mot. Slike autoritære lover må avskaffes og erstattes med lover som bidrar til å sikre frie kontrakter.

> «En der sier sig at være ungsocialist og syndikalist har fundet det i
> overensstemmelse med sine revolutionære principper at snyte en fagforening
> ute paa Askim for ca. 100 kroner. Han har i et brev til vedkommende
> fagforening uttalt at det var tilpas for disse reformistiske fagforeninger;
> de fortjente ikke andet end at bli snyt (!). Denslags radikalisme betakker
> vi os for. Og denslags individer bør helst holde sig borte fra en
> revolutionær bevægelse. Man radikaliserer ikke en reformistisk fagforening
> ved at stikke avgaarde med kassebeholdningen. - Da vedkommende person har
> erklært at han vil tilbakebetale pengene skal vi dennegang undlate at
> offentliggjøre ham.»
> Direkte Aktion nr. 8 1913 («Med den røde blendlygte - Ogsaa en
> revolutionær.»).)

Det er uten videre klart at underslag i fagforeningskassen er i strid med relevante anarkistiske lover og det burte vel vært en noe strengere straffereaksjon i dette tilfellet, selv om pengene ble betalt tilbake. 100 kroner var mye penger dengang, og det burde vel i hvertfall ha vært en bot for tjuveriet eller samfunnstjeneste, selv om det skulle være en førstegangsforbrytelse. Vedkommende burde også blitt ekskludert. Problemet med tyver innenfor anarkistbevegelsen er prinsipielt ikke noe annerledes enn tyver andre steder. I den grad tyver falskt opererer i anarkismens navn, dreier det seg om oklarkisk infiltrasjon i anarkistbevegelsen, og altså ikke om anarkister (oklarki = pøbelvelde i vid forstand). Slikt er eksklusjonsgrunn og bør dessuten politianmeldes for videre rettsforfølgelse.

Forøvrig skiller anarkistene mellom de egentlige lover og ulov, lover av autoritært merke, med utgangspunkt i Frostatingsloven, se Libertarian Human Rights. Frostatingsloven slår fast: "Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes". Men man må naturligvis også forholde seg til eventuelle ulover, ellers blir man stemplet som kriminell og rettsforfulgt, noe anarkistene er i mot. Men man jobber med å fjerne slike ulover, innenfor rammen av og/eller kompatibelt med reelt demokrati, se igjen Libertarian Human Rights.

Litt om lover i et anarki av høy grad - nær det anarkistiske ideal

Horisontal organisasjon, en nedenfra og opp tilnærming i motsetning til en ovenfra og ned tilnærming, økonomisk og politisk /administrativt, betyr organisasjon uten hersker(e), dvs. ikke topptung pyramide, men ikke uten styring og øvrighet. Det er 1. organisasjon med signifikant små inntekts- og rangs- forskjeller, 2. myndige arbeidere med betydelig innflytelse og frihet innenfor et rammeverk, og 3. reell demokratisk kontroll på den ene eller den andre måten. Det er ikke et system hvor øvrigheten tar ordrer fra arbeiderne, utenom tilfellet med 100% flat organisasjon. En horisontal organisasjon har en grad av flathet, en anarkigrad, mellom 50 % og 100 %, det anarkistiske ideal. Med arbeidere menes frontlinjen, førstelinjetjenesten, i en organisasjon.

Topptung samfunnspyramide i inntekt (kapitalisme) og/eller rang (statisme), dvs. Stat i anarkistisk forstand, vil være forbudt i et anarki av høy grad (90% til 100% anarkigrad, nær det anarkistiske ideal) og betraktes som en kriminell organisert sammenslutning – dvs. mafia, og rammes av mafiaparagrafen. Eiendom er tyveri, og vil også være forbudt, men besittelse - både individuell og kollektiv - i betydningen eid på en rettmessig, ikke-kriminell, ikke-statist og ikke-kapitalistisk måte, og dermed konsistent med relativt små rangs- og inntektsforskjeller pluss effektivitet og optimal orden, vil være tillatt. Det vil være relativt romslig hva som er tillatt besittelse, dvs. individuell og/eller kollektiv formue og inntekt, i motsetning til eiendom, som altså er tyveri. Formue og inntekt som er eiendom, og dermed tyveri, dvs. eie av betalingsmidler som ikke er godkjent besittelse, vil - dersom en ikke frivillig gir avkall på det stjålne beløpet og f.eks. donerer det til veldedighet - bli ekspropriert, dvs. beslaglagt og uten erstatning og vil også medføre fengsel på linje med annet tyveri. Oklarki (pøbelvelde bredt definert, se Oslo-konvensjonen) vil også være forbudt og straffes på lignende måte som i dag. Innenfor disse rammene vil alle selskapsformer i næringslivet være tillatt, også kooperativer, bedrifter eid av fagforeninger (anarkosyndikalisme), organisasjoner, offentlige foretak, stiftelser, aksjeselskaper og personlig næringsdrivende både med og uten ansatte, og nettverk av personlige næringsdrivende, men selskapene vil altså være horisontalt organisert, dvs. sosialistiske (ikke-kapitalisme) og autonome (ikke-statisme), av høy grad. Skal dette bli gjennomført må anarkistene eventuelt i koalisjon med andre positive til vedtaket, ha flertall i rettmessig lovgivende forsamling, ( i f.eks. Stortinget, om det fortsatt eksisterer når Norge nærmer seg 90% til 100% anarkigrad, eller et tilsvarende organ, eventuelt ved folkeavstemning).

Norge er i dag et anarki av lav grad, estimert til ca. 54 % anarkigrad, «anarchist light». Det er 100 % - ca. 54 % = ca. 46 % autoritærgrad, dvs. ganske sterke autoritære tendenser å slite med, bl.a. en del oklarki og mer generelt statisme- og kapitalisme-tendenser. I autoritærgraden inngår også en del eiendom, som er tyveri, og topptunge samfunnspyramider, Statsmafia, og dette er ikke kriminelt etter dagens vedtatte lover. Men hovedtendensen er at innflytelsen alt i alt går litt mer nedenfra og opp, enn det motsatte – ovenfra og ned, altså alt i alt en signifikant grad av horisontal organisasjon i offentlig og privat sektor, som nevnt ca. 54% anarkigrad. Anarkigraden kan med fordel økes. Mer anarki er bare bra. En gang i en forhåpentligvis ikke alt for fjern framtid vil man kanskje nå anarki av høy grad, nær det anarkistiske ideal, om flertallet av folket ønsker det.

KONKLUSJON

Konklusjonen på denne gjennomgangen om anarkisme og lov er at anarkismen står for virkelig lov og orden i folkets interesse, frihetlig lov og optimal orden i samfunnet, lov og orden på folkets - ikke øvrighetens - premisser. Dvs. virkelige lover, og ikke ulover. Allerede den gamle norske Frostatingsloven slo fast at "Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes". Dette står i motsetning til falske lov og orden-partier som f.eks Fremskrittspartiet, som i virkeligheten går inn for Sjefens lov: §1 Sjefen har alltid rett. §2 Om dette ikke stemmer trer §1 straks i kraft. Dette er naturligvis en ulov. Slik såkalt "lov og orden" skaper vilkårlighet og kaos og oklarki i vid forstand for folket, og tjener bare øvrigheten inklusive partieliter, og det er ikke folket tjent med. Dette vil vi ikke ha, men det motsatte, nemlig mer og mer anarki, herunder orden, dvs. libertær lov og orden basert på alminnelige menneskerettigheter, interpretert på en frihetlig måte, se Libertarian Human Rights. Dette innbærer lov - ikke ulov.

En stadig tilnærming til det anarkistiske idealet over tid i landet vårt forutsetter bedre og tettere sammenvevete lokalsamfunn, og sammen med et effektivt libertært lovverk, politi og rettsvesen lokalt og på landsbasis/konføderalt, borger dette for mindre kriminalitet og kaotiske tendenser enn i dagens Norge. En må aldri glemme at anarki er den høyeste form for orden, optimal orden, noe de oppdatere anarkistiske analysene og argumentene over om lov og rett bærer et sterkt bud om. Retts- og ordensvesenet i et anarkistisk system er organisert assosiativt og kommutativt snarere enn rent distributivt, kort sagt frihetlig føderalistisk, i likhet med offentlig sektor i sin alminnelighet, dvs. styringen av det offentlige er basert på at innflytelsen går mer nedenifra og opp, fra folket, enn det motsatte - ovenifra og ned, dvs. statlig organisert. Her er det i likhet med anarkismen generelt et spørsmål om grader. Et eksempel på en offentlig sektor med en relativt høy libertærgrad er den sveitsiske. Dette gjelder også retts- og ordensvesenet.

Man må imidlertid ikke seg seg blind på politi og rettsvesen når en skal skape et samfunn med mindre kriminalietet enn i dag. Oppdragelse og skolevesen er vel så viktig. Egaliteten i systemet generelt spiller også en viss rolle. Anarki forutsetter at det er tilstrekkelig politi til å holde alle former for pøbelvelde, oklarki, i sjakk. Men det må heller ikke være mer politi enn det som trengs for å klare denne oppgaven, ellers kan det lett utvikle seg til politistat, og da er det ikke lenger anarki. Ethvert anarkistisk samfunn trenger en så stor offentlig politi-styrke at ingen vil se seg tjent med å utfordre den. I motsatt fall vil konfliktene utspille seg kaotisk og voldelig, slik at det blir pøbelvelde, oklarki, som altså er det motsatte av anarki. Denne politistyrken må naturligvis være under reell demokratisk kontroll, ellers vil politiet i seg selv kunne bidra til pøbelvelde (oklarki). I anarkiet Norge etter 2002/3, med ca 54% anarkigrad, har man en omtrent passe stor politistyrke i forhold til andre måter å anvende de offentlige, dvs. dine og mine - skattekroner på. Ved en høyere grad av anarki vil man også velge å ha en omtrent passe stor politistyrke. Dette gjelder ikke bare Norge (signifikant anarkistisk siden 1994/95), men anarki generelt.

Mer stoff om anarkisme, politi og lov og orden finner du i IJA 2 (38) , "Anarchists against ochlarchy (mob rule) and ochlarchist infiltration" IJA 1 (33) , "Anarchy vs ochlarchy (mob rule) and anarchists vs ochlarchists" IJA 1(36) , og om anarchy vs chaos, se the Oslo Convention og søk på anarchy vs chaos i Anarkidebatt. Se også the International Anarchist Tribunal - the Anarchist Press Tribunal - Nordic branch and International branch, og Libertarian Human Rights. Lover, dommer og rettslige kjennelser som ikke er kompatible med frihetlige menneskerettigheter, f.eks. rettsavgjørelser basert på vanlige fortolkninger av Sharia lov og generelt autoritære juridiske lover, blir prinsipielt underkjent av Anarkist Internasjonalen og det Internasjonale Anarkist-Tribunalet. I henhold til frihetlige menneskerettigheter aksepteres heller ikke dødsstraff, hverken i USA, Kina, Russland eller andre steder. Dødsstraff er ulov, ikke lov.

Anarkist Internasjonalen, dens seksjoner og Tribunalet aksjonerer mot dommer og rettslige kjennelser som ikke er i samsvar med frihetlige menneskerettigheter. Anarkist Internasjonalen, dens seksjoner og anarkister generelt tilpasser seg imidlertid de til enhver tid gjeldende lover i de enkelte land og lokaliteter, selv om disse helt eller delvis kan være i strid med frihetlige menneskerettigheter. Man arbeider på lovlig måte i forhold til de til enhver tid gjeldende lover i de enkelte land og lokaliteter for å endre autoritære lover i frihetlig retning, og for å omstøte dommer og rettslige kjennelser som er i strid med frihetlige menneskerettigheter. Anarkist Internasjonalen og dens seksjoner kan følgelig ikke noe sted, ut fra de aktuelle lover i de enkelte land og lokaliteter, stemples som en kriminell organisasjon. Alle anarkister bør følge de til enhver tid aktuelle lover i de enkelte land, selv i totalitære stater, og arbeide for å endre systemet i frihetlig retning på lovlig vis, dvs. generelt fullt i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover i de enkelte land og lokaliteter.

Lover er imidlertid ikke noe statisk begrep, men dynamisk, nye fortolkninger og lover ser man til stadighet, og det oppstår "gråsoner". Fra norsk arbeiderhistorie er parolen "tvers igjennom lov til seier" velkjent. I unntakstilfeller kan man bevege seg noe inn i "gråsoner" i frihetlig retning, men man skal generelt være forsiktig med dette, da anarkister feilaktig har blitt beskyldt for lovløshet og å ta lett på lover, og man ikke skal nøre opp under slike vrangforestillinger og fordommer. Anarkismen og anarkister står ikke for lovløse tilstander, og har ikke mindre respekt for lover og regler enn andre samfunnsborgere. Anarkistene er imidlertid klart i mot å overstrømme folket, sett som klasse i kontrast til de overordnede i rang og /eller lønn, med alle slags og omfattende autoritær humbug av lover og regler, overflødige lover bør vekk, og lovene bør være rimelig få og enkle og forholde seg til. Man bør ha en rimelig autonomi, også på det personlige plan! Se også Anarki debatt, Idédugnad og Sosial justis og sikkerhet, om lov, politi og forsvar etc.

Kort sagt: This resolution presents updated research on anarchism and law, also seen in contrast to old and no longer valid ideas on the matter. The Anarchist International (AI/IFA) and the International Anarchist Tribunal suggest actions compatible with real democracy against authoritarian juridical laws (unlaws) and verdicts based on them, that are not compatible with libertarian human rights, i.e. capital punishment and so on.

The International Anarchist Congresses arranged by AI/IFA, including the latest, have decided with general consent that

§ 1. The anarchists, including AI/IFA and all its sections, should a) operate and work within the laws (including decisions based on the laws) in each country, be it libertarian or authoritarian laws (unlaws), to b) avoid the risk of being outlawed and listed as criminal. However

§ 2. As the laws may change, in case of a "grey zone", AI/IFA can give moral support to civil disobedience by individuals or groups acting on their own in an emergency situation of vital social (i.e. economical and/or political/administrative) interest, i.e. a main issue (not marginal issue), if it is most likely that the law soon will be changed so the action becomes legal. But

§ 3. AI/IFA and its sections, as an organization, never participates in, urges or encourages civil disobedience, because of § 1.b.

NB! Especially in non-totalitarian countries, countries with less than 66,7 % authoritarian degree see Economic-political map, anarchists don't wear masks at demonstration and are of course not acting criminal and ochlarchist. Anarchists today are not acting ochlarchist included criminal in other countries as well. Anarchists and ochlarchists are opposites. If you are an ochlarchist, for example criminal, you will be expulsed from the anarchist movemenet by the International Anarchist Tribunal, IAT, see the Oslo Convention and the IAT in general. Feel free to read all at this page with links.

www.anarchy.no