NORGES ANARKISTRÅD - THE NORWEGIAN ANARCHIST COUNCIL - NACO
FOLKERÅDET - SKYGGEKABINETTET - FOLKETS ALTERNATIV TIL STATSRÅDET VIA DET OFFENTLIGE ROM
http://www.anarchy.no/naco.html
Google international translation tool - Norwegian to English and more
ANARKIDEBATT =
REELT DEMOKRATI-DEBATT = LIBERALT SOSIAL-DEMOKRATI DEBATT
Send et innlegg til anarkidebatten - Klikk her
Innhold:
Anarki kontra stat - en kortfattet utredning om stats- og anarki-begrepene
"
1. I følge sosiologen Max Webers utdaterte, gammeldagse definisjon, er en stat den institusjonen som har monopol på legitim bruk av vold innenfor et avgrenset område, og "anarki" er det som skjer ved fravær av dette.
2. Dette står i motsetning til det moderne, oppdaterte, statsbegrepet hvor stat i bred samfunnnsmessig forstand er et system med signifikante rangs- og/eller inntektsforskjeller, signifikant politisk/administrativt og/eller økonomisk hierarki, dvs. betydelig vertikalt organisert, herunder byråkratisk og/eller ineffektivt.
3. Og anarki er fravær av dette, et system med signifikant små rangs- og lønnsforskjeller, pluss effektivitet, dvs. betydelig horisontal organisasjon.
4. Det moderne stats- vs anarkibegrepet har således ikke noe med voldsmonopol eller fravær av dette å gjøre. Ingen ekte anarkist anbefaler å ha flere konkurrerende/rivaliserende voldsforetak, men voldsapparatet skal være under deltakende demokratisk styring, reelt demokrati. I anarkier av høy grad vil dette være direkte demokrati, i anarkier av lav grad, er det mer eller mindre delegert demokrati. Norge og Den Sveitsiske Konføderasjon er som kjent anarkier av lav grad, jevnfør 3.. Begge steder er voldsapparatet under reell demokratisk styring. En kan likevel merke seg at i begge land er det flusst med håndvåpen i private hender, som ikke er en del av sentraladministrasjonens volds-apparat, men dette går stort sett bra, og kan bidra til å hindre et statskupp, om noen skulle forsøke seg.
Webers "anarki"-begrep har ikke noe med anarki, reelt demokrati, å gjøre. Webers "anarki" dreier seg om rivaliserende polyarki (mange herskere) eller oligarki (fåtall herskere), kombinert med oklarki (pøbelvelde) og kaos ("stater i staten" i innbyrdes strid). Dette er betydelig autoritært, og langt fra anarki på det økonomisk-politiske kartet. Man skal i denne sammenheng snakke om mislykte stater, og dette er ikke anarki, men klart stater - arkier. Anarkistene tar derfor sterkt avstand fra enkelte ordbøker og leksika som definerer anarki som kaos, lovløse tilstander, pøbelvelde, mangel på organisasjon, etc. Dette er er helt feil ordbruk. Og anarkistene unngår derfor denne ordbruken. Det bør også alle andre gjøre.
5. Når systemet "tipper over" fra
a) å være et system hvor innflytelsen går litt mer fra toppen og ned, enn det motsatte, nedenifra, fra folket/grasrota, og opp, - til et system hvor innflytelsen
b) går litt mer fra folket - definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned -
skjer det et kvalitativt skift for et samfunn, fra stat til anarki, dvs. mer enn 50% anarkigrad (autoritærgrad mindre enn 50%), og så videre til 100% anarki (autoritærgrad lik 0%) etter hvert som samfunnspyramiden bredt definert blir flatere og flatere. Konvensjonelt defineres også "tippepunktet", 50% anarkigrad, som anarki. Dette er midtpunktet på det økonomisk-politiske kartet. Når det er anarki er det reelt demokrati, når det er stat er det semi- eller pseudo-demokrati eller enda verre, noe totalitært, med mer enn 666 promille (ca 67%) autoritærgrad.
6. Således gjelder at a) når den samfunnsmessige pyramiden er topptung, betydelig vertikalt organisert, i privat og offentlig sektor, er det stat, og b) når den samfunnsmessige pyramiden er betydelig flat, signifikant horisontalt organisert, i privat og offentlig sektor, er det anarki, i større eller mindre grad. Stat definert i følge 2. har følgelig prinsipielt ikke noe med offentlig sektor å gjøre, er denne innenfor rammen av horisontal organisasjon er det anarki, selv om offentlig sektor er stor. Og en stor privat sektor som er betydelig hierarkisk organisert, økonomisk og/eller politisk/administrativt, kan bidra til - og inngå i - en stat, definert ved 2..
7. Anarkistene holder seg stort sett til de moderne stats- kontra anarki-begrepene, henholdsvis 2. og 3., spesielt i samfunnsvitenskapelig sammenheng, og også i populariserte utgaver. Det bør også alle andre gjøre.
8. Stat er imidlertid et tvetydig begrep. Det brukes også som a) et navn på et land som helhet, "staten Norge", og om b) sentraladministrasjonen, "den norske stat", og tilhørende næringsvirksomhet, som NSB, Norges Statsbaner.
9. Når anarkistene snakker om ikke-stat, fravær av stat, avskaffe staten, o.l., er det stat i betydningen 2. som gjelder, ikke 8. a) og b). At sentraladministrasjonen, stat i betydningen 8 b), kan bidra til en viss autoritærgrad er en annen sak, men anarkistene går ikke inn for å avskaffe sentraladministrasjonen som sådan. Er denne innenfor rammen av horisontal organisjon er den i samsvar med anarkismen. Anarkistene bruker helst ordene "land" og "sentraladministrasjon" i stedet for henholdvis stat i betydningen 8 a) og b), for ikke å skape forvirring. I enkelte tilfeller brukes stat i betydningen 8 a) eller b) når det går klart fram av sammenhengen hva som menes, eller man presiserer nærmer hva som menes, for å unngå misforståleser. Det bør også alle andre gjøre.
10. I Norge er samfunnssystemet for tiden så vidt anarkistisk, med ca 54% anarkigrad for tiden, dvs. vi har et anarki av lav grad. Dette betyr at samfunnsystemet, sett alt i alt i privat og offentlig sektor, fungerer litt mer nedenfra og opp, enn ovenifra og ned. Det er ikke stat/regjering/herskere/autoriteter i betydningen topptung samfunnspyramide, selv om det er en god del autoritære tendenser, ca 46% autoritærgrad. Men det er betydelig (signifikant) selvstyre og reelt demokrati, betydelig innflytelse for det norske folk, folket sett som klasse i motsetning til øvrigheten. Norge har ikke regjering/stat/herskere/autoriteter, det er ikke et regjerings-system - dvs. betydelig vertikal organisasjon, men landet - riket - er et anarki (av lav grad ca 54%). Sentraladministrasjonen, som ikke feilaktig skal kalles regjering, herskere, autoriteter eller stat, fungerer innenfor et anarkistisk system, selv om det er en del autoritære tendenser.(IIFOR)
Om stat og styring og det frihetlige (anarkisme)
Det frihetlige er ensbetydende med anarki og anarkisme, men er et ord mindre belagt med misforståelser og feiltolkninger i retning kaos/oklarki, dvs. pøbelvelde i vid forstand. Anarkistene bruker av denne grunn ofte betegnelsen frihetlig, for å unngå belastende misforståelser og feiltolkninger, men dagens tema er egentlig ikke noe annet enn "Om stat og styring og anarkisme".
Enkelte har hevdet at "anarkistene forfekter nedleggelse av stat og styring". Dette er nok en "sannhet" med store modifikasjoner.
1. Anarkistene er ikke imot styring, men mot hersking. Anarkistene er også mot stat i den generelle betydningen topptung samfunnspyramide, men ikke mot stat i den snevre betydning sentraladministrasjonen, så lenge systemet alt i alt ikke er en topptung samfunnspyramide. Vi er heller ikke mot staten Norge, i betydningen landet Norge.
Ei heller er anarkistene imot bedrifter hel- eller deleid av sentraladministrasjonen, så lenge de ikke bidrar til - eller er en del av - en topptung samfunnspyramide. For kommunale foretak gjelder tilsvarende. Offentlig kontra privat eie er ikke noe prinsippspørsmål i anarkismen og hva man velger her må avgjøres ut fra hva som er mest effektivt og rettferdig.
Digresjon: Maksimal effektivitet er definert som Pareto-optimalitet, at man innretter seg slik at ingen kan få det bedre uten at andre får det verre, med hensyn til ressursbruk i vid forstand, i natur- og miljøforvaltningen, i produksjon, handel og distribusjon, administrasjon, o.s.v., både på kort sikt og i et langsiktig perspektiv, kort sagt Pareto-optimalitet i det fagøkonomene kaller ressursallokeringen.
Maksimal rettferdighet er definert ved Ombytte-kriteriet, at ingen, når alt kommer til alt, vil bytte posisjon [dvs. med hensyn til utdanning, yrke, plassering, offer og goder, etc.], med noen andre i samfunnet.
En fagøkonom vil si at maksimal effektivitet og rettferdighet oppnås, når man blant de Pareto-optimale løsninger i samfunnsøkonomien bredt definert, velger en som også oppfyller Ombytte-kriteriet. Samfunnsøkonomisk teori viser at det finnes slike løsninger, som altså både er maksimalt effektive og rettferdige. - I praksis er det grader av effektivitet og rettferdighet. Det ene utelukker som regel ikke det andre, og anarkistene vil ha mest mulig av både effektivitet og rettferdighet. Digresjon slutt.
Tilbake til hovedsaken. Vi skal forklare punkt 1. litt nærmere:
2. Anarki = ([An-ark]-i) betyr ([an = uten - ark = hersking og hersker(e)] - i = system og styring, som i monark-i). Anarki er dermed system og styring uten hersking og herskere. Vi er således som nevnt ikke mot styring, vi er for styring uten hersking, og mot hersking og herskere. Men styringen, innflytelsen på styringen, må altså a) gå mer nedenfra, fra grasrota og opp, enn omvendt, b) ovenifra og ned, for c) for å være anarkistisk og anarki.
3. Vi er dermed også mot "stat" i betydningen topptung samfunnspyramide, økonomisk og/eller politisk/administrativt - i lønn og/eller rang - i privat og offentlig sektor, dvs. hvor styringen og innflytelsen alt i alt i) går mer ovenifra og ned, enn ii) nedenfra og opp. Så lenge sentraladministrasjonen, som ofte kalles "Staten", dvs. staten snevert definert, fungerer innenfor et system hvor styringen og innflytelsen går a) mer nedenfra og opp, enn b) ovenifra og ned, er det c) anarki, og d) anarkistene er i og for seg ikke imot staten (i betydningen sentraladministrasjonen) innenfor en slik ramme.
4. Vi er således a) ikke imot styring, så lenge det ikke utarter til hersking, og heller ikke b) mot "staten" i den snevre betydningen sentraladministrasjonen, så lenge den fungerer innenfor et anarkistisk system, dvs. uten topptung samfunnspyramide i privat og offentlig sektor. Det vi er mot er stat i den generelle betydningen topptung samfunnspyramide i privat og offentlig sektor.
5. I Norge er samfunnssystemet for tiden så vidt anarkistisk, med ca 54% anarkigrad for tiden, dvs. vi har et anarki av lav grad. Dette betyr at samfunnsystemet, sett alt i alt i privat og offentlig sektor, fungerer litt mer nedenfra og opp, enn ovenifra og ned. Det er ikke stat/regjering/herskere/autoriteter i betydningen topptung samfunnspyramide, selv om det er en god del autoritære tendenser, ca 46% autoritærgrad. Men det er betydelig (signifikant) selvstyre og reelt demokrati, betydelig innflytelse for det norske folk, folket sett som klasse i motsetning til øvrigheten. Norge har ikke regjering/stat/herskere/autoriteter, det er ikke et regjerings-system - dvs. betydelig vertikal organisasjon, men landet - riket - er et anarki (av lav grad ca 54%). Sentraladministrasjonen, som ikke feilaktig skal kalles regjering, herskere, autoriteter eller stat, fungerer innenfor et anarkistisk system, selv om det er en del autoritære tendenser.
6. Anarkistene jobber for å øke anarkigraden, og sørge for at den i hvert fall ikke synker. Derfor kjemper vi mot autoritære tendenser, bl.a. annet for å få statsministeren jekket ned når han viser herskertendenser. Høyere anarkigrad kan også innebære en flatere organisert sentraladministrasjon, hvor bl.a. statsministeren, folkets tjener, er jekket ned mange hakk.
7. Topptung samfunnspyramide er som regel i praksis verken effektivt eller rettferdig, sett i forhold til en flatere organisasjon, dvs. et mindre hierarkisk innrettet samfunn. Kort sagt, anarkistene arbeider for mer a) effektivitet, ikke minst miljømessig og i langsiktig perspektiv, og b) rettferdighet - i vid forstand, jevnfør digresjonen i punkt 1. øvrigheten i offentlig og privat sektor må jekkes ned signifikant både i lønn og rang om anarkigraden skal øke, og samfunnet dermed få en flatere, inklusive mer effektiv og rettferdig - organisasjon, system og struktur! Folket sett som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor, ønsker og krever en slik utvikling! Nå!
(Norges Anarkistråd - første utkast 31.08.2010 - oppdatert 03.09.2010 - begge sendt til statsministeren og øvrigheten forøvrig, nyhetsmedia og folket, i Norge og internasjonalt - som pressemelding
i tilknytning til direkte frihetlige aksjoner for a) å hindre at anarkigraden synker, og b) for å få økt anarkigraden her til lands. 24.09.2010 og 14.12.2012 er noen mindre endringer gjort.)
PS. Aftenposten har en interessant artikkel om flate styringsstrukturer 12.01. 2014, se http://www.aftenposten.no/jobb/Klarer-seg-fint-uten-sjefer-7429491.html#.UvOlabTN3Go
ANARKI KONTRA KAOS, REGJERING
OG KAOS-HERSKERE
Anarchy vs chaos, government and rulers of chaos
"Say, two people stranded on an island may co-operate without coercion to survive, i.e. anarchy, or act as superior vs subordinates, i.e. hierarchy, government, and more or less chaos."
Kaos er grunnleggende uorden. Her skal vi drøfte samfunnsmessig, økonomisk og/eller politisk/administrativt, kaos kontra anarki og anarkisme, ikke andre former for kaos. Det som kjennetegner kaos er mangel på organisasjon, koordinering eller samarbeid.
1. Et spesialtilfelle av anarki. Situasjon med to Robinson Crusoer, A og B, på hver sin øy uten noen forbindelse - de er ikke organisert, koordinert eller samarbeider, men det er heller ikke kaos. De opererer autonomt, sidestilt, stiller på like fot, men ikke sideordnet, da de ikke er samordnet eller ordnet på noen måte. Det er ingen av de to som hersker over noen andre, og det kan derfor sees på som en spesiell form for anarki, de styrer seg selv hver for seg. Det er en "atomistisk" struktur. Tilfelle 1 er ikke kaos, men heller et spesialtilfelle av anarki.
2. Høy grad av anarki kan defineres som en situasjon hvor det er samarbeid og koordinering, kjennetegnet ved at hver bestemmer alene i individuelle saker, to og to sammen i bilaterale saker, etc. og alle i fellessaker, bestemmer på på lik linje og like fot, reelt direkte demokratisk. Det er altså en fungerende sentraladministrasjon, men ikke basert på hersking. Dette er systemer nær det anarkistiske ideal, se Anarkistisk politikk for nærmere beskrivelse av dette. Se også Grunnkurset i anarkisme og andre -ismer, Basic course.
Dette er styring uten hersker(e) av høy grad. Situasjonen 1. kan oppfattes som et spesialtilfelle, altså helt uten noen fellesaker, bilaterale i dette tilfellet, siden vi bare har to aktører. Det er bare individuelle saker i tilfelle 1., og det er jo et rent teoretisk tenkt tilfelle, uten praktisk relevans, men A og B kunne jo ha behov for samarbeide - en hånd til - i enkelte tilfeller, slik at situasjonen i tilfelle 1. neppe kan anses som en høy grad av anarki. For alle praktiske tilfeller, hvor det er en del fellessaker som berører alle vesentlig og konkret, krever en høy grad av anarki en fungerende sentraladministrasjon.
3. Kaos. La oss anta at A og B bor på flytende øyer, og at øyene flyter sammen. De kan da anta den typiske anarkistiske modellen av høy grad 2. eller begge forsøke å herske over den annen, opptre som overordnet overfor underordnet. Så lenge begge opptrer på denne måten er det kaos, og "krig", selv om den ikke behøver å være fysisk voldelig. De kan forsøke å stjele mat fra hverandre, etc. og på andre måter søke å kue den andre, til underkastelse økonomisk og/eller politisk/administrativt. Kaoset kan fortsette i en "evighet", med "evig" maktkamp, eller, -
4. ende med at den ene blir kuet, og underkastet den annen, økonomisk og/eller politisk/administrativt. Typisk mer enn 67% autoritærgrad, ultra-autoritært. Dette kan være en stabil situasjon eller ende med opprør 5. eller styring noe nedenfra 6. eller mye nedenfra 7.
5. Opprør kan være en kaotisk situasjon som 3., være pøbelherrevelde, oklarki, som er den rake motsetning til anarki, eller foregå på ordnet vis som ledd i 6, -
6. dvs. med større eller mindre innslag av styring nedenfra og opp. Innflytelsen kan være større ovenifra enn nedenfra, men likevel av en viss størrelse nedenfra, dvs. parlamentarisk styring med mer enn 50% autoritærgrad, men ikke ultra-autoritært. Eller 7.
7. Innflytelsen er større nedenfra enn ovenifra, dvs. parlamentarisk styring med mindre eller lik 50 % autoritærgrad over mot direkte demokrati. Dette er også anarki, om enn ikke ideelt, men kan utvikles til høyere grad.
8. Et annet spesialtilfelle eller mulighet er der ingen utfører styringsoppgaver, men det er en hierarkisk struktur, hvor overordnede mangler, ubesatte overordnede stillinger, og ingen tar styringsoppgavene. Vi forutsetter her at det ikke er stående ordrer, og at man ikke gjør noe før man får beskjed om det. Dette er ikke anarki, men virker helt passiviserende, og er en annen form for kaos, eller mangel på organisasjon. Dette er også en form for strukturløshetens tyranni, som igjen er den rake motsetning til anarki.
9. Kaos er mangel på styring. Styring er koordinering av arbeidsoppgaver for å nå et mål. Kaos blir dermed mangel på koordinering. Nærmere bestemt er kaos grunnleggende uorden.
10. Eksempler på kaos. Tilfellet med hierarki der sjefen, f.eks. en enehersker/monark, opptrer kaotisk er også en form for kaos. En annen form for kaotisk hierarki er pøbelherrevelde, oklarki. Rivalisende polyarki (mange herskerer), oligarki (noen herskere) og rivaliserende "stater i staten" er også kaos. Det kan da også være oklarki samtidig. Naturkatastrofer kan også forårske systemsammenbrudd og kaos, med plyndring etc., som er oklarki, og ikke anarki.
11. Kaos er ikke anarki. Anarki er optimal orden, generelt ikke et rigid system med kadaverdisiplin.
12. Et regjeringssystem er alltid delvis kaotisk. Kaos, dvs. grunnleggende uorden, vil vi ikke ha - det må være styring på sakene, og den må være til beste for oss - deg og meg og kvinner og menn i gata. I motsatt fall er det ikke orden på styringen. Ingen regjering vil trolig noen gang kunne få helt orden på styringen. Med regjering, eller regjeringssystem, menes slike former for styring som er signifikant basert på over- og underordnede lønns- og/eller rangsmessig.
Årsaken til dette er først og fremst at overordnede praktisk talt alltid styrer ut fra sine egne interesser, og uansett hva de lover, så er disse ikke sammenfallende med våre. Dette viser seg bl.a. nettopp ved at overordnede alltid har høy rang og/eller lønn og underordnede det motsatte. dvs. at noen oppnår mye - og andre lite - for likeverdig innsats, og da er det grunnleggende uorden. Mer eller mindre kaos. Desto mer topptungt hierarkiet er, jo mer uorden er det.
Regjering, et regjeringssystem, er derfor praktisk talt alltid delvis kaotisk. Anarki og anarkisme er praktisk talt alltid orden - optimal orden - grunnleggende orden.
13. Rulers of chaos. Authoritarians notoriously mix up anarchy, anarchist and anarchism with authoritarian tendencies: Chaos, disorder, mob rule (narrowly defined), lawlessness, the law of the jungle, criminality, riots, vandalism, arson, theft, corruption, drugs, mafia, terrorism, autocratic rule, the right to the strongest, antisocial tyrannic behavior, etc. i.e. different types of superiors and subordinates, a top - down approach. The Greek rooted word for mob rule is ochlarchy.
Ochlarchy is also used as a common word for all the authoritarian evils mentioned above i.e. mob rule broadly defined, in general lack of security and law and order in a society as a public sector service. This is ochlarchy, the opposite of anarchy, i.e. based on libertarian law and order and security as public sector services, according to the anarchist (IFA) principle of social justice. The ochlarchists/ochlarchs are rulers of chaos, typically with equal to or more than 666 per thousand (67%) authoritarian degree, i.e. very evil. This is in general valid for economic-political chaos, but in special cases chaos may not be ochlarchy, but - say - the tyranny of structurelessness (see point 8. and 10.). Chaos is practically certain never anarchy.
14. The word anarchy origins from greek. The prefix "an" means "negation of" as in anaerobe versus aerobe and "arch" means "superior, i.e. in contrast to subordinates", as in archbishop, archangel, archduke, arch villain, etc. Thus anarchy, anarchism, anarchist, a.s.o., mean coordination on equal footing, without superiors and subordinates, i.e. horizontal organization and co-operation without coercion, ideally or practically. Anarchy, [an-arch]-y means [an = without, arch = ruler(s)]-y = system, management as in monarch-y.
Thus anarchy and anarchism mean "system and management without ruler(s), i.e. co-operation without repression, tyranny and slavery". That is economic and political/administrative, societal, management from the people, grassroots, and upwards - significantly, without a top heavy pyramid in rank and/or income, i.e. without a top - down approach. This is the opposite of the above mentioned authoritarian tendencies, i.e. different types of superiors and subordinates, a top - down approach, chaos - and rulers of chaos...
15. Conclusion: The above reasoning in point 1.-14. shows clearly that chaos and/or ochlarchy are the opposite of anarchy and anarchism, q.e.d. Konklusjon: Resonnementet over i punkt 1.-14. viser klart at kaos og/eller oklarki er det motsatte av anarki og anarkisme, q.e.d.*) (IIFOR)
*) Q.E.D. [a.k.a. q.e.d.] is an acronym of the Latin phrase 'quod erat demonstrandum', which means "that which was to be demonstrated" . The phrase is traditionally placed in its abbreviated form at the end of a mathematical proof or philosophical argument when that which was specified in the enunciation, and in the setting-out, has been exactly restated as the conclusion of the demonstration. The abbreviation thus signals the completion of the proof. The phrase 'quod erat demonstrandum' is a translation into Latin