Innhold:
Anarki kontra stat - en kortfattet utredning om stats- og anarki-begrepene
ANARKI KONTRA KAOS, REGJERING OG KAOS-HERSKERE
Nei til almenningsøkonomi - Ja til anarkistisk økonomi
TIDSBRUK, DEMOKRATI OG ANARKI
OLIGARKIETS JERNLOV KONTRA ANARKISME
SAMMENBRUDD I SENTRALADMINISTRASJONEN SKAPER OKLARKI - IKKE ANARKI
KOMMENTAR TIL NRK-VERDIBØRSENS PROGRAM OM ANARKISMEN
GRØNN ANARKISME
Det norske systemet, et anarki mellom liberalisme og marxisme
Norske ledere sjefer mindre
LITT OM FRIHET OG FRIVILLIGHET
Skolene og barnehagene bør ha formålsparagrafer basert på anarkistiske grunnprisipper
Noen strøtanker om det anarkistiske ideal
DIREKTE DEMOKRATI
STYRING OG STYRERE KONTRA HERSKING OG HERSKERE
Minst klasseforskjeller i Norge
Lønnsforskjellene er blitt mindre
Best betalt på "gølvet"
KNUS PKK
RYK OG REIS
Om forsvaret av anarkiet
RUSSLANDS PLASS PÅ DET ØKONOMISK-POLITISKE KARTET
Israel 60 år. Israels plass på det økonomisk-politiske kartet
USA på det økonomisk-politiske kartet
Tysklands plass på det økonomisk-politiske kartet
YTRINGSFRIHETEN - Pressens rolle under anarkismen
Sykehusene - stats-monolitt i KRISE
SPANIAS PLASS PÅ DET ØKONOMISK-POLITISKE KARTET
Nei til "Storebror ser deg" - Anarkistene sier nei til EU-direktiv 2006/24
Halv, full eller null matmoms? Fordelingseffekter med videre
Boikott åpnings-seremonien til OL i Beijing
Kirken og offentlige budsjetter
Subsidier til kapitalister/plutarker i U-land vil ikke hjelpe folket
Anarkistene støtter de nye foreslåtte grep for å gjøre Oslo til en virkelig kulturhovedstad
Den kompakte majoritet mot ny ekteskapslov
PST bør nå skjerpe overvåkingen av nazi-miljøet
Høyresiden, populistene og Oslo Arbeiderparti burde skamme seg
En anarkistisk kritikk av Arne Næss
Svein Longva er død
En sannsynlig naturlig forklaring på Snåsamannens suksess og et friskt fraspark mot helsestatsråd "healing" Hanssen
Kritikk av Navarsetes og Senterpartiets angrep på ytringsfriheten
Nei til blanding av politi og religion!
Politiaksjoner - kjeltringstreker og politisk torpedovirksomhet? Anarkistenes syn!
Anarki, ikke regjeringssystem i Norge!

1. I følge sosiologen Max Webers utdaterte, gammeldagse definisjon, er en stat den institusjonen som har monopol på legitim bruk av vold innenfor et avgrenset område, og "anarki" er det som skjer ved fravær av dette.

2. Dette står i motsetning til det moderne, oppdaterte, statsbegrepet hvor stat i bred samfunnnsmessig forstand er et system med signifikante rangs- og/eller inntektsforskjeller, signifikant politisk/administrativt og/eller økonomisk hierarki, dvs betydelig vertikalt organisert, herunder byråkratisk og ineffektivt.

3. Og anarki er fravær av dette, et system med signifikant små rangs- og lønnsforskjeller, pluss effektivitet, dvs betydelig horisontal organisasjon.

4. Det moderne stats- vs anarkibegrepet har således ikke noe med voldsmonopol eller fravær av dette å gjøre. Ingen ekte anarkist anbefaler å ha flere konkurrerende/rivaliserende voldsforetak, men voldsapparatet skal være under deltakende demokratisk styring, reelt demokrati. I anarkier av høy grad vil dette være direkte demokrati, i anarkier av lav grad, er det mer eller mindre delegert demokrati. Norge og Den Sveitsiske Konføderasjon er som kjent anarkier av lav grad, jevnfør 3.. Begge steder er voldsapparatet under reell demokratisk styring. En kan likevel merke seg at i begge land er det flusst med håndvåpen i private hender, som ikke er en del av sentraladministrasjonens volds-apparat, men dette går stort sett bra, og kan bidra til å hindre et statskupp, om noen skulle forsøke seg.

Webers "anarki"-begrep har ikke noe med anarki, reelt demokrati, å gjøre. Webers "anarki" dreier seg om rivaliserende polyarki (mange herskere) eller oligarki (fåtall herskere), kombinert med oklarki (pøbelvelde) og kaos ("stater i staten" i innbyrdes strid). Dette er betydelig autoritært, og langt fra anarki på det økonomisk-politiske kartet. Man skal i denne sammenheng snakke om mislykte stater, og dette er ikke anarki, men klart stater - arkier. Anarkistene tar derfor sterkt avstand fra enkelte ordbøker og leksika som definerer anarki som kaos, lovløse tilstander, pøbelvelde, mangel på organisasjon, etc. Dette er er helt feil ordbruk. Og anarkistene unngår derfor denne ordbruken. Det bør også alle andre gjøre.

a) å være et system hvor innflytelsen går litt mer fra toppen og ned, enn det motsatte, nedenifra, fra folket/grasrota, og opp, - til et system hvor innflytelsen

b) går litt mer fra folket - definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned -

skjer det et kvalitativt skift for et samfunn, fra stat til anarki, dvs mer enn 50% anarkigrad (autoritærgrad mindre enn 50%), og så videre til 100% anarki (autoritærgrad lik 0%) etter hvert som samfunnspyramiden bredt definert blir flatere og flatere. Konvensjonelt defineres også "tippepunktet", 50% anarkigrad, som anarki. Dette er midtpunktet på det økonomisk-politiske kartet. Når det er anarki er det reelt demokrati, når det er stat er det semi- eller pseudo-demokrati eller enda verre, noe totalitært, med mer enn 666 promille (ca 67%) autoritærgrad.

6. Således gjelder at a) når den samfunnsmessige pyramiden er topptung, betydelig vertikalt organisert, i privat og offentlig sektor, er det stat, og b) når den samfunnsmessige pyramiden er betydelig flat, signifikant horisontalt organisert, i privat og offentlig sektor, er det anarki, i større eller mindre grad. Stat definert i følge 2. har følgelig prinsipielt ikke noe med offentlig sektor å gjøre, er denne innenfor rammen av horisontal organisasjon er det anarki, selv om offentlig sektor er stor. Og en stor privat sektor som er betydelig hierarkisk organisert, økonomisk og/eller politisk/administrativt, kan bidra til - og inngå i - en stat, definert ved 2..

7. Anarkistene holder seg stort sett til de moderne stats- kontra anarki-begrepene, henholdsvis 2. og 3., spesielt i samfunnsvitenskapelig sammenheng, og også i populariserte utgaver. Det bør også alle andre gjøre.

8. Stat er imidlertid et tvetydig begrep. Det brukes også som a) et navn på et land som helhet, "staten Norge", og om b) sentraladministrasjonen, "den norske stat", og tilhørende næringsvirksomhet, som NSB, Norges Statsbaner.

9. Når anarkistene snakker om ikke-stat, fravær av stat, avskaffe staten, o.l., er det stat i betydningen 2. som gjelder, ikke 8. a) og b). At sentraladministrasjonen, stat i betydningen 8 b), kan bidra til en viss autoritærgrad er en annen sak, men anarkistene går ikke inn for å avskaffe sentraladministrasjonen som sådan. Er denne innenfor rammen av horisontal organisjon er den i samsvar med anarkismen. Anarkistene bruker helst ordene "land" og "sentraladministrasjon" i stedet for henholdvis stat i betydningen 8 a) og b), for ikke å skape forvirring. I enkelte tilfeller brukes stat i betydningen 8 a) eller b) når det går klart fram av sammenhengen hva som menes, eller man presiserer nærmer hva som menes, for å unngå misforståleser. Det bør også alle andre gjøre. (IIFOR)

ANARKI KONTRA KAOS, REGJERING
OG KAOS-HERSKERE
Anarchy vs chaos, government and rulers of chaos

"Say, two people stranded on an island may co-operate without coercion to survive, i.e. anarchy, or act as superior vs subordinates, i.e. hierarchy, government, and more or less chaos."

Kaos er grunnleggende uorden. Her skal vi drøfte samfunnsmessig, økonomisk og/eller politisk/administrativt, kaos kontra anarki og anarkisme, ikke andre former for kaos. Det som kjennetegner kaos er mangel på organisasjon, koordinering eller samarbeid.

1. Et spesialtilfelle av anarki. Situasjon med to Robinson Crusoer, A og B, på hver sin øy uten noen forbindelse - de er ikke organisert, koordinert eller samarbeider, men det er heller ikke kaos. De opererer autonomt, sidestilt, stiller på like fot, men ikke sideordnet, da de ikke er samordnet eller ordnet på noen måte. Det er ingen av de to som hersker over noen andre, og kan derfor sees på som en spesiell form for anarki, de styrer seg selv hver for seg. Det er en "atomistisk" struktur. Tilfelle 1 er ikke kaos, men heller et spesialtilfelle av anarki.

2. Høy grad av anarki kan defineres som en situasjon hvor det er samarbeid og koordinering, kjennetegnet ved at hver bestemmer alene i individuelle saker, to og to sammen i bilaterale saker, etc. og alle i fellessaker, bestemmer på på lik linje og like fot, reelt direkte demokratisk. Det er altså en fungerende sentraladministrasjon, men ikke basert på hersking. Dette er systemer nær det anarkistiske ideal, se http://www.anarchy.no/politikk.html for nærmere beskrivelse av dette. Dette er styring uten hersker(e) av høy grad. Situasjonen 1. kan oppfattes som et spesialtilfelle, altså helt uten noen fellesaker, bilaterale i dette tilfellet, siden vi bare har to aktører. Det er bare individuelle saker i tilfelle 1., og det er jo et rent teoretisk tenkt tilfelle, uten praktisk relevans, men A og B kunne jo ha behov for samarbeide - en hånd til - i enkelte tilfeller, slik at situasjonen i tilfelle 1. neppe kan anses som en høy grad av anarki. For alle praktiske tilfeller, hvor det er en del fellessaker som berører alle vesentlig og konkret, krever en høy grad av anarki en fungerende sentraladministrasjon.

3. Kaos. La oss anta at A og B bor på flytende øyer, og at øyene flyter sammen. De kan da anta den typiske anarkistiske modellen av høy grad 2. eller begge forsøke å herske over den annen, opptre som overordnet overfor underordnet. Så lenge begge opptrer på denne måten er det kaos, og "krig", selv om den ikke behøver å være fysisk voldelig. De kan forsøke å stjele mat fra hverandre, etc. og på andre måter søke å kue den andre, til underkastelse økonomisk og/eller politisk/administrativt. Kaoset kan fortsette i en "evighet", med "evig" maktkamp, eller, -

4. ende med at den ene blir kuet, og underkastet den annen, økonomisk og/eller politisk/administrativt. Typisk mer enn 67% autoritærgrad, ultra-autoritært. Dette kan være en stabil situasjon eller ende med opprør 5. eller styring noe nedenfra 6. eller mye nedenfra 7.

5. Opprør kan være en kaotisk situasjon som 3., være pøbelherrevelde, oklarki, eller foregå på ordnet vis som ledd i 6, -

6. dvs. med større eller mindre innslag av styring nedenfra og opp. Innflytelsen kan være større ovenifra enn nedenfra, men likevel av en viss størrelse nedenfra, dvs parlamentarisk styring med mer 50% autoritærgrad, men ikke ultra-autoritært. Eller 7.

7. Innflytelsen er større nedenfra enn ovenifra, dvs parlamentarisk styring med mindre eller lik 50 % autoritærgrad over mot direkte demokrati. Dette er også anarki, om enn ikke ideelt, men kan utvikles til høyere grad.

8. Et annet spesialtilfelle eller mulighet er der ingen utfører styringsoppgaver, men det er en hierarkisk struktur, hvor overordnede mangler, ubesatte overordnede stillinger, og ingen tar styringsoppgavene. Vi forutsetter her at det ikke er stående ordrer, og at man ikke gjør noe før man får beskjed om det. Dette er ikke anarki, men virker helt passiviserende, og er en annen form for kaos, eller mangel på organisasjon. Dette er også en form for strukturløshetens tyranni.

9. Kaos er mangel på styring. Styring er koordinering av arbeidsoppgaver for å nå et mål. Kaos blir dermed mangel på koordinering. Nærmere bestemt er kaos grunnleggende uorden.

10. Eksempler på kaos. Tilfellet med hierarki der sjefen, f.eks. en enehersker/monark, opptrer kaotisk er også en form for kaos. En annen form for kaotisk hierarki er pøbelherrevelde, oklarki. Rivalisende polyarki (mange herskerer), oligarki (noen herskere) og rivaliserende "stater i staten" er også kaos. Det kan da også være oklarki samtidig. Naturkatastrofer kan også forårske systemsammenbrudd og kaos, med plyndring etc., som er oklarki, og ikke anarki.

11. Kaos er ikke anarki. Anarki er optimal orden, ikke et rigid system med kadaverdisiplin.

12. Et regjeringssystem er alltid delvis kaotisk. Kaos, dvs. grunnleggende uorden, vil vi ikke ha - det må være styring på sakene, og den må være til beste for oss - deg og meg og kvinner og menn i gata. I motsatt fall er det ikke orden på styringen. Ingen regjering vil trolig noen gang kunne få helt orden på styringen. Med regjering, eller regjeringssystem, menes slike former for styring som er signifikant basert på over- og underordnede lønns- og/eller rangsmessig. Årsaken til dette er først og fremst at overordnede praktisk talt alltid styrer ut fra sine egne interesser, og uansett hva de lover, så er disse ikke sammenfallende med våre. Dette viser seg bl.a. nettopp ved at overordnede alltid har høy rang og/eller lønn og underordnede det motsatte. Dvs. at noen oppnår mye - og andre lite - for likeverdig innsats, og da er det grunnleggende uorden. Mer eller mindre kaos. Desto mer topptungt hierarket er, jo mer uorden er det. Regjering, et regjeringssystem, er derfor praktisk talt alltid delvis kaotisk. Anarki og anarkisme er praktisk talt alltid orden - optimal orden - grunnleggende orden.

13. Rulers of chaos. Authoritarians notoriously mix up anarchy, anarchist and anarchism with authoritarian tendencies: Chaos, disorder, mob rule (narrowly defined), lawlessness, the law of the jungle, criminality, riots, vandalism, arson, theft, corruption, drugs, mafia, terrorism, autocratic rule, the right to the strongest, antisocial tyrannic behavior, etc. i.e. different types of superiors and subordinates, a top - down approach. The Greek rooted word for mob rule is ochlarchy. Ochlarchy is also used as a common word for all the authoritarian evils mentioned above i.e. mob rule broadly defined, in general lack of security and law and order in a society as a public sector service. This is ochlarchy, the opposite of anarchy, i.e. based on libertarian law and order and security as public sector services, according to the anarchist (IFA) principle of social justice. The ochlarchists/ochlarchs are rulers of chaos, typically with equal to or more than 666 per thousand (67%) authoritarian degree, i.e. very evil.

14. The word anarchy origins from greek. The prefix "an" means "negation of" as in anaerobe versus aerobe and "arch" means "superior, i.e. in contrast to subordinates", as in archbishop, archangel, archduke, arch villain, etc. Thus anarchy, anarchism, anarchist, a.s.o., mean coordination on equal footing, without superiors and subordinates, i.e. horizontal organization and co-operation without coercion, ideally or practically. Anarchy, [an-arch]-y means [an = without, arch = ruler(s)]-y = system, management as in monarch-y. Thus anarchy and anarchism mean "system and management without ruler(s), i.e. co-operation without repression, tyranny and slavery". That is economic and political/administrative, societal, management from the people, grassroots, and upwards - significantly, without a top heavy pyramid in rank and/or income, i.e. without a top - down approach. This is the opposite of the above mentioned authoritarian tendencies, i.e. different types of superiors and subordinates, a top - down approach, chaos - and rulers of chaos... (IIFOR)

Enhver økonomi, også en anarkistisk bør innrettes effektivt i betydningen Pareto-optimalt, dvs at ressursene skal brukes (allokeres) og goder fordeles (distribueres) slik at ingen kan få det bedre uten at noen får det verre. Er ikke dette oppfylt, er det sløsing med ressurser. Det motsatte: Dersom noen kan få det bedre uten at noen får det verre, er det ikke Pareto optimalt. Da har man ikke utnyttet ressursene effektivt. Da kan man uten at noen får det verre gjøre at noen får det bedre. Og det bør man da gjøre, en Pareto forbedring, til man oppnår den situasjonen at man ikke kan få det bedre for noen uten at noen får det verre. Pareto-optimalitet tar høyden for investeringer i miljø- og markedsgoder, herunder også ny teknologi, - disse skal avpasses mot framtidig nytte, inkludert fremtidige generasjoners. Det er således et dynamisk prinsipp, ikke statisk.

I tillegg skal inntektsfordelingen i en anarkistisk økonomi være noenlunde jevn. Når det er optimalt skal de marginal nyttene samsvare med de marginale kostnadene.

Bruk av almenning til ressursallokering vil vanligvis føre til overforbruk av ressurser, f.eks overbeiting i en landbruksalmenning, og overfisking i en havalmenning, og vil derfor ikke være effektiv i betydningen Pareto-optimalt. Et annet problem med almenning er at det kan skape kødannelser, som er sløsing med tid. Det finnes riktignok noen få eksempler på almenninger som er bortimot Paretoptimale, f.eks biblioteker, men dette er unntak. Vanligvis gir almenning sløsing med ressurser . De marginale nyttene samsvarer ikke med de marginale kostnadene. Henviser her bl.a til litteraturen om Garrett Hardin's Tragedy of the Commons.

Man kan derfor ikke anvende almenning som generelt allokerings og distribusjons prinsipp i en anarkistisk økonomi, man må benytte prismekanismen, slik at prisen avspeiler den relative knapphet på en ressurs. Da vil de marginale nyttene samsvare med de marginale kostnadene. Dette gjelde uansett hvem som eier ressursene. Dette er elementær velferdsøkonomi. En som foreslår almenningsøkonomi som anarkistisk økonomi er på ville veier, og dette kan ikke godtas. Almenningsøkonomi kan nok resultere i stor økonomisk liket, men med almen fattigdom som resultat, og ved anarkisme av høy grad skal alle være rike. Økonomien må innrettes slik at de marginale nyttene samsvarer med de marginale kostnadene. Konklusjon: Nei til almenningsøkonomi - Ja til anarkistisk økonomi. (IIFOR)

Døgnet har som kjent 24 timer som kan fordeles på ulike typer anvendelser. Tiden brukt til beslutninger kontra arbeidsoppgaer og andre anvendelser er interessant i debatten om demokrati, herunder delegert og direkte demokrati, samt anarki og effektivitet:

1. Tidsbruk til beslutninger = antall beslutninger x gjennomsnittlig tid brukt per beslutning (kvalitetssikret) x antall som deltar i beslutningen . Dette består av yrkesmessige og øvrige samfunnsmessige beslutninger. De yrkesmessige gjøres i tilknytning til yrket i vid forstand, mens de øvrige samfunnsmessige i dag går på bekostning av fritiden. Yrkespolitikere har lønnede tillitsverv, men de regnes her som yrke.

2. Tidsbruk til arbeidsoppgaver = antall arbeidsoppgaver x gjennomsnittlig tid brukt per oppgave (kvalitetssikret) x antall som deltar i arbeidet

3. Tidsbruk til reiser utonom arbeidsoppgaver = antall reiser x gjennomsnittlig tid brukt per reise (kvalitetssikret) x antall reisende

4. Tidsbruk til dødtid og køtid samt ukvalitetsikret øvrig tidsbruk = antall tilfeller x gjennomsnittlig tid brukt per tilfelle x antall personer berørt.

5. Tidsbruk til fritid herunder sosial virksomhet og hvile eksklusive nødvendige innkjøp = gjennomsnittlig tid brukt per person (kvalitetssikret) x antall personer.

6. Tidsbruk til nødvendige innkjøp = antall innkjøp x gjennomsnittlig tid brukt per person (kvalitetssikret) per innkjøp x antall personer.

7. Tidsbruk til søvn, spising, morgen og kveldstoalett og lignende nødvendigheter = ca 10 timer pr person x antall personer.

Sum 1 - 7 = 24 timer per person x antall personer i landet/samfunnet = 4,5 millioner x 24 t = 108 millioner timer

1 & 2 blir tilsammen i dag ca 7,5t i yrke x sysselsettingen + noe for øvrige samfunnsmessige beslutninger, lik y i gjennomsitt per person x antall personer. Noen relativt få har vesentlig styringsoppgaver, dvs opererer i det alt vesentlige under 1. De fleste har stort sett arbeidsoppgaver og opererer vesentlig under 2, og en del har litt av hvert og hvor prosentandelen av 1 og 2 vil varierere. Øvrige samfunnsmessige beslutninger går på bekostning av fritiden, både i Norge og i Sveits, jevnfør f.eks. folkeavstemninger, valg, og kommunestyrevirksomhet.

Sum 1 + 2 + 7 = 7,5 + y + 10 = 17,5 + y. Dvs 24 - 17,5 - y = 6,5t - y per person står til rådighet til punkt 3,4,5 og 6. I dag ved anarki av lav grad er antallet som deltar i beslutningene lite (helt få) i mange tilfeller. Antall beslutninger ved svært mye direkte demokrati vil heller være større enn mindre, og antall som deltar i beslutningene vil øke sterkt, og gjennomsnittlig tid brukt per beslutning (kvalitetssikret) vil muligens også øke noe (desto "flere kokker jo mere søl", her tid brukt til diskusjon), dermed vil 1. øke meget kraftig. Dette har betydning bl.a for fordelingen på direkte og delegert demokrati ved høyere grader av anarki. En del mer direkte demokrati i næringslivet, jevnfør Frank Ostroffs type horisontal organisasjon, og i offentlig sektor - som i Sveits, har vist seg effektivt. Spørsmålet melder seg imidlertid hvor langt det er optimalt å gå i retning direkte demokrati før 1 tidsbruk til beslutninger blir uoptimalt stor i forhold til 2 tidsbruk til arbeidsoppgaver og 5 fritid. Ønskemålet om at alle skal delta i beslutningene på lik linje i alle saker som angår dem vesentlig og konkret må avbalanseres mot hva som er effektivt på en frihetlig måte. Delegerte beslutninger bør suppleres i stor grad med folkeavstemninger, men ikke i den grad at gevinsten koker vekk i beslutningspapirmølle, dvs meget stor 1 - tidsbruk brukt til beslutninger - alt i alt i gjennomsnitt per person i samfunnet. Et stikkord i denne forbindelse er hvor mange underskrifter man må ha for å få opp en sak til behandling, eventuelt folkeavstemning, lokalt, regionalt og nasjonalt. Et annet stikkord er desentralisering av beslutninger til lokalt plan. Tidsbruken, eller tidsbrukøkosirk eller tidsbudsjettet som det også kan kalles, er en interessant rammebetingelse i drøftingen av økonomisk-politiske systemer, som vi vil komme tilbake til senere i anarkidebatten.

Tidsbudsjettet, at tiden er en knapp faktor, innebærer at delegerte mandater supplert med en god del direkte demokrati både lokalt og på landsbasis i viktige saker, er det optimale i et anarkistisk samsfunn av høy grad. Valgalternativene må være tuftet på anarkistiske prinsipper. Kun direkte demokrati vil ikke fungere effektivt. Det blir til sammen alt for mye tid til vedtak og saksbehandling til å være optimalt. P.J

Tidsbudsjettet tilsier at det vil være optimalt med et visst delegert demokrati også under anarkismen av høy grad. Spørsmålet melder seg om de som har fått mandat ved delegasjon utarter til tendenser til et oligarki, og anarkigraden da vil avta i samsvar med oligarkiske tendenser.

Selv om mange har ment at det er konkurransen mellom partiene som er demokratiets bærebjelke, har andre hevdet at et levende demokrati også forutsetter et internt partidemokrati. Partiarbeidet må være organisert på en slik måte at medlemmenes krav og ønsker blir kanalisert oppover i organisasjonspyramiden.

Spørsmålet om det interne partidemokratiet virkelig finnes, har opptatt partiforskere og politiske observatører siden partienes barndom. Etter grundige studier av det indre livet i det tyske sosialdemokratiske partiet tidlig på 1900-tallet formulerte partiforskeren Robert Michels den såkalte oligarkiets jernlov: "Den som sier organisasjon, sier også oligarki" (oligarki betyr fåmannsvelde). Demokrati i store masseorganisasjoner er en umulighet, hevdet Michels. Skal organisasjonen fungere effektivt, må den nødvendigvis etablere en arbeidsdeling mellom ledelsen og de vanlige partimedlemmene. Men disse lederne vil etter hvert tilegne seg spesielle ferdigheter i organisasjonsarbeid – de blir eksperter. Som fulltids partibyråkrater vil de også utvikle andre interesser enn medlemmene. Eliten distanserer seg derfor fra massene. Etter en tid vil det bli like viktig å beholde sine egne maktposisjoner som å lytte til grunnplanet.

Michels studie har blitt kritisert for å gi et altfor pessimistisk bilde av mulighetene for å skape et indre partidemokrati. Selv om kimen til oligarki er til stede i enhver masseorganisasjon, er dette tendenser som kan motarbeides. Det er også grenser for hvor langt partiledelsen kan fjerne seg fra grunnplanet før medlemmene setter seg til motverge. Før eller seinere vil det dannes interne opposisjonsgrupper eller fraksjoner, som tar opp kampen mot den sittende partieliten.

De norske politiske partiene bygger på organisasjonsmodeller som formelt sett kan beskrives som demokratiske. Til tross for dette utsettes partidemokratiet for kritikk:

· For det første blir det ofte hevdet at det lokale partidemokratiet ikke fungerer slik det skal. Aktiviteten på grunnplanet er svak. Flertallet blant medlemmene er passive og deltar sjelden på de møtene hvor viktige politiske spørsmål drøftes.

· For det andre har det blitt pekt på at heller ikke landsmøtene fungerer særlig demokratisk. På landsmøtene er det partiledelsen som har kontrollen. Ledelsen utformer dagsordenen for møtene og forbereder de sakene som er oppe til debatt. I de fleste tilfeller har de derfor få problemer med å få sitt syn gjennom.

· For det tredje har det vært satt søkelys på profesjonaliseringen av partiorganisasjonene. Mens landsmøtedelegatene møtes tre–fire dager med ett eller to års mellomrom, består den sentrale partiledelsen av heldagspolitikere og fastlønnede partibyråkrater som har sitt daglige virke i partiet. Toppnivået i organisasjonspyramiden er sterk på bekostning av de lavere nivåene.

· For det fjerde har det blitt påpekt at den sosiale sammensetningen av partieliten er forskjellig fra medlemsmassen. Jo høyere opp i eliten en kommer, desto større er den sosiale skjevheten.

Debatten i det offentlige rom i media i vid forstand, herunder en fri og kritisk konstruktiv presse, er et bidrag til å hindre oligarkiske tendenser.

Anarkismen forutsetter et realdemokratisk system i offentlig og privat sektor sette under ett. Dette betyr at man må følge forholdsreglene mot oligarkiske tendenser.

Her følger mange eksempler på samfunn der sentraladministrasjonen har brutt sammen og det har blitt oklarki og kaos, ikke anarki. Til tross for at informasjon om anarkismen er vidt tilgjengelig, bl.a på Internett, er det ingenting som tyder på at folk har en tendens til samarbeid på anarkistisk vis av seg selv, når sentraladministrasjonen går i oppløsning: Da blir det alltid kaos, lovløse, borgerkrigslignende tilstander, dvs oklarki, pøbelvelde i vid forstand, og ikke anarki.

Anarki, dvs realdemokrati, et system hvor innflytelsen på styringen går mer nedenifra, fra folket og opp, enn motsatt, kan følgelig sannsynligvis bare skje ved en videre demokratisering av et allerede representativt demokrati, som er organisert slik at innflytelsen går litt mer ovenifra og ned enn nedenifra og opp. Dette vil da skje ved at det økonomisk-politiske systemet beveger seg mot en organisering hvor innflytelsen går litt mer nedenifra og opp, enn det motsatte, dvs ved en glidende, stille, fløyelsrevolusjon, med ellers fullt bibehold av sentraladministrasjonen. Slik som ved den revolusjonerende endringen fra marxistisk sosialdemokrati og over til sosialindividualistisk anarkisme i Norge i 1994/95. En videre utvikling til høyere grader av anarki vil da skje ved fortsatt stille fløyelsrevolusjon, videre utvikling av demokratiet, f.eks i retning den sveitsiske føderalismen med direkte demokrati i offentlig sektor, og innføring av mer bedriftsdemokrati, horisontal organisasjon, a la Frank Ostroffs eksempler, i relevante deler av næringslivet. Generelt en bedre tilnærming til anarkistiske prinsipper.

Oppløsning av sentraladministrasjon og store revolusjoner har alltid endt i oklarki og sterkt repressive regimer og diktatur. Det er følgelig ikke veien å gå: All erfaring tilsier at man ikke kan skape anarki på denne måten. F.eks AKPs væpnede stor-revolusjonspolitikk, for ikke å si romantikk, kan bare lede til oklarki, forfølgelse av anarkister og andre, og innføring av proletariatets diktatur, som er diktatur over proletariatet, dersom de mot formodning skulle få til noe slikt. Et lignende tankegods med anarkistisk fraser er forkastet ut fra de historiske erfaringer, og lagt på historiens søppelhaug for lengst. Konklusjon: Sammenbrudd i sentraladministrasjonen fører til oklarki og autoritære systemer, ikke anarki.

ANARCHY VS ECONOMIC-POLITICAL CHAOS
FAILED STATES ARE STATES - ARCHIES - NOT ANARCHY

1. Authoritarians notoriously mix up anarchy, anarchist and anarchism with authoritarian tendencies: Chaos, disorder, mob rule (narrowly defined), lawlessness, the law of the jungle, criminality, riots, theft, corruption, drugs, mafia, terrorism, autocratic rule, the right to the strongest, antisocial tyrannic behavior, etc. i.e. different types of superiors and subordinates. The Greek rooted word for mob rule is ochlarchy. Ochlarchy broadly defined may also be used as a common word for all the authoritarian evils mentioned above, i.e. in general lack of security and law and order in a society as a public sector service. This is ochlarchy, the opposite of anarchy, i.e. based on libertarian law and order and security as public sector services, according to the anarchist (IFA) principle of social justice. The ochlarchists/ochlarchs are rulers of chaos, with equal to or more than 666 per thousand (67%) authoritarian degree, i.e. very evil. This also includes very chaotic, authoritarian social systems, i.e., say, rivaling polyarchy/oligarchy with ochlarchy. State in a broad societal meaning is systems with significantly large rank and/or income differences and inefficient, i.e. significantly vertically organized, also chaotic. Chaotic states, with rivaling polyarchy or oligarchy and ochlarchy, are failed states, archies, not anarchies.

2. The word anarchy origins from greek. The prefix "an" means "negation of" as in anaerobe versus aerobe and "arch" means "superior, i.e. in contrast to subordinates", as in archbishop, archangel, archduke, arch villain, etc. Thus anarchy, anarchism, anarchist, a.s.o., mean coordination on equal footing, without superiors and subordinates, i.e. horizontal organization and co-operation without coercion, ideally or practically. Anarchy, [an-arch]-y means [an = without, arch = ruler(s)]-y = system, management as in monarch-y. Thus anarchy and anarchism mean "system and management without ruler(s), i.e. co-operation without repression, tyranny and slavery". That is economic and political/administrative, societal, management from the people, grassroots, and upwards - significantly, without a top heavy pyramid in rank and/or income, i.e. without a top - down approach. And thus anarchies are systems with significantly small rank and income differences, plus efficiency, i.e. significantly horizontally organized. This is the opposite of the above mentioned authoritarian tendencies, i.e. different types of superiors and subordinates, a top - down approach, chaos - and rulers of chaos... state, also failed states.

3. These modern, updated definitions of state vs anarchy are a.o.t. opposed to Max Weber's outdated definitions. We think everybody should stick to these modern, updated definitions, and not use arbitrary or Max Weber's outdated definitions. It is important to see the real difference between anarchies and states, including failed states, and not mix up states with anarchy, that is quite something else. In general, necessary for anarchy and anarchism is a functioning central administration, with law and order, significantly horizontally organized. A breakdown of the central administration, be it government/state/authority or significantly horizontally organized, creates a failed state, see above, and not anarchy. Wrongly calling states, including failed states, anarchies is authoritarian Orwellian "1984" newspeak, and should be avoided. Authoritarian marxist, liberalist and populist/fascist propaganda stations often present failed states wrongly as anarchies. The IAT issues Brown Cards in this connection, see below...

In the 1990s and later several examples of very chaotic, authoritarian systems have been registered, say, in Bosnia-Herzegovina, Liberia, Rwanda, Albania, Sierra Leone, Congo, Solomon Islands, Burundi, Iraq, Haiti, Somalia, Ivory Coast, Kyrgyztan, Zimbabwe, Haiti, etc., and wrongly called anarchy by some of the media. They are not anarchies according to the definition 2. above, but clearly states, as defined in 1., mainly failed states.

These very authoritarian, chaotic economic-political systems may be marxist, populist, fascist, nazi, or liberalism in a chaotic manner, but not anarchy, anarchist or anarchism. When they were reported as "anarchies", i.e. in reality rivaling polyarchies/oligarchies with ochlarchy, etc, these countries had an authoritarian degree between ca 70 % - 80 % and thus a libertarian degree as low as ca 20 % - 30 % , see http://www.anarchy.no/ranking.html . Anarchies have libertarian degree equal to or more than 50%. Some of the above mentioned states have improved a bit, i.e. they have now a higher libertarian degree, but not very much. They are all still far from anarchy.

The Anarchist Press Tribunal (the APT branch of the International Anarchist Tribunal, IAT) issues a BROWN CARD WARNING to the media mixing up anarchy and very chaotic authoritarian systems, i.e. ochlarchies etc., failed states, according to the Oslo-convention. Notoriously authoritarian reporters, spokesmen, etc, breaking the Oslo-convention of 1990 severely or several times, will receive a BROWN CARD from the Anarchist Press Tribunal as a symbol of free criticism, see http://www.anarchy.no/oslo.html .

APT issues a special Brown Card warning to the editors at World News, CNN 28.06.97, who probably not yet have discovered that Albania has one of the most authoritarian economic-political systems in Europe, and wrongly call it "anarchy". The system in Albania is ochlarchy and chaos, i.e. authoritarian - and thus not anarchy. The capitalistic pyramid mob rule of Berisha & Co, and the chaotic ochlarchy initiated by marxists, are by no means anarchy or anarchist, i.e. horizontal organization and co-operation without coercion, i.e. repression.

A similar Brown Card warning is issued to Helge Øgrim, NTB - Aftenposten 18.07.97, about Liberia. The very authoritarian and chaotic economic-political system of this African country is either marxist, populist, fascist, nazi, or liberalism, and thus not anarchist or anarchy as suggested by Helge Øgrim. Another Brown Card goes to Tove Gravdal for mixing up the more than 666 per thousand authoritarian degree hell in Liberia with "anarchy" in Aftenposten 12.07.2003. See also Nordic Branch of APT about the Brown Card to Tove Gravdal. A Brown Card also goes to Barnaby Phillips at BBC 07.08.2003 for calling the bloody chaos, rivaling polyarchy and ochlarchy (mob rule) in Monrovia, Liberia, for "anarchy", i.e. quite misleading. Another Brown Card goes to NRK-Utsyn 16.12.2003 for calling the violent ochlarchy (mob rule) in Congo, with lack of law and order, "anarchy". Anarchy and anarchism always have plenty of law and order, i.e. libertarian law and order based on human rights. If not, the system is significant authoritarian, and not anarchy and anarchism, see http://www.anarchy.no/lov1.html and http://www.anarchy.no/oslo.html . Thus, there is no anarchy in Congo.

06-7.03.2002: BBC News' Emily Buchanan reports about possible "anarchy" in Sudan and Iraq, probably mixing it up with oligarchy, polyarchy, ochlarchy and rivaling "states within the state", i.e. in short chaos, the quite opposite of anarchy, i.e. real democracy and order. This authoritarian mix of anarchy and chaos gives BBC's Emily B. a Brown Card warning. We'll like to "see Emily play" with something she understands better in the future...

A similar Brown card warning goes to BBC and NRK Altid Nyheter 17.07.2003 reporting about "the Solomon Islands have been sliding towards anarchy" lately, probably meaning rivaling polyarchy and ochlarchy, chaos and mutual repression included, and not really anarchy.

A Brown Card goes to BBC's Ben Brown who reported about the "total chaos of anarchy" related to the situation in Iraq at BBC TV 11.04.2003. BBC's Ben Brown also reported 06 & 07.04.2003 about "anarchy" related to the situation in Basra on BBC TV. - Forget it! You mean chaos, ochlarchy (mob rule) & rivaling polyarchy, lawlessness and looting (theft) we think, quite the opposite of anarchy, and thus breaking the Oslo convention, see (click on) http://www.anarchy.no/oslo.html . For a general update on law and anarchism search for "law" in http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html . See also Nordic branch of APT-IAT about the situation in Iraq after the rule of Saddam Hussein. The situation in Iraq at the moment is an extreme form of liberalism, not anarchism.

A Brown Card goes to BBC and NRK-Alltid Nyheter 03.08.2003 reporting about "lawless anarchy" in Basra, Iraq, for breaking the Oslo convention severely. The situation in Basra with rivaling polyarchy and "states within the state", ochlarchy (mob rule), lawlessness, chaos and mutual repression, is very authoritarian, and thus quite the opposite of anarchy. 20.03.2009 the authoritarian marxist propaganda station BBC continues to call the situation i Iraq in 2003 "anarchy", in the false meaning of ochlarchy including chaos, and gets a fresh Brown Card.

Prime Minister Ranil Wickramasinghe has 04.11.2003 accused President Chandrika Kumaratunga of bringing Sri Lanka to the verge of anarchy and chaos, according to BBC and several other newsmedia. If it is on the verge of anarchy the country cannot be on the verge of chaos, because anarchy is quite the opposite of chaos, according to the Oslo Convention, and Ranil Wickramasinghe gets a Brown Card from IAT-APT together with the newsmedia. BBC and NRK-Alltid nyheter get a Brown Card for a similar statement about "anarchy" and chaos in Haiti 10.01.2004. NRK-Urix gets a Brown Card 26.02.2004 for stating "anarkiet hersker", "anarchy rules" in Haiti, wrongly mixing up "anarchy" with ochlarchy. Anarchy rules ok in Norway since 1994/95, ochlarchy rules in Haiti 2004, and that is not ok.

25.03.2005 NRK-Dagsrevyen reports about "anarchy" in Kyrgyztan, mixing up anarchy with rivaling polyarchy and ochlarchy, i.e. mob rule broadly defined, included looting (theft) and chaos, and thus breaking the Oslo Convention and gets a Brown Card. 26.03.2005 Sveriges Radio reports about "anarchy" and chaos in Kyrgyztan, and shares the Brown Card with NRK.

29.09.2004 and 06.01.2005: NRK-Alltid Nyheter talks about chaos and "anarchy" in Somalia, mixing up rivaling polyarchy, ochlarchy and chaos with anarchy, and thus gets a Brown Card. 06.03.2005 NRK- Dagsrevyen reports about "anarchy" in Somalia, and shares the Brown Card of 06.01.2005.

CNN 06.01.2007 reports "The ease with which Somalis can get weapons is a major problem in this chaotic African nation. It has not had an effective government since clan-based warlords toppled a military dictatorship in 1991 and plunged the country into anarchy, " - mixing up rivaling polyarchy, ochlarchy and chaos with anarchy, and thus gets a Brown Card. 16.12.2008: Brown Card to the authoritarian conservative liberalist propaganda station CNN for wrongly calling the rivaling polyarchy and ochlarchy in Somalia anarchy! In a commercial for their own program the CNN is daily spreading myths that they have "a front road seat to anarchy" in Somalia. You are reporting wrong. Somalia is a failed STATE, i.e. a STATE, not anarchy. It is a STATE, i.e. archy, with rivaling polyarchy and ochlarchy. NOT ANARCHY!!!! We give you a Brown Card because you are spreading lies that Somalia is an anarchy. This is authoritarian, Orwellian "1984" newspeak... 04.10.2009. Christiane Amanpour on CNN declares: "Anarchy has been a constant in Somalia", and gets a Brown Card for spreading this disinformation. The IAT-APT repeats: "Somalia is a failed STATE, i.e. a STATE, not anarchy. It is a STATE, i.e. archy, with rivaling polyarchy and ochlarchy. NOT ANARCHY! Anarchy and State are opposites."

Tuesday, November 20, 2007 the New York Times, ID 40041893, reports: "Somalia's ills have always come in waves, starting in 1991 when clan-based militias overthrew the central government and the country plunged into anarchy. That fighting, like the fighting today, disrupted markets, kept out aid shipments and led to rapid inflation of food prices. As a result, hundreds of thousands of people starved." This is authoritarian Orwellian "1984" newspeak from NYTimes. It has never been anarchy in Somalia, just rivaling polyarchy, ochlarchy, etc, a failed state, and thus according to the Oslo Convention NYTimes gets a Brown Card.

03.12.2009. Brown Card to Wikipedia. The authoritarian mockery of a free encyclopedia, Wikipedia, falsely reports about "Anarchy in Somalia"; see http://en.wikipedia.org/wiki/Anarchy_in_Somalia . The International Anarchist Tribunal - Anarchist Press Tribunal ( IAT-APT) declares: It has never since 1991 been anarchy in Somalia, just rivaling polyarchy with ochlarchy and chaos, a failed State. Somalia is a failed STATE, i.e. a STATE, not anarchy. It is a STATE, i.e. archy, with rivaling polyarchy, ochlarchy and chaos. NOT ANARCHY! Anarchy and State are opposites. Anarchy and rivaling polyarchy with ochlarchy, i.e. archy, are opposites. Anarchy and chaos are opposites, see the Oslo Convention http://www.anarchy.no/oslo.html and search for anarchy vs chaos at http://www.anarchy.no/andebatt.html . To mix up opposites as 1. Anarchy and State, 2. Anarchy and rivaling polyarchy with ochlarchy, i.e. archy, and 3. Anarchy and chaos, as Wikipedia does, is equally authoritarian as mixing up opposites as peace and war, as Big Brother did in Orwell's "1984" newspeak. It should be stopped, and the IAT-APT hands out a Brown Card to Wikipedia, as free, libertarian criticism of this authoritarian tendency. The Anarchist International and the IAT-APT of course condemn the terrorism and ochlarchy in general in Somalia.

06.01.2010. Brown Card to CIA. The CIA (non)fact book falsely reports "After the regime's collapse early in 1991, Somalia descended into turmoil, factional fighting, and anarchy."; see https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/countrytemplate_so.html . The International Anarchist Tribunal - Anarchist Press Tribunal ( IAT-APT) declares: It has never since 1991 been anarchy in Somalia, just rivaling polyarchy with ochlarchy and chaos, a failed State. Somalia is a failed STATE, i.e. a STATE, not anarchy. It is a STATE, i.e. archy, with rivaling polyarchy, ochlarchy and chaos. NOT ANARCHY! Anarchy and State are opposites. Anarchy and rivaling polyarchy with ochlarchy, i.e. archy/state, are opposites. Anarchy and chaos are opposites, see the Oslo Convention http://www.anarchy.no/oslo.html and search for anarchy vs chaos at http://www.anarchy.no/andebatt.html . To mix up opposites as 1. Anarchy and State, 2. Anarchy and rivaling polyarchy with ochlarchy, i.e. archy/state, as CIA does, is equally authoritarian as mixing up opposites as peace and war, as Big Brother did in Orwell's "1984" newspeak. It should be stopped, and the IAT-APT hands out a Brown Card to CIA, as free, libertarian criticism of this authoritarian tendency. The Anarchist International and the IAT-APT of course condemn the terrorism and ochlarchy in general in Somalia.

26.11.2009. Mohamed Olad Hassan, Tom Odula and Associated Press declare: "Somalia has been mired in anarchy and chaos since 1991 when warlords overthrew longtime dictator Mohamed Siad Barre." It is true that Somalia has been mired in chaos, but it has never been anarchy there. Chaos and anarchy are opposites, see the Oslo Convention http://www.anarchy.no/oslo.html and search for anarchy vs chaos at http://www.anarchy.no/andebatt.html . To mix up opposites as anarchy and chaos as Mohamed Olad Hassan, Tom Odula and Associated Press do, is equally authoritarian as mixing up opposites as peace and war, as Big Brother did in Orwell's "1984" newspeak. It should be stopped, and the International Anarchist Tribunal - Anarchist Press Tribunal hands out Brown Cards to Mohamed Olad Hassan, Tom Odula and Associated Press, as free, libertarian criticism of this authoritarian tendency.

A similar Brown Card goes to the authoritarian marxist propaganda station BBC for falsely reporting about "anarchy" in Somalia in their Country profile: Somalia, updated Friday, 2 May 2008 at http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/country_profiles/1072592.stm , quoting:"Somalia has been without an effective central government since President Siad Barre was overthrown in 1991. Years of fighting between rival warlords and an inability to deal with famine and disease have led to the deaths of up to one million people. Abdullahi Yusuf Ahmed, a former leader of the semi-autonomous Somali region of Puntland, was chosen by Somalia's interim parliament as president of the Transitional Federal Government in October 2004. The election took place in Kenya because the Somali capital was regarded as being too dangerous. The president pledged to promote reconciliation and to set about rebuilding the country. But his government, plagued by internal disagreements, has failed to end Somalia's anarchy. BBC also mentions "SURVIVING ANARCHY" at the same web-page. It must be clear to all that Somalia is a failed state, i.e. a state - and not anarchy. 10.05.2009 BBC-TV correctly states that "Somalia, a nation of about eight million people, has experienced almost constant civil conflict since the collapse of its central government in January 1991." But it is totally wrong to call this anarchy, as BBC-TV does. Anarchy means a functioning central administration, but not government, i.e. top heavy pyramid in rank and/or income, significantly vertically organized. The system with rivaling polyarchy and ochlarchy (mob rule broadly defined) in Somalia is clearly government, archy, and not anarchy. Thus the authoritarian marxist propaganda station BBC-TV gets a Brown Card, for spreading this disinformation, according to the Oslo Convention. 15.09.2009 BBC reports about "anarchy and lawlessness" in Zimbabwe. Anarchy is optimal order and not lawlessness. It is a very authoritarian ochlarchy in Zimbabwe, far from anarchy, and the authoritarian marxist propaganda station BBC-TV gets a Brown Card, for spreading this disinformation, according to the Oslo Convention.

Brown card to CNN and Arwa Damon for falsely calling the rivaling polyarchy and ochlarchy in Iraq - anarchy. 28.05.2009 and repeated several times CNN in "World's untold stories - Inside Iraq: Living with the enemy" (by Arwa Damon) expresses: "Not long ago it seemed that Iraq was on the edge of complete anarchy. Bodies were been dumped in the streets every day as Sunni and Shia groups settled scores... Iraqis turned on each other, neighbors slaughtered neighbors, friends betrayed one another. It was the sheer degradation of society on a shocking and utterly petrifying scale." It must be clear for all educated people that this situation in Iraq was not near complete, 100%, anarchy, or any form of anarchy of lower degree, i.e. systems with an anarchy degree above 50% and thus an authoritarian degree less than 50 %. The situation in Iraq was a very authoritarian hell society with rivaling polyarchy/oligarchy mixed with ochlarchy (mob rule), i.e. with more than 666 per thousand (67%) authoritarian degree, and thus very far from anarchy. Polyarchy with ochlarchy is not anarchy. CNN and Arwa Damon get a Brown Card, for spreading this disinformation, according to the Oslo Convention. The system by now is a bit less authoritarian, but still far from anarchy.

11.04.2009: Robert D. Kaplan, Center for a New American Security, and the IHT-NY-Times get a Brown Card for breaking the Oslo Convention and falsely postulating "anarchy on land means piracy at sea", "piracy is the maritime ripple effect of anarchy on land. Somalia is a failed state and has the longest coastline in mainland Africa, so piracy flourishes nearby." "Somali pirates are usually unemployed young men who have grown up in an atmosphere of anarchic violence, and have been dispatched by a local warlord to bring back loot for his coffers. It is organized crime carried out by roving gangs." As Kaplan correctly states Somalia is failed state, i.e. a STATE with rivaling polyarchy, ochlarchy (mob rule broadly defined) and chaos, rivaling states within the state, i.e. a form of archy, but not as he suggests anarchy, the quite opposite. We repeat: SOMALIA is a STATE, ARCHY - NOT ANARCHY. Anarchy and State are opposites. There are no pirates at sea outside Norway and Iceland, i.e. anarchies.

16-17.01.2010. Brown Card to Luis Carballo and Euronews, that speak about "total anarchy" in Haiti. Haiti is after the massive earthquake to be considered as a FAILED STATE. The central administration is no longer functioning. Haiti is now a failed STATE, i.e. a STATE, not anarchy. It is a STATE, i.e. archy, with rivaling polyarchy, ochlarchy and chaos. NOT ANARCHY! Anarchy and State are opposites. Anarchy and rivaling polyarchy with ochlarchy, i.e. archy, are opposites. Anarchy and chaos are opposites, see the Oslo Convention http://www.anarchy.no/oslo.html and search for anarchy vs chaos at http://www.anarchy.no/andebatt.html . To mix up opposites as 1. Anarchy and State, 2. Anarchy and rivaling polyarchy with ochlarchy, i.e. archy, and 3. Anarchy and chaos, as Luis Carballo and Euronews do, is equally authoritarian as mixing up opposites as peace and war, as Big Brother did in Orwell's "1984" newspeak. It should be stopped, and the IAT-APT hands out Brown Cards to Luis Carballo and Euronews, as free, libertarian criticism of this authoritarian tendency. The Anarchist International and the IAT-APT of course condemn the chaos and ochlarchy in Haiti, and call for law and order. It is not anarchy in Haiti, not total anarchy and not anarchy of lower degree! Jan Espen Kruse and NRK report "kaotisk ... totalt lovløse tilstander ... anarki," in Haiti, setting chaos and lawlessness, i.e. ochlarchy, falsely equal to anarchy, and thus get Brown Cards.

CNN and Lucia Newman describe the situation in Port-au-Prince, as "anarchy ... anarchy grips Haitian capital", they falsey postulate, mentioning "armed gangs, thugs, are ransacking, patrolling the streets at will, and there are no police to be seen." This is however rivaling polyarchy with ochlarchy, and not anarchy, and thus CNN and Lucia Newman get Brown Cards. Later Ivan Watson on CNN falsely calls the situation in Haiti "anarchic", and he gets a Brown Card. NY-Times and Mark Lacey report "patience was wearing thin, and reports of looting increased, ... for the moment, this is anarchy," said Adolphe Reynald, a top aide to the mayor of Port-au-Prince. "For the moment", it is not anarchy, but as mentioned rivaling polyarchy with ochlarchy and chaos, and NY-Times, Mark Lacey and Adolphe Reynald get Brown Cards. In another article in NY-Times the "Big Brothers" Mark Lacey and Simon Romero report "there were pockets of violence and anarchy, reports of looting and ransacking, and at least one lynching of an accused looter as police officers stood aside." As mentioned it is rivaling polyarchy with ochlarchy and chaos, and a failed state, in Haiti - the quite opposite of anarchy. The central administration is not functioning in Haiti, and a functioning central administration - with law and order - is necessary for anarchy. Thus NY-Times, Mark Lacey and Simon Romero get a fresh Brown Card. Reuters and Carlos Barria report "It's anarchy there now, total chaos, the police have gone away," about Haiti, and also they get a Brown Card. The Anarchist International calls on all anarchists to send money-aid to Haiti, through safe channels, say Red Cross.

14.11.2004: Euronews is reporting: During a public debate in the city of Marseille, the French president said Paris would carry on with its UN peacekeeping mandate, which he says was also backed by other African nations. In criticism of the regime of Ivorian President Laurant Gbagbo, he said he would not leave the former colony, which was once a model to others, to head down a road towards "anarchy and fascism". The French president is probably mixing up rivaling polyarchy, ochlarchy and chaos with anarchy, and thus gets a Brown Card. Anarchy and fascism are opposite systems on the Economical-Political map, and thus anarchy cannot exist together with fascism at the same time and place.

Nrk-Verdibørsen sendte lørdag 29.05.2004 et radioprogram om anarkismen, som var usedvanlig misvisende, basert på et intervju med statsviteren Bernt Hagtvedt, som langt fra er noen habil anarkiviter. Professor Hagtvedt ved UiO har blant annet tidligere fått Brunt kort fra Anarkist-tribunalet og opptrådt svært arrogant og uvitende om anarkismen overfor Anarkistisk Universitetslag. Det er uheldig at NRK bruker en upresis amatør som Hagtvedt i denne sammenheng.

I programmet ble det presentert en rekke gamle, feilaktige fordommer om anarkismen, blant annet om at anarkistene har et urealistisk positivt menneskesyn, hva vi ikke baserer oss på, samt myter om revolusjonsromantikk og spissformuleringer tatt ut av sin sammenheng. Det hele ble et sammensurium av myter som vi anarkister hverken kjenner oss igjen i eller kan godkjenne som representativt for våre synspunkter. Blant annet ble det feilaktig hevdet at anarkismen er en ideretning til høyre og venstre på det økonomisk-politiske kartet, mens den i virkeligheten ligger på midten og oppover. Vi finner det derfor nødvendig å redegjøre kort for anarkibegrepene på en logisk og konsistent måte for å forsøke å rette opp det feilaktige inntrykket som den ukunnige Bernt Hagtvedt skapte, se http://www.anarchy.no/begreper.html .

The eco-anarchist movement must not be mixed up with neo-luddist, primitivist, anti-civilization and similar groups and policies, i.e. authoritarian and eccentric ideas and practice and far from anarchist, although sometimes posing as 'libertarian green' to provoke. The eco-anarchist movement has a rational, libertarian socialist basis for its policy, and rejects principally marxian and other dialectical type ideology, "new-age" and/or "Skippy&Disney" utopian based "animal liberation", vegetarian fanatism, irrational environmentalism, and similar authoritarian tendencies. The eco-anarchist movement is clearly opposed to and in general denounces the sometimes fanatical and irrational tendencies and guru-hierarchies we have seen within the ecology and green movement in general, as well as terrorism and ochlarchy tendencies, sometimes wrongly called "anarchist" in the media.

Det norske systemet, et anarki mellom liberalisme og marxisme

Det norske systemet er fortsatt et anarki mellom liberalisme og marxisme. Anarkismen er en sentrumspolitisk progressiv retning mellom liberalisme og marxisme.

Norge er et eksempel for liberalistene, hevder Torbjørn Jagland i Dagsavisen 10.09.2004. Andre mener Norge fremdeles er et marxistisk sosialdemokrati. Begge deler er imidlertid helt feil. Norge er nemlig et sentrumspolitisk sosialindividualistisk ANARKI.

Dette er et samfunns-system som er en sentrumspolitisk mellomform som man finner mellom avansert marxistisk sosialdemokrati på den ene siden og avansert sosial-liberalisme på den annen, på det økonomisk-politiske kartet, - og slik har det vært siden 1994-95. Se * på kartet nedenfor:

Den marxistiske kvadranten på det økonomisk-politiske kartet har graden av statisme og sosialisme større enn 50%. Den sosialdemokratiske sektoren innenfor den marxistiske kvadranten ligger lengst til høyre inn mot midten på det økonomisk-politiske kartet. De avanserte marxistiske sosialdemokratiske systemene utgjør den delen av den sosialdemokratiske sektoren som ligger over midtlinjen på det økonomisk-politiske kartet.

Den liberalistiske kvadranten på det økonomisk-politiske kartet har graden av autonomi og kapitalisme større enn 50%. Den sosialliberalistiske sektoren innenfor den liberalistiske kvadranten ligger lengst til venstre inn mot midten på det økonomisk-politiske kartet. De avanserte liberalistiske sosialliberale systemene utgjør den delen av den sosialliberalistiske sektoren som ligger over midtlinjen på det økonomisk-politiske kartet.

Den anarkistiske kvadranten på det økonomisk-politiske kartet har graden av autonomi og sosialisme større enn eller lik 50%. Den sosialindividualistiske sektoren innenfor den anarkistiske kvadranten ligger i sentrum ned mot midten på det økonomisk-politiske kartet. Dette innebærer progressive sentrumspolitiske systemer, over midtlinjen på det økonomisk-politiske kartet.

Siden 1994/95, hvor anarkigraden var ca 53%, er anarkigraden per 2002 økt til ca 54%. Graden av sosialisme er blitt litt mindre og graden av autonomi har økt litt. Systemet har beveget seg litt mot høyre og oppover på det økonomisk-politiske kartet, men er fremdeles sosialindividualistisk ANARKI. Etter stortingsvalget i 2005, har vi registrert en liten venstredreining, men systemet har fremdeles per 2008 ca 54% anarkigrad.

Norge er en avviker på arbeidskultur. I motsetning til i resten av Europa blir norske ledere stadig mindre autoritære, og bedriftene får stadig flatere struktur.

- Norge er et annerledesland, en avviker når det gjelder lederstil og arbeidskultur, sier professor i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole, Paul N. Gooderham.

- Det er allment kjent at det er vanskelig å få fattet beslutninger i Norge, mener Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

Gooderham og forskerkollega Odd Nordhaug har gjort en undersøkelse der de har sammenlignet lederadferd i de europeiske landene. Norge skiller seg klart ut.

- Det gjorde vi også på 70-tallet. Våre ledere har alltid vært mindre autoritære enn de europeiske, men tidligere kunne vi i alle fall sammenligne oss med Sverige og Danmark. Det går ikke lenger, sier Gooderham.

- Sverige og Danmark har i stor grad adoptert den nokså macho lederstilen vi finner i eksempelvis Tyskland, Russland og Italia. Norge fjerner seg mer og mer fra den hierarkiske bedriftskulturen, og norske ansatte involveres i stadig større grad i de ulike prosessene i bedriftene de jobber i, forteller forskeren.

Thomas Hylland Eriksen mener vi gjemmer oss bak en ideologi om demokrati. - Det kan godt hende det er demokrati i virkeligheten også, men jo mer demokratiske vi er, jo mindre effektive er vi også. Jo flere runder et forslag må gå, jo flere høringsinstanser det skal innom, desto lengre tid tar det før en beslutning kan tas og jo større sjanse er det dessuten for at det hele koker bort, mener Hylland Eriksen.

- Men er det ikke en god ting at alle parter blir hørt?

- Jo da, det har sine fordeler, men dette er en smakssak. På universitetet har jeg lenge vært tilhenger av et opplyst enevelde; at en mann eller kvinne er ansvarlig og kan kastes, mens resten av oss slipper å bruke halve arbeidsdagen på å lese e-post om forslag og deretter sitte i møter og diskutere de samme forslagene.

- Hvorfor er det så forskjell på Norge og de andre skandinaviske landene?

- Det kan det være historiske grunner til. Sverige har for eksempel en mer hierarkisk historie, med større bedrifter enn Norge, påpeker Hylland Eriksen.

Paul N. Gooderham mener oljen er delårsak til at vi fjerner oss fra både nabolandene og resten av Europa.

- I motsetning til Sverige og Danmark har vi hatt oljepengene, som har gjort det mulig for oss å skape mer komfortable løsninger i arbeidslivet. Svenskene har dessuten en lengre tradisjon med multinasjonale selskaper enn oss, og har dermed tatt til seg europeisk arbeidskultur i større grad. Danmark har lenge hatt tette forretningsbånd til Tyskland, og har fått impulser derfra. At Norge ikke er medlem av EU, kan nok ha sitt å si for at vi har utviklet vår egen lederkultur. Dessuten ligger vi jo også ganske grisgrendt til geografisk sett, sier Gooderham.

Om vår flate lederstruktur innebærer at vi har kommet lenger eller kortere i utviklingen av god arbeidskultur, vil Gooderham ikke mene noe om.

- Enhver lederstil har sine fordeler og ulemper. Norsk lederstil funker veldig bra i Norge, men det finnes nok av eksempler på at den ikke fungerer andre steder. Flere norske bedrifter har etablert seg i Øst-Europa, og der har norske ledere fått problemer i forhold til russiske ansatte. De har måttet skifte lederstil for å oppnå respekt og bli forstått, forteller Gooderham.

Neste år skal han reise rundt og se hva som skjer i norske datterselskaper i Europa. Kunnskapen han innhenter skal brukes til å lage et program for lederutvikling av nordmenn i utlandet.

Pax Forlag er en bedrift som sverger til flat lederstruktur. Det kan være et helvete, ifølge forlegger Bjørn Smith-Simonsen. Sjefredaktør Birgit Bjerck i Pax Forlag er ikke mer sjefete enn at hun trår til med bokpakking i kjelleren når det trengs. Det er fint å kunne skjelle ut sjefen, smiler sjefredaktør Birgit Bjerck. Sjefen hennes er forlegger Bjørn Smith-Simonsen, og han har delte meninger om denne måten å jobbe på.

- Flat lederstruktur kan være et helvete. Det er fryktelig krevende for alle, og ergo blir det mye som ikke fungerer. Folk må forholde seg til flere saker; virksomheten må internaliseres i alle. Det er ikke slik at hver enkelt har enkle, bestemte oppgaver å utføre. Man må bekymre seg for ting som ikke foregår på ens eget kontor, sier Smith-Simonsen.

Han mener antiautoritært lederskap er solid forankret i norsk tradisjon.

- Solidaritet og dugnadsånd kan vi følge bakover i historien så langt det finnes skriftlige kilder. Det har aldri vært mulig å etablere et aristokrati i Norge. Det finnes en rekke eksempler på hvordan rike ledere engasjerte seg i arbeiderne og andre i lavere sjikt i samfunnet, sier Smith-Simonsen, og forteller om Peder Anker (1749-1824), som var eidsvollsmann og sønn av en av de mest velstående handelsfamiliene i Christiania. Han var også statsminister fra 1814 til 1822.

- Peder Anker serverte suppe ved bondebordet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Og når det var sammenkomster hjemme hos ham var det kona som var kokke. Hun brukte grønnsaker hun hadde dyrket selv, og sto også for serveringen. Slikt var utenkelig i resten av Europa. Norge har nok alltid vært en litt sær utkant når det gjelder arbeidskultur, sier forleggeren.

Overdemokratisering

Smith-Simonsen mener det står bedre til i Pax Forlag nå enn det gjorde da bedriften var ny på 70-tallet.

- Det fantes ingen ledelse overhodet. Alt var overdemokratisert. Alle hadde lik lønn, og satt i endeløse møter. Folk holdt det ikke ut. Gjennomsnittlig ansettelsestid da var elleve måneder. Det er mer struktur her nå. Folk slutter ikke lenger. Smith-Simonsen forteller at de fleste fortsatt har relativt lik lønn, og vide fullmakter.

- I Sverige og Europa er lederlønningene dobbelt så høye, sier han, ikke helt uten snert i stemmen. - Men forlagene der forstår ikke hvordan vi klarer å praktisere likebehandling av forfatterne. I Europa får de beste forfatterne best betalt. I Norge har alle lik lønn, sier Smith-Simonsen.

Sjefredaktør Birgit Bjerck har også lederposisjon i Pax Forlag, men hun må likevel ned i kjelleren og pakke bøker i de travleste periodene.

- Flat lederstruktur gjør at man utvikler en veldig ansvarsfølelse for alt som skjer i alle ledd i bedriften. Det er tidkrevende og gjør hverdagen mer hektisk. Man passer ikke til å jobbe på denne måten hvis man ikke klarer å være strukturert. Vi er våre egne hjelpere. Noen ganger blir jeg så sliten at jeg holder på å gå i stykker, men jeg ville fått fnatt om jeg skulle jobbet i en mer byråkratisk organisasjon, sier Bjerck.

Hun liker at terskelen inn til sjefens kontor er lav, at han er lett tilgjengelig og lett å si ifra til om det skulle være noe. - En organisasjon som dette er ikke uten konflikter, men det som er bra er at de fort blir synlige når strukturen er flat, avslutter Bjerck.

Frihet og sosial rettferdighet/justis er to grunnleggende anarkistiske prinsipper. En må her gjøre oppmerksom på at frihet ikke alltid er det samme som frivillighet, som ikke er et like grunnleggende anarkistisk prinsipp. Frivillighet kan nektes dersom tvangen er liten i forhold til friheten som opprettholdes ved hjelp av tvangen. F.eks. er tvungen verneplikt med på å opprettholde et lands frihet fra okkupasjon. Hovedregelen er likevel at frihet og frivillighet går hånd i hånd. Det bør være minst mulig tvang utover det rent nødvendige. Nødvendig tvang har noe med å unngå gratispassasjerer å gjøre. For eksempel er skatter og avgifter en tvang som bør brukes for å få frihet til kollektive goder som er gratis eller sterkt subsidierte. Gratispassasjer problematikken, og 1/n-tedels effekten til pulverisering av ansvaret ved produksjon av kollektive goder, i kombinasjon med spill-lignende effekter a la Fangens dilemma, viser at individuell rasjonalitet ofte fører til kollektiv irrasjonalitet, mindre produksjon av kollektive goder enn det som er velferdsmessig optimalt, dersom finansieringen kun er basert på frivillighet.

Man kan altså ikke si at et økonomisk-politisk system med mye skatter og avgifter er mindre anarkistisk enn et system med lavere skatter og avgifter, så lenge skatter og avgifter i hovedsak går til dekning av produksjon av kollektive goder, herunder en rettferdig fordeling, eller til å takle eksternaliteter og andre markedsfeil, og i liten grad går til profitt bredt definert til byråkrati og/eller herskere. En forutsetning er at det er bred konsensus om skatte- og avgiftsnivået. Skatten har da ideelt sett en karakter av sosial kontigent, bestemt direkte demokratisk eller via delegater, av folket selv, og er dermed skatt bare i navnet, ikke i gavnet. Her er det snakk om grader av kontigent kontra skatt, da definert som noe som innkreves på udemokratisk vis, over hodet på folket og mot folkets interesser. Under alle omstendigheter er snyteri på skatten å oppfatte som tjueri fra felleskassen, noe som ikke kan aksepteres. Det fullkomne anarkistiske ideal, 100% anarki, med 100% sosialisme og 100% autonomi, er også 100% basert på frivillighet. Dette forutsetter imidlertid at folk har utviklet, via opplærings-systemet bredt definert, en meget høy anarkistisk, inklusive sosial, bevissthet. I dag kan man ikke si at denne forutsetningen er oppfylt.

PS. Anarki og anarkisme kort definert er system og styring uten hersking/hersker(e), dvs. samarbeid uten undertrykkelse, tyranni og slaveri - og med minst mulig tvang. Frivillighet kan nektes dersom tvangen er liten i forhold til friheten som opprettholdes ved hjelp av tvangen. Det anarkistiske ideal, 100% anarki, er et system helt uten tvang og kun basert på frivillighet. Idealet krever en meget høy anarkistisk, inklusive sosial, bevissthet, og vi er ikke der i dag. (IIFOR)

Skolene og barnehagene bør ha formålsparagrafer basert på anarkistiske grunnprisipper

Vi vil gjerne høste frukter som nestekjærlighet (solidaritet), godhet, respekt for menneskeliv og menneskeverd, sannhet, tilgivelse og rettferdighet (sosial justis). Dette har vi felles med de kristne grunnverdiene. Dette er imidlertid ikke nok. Formålsparagrafene bør utvides med flere anarkistiske grunnprinsipper. Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper, som en ledestjerne for den økonomisk-politiske styringen m.v.. Prinsippene for det anarkistiske idealsamfunnet er: 100% sosialisme og autonomi i videste forstand, effektivitet (Pareto-optimalitet) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller, politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion ) og frihetlig kommunalisme, dvs beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov.

100% anarkisme på det økonomisk-politiske kartet kan faktisk med fordel bli litt skissepreget, jevnfør horisontprinsippet, dvs at idealet er som horisonten - når man nærmer seg den, så dukker en ny opp. Det er vanskelig å si hva fremtiden kan bringe av teknologi som kan lette beslutningprosessene og automatisere grovarbeidet i styringsprosessene. Her skal vi holde oss til dagens teknologi når ikke annet er sagt. Det meste av anarkismen fra 90% og nedover bør ikke være i tåka, ellers er anarkistene tåkefyrster og de er ikke bedre enn andre herskere, "fogarchs" er "archs not anarchists/anarchs". Idealet på 100% anarki bør derfor formuleres så realistisk som mulig. At folket skal ha 100% innflytelese og tendensene til øvrighet ha 0% i idealet for anarki = realdemokrati, virker både rimelig og a priori både oppnåelig og tenkelig. Det er ikke noe absurd ved dette. Hvordan det skal implementeres i praksis er en annen sak. Det er bl.a det vi skal diskutere her. Det kan være et visst hierarki, en viss topp, så lenge innflytelsen går 100% nedenfra, fra grassrota og opp, dvs innflytelsesmessig 100% flat organisasjon. Det kan også dreie seg om føderasjoner uten toppsjikt, dvs helt horisontalt organiserte organisasjoner, dvs beslutningsmessig 100% flat organisasjon. Ved 100% anarki er det dels innflytelsesmessig 100% flat organisasjon, dels beslutningsmessig 100% flat organisasjon. I de organisasjoner som kun har innflytelsesmessig horisontal organisasjon vil det være et visst beslutningsmessig hierarki, en grassrot og et toppsjikt.

Nær det anarkistiske ideale: De berørte tar prinsipielle, generelle beslutninger ved folkeavstemning omtrent som i Sveits, men valgalternativene er alltid utformet slik at ingen mindretall kommer dårligere ut enn flertallet ved flertallsavgjørelser. 100% konsensus etterstrebes.. Delegerte (mandaterte) tar oppfølging, via offentlig sektor som er lite autoritært organisert. Folket velger => delegerte => offentlige tjenester <=> fotfolk i offentlig tjeneste leverer tjenester => til befolkningen. Ellers brukes markedet, privat sektor. Markedets bedrifter, og markedet selv, er flatt organisert.

Nær idealet har vi følgende som bør etterstrebes både i offentlig og privat sektor.1. effektivitet = Pareto-optimum, - ikke markedsmakt, og miljøfaktorer er tatt inn i regnskapene via avgifter og subsidier, så sosialgrensenyttene er lik prisene (pengenes grensenytte er konvensjonelt satt lik 1, så nytten kan måles i penger) og prisene også lik samfunnsmessig grensekost. 2. Rettferdighet gitt ved ombyttekriteriet, dvs at ingen vil bytte posisjon med noen annen økonomisk og politisk/administrativt når alt kommer til alt. Dette kan påvirke transfers/overføringer, og i enkelte tilfeller prisene kanskje. 3. Selforvaltning/autogestion, som definert i "Autogestion " av D. Chauve, Paris: Editions du Seuil (1970) eller i hvertfall utvidet autonomi på arbeidplassene og bedriftsdemokrati.

Mindre mobbing. Autoritet = autoritær problematikk. Å være sin egen sjef, er ikke autoritært, går det mer nedenfra og opp en ovenifra og ned er det ikke signifikant autoritærgrad, og dermed ikke autoritet, bare en tendens i retning autoritet, dvs usignifikant autoritærgrad. En leder formelt kan lytte til sine underordnede og dermed ikke være autoritær, men opptre som delegat for de formelt underordnedes interesser, dvs de fungerer som grassrot uten autoritet. Men noen ganger bestemmer sjefen over hodet på de underordnede, og er dermed autoritær, det går ikke i de underordnedes interesser. Kunden har alltid rett problematikk. Det er kunden som er sjefen, over seg selv, forretningen skal tjene kundens interesser såvel som grassrotarbeiderne i butikken. Får en byttet ut alle maktmennesker, folk med psykopatiske tendenser og psykopater i ledende stillinger kan en oppnå en vesentlig lavere autoritærgrad i et samfunn eller organisasjon, uten å endre selve den politisk/administrative stillingstrukturen på organisasjonskartet. Reduseres også avlønningsforskjellene blir det enda lavere autoritærgrad, jevnfør punkt 10.

4. Folkeavstemninger på prinsipiellle og viktige generelle sakers hovedlinjer, og store saker som er debattert i det offentlige rom. Det er videre antatt en sammenheng mellom statisme og politisk/administrativt hierarki, og kapitalisme og økonomisk plutarki = hierarki. Det er ikke udiskutabelt at 100% sosialisme og autonomi er 0% hierarki økonomisk og politisk-administrativt, selv om dette kan være en rimelig presisering. Ved innflytelsesmessig 100% horisontal organisasjon vil det kunne være et visst beslutningsmessig hierarki, dvs en grassrot og et toppsjikt, men styringen foregår 100% nedenfra og opp. 5. Debatten i det offentlige rom og media er innrettet på styringen av samfunnet i større grad enn nå. 6. Lave systemkostndaer, både angående byråkrati, ledighet og demokratikostnader. 7. Konsulenter på frihetlig organisering (innregnes i demokratikostnader) 8. Popularisering av vitenskapen, spesielt samfunnvitenskapen, i stedet for profetiske guruer og synsere. Spesielt det som er styringsrelevant.

9. De som er berørt vesentlig og konkret må generelt ha avgjørende innflytelse på beslutningene som skal tas, og de må tas på en frihetlig måte så ikke det blir flertalls eller mindretallsdiktatur. Spørsmålet om kompensasjon til de som blir nedstemt, kommer negativt ut i prosessen i første omgang, er sentralt.10. Mindre rangs- og lønnsforskjeller, både stillingstruktur (organisasjonskart) og relasjoner innen gitt stillingsstruktur. Et problem er at autoritet/autoritær er knyttet til en rekke dårlige egenskaper ved systemet (f.eks urettferdighet og ikke pareto-optimalitet) , mens det frihetlige er knyttet til positive egenskaper (rettferdighet og pareto-optimalitet). Er systemet ikke positivt (signifikant rettferdig og pareto optimalt) så er det dermed autoritært. Kan det tilsynelatende autoritære/autoritet likevel være bra i en eller annen form, så må dette være ekvivalent med noe (ellers) frihetlig, og dermed ikke være så autoritært likevel, innenfor denne begrepsrammen. Her er det et vanskelig punkt. Kan det autoritære være bra av og til, f.eks i en krigssituasjon? Chomsky nevner krigsøkonomien i USA 1940-45 som et strengt hierarkisk system som hadde sin misjon. Dermed åpner det for en optimalitetsdefinisjon av systemet. Det kan tenkes at idealsamfunnet redefinert ikke er best, fordi det likevel ikke er pareto-optimalt og rettferdig, eller fordi det ikke lar seg forsvare skikkelig, er som en ubeskyttet sydhavsøy, er for tregt til å ta nødvendige raske beslutninger, etc. Dette er på sett å vis en diskusjon om egenskaper langs den vertikale aksen på det økonomisk-politiske kartet. Det kan tenkes at helt flat organisasjon ikke har de gode egenskapene den blir tillagt, som f.eks pareto-optimalitet og rettferdighet.

Anarkismen er avgrenset til politikk/administrasjon og økonomi, det er et sekulært system og organisasjon, tar ikke stilling til metafysikk og religion, som betraktes som en privat sak. Alle er likestilt, ikke- religiøse som religiøse, jevnfør religiøses "alle er like for gud", en god mektig enhet. Tar dette på alvor = 100% horisontal organisasjon. Anarkismen drøfter og er opptatt av virkelige jævler, > 666 promille autoritære, ikke metafysiske jævler, eller guder, altså anarkismen er sekulær. Den er opptatt av siviliserte folk, med en frihetlig oppdragelse, og systemer som er basert på dette i sin dannelse, mener ikke utopiske i retning av at folk skal være engler eller som maur. Dette blir urealistisk.

Sammendrag om det anarkistiske idealsamfunn, anarkistenes langsiktige økonomisk-politiske mål:

Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper, som en ledestjerne for den økonomisk-politiske styringen m.v.. Prinsippene for det anarkistiske idealsamfunnet er: 100% sosialisme og autonomi i vid forstand, effektivitet (Pareto-optimalitet, også med hensyn på miljøfaktorer) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller - politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion) og frihetlig kommunalisme, dvs beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov.

Endelsen krati, som i demokrati, betyr styre. Archos betyr hersker på gresk, og archein er et noe mer tvetydig ord som kan bety lede, herske og komme først. Når en ser archos og archein i sammenheng i anarkistisk perspektiv får man at arki betyr hersker(e), hersking, eller rettere sagt system basert på herskere og hersking, jevnfør f.eks. monarki som betyr system og styring basert på en hersker, og polyarki system og styring basert på mange herskere og anarki betyr system og styring uten hersking og herskere.

Det er denne tolkningen av anarkibegrepet som er relevant i anarkistisk sammenheng, med etymologiske røtter i archos + archein, samt an. Anarki betyr følgelig ikke uten styring, men styring og system uten herskere og hersking. Vi har anarki , an-ark-i , 'an' (uten) - 'ark' (hersker(e)/hersking) - ' i ' (system, styring, som i mon-ark- i ), og utelukker dermed også at pøbelen hersker, pøbelvelde i vid forstand = oklarki, slik det er når det er kaos og lovløse tilstander. Anarki er således ikke kaos og lovløse tilstander, oklarki.

Koordinering uten hersker(e) kan skje via delegater med mandatering og/eller direkte demokrati, dvs. styringen går mer nedenfra, fra folket, og opp i større grad enn ovenifra, fra øvrigheten, og ned. Anarki er følgelig reelt demokrati, realdemokrati, både økonomisk og politisk/administrativt, at folkets innflytelse på styringen er reell, > eller = 50%, noe som igjen innebærer at graden av autonomi i videste forstand og samtidig graden av sosialisme i videste forstand er > eller = 50%.

Styring kan være selvstyre, at man er styrere selv, alene i individuelle saker og på like fot med andre i fellessaker, eller hersking, som betyr styring over andre, at man er hersker(e).

Det er ulike grader av selvstyre kontra hersking. Er det betydelig selvstyre i et samfunn er det anarki av lav eller høy grad (> 50%), motsatt er det herskingen som dominerer (er signifikant), det er et herskersamfunn.

Det er altså ikke mangel på styring under anarkismen, og de som styrer - styrer seg selv ( i betydelig grad = signifikant ) og ikke over andre (i betydelig grad = signifikant), dvs. er (vesentlig = signifikant) selvstyrere, i motsetning til hersking, som betyr styring over andre ( i betydelig grad = signifikant) og som utføres av herskere.

Anarki er altså styring uten hersking og hersker(e), dvs. ulike former for selvstyre. Styring er koordinering av arbeidsoppgaver for å nå et mål. Anarkister er således ikke mot å ha en ordstyrer eller en dirigent for et orkester, så lenge det ikke dreier seg om hersking og herskere, men om koordinering uten undertrykkelse. Tvilsomme begreper er sjef, autoritet og leder(e). Leder, sjef og autoritet brukes ofte om herskere. Begynner man å bruke slike uklare begreper i en anarkistisk setting står man i fare for å utvanne anarkismen i autoritær retning. Slike tvetydige begreper bør man derfor som hovedregel unngå å bruke, og om man bruker slike begreper i en anarkistisk setting bør en sørge for at det går klart frem at det ikke dreier seg om hersking/hersker(e), men f.eks. om å være sin egen sjef, autoritet i betydningen å ha kompetanse - ikke autoritet i betydningen hersker, ledelse i betydningen veiledning, og generelt at det dreier seg om koordinering uten undertrykkelse.

Spesielt veldig uklare begreper som "autoritær ledelse" kontra "ikke-autoritær ledels", "autoritær autoritet" kontra "ikke-autoritær autoritet" o.l., kan skape mye forvirring som legitimerer hersking/herskere, så man til slutt kan ende opp med feilaktige påstander om at formann Mao egentlig var anarkist, mens han jo i virkeligheten var hersker, o.l.. Psykopatiske sjefer vil selvfølgelig påberope seg "ikke-autoritær ledelse"... Slike veldig uklare begreper er sterkt beslektet med Orwellsk "1984" nytale, krig = fred, etc. og bør unngås. Kall helst en spade for en spade: Bruk ordet kompetanse i stedet for ordet autoritet når en faktisk mener kompetanse, og forbehold autoritet = autoritær = hersker/hersking. Kompetanse og autoritet er jo egentlig to helt forskjellige ting som ikke bør blandes sammen. Da blir det klar tale og maktmennesker får ikke manipulere med autoritetsbegrepet. Da vet vi at om noen får mer autoritet, så blir det mer autoritært, og ikke at vedkommende får mer kompetanse. I en kommentar til den nye Maktutredningen i Aftenposten medio 2001 hevdet Harald Stanghelle bl.a.: "autoritet" er et ord på vei ut av samfunnshverdagen og inn i fremmedordbøkene. Det ville i så fall kanskje være det beste.... Uansett: Anarkismen står for sterk styring, og ingen hersking/hersker(e). (IIFOR)

(Publisert 27.apr 2005 kl.10:41 Dag Yngve Dahle, Aftenposten.)

Kommer du fra små kår, men vil opp og fram? Da er Norge landet hvor det er enklest å klatre på den sosiale rangstigen. Det viser ferske tall.
Dag Yngve Dahle

Å klatre sosialt er enklere i Norge enn i andre land. LSE-forskerne (London School of Economics) sammenliknet lønnsutviklingen til barn født i 1958 og 1970 i åtte land: Canada, Tyskland, Sverige, Norge, Danmark, Finland, Storbritannia og USA.

Best i Norden

Resultatene viser at lønnsutviklingen for barn av foreldre med lave inntekter er bedre her i landet enn i de andre landene i undersøkelsen. Å klatre fra et trinn på den sosiale rangstigen er altså enklere her til lands. Norge har høyere sosial mobilitet enn de nordiske nabolandene, og er dermed best i Norden. Danmark og Sverige følger på plassene bak Norge. Den sosiale mobiliteten er likevel generelt høy i Norden.

Forskerne fant èn hovedårsak til forskjellene i mobilitet: I USA og Storbritannia er høyere utdanning så kostbart at folk med lav inntekt i praksis blir utestengt. I Norden er utdanningen gratis.

Nøkkelen

Utdanning er utvilsomt nøkkelen til sosial utjevning. Mobilitet foregår via utdanning. Samtidig viser ferske undersøkelser at skolens utjevnende funksjon i Norge er blitt mindre de siste fem årene, sier Marianne Gullestad, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun mener alle undersøkelsene som viser at Norge er best i verden gjør oss vel tilfredse. - Slikt er viktig for norsk diplomati og turisme, men det må ikke bli slik at vi tror vi ikke bør bli bedre. Norge har forbedringspotensial når det gjelder sosial mobilitet, sier Gullestad.I undersøkelsen kommer Tyskland i en mellomposisjon mellom de nordiske landene og USA og Storbritannia. Det samme gjelder Canada.Verre er det stilt i USA, som kommer dårligst ut. Der er den sosiale mobiliteten under halvparten så god som i Skandinavia. Forskerne er ikke i tvil: USA er et klassedelt samfunn. Over tid er det likevel Storbritannia som har mest grunn til bekymring. Det er nemlig det eneste landet hvor den sosiale mobiliteten er redusert i perioden fra 1958 til i dag.

Slik ble rekkefølgen: 1. Norge, 2. Danmark, 3. Sverige, 4. Finland, 5. Tyskland, 6. Canada, 7. Storbritannia, 8. USA

Kilde: http://forbruker.no/pengenedine/studier/article1027372.ece

Lønnsforskjellene er blitt mindre

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i private bedrifter ble mindre på 1980 og -90-tallet. Også forskjellene mellom høy og lav krympet, viser en fersk analyse.

Det viser en ny analyse gjennomført av tre samfunnsforskere, gjengitt i tidsskriftet Søkelys på arbeidsmarkedet. Analysen bygger på årlige, individuelle lønnsoppgaver over bruttolønn for 100 000 funksjonærer i bedrifter som er medlemmer av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Gjør feil. - Mange gjør den feilen at de kun ser på diskriminering mellom lønnstagere, ikke på arbeidsgivers adferd. Dermed fanger man ikke opp den utviklingen som har foregått over tid, sier professor Geir Høgsnes ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo. Det er han og de to kollegene Roy A. Nielsen og Trond Petersen som har analysert tallene.

- Med få unntak er det slik at lønnsforskjellene, etter kontroll for utdanning og yrkeserfaring, reduseres kraftig over tid, slik at lønnsforskjellene er betydelig lavere i slutten av perioden enn i begynnelsen, skriver de tre samfunnsviterne i sin artikkel. De peker på to mulige mekanismer bak denne utviklingen: Redsel for å diskriminere kvinner og fagorganisasjonenes innflytelse på lønnsdannelsen.

Høgsnes og hans kolleger understreker at funnene deres går på tvers av mye av den debatten som har foregått i Norge om utviklingen i lønnsforskjeller. Der er det gjerne blitt hevdet at forskjellene har økt betydelig på 1990-tallet. Den ferske analysen viser at utviklingen frem til 1997 har gått motsatt vei.

Varierer mye. - Mye kan ha skjedd senere, men det har vi ikke gått inn på i denne omgang, sier Høgsnes, som mener at mye av forskningen om lønnsforskjeller er basert på gale metoder. Samtidig understreker han at forskjellene mellom kvinner og menn, ledere og lavere funksjonærer varierer mye mellom ulike typer bedrifter og stillingsnivåer.

Forskjellene endrer seg også over tid. I perioden 1995-97 var kvinners gjennomsnittslønn 95,8 prosent av mennenes lønn. I årene 1980-84 lå kvinnenes lønninger betydelig lavere; i gjennomsnitt utgjorde de 90,9 prosent av hva mennene fikk i lønningsposen.

Publisert: 11. desember 2005 kl. 00:03
Oppdatert: 11. desember 2005 kl. 01:33 Kilde Aftenposten

Best betalt på "gølvet"

Norge har en sammenpresset lønnsstruktur. Hørt den før? La oss oversette det til enklere språk.

Utjevnet. Det betyr at lønnsforskjellene mellom høytlønte og lavtlønte ikke er store. Sterke fagforeninger og langvarig forhandlingstradisjon har gjort at Norge er et land der det ikke er tvingende nødvendig med høyere utdanning for å ha en anstendig lønn.

- Vi har hatt et inntektspolitisk samarbeid i mange tiår i Norge. Det betyr at vi har satset på lønnsutjevning og det å gi lavtlønnsgrupper høyere lønn, sier Per Ove Smogeli, seksjonsleder i Statistisk sentralbyrå, til Forbruker.no.

Kontrasten er stor til for eksempel USA, der millioner av mennesker jobber for en minstelønn på drøye fem dollar. Men også der finnes jobber med kurant lønnsnivå. Magasinet Forbes har sett på de best betalte "blue collar"-jobbene.

Forskjeller. På deres liste er blant annet disse jobbene:

Konduktører og kabinpersonale

Murere og steinleggere

Lokomotivførere

Flymekanikere

Gruvearbeidere

Telemontører

Forbruker.no har studert lønnstall for liknende stillinger i her i landet, og har snekret sammen en liste for Norge. Tallene viser at noen yrkesgrupper har betydelig høyere lønn enn sykepleierne, førskolelærerne, barnehageassistentene, vernepleierne, renholderne, stuepikene og omsorgsmedarbeiderne. Smogeli antyder større forskjeller. - Utenlandsk arbeidskraft har gitt høyere konkurranse. Det kan gjøre oss nordmenn mindre kravstore når det er snakk om lønn, sier Smogeli.

Dette er en artikkel fra www.forbruker.no.
Oppdatert: 03. august 2006 kl.12:06
Adressen til denne artikkelen er: http://www.aftenposten.no/forbruker/jobbogstudier/jobb/article1406795.ece

Liste: Her er jobbene

Operatør i oljeindustrien. Hardt arbeid, men solid betaling gjør lønnsnivået høyt blant gutta og jentene på oljeinstallasjonene utenfor kysten vår. Turnusene er ofte lagt opp slik at du jobber noen uker, før du så har noen uker fri. Snittlønn per år inkludert tillegg ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB): 492.282 kroner per år.

Brannkonstabel. Mye av det samme kan sies om brannkonstablene. De har også en utfordrende jobb, og må jobbe til ugunstige tider under tøffe forhold. Snittlønn per år ifølge KS: 391.517 kroner.

Heismontør. De vel 700 heismontørene i Norge har forhandlet seg frem til gode lønnsbetingelser over mange år. En av grunnene er en sterk fagforening. En annen grunn er selvsagt at det er enklere å forhandle frem god lønn for en liten gruppe enn en stor gruppe. Snittlønn per år ifølge Heismontørenes fagforening: 386.564 kroner. Snekker. Håndverkere har betydelig lavere lønn i mange andre land enn Norge.

Forskalingssnekkere et et godt eksempel. De har bedre gjennomsnittslønn enn andre håndverkere her i landet. Snittlønn per år ifølge SSB: 356.935 kroner.

Ambulansesjåfør. Ulykker, dødsfall og blod. Det preger hverdagen til ambulansesjåførene. En kikk på lønnsstatistikkene viser at overtid og diverse tillegg gir dem bedre lønn enn mange yrkesgrupper som krever høyskole- eller universitetsutdanning. Snittlønn per år ifølge PAI-statistikken fra Kommunenes sentralforbund (KS): 347.251 kroner.

Maskinoperatør i kjemisk industri. Norge har verdens best betalte industriarbeidere, heter det. Statistikkene viser at det er i kjemisk industri lønnsnivået er høyest. Snittlønn per år ifølge SSB: 341.843 kroner.

Gruvearbeidere. I Norges gruver er det mer penger å tjene enn på norske sykehjem, for å sammenlikne med lønnsnivået i omsorgssektoren. Lønnstallene for operatører i bergverksdrift lyver ikke. Snittlønn per år ifølge SSB: 341.683 kroner.

Operatør i forlag og grafisk industri. Grafikerne har i mange år hatt gode lønnsbetingelser. Tallene viser at de har bedre lønn enn mange journalister i mindre aviser og lokalaviser. Snittlønn per år ifølge SSB: 337.531 kroner.

Rørlegger. Rørleggerne er heller ikke dårlig stilt sammenliknet med sykepleiere, førskolelærere og andre yrkesgrupper med tre års høyskoleutdanning. Snittlønn per år ifølge SSB: 332.590 kroner.

Det Kurdiske Arbeider-Partiet, PKK, Partiya Karkerên Kurdistan, er en væpnet militant gruppe grunnlagt i 1970-årene, og ledet, inntil han ble fanget i 1999, av Abdullah Öcalan . PKK's ideologi er en mørkbrunrød statskupp-ideologi, basert på marxist-leninisme og kurdisk nasjonalisme. PKKs mål er opprette et marxist-leninistisk diktatur på et areal som det kaller Kurdistan, et område som inneholder deler av det sørvestlige Tyrkia, nordøstlige Irak, nordøstlige Syria og nordvestlige Iran. Disse landene motsetter seg en slik forandring. PKK er en etnisk-nasjonalistisk organisasjon som buker vold og trusler om vold, mot både sivile og militære mål, for å oppna sine mål. PKK er listet opp som en terrororganisasjon av en rekke land og organisasjoner, inkludert USA, NATO og EU. Mer enn 37 000 personer har blitt drept i Tyrkia-PKK konflikten siden 1984. Å gå i forhandlinger med en marxist-leninistisk terrororganisasjon som PKK, er som å forhandle med Baader-Meinhof-gruppen (RAF), - det gir bare terroristene vann på mølla. Slike organisasjoner må nedkjempes og medlemmene arresteres, og bli brakt til å stå til ansvar for sine terror-handlinger, ikke forhandles med. Dagsavisen er helt på ville veier når det går inn for en forhandlingslinje vis-a-vis PKK. Forhandlinger kan heller ikke være Norges linje. (Kilde: Note fra AIE 25.10.2007)

Ø. S.: No har anarkistane blitt krigshissarar. Men det var dei kanskje fram til den spanske borgarkrigen også?

AIE: Vi sammenligner PKK med RAF. Begge er/var terrorister, og bør/ble arresteres/stert. Å gjøre dette kan involvere væpnet aksjon, men vi vil ikke kalle dette krig. Opprydding i et ordensproblem = terrorisme, er et bedre ord. Tror ikke anarkister hverken før eller etter den spanske borgerkrigen var/er krigshissere.

H.: Rent prinsipielt synes jeg kurderne må få opprette sitt Kurdistan, men det må skje på fredelig vis. Jeg mener at anarkistene må støtte kravet om et fritt Kurdistan. Dagens grenser er det kolonimaktene som har trukket. Et fritt, anarkistisk Kurdistan må være kravet.

AIE: Spørsmålet er om ikke hele regionen bør bli anarkistisk, og da spiller det vel liten rolle rolle om kurderne har sitt eget nasjonale land eller ikke. Det nasjonale spørsmålet er et omstridt tema i anarkistisk teori og praksis. Noten fra AIE tar ikke stilling til et nasjonalt Kurdistan eller ikke, det er en oppfordring til å arrestere de marxist-leninistiske terroristene i PKK, og dette bør alle anarkister kunne slutte seg til.

Litt info om noe som ser ut til å være en meget stor og vellykket anarkistisk aksjon. Nettbasert, men med stor og bred oppslutning på gata…..lokale piazzaer (plasser/torg) i dette tilfelle. Men dettte forteller også om en omfattende informasjonssensur i Norske media, siden vi ikke har sett dette stort oppslått i nyhetsbildet. Min info stammer fra en artikkel i Dagbladet 11.10. 2007. Artikkelen het “Klovn i Kamp”, se: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/12/514803.html . En tidligere velkjent samfunnskritisk journalist i Italia, Beppe Grillo ble frosset ut for en del år siden og har senere drevet som standup-komiker og forfatter. Han har også hatt en blogg gående i mange år. Så skrev han en bok som merkelig nok ble en bestselger om korrupsjon og om fråtseri med offentlige midler hos en rekke italienske “stortingspolitikere”. Han viste til at mange bodde i palasser hvor driftsomkostningene er større enn i Buckingham Palass, finansiert av det offentlige. Han dokumenterer at 24 av disse politikerene var dømte kriminelle. Dømt for korrupsjon, mafiaforbindelser, økonomisk utroskap og lignende. Han viste at den italienske nasjonaløkonomien ikke tåler dette lenger. Bloggen fikk etter hvert over 200 000 besøk i døgnet. Da skapte han en landsomfattende aksjon kalt oversatt: "Ryk og Reis Dagen" ("Vaffanculo Day"). Målsetningen\kravet var at disse 24 navngitte, kriminelle, fråtsende politikerene øyeblikkelig fikk sparken. Aksjonsformen var oppmøte på din lokale piazzaer (plasser/torg) med dette kravet. Flere hundre tusen italienere var ute med dette kravet på "Ryk og Reis Dagen" ("Vaffanculo Day") Italienske politikere ble vettskremte, fortalte Dagbladet og så ble det taust i Norske media. Her er linken til Beppes blogg. : http://www.beppegrillo.it/english.php . Jeg har ikke selv fått studert denne fordi jeg ikke har bredbånd og denne var litt avansert. Det er imidlertid en interessant aksjonsform rettet mot autoritært maktmisbruk. En støtte til denne aksjonen vil styrke oppmerksomheten rettet også mot norsk korrupsjon. P. Ø.

Anarkistenes prinsipielle standpunkt om antimilitarisme basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse ligger fast. Etter diskusjon og nøye overveielser har Norges Anarkistråd kommet fram til følgende standpunkter angående forsvaret av anarkiet framover: Den sikkerhetspolitiske utviklingen har lenge vært dominert av positive trekk. Men det er nå en rekke utviklingstrekk som peker i en annen retning. Disse omfatter økende motsetninger og rivalisering på globalt plan, økt konkurranse om ressurser, vedvarende utfordringer for FN og NATO, ikke minst knyttet til internasjonale operasjoner, og økende utfordringer i nordområdene. Spesielt er opprustningen i Russland et usikkerhetsmoment. Norges Anarkistråd mener at Norge bør ta ytterligere initiativ for å få i gang forhandlinger med sikte på gjensidig nedrustning. Dersom man lykkes i slike bestrebelser kan man tilsvarende nedjustere de følgende forslagene noe.

Forsvaret står i dag ved en korsvei. En fortsatt budsjettutvikling langs samme bane som fra 1990 og fram til i dag, vil bety nedbygging av forsvaret som følge av synkende kjøpekraft. Dette vil innebære at gevinstene ved omstillingen av forsvaret siden år 2000 gradvis går tapt og at Norge vil få stadig mindre handlefrihet til å møte et bredt spekter av utfordringer med landets forsvarsenheter. Det er Norges Anarkistråds oppfatning at situasjonen alt i alt tilsier at forsvaret bør styrkes med 1,5 milliarder kroner utover statsrådets budsjett-forslag for 2008. Av dette bør 0,5 milliarder brukes til å å styrke og innrette Heimevernet på mer direkte aksjon (DA), gerilja og assymetrisk forsvarskamp.

Norges Anarkistråd mener at en vedvarende nedbygging av forsvaret ikke er forenlig med det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for anarkiet, landet, befolkningen og samfunnet, og beskytte og fremme folkets verdier og interesser. Derfor må forsvaret, spesielt Heimevernet, styrkes i den kommende 4-årsperioden. Norges Anarkistråd anbefaler at denne styrkingen gjøres på tre måter. For det første gjennom et økonomisk løft som skaper bedre balanse mellom forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. For det andre gjennom å utnytte muligheter som forsvaret har til å få mer ut av ressursene. Her må nevnes at førstelinjetjenestens andel av personellet kan økes noe uten tap av effektivitet. For det tredje gjennom forutsigbare forsvarsbevilgninger både i og etter den kommende 4-årsperioden.

      Norges Anarkistråd anbefaler at følgende retningslinjer legges til grunn for utviklingen av forsvaret i årene 2009-2012:

        a.. I denne perioden må forsvaret innrettes mot oppgavene innenlands krisehåndtering (inklusive landets havområder), kollektivt forsvar og internasjonale operasjoner. Ambisjonsnivået for oppgavene knyttet til utøvelse av myndighet videreføres. Samtidig er det en forutsetning at forsvaret har betydelig evne til overvåking og etterretning.
        b.. Forsvarets personellpolitikk innrettes mot organisasjonens behov for systematisk utvikling og bruk av kunnskap, kompetanse og erfaringslæring. Samtidig er det avgjørende å løse utfordringene knyttet til høy arbeidsbelastning i deler av forsvaret og sikre kontroll med de samlede driftsutgiftene der lønns- og gradsutviklingen spiller en viktig rolle.
        c.. Allmenn verneplikt bør opprettholdes og videreutvikles basert på at plikten og muligheten til å stå til disposisjon for forsvaret gjøres lik for kvinner og menn. Det bør legges vekt på å videreutvikle systemet for utvelgelse av skikkede og motiverte mennesker til førstegangstjeneste og videreføre arbeidet med å gjøre førstegangstjenesten attraktiv. Heimevernet må styrkes.
        d.. Det bør utvikles et tettere og dypere samarbeid med andre land om væpnede styrker og forsvars-virksomhet. Dette innebærer blant annet satsing på samme materiellsystemer som andre land som grunnlag for å utvikle felles løsninger innenfor hele bredden av forsvarets virksomhet. Slike løsninger må samtidig sikre tilstrekkelig innenlands handlefrihet i bruken av norske forsvars-styrker.
        e.. Det bør arbeides for å styrke forsvarets samarbeid med sivile aktører, både innenlands og i internasjonale operasjoner. Det bør etableres et eget, permanent organ for å koordinere og samordne norsk innsats i internasjonale operasjoner. Dette omfatter både væpnet innsats, utviklingsbistand og humanitære bidrag.
        f.. Den videre utvikling av forsvarets basestruktur bør legge vekt på at baser for alle forsvarsgrener minst opprettholdes og Heimevernet styrkes, både i Sør-Norge og Nord-Norge, at operative hensyn og muligheter for effektiv trening og øving ivaretas, at forsvarets virksomhet i hver landsdel opprettholdes på det nåværende desentraliseringsnivå, og at alle beslutninger om å endre forsvarets basestruktur må bygge på brede og grundige analyser.
        g.. Forsvarets behov må være styrende ved anskaffelse av militært materiell og utstyr. Det bør arbeides for å utnytte de muligheter som et tett samarbeid mellom forsvaret og norsk forsvarsindustri representerer. Norges Anarkistråd mener at forsvaret må ha større oppmerksomhet om utfordringer knyttet til styring og kultur, med vekt på mer horisontal organisasjon. Dette innebærer blant annet at det bør legges større vekt på endrings-styring og gjennomføring av omstilling, kontinuitet i styringsposisjoner og strategisk planlegging, kunnskaps- og kompetansedeling, og åpenhet om styrings- og beslutningsprosesser.

Norges Anarkistråd legger opp til å styrke Heimevernet og ellers opprettholde forsvarets reelle kjøpekraft gjennom en kombinasjon av intern effektivisering og lønns- og priskompensasjon. Norges Anarkistråd mener at den nødvendige forutsigbarhet om forsvarets rammer bare kan skapes gjennom et bredt politisk forlik på tvers av partigrensene. Norges Anarkistråd anbefaler statsrådet å legge opp til en prosess i arbeidet med den nye langtidsplanen for Forsvaret (2009-2012), som innebærer kontakt mellom statsrådet og alle partiene på stortinget pluss folket gjennom debatten i det offentlige rom, - underveis i arbeidet - så en kan oppnå bredest mulig konsensus om forsvarspolitikken.

For Norges Anarkistråd
Landsråd S. Olsen ,
08.11.2007

PS 26.01.2008: Om forsvaret av anarkiet og kvinnelig verneplikt. Norges Anarkistråds kommentar til Dagsavisens artikkel "Avviser ikke kvinnelig verneplikt" finner du på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article332194.ece NB!. I et anarki av svært høy grad vil verneplikten antakelig bli erstattet med ulike frivillige ordninger for forsvaret. Men vi lever ikke i et anarki av høy grad, og for et anarki av lav grad, som det norske (ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad), framstår verneplikt som nødvendig. 01.06.2008: Nå ble det ikke vedatt kvinnelig verneplikt i denne omgang, men det kommer kanskje i neste runde.

26.05.2008: Skytterlag og det moderne stats og anarkibegrepet vs Webers utdaterte. I følge sosiologen Max Webers utdaterte, gammeldagse definisjon, er en stat den institusjonen som har monopol på legitim bruk av vold innenfor et avgrenset område, og "anarki" er det som skjer ved fravær av dette. Dette står i motsetning til det moderne, oppdaterte, statsbegrepet hvor stat i bred samfunnnsmessig forstand er et system med signifikante rangs og/eller inntektsforskjeller, signifikant politisk/administrativt og/eller økonomisk hierarki, dvs betydelig vertikalt organisert, byråkratisk og ineffektivt. Og anarki er fravær av dette, et system med signifikant små rangs og lønnsforskjeller, pluss effektivitet, dvs betydelig horisontal organisasjon. Det moderne stats og anarkibegrepet har således ikke noe med voldsmonopol eller fravær av dette å gjøre. Ingen ekte anarkist anbefaler å ha flere konkurrerende/rivaliserende voldsforetak, men voldsapparatet skal være under deltakende demokratisk styring, reelt demokrati. I anarkier av høy grad vil dette være direkte demokrati, i anarkier av lav grad, er det mer eller mindre delegert demokrati. Norge og Den Sveitsiske Konføderasjon er som kjent anarkier av lav grad.

Begge steder er voldsapparatet under reell demokratisk styring. Webers "anarki"-begrep har ikke noe med anarki, reelt demokrati, å gjøre.Webers "anarki" dreier seg om rivaliserende polyarki (mange herskere) eller oligarki (fåtall herskere), kombinert med oklarki (pøbelvelde) og kaos ("stater i staten" i innbyrdes strid). Dette er betydelig autoritært, og langt fra anarki på det økonomisk politiske kartet. - Vil bare minne om at vi har tusenvis av medlemmer i skytterlag her i Norge, væpnet, men som ikke er medlemmer av sentraladministrasjonens voldsapparat, uten at vi har Palestinske, Libanesiske og Irakiske tilstander. Norge troner på andreplass i Europa etter Finland i og med at 36 prosent av Norges befolkning er i besittelse av et håndvåpen, se http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/07/01/372654.html . Dette er med på å stabilisere demokratiet mot statskupp. Men Norge er jo et anarki av lav grad, ca 54% anarkistisk, og ikke en stat, som definert over, så da er det jo ikke så farlig, snarere tvert i mot. Våpnene er jo ikke i gale hender. (Dette PS-et er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Våpen i gale hender", på http://www.dagsavisen.no/utenriks/article350995.ece . Resolusjonen, med PS-er, er også publisert som en kommentar til Dagbladets artikkel "Kvinner vil ikke forsvare landet likevel" på http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/01/536849.html .)

06.06.2008: Vi konstatere at statsrådets forslag om 800 millioner kroners økning i forsvarsbudsjettet er 700 millioner for lite. Her lener en seg for mye på det brunrøde autoritære anti-NATO partiet SV. (Hele resolusjonenen med PS-er er også publisert som en kommentar til Dagbladets artikler "- Forsvarssefen får ikke forlenget periode" på http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/07/537478.html og "Svarer om Afghanistan krangelen nå" på http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/09/537623.html .)

28.02.2010: Situasjonen i antiterrorisme-kampen tilsier at FSK, spesialstyrkene som har "direkte aksjon og sabotasje" på programmet nå bør styrkes både i antall og utstyr. Forøvrig har vi fått opplysninger om at det også i Sveits er flusst med håndvåpen på private hender, og at Dagbladets artikkel med rangeringen av land etter antall sivile håndvåpen per capita over er noe unøyaktig, jevnfør undersøkelser ved Small Arms Survey, basert i Genev, Sveits, se http://www.smallarmssurvey.org/files/sas/publications/year_b_pdf/2007/CH2-Stockpiles.pdf og http://www.smallarmssurvey.org/ . Rangeringen av land etter antall sivile håndvåpen per capita i 2003 (publisert i 2007) er 1. USA; 2. Jemen; 3. Finland; 4. Sveits; 5. Irak; 6. Serbia; 7. Norge; 8. Sverige. Norge ligger altså fjerdeplass i Europa, etter Finland, Sveits og Serbia, men høyere enn Sverige.

RUSSLANDS PLASS PÅ DET ØKONOMISK-POLITISKE KARTET

A propos presidentvalget i Russland søndag 02.03.2008: Uansett utfall vil det sannsynligvis ikke endre de fundamentale systemparametrene i landet. Kommentar til Dagsavisens artikkel "Slakter Russland som rettsstat", se (click on) : http://www.dagsavisen.no/utenriks/article334338.ece .

Autoritærgrad =

Som en tommelfinger-regel betyr en Ginindeks (et mål på økonomisk ulikhet) under 35% sosialisme, mens en Ginindeks over 35% indikerer kapitalisme, økonomisk plutarki. Russland har en Ginindeks på 31.0% (2003) dersom vi skal tro på FNs statistikk. Russland er imidlertid lite effektivt, med et bruttonasjonalprodukt målt i US dollar per capita på bare 3,018 (2003). Dette bidrar til å redusere graden av sosialisme. Et annet moment som reduserer sosialismegraden er en sterk økonomisk plutarkisk tendens representert ved de såkalte oligarkene. Likevel må vi kunne konstatere at Russland såvidt er sosialistisk, ca 50,5%, dvs signifikant. Det har et parlamentarisk system - det er ikke et totalitært diktatur, dvs autoritærgraden er mindre enn 67%, men presidenten har meget stor makt så det er ganske autoritært, med en grad av av statisme på ca 74,9%, dvs en autonomigrad på ca 25,1%.

Dette betyr alt i alt at Russland har et autoritært vesentlig sosialdemokratisk system med ca 63,5 % autoritærgrad. Det vil si en libertærgrad på ca 36,5 prosent. Til sammenligning har det konservativt liberalistiske USA en autoritærgrad på ca 57,5%, og en libertærgrad på ca 42,5%, mens Norge har en autoritærgrad på ca 46%, med en anarkigrad på ca 54%, dvs det er signifikant anarkisme her til lands. På rangeringen av land etter libertærgrad er Norge nummer 1, USA 22 og Russland 56, se http://www.anarchy.no/ranking.html .

Vi tar her utgangspunkt i det økonomisk-politiske kartet på http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html , [eller se over]. Sosialisme betyr økonomisk likhet pluss effektivitet. Graden av sosialisme, sammen med graden av autonomi avgjør libertærgraden i et land, som indikerer hvor nær samfunnet er det anarkistiske ideal. Autoritærgraden er 100% minus libertærgraden. Som en tommelfinger-regel betyr en Ginindeks (et mål på økonomisk ulikhet) under 35 % sosialisme, mens en Ginindeks over 35 % indikerer kapitalisme, økonomisk plutarki.

Israel er et parlamentarisk demokrati, men ikke et reelt demokrati i betydningen anarki - som Norge, Sveits og Island, hvor innflytelsen går noe mer nedenifra, fra folket/grasrota, og opp, enn det motsatte - ovenifra og ned. I Israel går innflytelsen noe mer fra toppen og ned, enn det motsatte. Men det er langt fra en totalitær stat, med mer enn 67% autoritærgrad. Israel har et venstre-populistisk, parlamentarisk styresett, med ca 57,7% autoritærgrad, noe mer autoritært enn de sammenlignbare populistiske systemene i England (autoritærgrad 55,5 %), på New Zealand (autoritærgrad 56,0 %) , og i Italia (autoritærgrad 57,0 %) men mindre autoritært enn det populistiske systemet i Hellas (autoritærgrad 58,0 %). Inntektsulikheten, målt med gini-indeksen, i Israel er 35,5 % - noe mindre enn England (36,0 %) og klart mindre enn inntekts-forskjellene i USA (40,8 %), men veldig mye større enn i det betydelig sosialistiske Norge med en gini-indeks på 25,8%. Israel har et kapitalistiske system siden gini-indeksen er større enn 35 %. Graden av kapitalisme i Israel er estimert til ca 52,2%, ikke så veldig kapitalistisk, og statisme-graden er estimert til ca 62,7 %. Undertrykkelsen av Palestinerne medvirker til en relativt høy statisme-grad. Israel er nr 23 på listen av land rangert etter libertærgrad, etter Italia på 21-plass og USA på 22-plass og foran Hong Kong på 24 plass og Hellas på 25-plass, mens Norge, med en en autoritærgrad på ca 46%, og en libertær/anarkigrad på ca 54%, (dvs det er signifikant anarkisme her til lands) er rangert som nr 1.

Vi tar her utgangspunkt i det økonomisk-politiske kartet på http://www.anarchy.no/andebate.html [eller se over]. USA, med Bush-administrasjonen og dens neo-konservative politikk, har en kapitalisme-grad på ca 75,5%, og en grad av statisme på ca 30,2%. Dette innebærer at autoritærgraden er ca 57,5% og libertærgraden ca 42,5%. Systemet er lokalisert i den konservative sektoren i den liberalistiske kvadranten på kartet. Valget i USA står i realiteten mellom neo-konservative (Republikanerne) og konservative (Demokratene) liberalister. Det vil følgelig neppe bli noen signifikante endringer i systemet og libertærgraden, uansett hvem som blir valgt til ny president i USA høsten 2008. USA er er rangert som nr 22, etter Italia på 21-plass, og foran Israel på 23 plass og Hong Kong på 24 plass på listen av land rangert etter libertærgrad, mens Norge, med en en autoritærgrad på ca 46%, og en libertær/anarkigrad på ca 54%, (dvs det er signifikant anarkisme her til lands) er rangert som nr 1.

PS. 11.11.2009. Presidentskiftet fra Bush til Obama har ikke ført til noen signifikante endringer av koordinatene til systemet i USA. Oppdatert informasjon om systemet i USA finner du på "Anarchy Debate", http://www.anarchy.no/andebate.html , søk på The US' system.

Vi tar her utgangspunkt i det økonomisk-politiske kartet på http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html [eller se over] . Sosialisme betyr økonomisk likhet pluss effektivitet. Graden av sosialisme, sammen med graden av autonomi avgjør libertærgraden i et land, som indikerer hvor nær samfunnet er det anarkistiske ideal. Autoritærgraden er 100% minus libertærgraden. Som en tommelfinger-regel betyr en Ginindeks (et mål på økonomisk ulikhet) under 35 % sosialisme, mens en Ginindeks over 35 % indikerer kapitalisme, økonomisk plutarki. Når både graden av sosialisme er like eller større enn 50 %, dvs er signifikante, er det anarki, ellers er det enten en form for marxisme - f.eks sosialdemokrati, fascisme - f.eks populisme, som er en moderat form for fascisme, eller liberalisme - f.eks konservatisme.

Tyskland er et parlamentarisk demokrati, men ikke et reelt demokrati i betydningen anarki - som Norge, Sveits og Island, hvor innflytelsen går noe mer nedenifra, fra folket/grasrota, og opp, enn det motsatte - ovenifra og ned. I Tyskland går innflytelsen noe mer fra toppen og ned, enn det motsatte. Men det er langt fra en totalitær stat, med mer enn 67 % autoritærgrad. Tyskland har et sosialdemokratisk, parlamentarisk styresett, med ca 54,1 % autoritærgrad, som f.eks er mindre enn for det populistiske systemet i England (autoritærgrad 55,5 %). Inntektsulikheten, målt med gini-indeksen i Tyskland er 28,3 % - klart mindre enn England (36,0 %) og i USA (40,8 %), men også klart større enn i det betydelig sosialistiske Norge med en gini-indeks på 25,8 %. Tyskland har et sosialistisk system siden gini-indeksen er mindre enn 35 %. Graden av sosialisme i Tyskland er estimert til ca 53,0 %, ikke så veldig sosialistisk, men klart signifikant, og statisme-graden er estimert til ca 60,4 %. Tyskland er ganske toppstyrt og betydelig hierarkisk politisk/administrativt, derav en signifikant grad av statisme. Tyskland er nr 15 på listen av land rangert etter libertærgrad, etter det populistiske Irland på 14-plass med en autoritærgrad på 53,8 % og foran det sosialdemokratiske Spania på 16-plass med en autoritærgrad på 54,5 %, mens Norge, med en en autoritærgrad på ca 46 %, og en libertær/anarkigrad på ca 54 %, (dvs det er signifikant anarkisme her til lands) er rangert som nr 1.

De ovenfor nevnte parameterene for systemet er sannsynligvis ganske stabile, og valget i 2009 vil ventelig ikke føre til signifikante endringer i systemet. Det blir nok fortsatt et betydelig sosialdemokratisk system i Tyskland, med en moderat autoritærgrad.

Anarkister har ironisk sagt at "det blir ikke frihet før den siste kapitalist er hengt i den siste byråkrats tarmer", og lignende bastante uttalelser. Dette skal naturligvis ikke tas bokstavelig, mer anarkisme betyr endring i den sosiale organisasjon i horisontal retning, ikke angep på personer og ting. Men skal slike generelle bastante utsagn rammes av lover mot ytringsfrihet? Svaret blir åpenbart: NEI!!! Da må den samme retten til å ytre seg også gjelde for nynazister og islam-kritikere. Vi er enige i at det må finnes og håndheves lover for konkrete oppfordringer til - og trusler om - å angripe grupper og enkeltpersoner, f.eks på rasistisk grunnlag. Men da må det altså være konkrete trusler, ikke i formulert i generelle vendinger og vage trusler. Etter vår mening rammes f.eks ikke nazisten Tvedt av dette. Han er for lite konkret. Han gikk klar av loven i lagmannsretten, og vil sannsynligvis også gå klar av loven i høyesterett. Ytringsfriheten må først og fremst gjelde for utsagn som vi ikke liker. Der står anarkismen for en vid tolkning av ytringsfrihets-begrepet. Dagsavisen burde stå for det samme. Men det er jo vesentlig en stats-sosialistisk avis, og marxismen er jo ikke kjent for å ville ha det høyt under taket i samfunnsdebatten. Dagsavisen har tatt til orde for at Tvedt må straffes, se "Fordømt Rasisme" http://www.dagsavisen.no/meninger/article327556.ece . Hva mener du? Dagsavisen burde trykt Muhammed-tegningene...

Medio november 2001 kom den nye Maktutredningen med et utspill, referert av bl.a Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten: "En dyptgripende angst for mediene" er det første som nevnes under de mange intervjuene MU med professor Øyvind Østerud i spissen, har gjort med den økonomiske og politisk/administrative eliten - som forsøker å feste grepet om en "forvirrende" verden. En verden som i løpet av et drøyt tiår har gjennomlevd sovjetimperiets sammenbrudd, en samlivsrevolusjon, og en kommunikasjonsrevolusjon. "Og legger vi til at "autoritet" er et ord på vei ut av samfunnshverdagen og inn i fremmedordbøkene, mens gamle medier er uten partigrunnlag og de ny er uten verdigrunnlag, er det ikke det spor merkelig at eliten - "den herskende klasse" - leter etter et fast punkt frustrasjonene kan rettes mot. Mediene passer godt til en slik rolle...," hevder Stanghelle. Vi er enige med Stanghelle i at autoritet er et begrep som er på vei ut.

Norge er som kjent et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad, se bl.a Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Dette innebærer bl.a at folket, definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - økonomisk og/eller politisk/administrativt, har betydelig innflytelse på styringen, som derfor går litt mer nedenifra og opp, enn det motsatte, ovenifra og ned. Autoritære krefter, også fra øvrigheten, utgjør de ca 46% autoritærgrad. Pressens rolle er å motvirke autoritære tendenser i vid forstand, og støtte de libertære. Politikken utformes for en stor grad via debatten i det offentlige rom, hvor pressen må opptre som frie, kritiske og konstruktive media, ikke som den fjerde statsmakt. Da vil også opplagstallene bli hyggelige. Folket vil søke mot anarkistiske media. For å få opp anarkigraden i Norge, og interessen, må media blir enda mer bevisst sin rolle i praktisk handling.

Sykehusene har vært i en lang og konstant krise siden den statlige overtakelsen i 2001. Det viser denne historiske gjennomgangen, som også inneholder løsningsforslag for å bli kvitt krisen.

Etter stortingsvalget desember 2001: Stats-sykehus med lønnsadel og "intendantur-byråkrati".

Den statlige overtakelsen av de regionale sykehusene, som nå er tatt ut av fylkeskommunene, kan lett bare bli et nytt tungrodd byråkrati, uten evne til nødvendige omstillinger.

Desember 2001: Om den statlige overtakelsen av sykehusene : Tore Gjerstad i Dagbladet rapporterer om "Den nye lønnsadelen" og at " en topptung og dyr ledelse er foreløpig status for sykehusreformen. De fem regionale direktørene får fra 1 til 1,2 millioner i årslønn. I tillegg får styrelederne 320 000 i honorar første år. I mellomdirektørsjiktet starter lønna på 600 000, det samme som fylkesrådmenn ". "- Jeg trodde det var mer penger til pasientene som var poenget med reformen ", sier fylkesrådmann Wenche Eriksen i Finnmark. Det trodde ikke vi. Vi anarkister har aldri hatt noe tiltro til den statlige overtakelsen av sykehusene.

Disse bokholderiansvarlige i sykehusene har jo hverken ansvaret for produktutviklingen eller produktene, stellet av pasientene i vid forstand. De tar heller ingen risiko, hverken økonomisk eller teknisk-produktmessig. De kan dermed overhodet ikke sammenlignes med gründere i næringslivet. Det får være måte på tøv når Steinar Stokke begrunner at han fikk den høyeste lønna av de fem regiondirektørene med at han har "ansvaret" for 23 000 ansatte og et budsjett på 12 000 000 000. I motsetning til gründere i næringslivet har han jo ikke en tøddel ansvar for hva de ansatte gjør og hva de produserer, og tar ingen risker. Han er jo en ren "bokholder" og "husøkonom". F.eks har Intendanturet i forsvaret større ansvar for folks ve og vel enn Stokke, uten at de tilnærmelsesvis har samme godtgjørelse.

(18.12.2002.) Forøvrig er vi helt på det rene med at "Intendanturet" i forsvaret har skiftet navn, og nå heter noe annet, men som et generelt begrep er "intendant" og "intendantur", som noe sekundært i forhold til selve bedriftens formål, et meget godt ord, som bør vernes, og brukes når kvasi-ledere krever høy(ere) lønn og rang, for ansvar de egentlig ikke har. Hvorfor sykehusene har adm. direktører på toppen kan man jo saktens lure på. I forsvaret har ikke Indentanturet toppsjefstillinger, det holder med noen lavere stabsoffiserer. Hadde det ikke vært bedre med et råd av de mest kvalifiserte legene, og la disse få et IT/administrasjons- og økonomikurs som adgangs-kvalifisering?

"Intendantenes diktatur" i de nye stats-sykehusene - knebling av helsepersonellet

31.12.2001 Skriver Dagsavisen: "Direktører knebler helsepersonellet - leger og sykepleiere får ikke uttale seg offentlig." Regiondirektørene gir helsepersonellet munnkurv. De må holde kritikken innenfor veggene i de nye helseregionene. Direktørene krever absolutt lojalitet og nekter helsepersonell å gå ut offentlig med kritikk av avgjørelser fattet av ledelsen. H. P.Arseth, president i Den norske lægeforening, protesterer. "De ansatte må ha anledning til å delta i helsemesige debatter", mener Aarseth. Denne galskapen kommer ikke uventet for oss anarkister: " Intendantenes diktatur" er på vei inn i sykehusene, som jeg fryktet. Ille var det fra før, verre blir det nå! Her gjelder det å leve sunt, og holde seg utenfor så lenge som mulig. Stakkars pasientene og de som reiser berettiget kritikk mot herskerne, dvs intendanturet. Når intendantene skal lede "krigen" må det gå galt. I et slikt system, uten utlufting, kan hva som helst skje. Det stinker allerede kraftig "brunt". Fytte rakkern.

Stoltenberg og Petersen/Hagen får ta skylda. Det er de som har ansvaret for dette byråkratiske , økonomisk og politisk/administrativt topptunge, hierarkiske monsteret . Går det ikke an å få omgjort denne fadesen før det går på livet løs for mange pasienter, og de vi trenger mest blant helsepersonellet, de med kritisk sans, blir mobbet ut og ender som pasienter på uføretrygd? Jeg henviser til det jeg tidligere har antydet om styringsstrukuren, et legefaglig basert råd, tilført IT og økonomisk/administrativ kompetanse, pluss noen fra pasientforeninger etc. og en interkommunal, samvirke-orientert relativt flat struktur, økonomisk såvel som politisk/administrativt. Nå må som nevnt trøkket på Kommunaldepartementet, og øvrige involverte departementer, bl.a selvfølgelig Helsedepartementet, pluss Stortinget, økes i kampen mot byråkratiet.

Det er derfor vi blåser i fløyta. Anarkistene er på ingen måte overbevist om at statsovertakelsen var riktig, selv om fylkesstyrings-systemet etterhvert ble et overbefolket, dårlig byråkrati. Statsovertakelsen betyr sannsynligvis et forsøk på løsning i feil retning .

Hvorfor ikke organisere så mye som mulig direkte rundt grunnplanet, dvs på inter-primærkommunal basis. Den nåværende slankingen kan lett sprekke, og byråkratiet kan ese ut både i bredde og høyde, i tillegg til de utglidninger i lønn og munnkurver etc., som allerede har skjedd. Jeg står fast på mine råd, og jeg er overbevist om å ha et kvalifisert flertall av anarkistene, og mange andre, i ryggen. Statsovertakelse blir som regel "fra galt til verre". Dette burde selv "Embets-Høyre" forstå. At "Markeds-Høyre" i tillegg oppfatter sykehus på linje med et hvilket som helst privat foretak, gjør ikke saken bedre. Dette smaker argentinsk: "Statisme uten plan, og kapitalisme (økonomisk plutarki) uten marked!" Her trengs det skikkelig opprenskning, før herskerbyråkratiet får satt seg, og katastrofen er et faktum. "Intendantene" skal ikke herske, de skal bare bistå grunnplanet, leger og sykepleiere, på lignende måte som bakkemannskapet i luftforsvaret skal hjelpe til med å få flyene på vingene m.v. "Intendanturet" og bakkemannskapene skal være service-organer for de som egentlig skal gjøre jobben, sørge for at frontlinjemannskapet kan "fly" på en best mulig måte, ikke herske over førstelinjetjenestenes personell. Frp/Høyres/APs modell for sykehusene er helt feil.

At Dagfinn Høybråten i et intervju i NRK "alltid nyheter" svarer på kritikken ved å henvise til mulig "hoderulling" blant sjefene for sykehusene hvis de ikke duger, beroliger ikke nevneverdig. Rotasjon av ledere er vel å bra, men en må ikke glemme at Argentina har skiftet president 5 ganger på 14 dager ved årsskiftet 2001/2, uten at det har brakt noen løsning på problemet der. Rotasjon av "diktatorer" fra "intendanturet" på sykehusene vil ikke hjelpe stort. Det er selve klassestrukturen og relasjonene mellom klassene og enkeltpersoner, som må endres, om det skal bli mere sving på sakene, dvs en organisering rundt pasienter og de som skal gjøre den egentlige jobben. De andre er bare hjelpemannskaper, og må ikke få herskerstatus. Et godt intendantur er viktig og helt nødvendig , men "intendanturet" generelt tolket må, jeg gjentar : IKKE KNEBLE DE SOM KAN "KRIGE" OG IKKE FÅ HERSKERSTATUS OG MAKT TIL Å "LEDE KRIGEN". Dette er så elementært at både Dagfinn H., Jan P., Magne B.,Carl Ivar H. samt Jens S. , Torbjørn J. og hele "røkla" burde forstå det, og snarest ta hensyn til dette.

Utglidningen i byråkratisk monolittisk styring og byråkratikostnader i de nye stats-sykehusene gjelder ikke bare de store linjene, økonomisk og politisk/administrativt i vid forstand. Også i detaljer kommer denne autoritære byråkratiske galskapen til uttrykk. VG 06.01.2002 melder om "Rådyre sykehusnavn: En rekke sykehus starter året med millionutgifter til navneskifte. For regionsykehusene i Trondheim og Tromsø koster omdøpingen over tre millioner kroner - for hvert navn. Direktør Valborg Sund ved St. Olavs hospital, tidligere Regionsykehuset i Trondheim, gleder seg over det historiske navneskiftet. Hun legger likevel ikke skjul på at navnebyttet har en høy pris... Fullt så mye vil ikke direktør Øystein Dolva ved Aker universitetssykehus "spandere"." Der i gården brukes bare ca 1 million. Jeg sier ikke mer. Dette taler for seg selv. Alt jeg har sagt over er nå bevist. Intendantenes diktatur er et faktum allerede. For et lite mellomlag på et par millioner skulle AIIS garantet fikset dette for noen hundretusen kroner på hvert sykehus. Lite, men informativt.... For disse millionene kunne det f.eks blitt innkjøpt en ny strålemaskin på Radium hospitalet, der folk med livstruende diagnoser står i kø!

12.01.2002. Kritikken er blitt fulgt opp i avisene, bl.a med reportasjer om byråkratisk ineffektivitet ved gjennomføring av fastlegeordningen i Oslo, med svikt i akutt-mottaket, hvor selve helseministeren måtte trå til med "micro-management", detaljstyring fra toppen og ned. Var det ikke dette man skulle unngå ved "den nye" modellen da, Dagfinn? Dagbladet minner om at "Sykehus-krangel endte godt til slutt" etter at de tok affære, og Aftenposten slår opp " Staten, det er meg " med klare henvisninger til det uopplyste, statlige, enevelde: "Det blir samme ulla. Like mye byråkrati", "men korridorpasientene skal fordufte, har helseminster Dagfinn Høybråten lovt. - De blir nok borte, bare vi døper om korridorene til ganger..." hilde.lundgaard@aftenposten.no høres ikke dum ut i denne artikkelen. Men det er viktig å få fakta på bordet. Helsa er viktig for oss alle, og da må ikke avisene gi oppslag til alt tøvet "i nye amerikanske undersøkelser", "legesynsing" og "healing, etc.", som det var mye av før. 16.01.2002, spør Aftenposten betimelig "Eier staten sykehusene bedre?" Her dempes allerede ambisjonene når det gjelder ventelister ogr korridorpasientene. Dagfinn Høybråten "setter ikke sin stilling inn på saken". Det var sånn man gjorde med "planene" i Sovjetunionen også. Når det røynet på, justerte man bare planene ned, og så fikk man "måloppfyllelse" på denne måten.

Videre heter det "komikkens skjær over at det i stor grad er tidligere fylkeskommunale byråkrater med dobbelt lønn som besetter de nye lederstillingene, må få tid til å legge seg. Kanskje må også helseministeren sparke et par av dem i tidens fylde, for å vise at han mener alvor med at de må levere." Når han selv ikke vil gå av om han "ikke leverer", så kan han ikke forlange at andre gjør noe annet enn han selv, justerer ned planene, dersom det går dårlig, og blir sittende. Alt i alt tegner dette fryktelig dårlig.

På Anarkistisk Universitetslags seminarer, bl.a. ØPS på Blindern, ble legenes misbruk av statistiske beregninger brukt for å demonstrere hvor ille det kune gå i å "bevise" både det ene og det andre, a la den berømte, stabile og svært signifikante regresjons-sammenhengen mellom "fluer og turister på Vestlandet". Her har man jo også en "sentral sosialmedisinsk sammenheng", i og med at fluer uomtvistelig kan være et helseproblem. Spuriøse sammenhenger av denne typen, hvor en altså enten slutter at "fluene lokker turister", alternativt at "de har med seg fluene", eller lignende "årsaks"-tøv; florerer i medisinsk forskning, bl.a fordi legene kan alt for lite kritisk forskningsmetode og statistikk. Det står ikke bedre til i de mykere samfunnsfagene. Begge deler bruker også mye spørreundersøkelser, som er enda mer tøvete. Hele gjengen , pluss pressen, må bli mer kritiske og konstruktive i denne problematikken. Helsereformen etc. er som nevnt fulgt opp kritisk i media til en viss grad, men nå burde det virkelig bli satt argusøyne på dette, skikkelig kritiske, antibyråkratiske øyne, og med forslag til større effektivitet, rettferdighet og sannhet. Ca 50 (46 lokale) "helseforetak" med tilsammen ca 100 000 ansatte, med en eier, staten, og helseministeren som "generalsekretær i sentralkommiteen", med 5 regionale "autonome" områder, samt "intendantenes diktatur" med knebel på kritikk, minner mest av alt om en sovjetisk stat i staten. At det skal bli mer helse for kronene av dette, kan jeg allerede si klart og rungende nei til. Spørsmålet er bare hvor ille det går, og hvor lang tid det tar før elendigheten blir avviklet til fordel for et mer anarkistisk system. Samtidig må man prøve ved fri kritikk å hindre for store fadeser underveis! Vitsen er å få mer helse for hver krone på budsjettet, og en helseinnsats som er i pakt med folks interesser, når samlet nytte og kostnader ses i sammenheng, og med ressurser brukt på andre formål. Ingenting tyder på at det går riktig vei nå.

De fleste, også journalister, må innenfor "de hvite vegger" en gang i mellom i løpet av livet. Dette angår oss alle. Her må mediatrøkket være på hele tiden . Det står om liv og helse. At de ansatte skal ha mer betalt fordi de kommer med i staten, får en vel bare godta. Om det er mer rettferdig, kan diskuteres. Mer effektivt er det ikke. Denne ekstrautgiften, som går på bekostning av utstyr etc. til behandling av pasientene, er bare en, og ikke den verste, konsekvensen av statsbyråkratiet. Navneskiltene er prinsipielt verre. Begge deler ville aldri skjedd i fylkeskommune- regi, for ikke å snakke om en mer frihetlig struktur. Og dette er bare begynnelsen. Det blir nok uttallige sløserier, ineffektiviteter og urettferdigheter...

22.01.2002 streiker Sykepleierforbundet, som en direkte følge av statsovertakelsen, sier en talskvinne for de streikende. En sykehusdirektør sier at dette går ut over ventelistepasientene. NAVO, sykehusenes arbeidskjøperforening sier de ikke har noen penger til økte lønninger på budsjettet. Sykepleierforbundet sier det står på viljen. Resultatet blir vel mindre penger til bruk på pasientene, og mer på de ansatte, eller bare mindre innsats på pasientene på grunn av streiken. Naturligvis har sykepleierne streikerett, det er bare det statlige systemet som i seg selv er dårlig. Her er det satt i gang en spiral som bare vil fordyre sykehustjenestene, og det blir mindre helse pr krone, og mindre helse relativt sett enn det det kunne vært, eller mindre til andre gode formål. Sykepleierforbundet sier de er forberedt på en lang streik... I et statlig system kan man komme langt ved byråkratisk å "stå på krava" selv om det skulle stride mot effektivitet og rettferdighet. Lik lønn for likt arbeid for samme arbeidsgiver er jo uomtvistelig et rettferdig krav, og staten, som prinsipielt ikke har noen budsjettbetingelse, men kan trykke så mye penger den lyster, er naturligvis mer attraktiv å streike mot en en sulteforet fylkeskommune.

Som anarkist kan jeg ikke annet enn å støtte de lavtlønnede streikende, og si fy fy til tvungen lønnsnemd, om det da ikke går helt over stokk og stein med dødsfall som resultat. Det går ikke an å legge skylda på sykepleierne. Det er selve det statlige-plutarkistiske systemet som er feil. Poenget er igjen at det ikke blir mer helsetjeneste for pengene av dette. Å gå fra en liten "stat i staten" (les: fylkeskommune), til en stor "stat i staten", med mange små "yrkes-stater i staten", og sugerør til Norges Banks seddelpresser, kan jo ikke bli annet enn mer DUP-aktiviteter og lønnsspiral med mindre helse for kronene. Etter at Sovjetunionen, selve statstrollet sprakk, skulle en jo tro at alle skulle være vaksinert mot statsdrift. Kaotiske populister som Frp, marxister som Ap, og embetshøyre i populistisk forening med uopplyst pengevelde-høyre, går likevel på limpinnen igjen og igjen. Kan ikke finne noen annen grunn enn at det er deres egne makt og pengegriske klaner som seiler inn på toppene i lønn og rang. For enhver må jo forstå at dette er dødfødt (med henblikk på effektivitet og rettferdighet), for å holde meg til medisinsk terminologi.

Aftenposten 03.02.2002. rapporterer om at "Dårlig ledelse rammer pasienter" En rapport fra fylkeslegene avslører svak ledelse og dårlig styring av ressurser ved regionsykehusene. - Pasientene rammes i for stor grad, fastslår helsedirektøren: (Det er) "Ikke godt nok". Direktør Egil Haugland ved Haukeland sykehus synes konklusjonene i rapporten virker lettvinte. Men pasienter forteller om rot, surr og manglende oversikt. - Kritikken viser at vi ikke har god nok sykehusledelse, og at dette får konsekvenser for pasientene. Det er alvorlig, fastslår Kristin Ravnanger, statssekretær i Helsedepartementet. "Derfor vil departementet satse på lederutvikling." Det holder ikke bare å rullere hoder, eller sende ledere på kurs. Det er selve den statlige, byråkratiske organisasjonsformen som skaper det "uopplyste pengeveldet" i sykehusene . -De som uttaler seg om sviktende ledelse har selv ofte begrenset erfaring i forhold til sykehusledelse, slår Haugland tilbake. -Føler du kritikken som usaklig? -Jeg har ikke lest rapporten, men det virker sjablongaktig. Konklusjonene synes lettvinte, og det minner om en total ansvarsfraskrivelse fra politikere og tilsynsmyndigheter, sier Haugland." Jeg syns tvert imot det smaker av total ansvarsfraskrivelse fra Egil Hauglands side.

De nye statlige region-sykehusene er en parodi på god, frihetlig organisering, og bør snarest mulig reorganiseres i motsatt retning av statisme og plutarki, dvs basert på sosialisme og autonomi!

04.09.2007 - Fagpersoner slakter sykehusreformen : Hele foretaksmodellen må avvikles snarest før den gjør mer skade på det norske sykehusvesenet. Det er den klare anbefalingen i en alternativ evaluering av sykehusreformen. Rapporten fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene, som blir presentert på en konferanse i Oslo i dag, levner liten ære til sykehusreformen som ble innført i 2002. Da overtok staten sykehusene fra fylkeskommunene, og sykehustilbudet i landet ble delt inn i regionale helseforetak. – Vi ønsker å få inn en annen stemme, og sparke i gang en skikkelig debatt før saken skal behandles i Stortinget, sier koordinator Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Rapporten er skrevet både av representanter for folkeaksjonen selv og ulike fagpersoner. De stiller spørsmål ved reformen, og kommer til at den har vært mislykket fordi markedstenkning ikke er egnet for å nå sykehusenes mål. – Reformen har ikke nådd egne mål. Ansvar og roller er ikke blitt klarere, økonomien er ikke blitt bedre og fritt sykehusvalg fungerer dårlig. Pasientene har fått et dårligere tilbud, hevder Øien Hauge. Hun håper deres alternative rapport vil bli en opptakt til en ny statlig evaluering. – Når vi leser de offentlige rapportene kjenner vi ikke igjen vår egen virkelighet, og det vi protesterer mot og bærer fakler for, sier Øien Hauge. – Vi som kjemper for lokalsykehus blir beskyldt for å ville ha ting slik de alltid har vært, og drive en snever interessekamp. Rapporten vår viser det motsatte, og at bevaring av små sykehus har en prinsipiell side, legger hun til.

– Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll. Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder, skriver overlege Dag Johansen ved Helgelandsykehuset Rana og leder Gunnvald Lindset i Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen. De har funnet at byråkratiet har vokst betydelig, både i antall og lønnsnivå. Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er ulønnsomt. Johansen og Lindset avslutter kraftsalven med følgende: – Hele foretaksmodellen må avvikles snarest før den gjør mer skade på det norske sykehusvesenet. Sykehusene må igjen under direkte folkevalgt forvaltning ... og finansieres i hovedsak med rammer og lite innslag av stykkpris. Rådgiver Unni Hagen i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet har også bidratt til rapporten. Hun er kritisk til myndighetenes fremstilling av hvordan reformen har fungert: – Til tross for forskernes mange forbehold, at konklusjonene spriker og at det mangler analyser på viktige områder, presenterer Helse- og omsorgsdepartementet likevel resultatevalueringen som en sterk dokumentasjon av at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket, skriver Hagen. Kilde Nationen, 04.09.2007.

PS. 28.02.2008: Sykehusene trenger en mer horisontal organisasjon for å bli mer effektive. Sykehusene har gått fra å være en liten fylkeskommunal stat i staten, til å bli en stor stat i staten med et enormt byråkrati med skyhøy avlønning. Løsningen på problemene er ikke mer stat i staten, vertikal organisasjon, men nettopp en omlegging i retning horisontal organisasjon, mer anarki. Mer informasjon om horisontal organisasjon finner man på http://www.anarchy.no/horizon1.html .

PS. 07.05.2008: Nå er det på tide at fornuften seirer - bygg sykehus-hotellet! Styret kunne selvsagt ikke godkjenne bygging uten at formell styrebehandling eller finansiering var på plass. Hadde de gjort det hadde de gått ut over sine fullmakter og muligens begått ulovligheter. Vi kan ikke ha ledelser av virksomheter som investerer store summer uten styregodkjenning. Det sier seg selv. At sjefen for sykehuset måtte gå for a bryte reglene er derfor en riktig avgjørelse. Men nå må ikke sykehus-byråkratiet være unødvendig stivbeint. At de nå ser på saken på nytt i lys av nye forslag er som det skal være. Om sykehus-hotellet blir offentlig eller privat finansiert, spiller egentlig ingen rolle. Det er helt ok med privat initiativ i denne sammenheng. Nå må Harlem og de øvrige helse-byråkratene la fornuften seire og la de private investorene få fullføre sykehus-hotellet. A.Q. Resolusjonen er også publisert som kommentar til Dagsavisens artikkel "Sykt i Sør-Øst" se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article347778.ece . 08.05.2008: Sykehus-hotellet blir bygget. Statsrådet bevilger ekstra penger til Helse Sør-Øst. Sentraladministrasjonen og kreftforeningen vil gå sammen om å bygge hotellet, som skal være mer enn et overnattingssted.

PS. 09.06.2008: Hva ønsker de døende selv? Venstre-leder Lars Sponheim mener vi gir et dyrt og likevel ofte dårlig tilbud til mennesker i livets sluttfase på sykehus. Han vil sende døende hjem. Sponheims forslag om å legge forholdene til rette for at terminalt syke kan dø hjemme eller på sykehjem har mye for seg, men dette må baseres på frivillighet, ikke tvang. Dersom de døende selv ønsker å dø på sykehjem eller hjemme må de få ønsket sitt oppfylt, og gis tilstrekkelig behandling, bl.a smertbehandling der. Dersom de ønsker å dø på sykehus, må det være plass til dette der. Man må ha respekt for de døendes egne ønsker. Ingen må overkjøres, ovenifra og ned, i den siste fase av livet. Uttalelsen er også publisert på NRK-Debatt, http://snakk.nrk.no/debatt/showthread.php?s=e00b6afd5350a919d674a2eb0bb4c22b&postid=1307870#post1307870 .

Som en tommelfinger-regel betyr en Ginindeks (et mål på økonomisk ulikhet) under 35% sosialisme, mens en Ginindeks over 35% indikerer kapitalisme, økonomisk plutarki. Spania har en Ginindeks på 32,5% (2003) dersom vi skal tro på FNs statistikk. Spania er bare middels effektivt, med et bruttonasjonalprodukt målt i US dollar per capita på 20 404 (2003). Norge har til sammenligning 48 412 .

Dette bidrar til å redusere graden av sosialisme noe for Spanias vedkommende, men landet er likevel klart sosialistisk, ca 51,5%, dvs signifikant. Til sammenligning er Norge ca 55% sosialistisk. Spania har et parlamentarisk system - langt fra et totalitært diktatur som det var under Franco, dvs autoritærgraden er klart mindre enn 67%, men systemet har likevel en signifikant grad av av statisme, på ca 59,9%, dvs en autonomigrad på ca 40,1% (usignifikant). Norge har til sammenligning en grad av autonomi på 53,2%, dvs signifikant.

Spania har en relativt liten anarkistføderasjon, FAI, som imidlertid er ganske dogmatisk og i praksis er mer kollektivistisk enn egentlig anarkistisk, se det økonomisk-politiske kartet over, og to relativt små anarkosyndikalistiske fagforeninger, CNT-AIT og CGT, som er noe mindre dogmatiske og mer reelt frihetlige enn FAI. Men også her er det visse innslag av kollektivisme. Disse mer eller mindre halv-frihetlige organisasjonene i Spania er imidlertid alt i alt relativt sett ganske isolerte og marginaliserte, og har klart mindre innflytelse på det økonomisk-politiske systemet enn anarkistene er vant til i Norge. Anarkistinternasjonalen, IFA/AI og det Internasjonale Anarkisttribunalet, IAT, har kritisert de kollektivistiske tendensene og oppfordret FAI, CNT-AIT og CGT til å rydde opp og bli kvitt disse. Blir man kvitt de kollektivistiske tendensene vil disse organisasjonene trolig også få større inflytelse på systemet i Spania. Det er hyppig kontakt mellom spanske anarkister & anarkosyndikalister og Anarkistinternasjonalens sekretariat, noe som også går fram av www.anarchy.no.

Dette betyr alt i alt at Spania har et nokså middels autoritært sosialdemokratisk system med ca 54,5 % autoritærgrad. Det vil si en libertærgrad på ca 45,5%. Til sammenligning har det konservativt liberalistiske USA en autoritærgrad på ca 57,5%, og en libertærgrad på ca 42,5%, mens Norge har en autoritærgrad på ca 46%, med en anarkigrad på ca 54%, dvs det er signifikant anarkisme her til lands. Det er det ikke i Spania, men landet er klart mindre autoritært enn USA. På rangeringen av land etter libertærgrad er Norge nummer 1, Spania 16 og USA 22, se http://www.anarchy.no/ranking.html og http://www.anarchy.no/ai2008.html . Uansett om det er sentrum-venstre eller sentrum-høyre som er på toppen i det spanske systemet, så vil sannsynligvis ikke de fundamentale systemparametrene i landet endre seg signifikant. Estimatene for de fundamentale systemparametrene er relativt robuste over tid, og det tar vanligvis lang tid før de endrer seg signifikant.

STOREBROR KOMMER i mange forkledninger. Denne gang er han utkledd som EU-direktiv 2006/24. Det er ikke mye han ber om, han vil bare vite alt om hva du gjør på internett og på telefon. Heretter kommer vi i følge dette til å bli elektronisk overvåket overalt - og til enhver tid. Dette går ikke an. I løpet av 2008 blir EUs Datalagringsdirektiv en del av norsk lov, dersom ikke noen setter foten ned. Stortinget må ikke godta dette direktivet i lovs form. I motsatt fall blir alle norske teleoperatører, som Telenor, NetCom og Lyse, pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår nettbruk, hvilke sider vi leser, hvem vi sender mail til - og får mail fra. De må også gjemme alle opplysningene om hvem vi har fått telefon fra - og hvem vi har ringt til, og hvor mobiltelefonen vår befant seg mens samtalen pågikk. Ja, og så selvfølgelig hvem vi har sendt sms til, og fått sms fra. Opplysningene skal lagres fra seks til 24 måneder, og kunne utleveres til myndighetene ved mistanke om alvorlige kriminelle handlinger. Datatilsynene i Europa har allerede advart mot at grensen for hva som er alvorlig, kommer til å bli flyttet. Det som var et anti-terrortiltak kan fort bli brukt i etterforskning av dagligdagse saker og overvåking av opposisjonelle mer generelt. Slikt har skjedd før.

DATATILSYNET I NORGE hevder at direktivet bryter med tidligere rettsprinsipper. Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i tilsynet sa til Aftenposten i april i 2007 at «direktivet innebærer massiv overvåking av hele befolkningen», og at det kan brukes til å nøste opp folks nettverk. Så ble det vel voldsomme protester? Demonstrasjoner i gatene, interpellasjoner i Stortinget og harmdirrende debatter i fjernsynet? Eller i det minste noen skarpe ledere i den frie presse? Noen leserbrev i hvert fall? DET ENESTE SOM skjedde, var at Venstre stemte mot da Stortinget i mars diskuterte direktivet, og det er neimen ikke mye. Anarkistene protesterer - men hvor er media og de andre organisasjonene i bildet. Er pressen fullstendig blitt den fjerde statsmakt, og ikke en betydelig libertær presse? Hvor er LO og NHO? Nå må må flere komme på banen. Dette kan vi ikke finne oss i. I den siste romanen til Robert Harris sukker hovedpersonen over de ydmykende sikkerhetskontrollene på flyplassene, og sier at det neste holocaust vil bli gjennomført med fly. Da vil vi kle av oss og gå gjennom portene uten å mukke. Han har helt sikkert rett. Vi nordmenn vil brette klærne pent sammen og legge dem på båndet, med trusen øverst. Likevel, hvorfor er det så fryktelig stille når EU, som skulle gi oss de fire friheter, i stedet tar fra oss en av de viktigste frihetene vi har?

DAGENS NÆRINGSLIV trodde åpenbart at datalagringsdirektivet trådte i kraft i Norge 1. januar 2008, og markerte dagen med en liten sak på avisens bakside, som normalt er viet sudoku og trivielle intervjuer. Der sier den ovennevnte avdelingsdirektør Aanensen at direktivet er «et vanvittig vidtrekkende tiltak, som omtrent ikke har vært diskutert i Norge... For få år siden ville vi sagt at dette er et typisk østblokktiltak, men nå innfører vi det selv uten å stille spørsmål ved hva det innebærer. Hele befolkningen settes under lupen, og det aksepterer vi». Her sier altså en representant for det offentlige organ som skal beskytte vår personlige integritet at stortinget - mot Venstres stemmer - er i ferd med å innføre et stykke totalitær lovgivning . Burde ikke slike påstander - fra slikt hold - i det minste være en sak for førstesiden, selv på en dag hvor boligprisene muligens går opp?

NORSK PRESSES dekning av EU er skandaløst dårlig. Det er flere norske journalister som skriver om Strømsgodset enn som dekker den institusjonen som forandrer samfunnet vårt. Derfor vet vi også mer om keepersituasjonen i Strømsgodset enn om bakgrunnen for at selv den minste havn langs kysten av Norge skal gjerdes inne. Et søk i norske avisbaser etter artikler om datalagringsdirektivet gir omtrent like mange funn som om du hadde lett etter trøfler på Hardangervidda - uten trøffelgris. Vidar Ystad i BT er et hederlig unntak. Han skrev allerede i mars i 2007 at direktivet vil sette dagens rettstillstand i Norge på hodet, og kunne samtidig sitere statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) på at «- Det er ikkje ein type sak der det er naturleg å reservere seg mot direktivet». Han rapporterte også om Venstres enslige kamp i Stortingssalen. Dette er uholdbart - nå må alle partiene reservere seg i en sak der EU vil snu norsk rettstilstand på hodet og innføre tiltak som sist ble sett i Øst-Tyskland.

I ALL STILLHET, og mens folket gjør seg klar til en ny omgang lett TV-underholdning, kommer vi derfor til å få en situasjon hvor alle våre telefonsamtaler blir loggført og dataene lagret. Advokaters samtaler med sine klienter, journalisters samtaler med varslere og andre hemmelige kilder, konfidensielle forretningssamtaler og intime samtaler mellom utro ektemenn og deres elskerinner - eller elskere. Myndighetene vil kunne finne ut når vi ringte, hvem vi ringte til, og hvor vi var da vi ringte. Dette kan politiet kombinere med oversikten over hvilke sider vi har besøkt på internett, hvem vi sendte mail til, og mottok mail fra. Fra før vet de når og hvor vi reiste med fly, og hvem vi reiste sammen med. Hovedargumentet til forsvar for denne totale overvåkingen er at den bare vil ramme dem som har noe å skjule. Ved å akseptere dette standpunktet sier vi at den personlige frihet bare er et gode for potensielle terrorister. De har bruk for friheten, vi andre kan godt unnvære den, mot et løfte om fysisk sikkerhet. Et løfte ingen myndigheter likevel kan holde.

PRESSENS NÆRMEST totale neglisjering av datalagringsdirektivet er skremmende. Anarkistene blåser kraftig i luren - for friheten - landet er i stor fare for "Storebror ser deg". EU-direktiv 2006/24 må avvises. Det er ingen vei utenom.

PS. 12.06.2008. Norge kan slippe å innføre datalagringsdirektivet, fastslår to av Norges fremste jurister på EU/EØS- rett, se http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/12/537946.html , hvor også resolusjonen over er publisert som en kommentar. Kampen mot EU-direktiv 2006/24 fortsetter med uforminsket styrke.

03-4.11.2009. Brunrøde krefter i Arbeiderpartiet og Politiets Fellesforbund går for mere av et Storebror Ser Deg Samfunn, og vil fortsatt innføre Datalagringsdirektivet, EU-direktiv 2006/24, i Norge. The European Confederation of Police, EuroCOP, mener imidlertid at direktivet vil ha marginal betydning for bekjempelse av kriminalitet. I Tyskland, som har handlet i samsvar med direktivet i noen år, er erfaringen at datalagringen i beste fall fører til en økt oppklaringsprosenten på ca 0, 006%, se http://www.heise.de/newsticker/meldung/Vorratsdatenspeicherung-fuer-eine-0-006-Prozentpunkte-hoehere-Aufklaerungsquote-151466.html . De fleste partiene på stortinget, Datatilsynet, Nei til EU, og mange andre, er i likhet med anarkistene, nå i mot. Kampen mot direktivet fortsetter med uforminsket styrke...

Resolusjonen over er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Personvernets pris", se http://www.dagsavisen.no/meninger/article450126.ece . Anarkistene mener forøvrig folk flest bør være villige til å betale "personvernets pris", som nok er liten i forhold til nytten...

17-18.11.2009. Anarkistene har satt direkte aksjon mot Datalagringsdirektivet høyt på dagsordenen. På stortinget er Ap helt avhengig av Høyres hjelp for å få vedtatt EUs datalagringsdirektiv – og unngå Norges første EØS-veto. SV, Sp, Venstre, KrF og Frp har allerede gjort det klart at de vil legge ned veto mot direktivet. Vi oppfordrer Høyre til å stemme Nei til Datalagringsdirektivet og ikke være et brunblått parti.

Resolusjonen over er også publisert som en kommentar til NRK/FBIs program-omtale "Vil lagre informasjon om deg" under tittelen "Vi oppfordrer Høyre til å stemme Nei til Datalagringsdirektivet og ikke være et brunblått parti" på http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.6871618

11.01.2010. Norges Anarkistråd følger opp AFINs direkte aksjon mot Datalagringsdirektivet med en høringsuttalelse på statsrådets blogg om saken. Norges Anarkistråd sier: Direkte aksjon mot Datalagringsdirektivet! Søk på "Storebror ser deg" i Anarkidebatt, http://www.anarchy.no/andebatt.html . Les resolusjonen "Nei til "Storebror ser deg" – Anarkistene sier nei til EU-direktiv 2006/24. Den vil bli oppdatert – følg med! Se: http://datalagringsdirektivet.wordpress.com/2010/01/08/blogg-%e2%80%93-h%c3%b8ring-om-datalagring/#comment-25 . PS. Det er ogs mange vettuge innlegg fra andre på høringsbloggen.

26.01.2010. Oslo Høyre sier nei til datalagringsdirektivet. Oslo Høyre vedtok på helgas landsmøte en resolusjon mot EUs datalagringsdirektiv. I resolusjonen oppfordres Høyres stortingsrepresentanter til å gå i mot implementering av EUs datalagringsdirektiv. Vi hilser vedtaket fra et av høyres største fylkeslag velkommen og følger debatten i Høyre spent videre. Vh. A. Quist for AFIN.

Matvarekjedene og produsentene har nok "stukket av" med noe av den ca halverte matmomsen (14% i forhold til 25%) i form av høyere priser enn det de ellers ville hatt. Men overveltningen til selgersiden er langt fra 100%. Undersøkelser fra bla. Statistisk Sentralbyrå og Næringsøkonomisk Institutt viser at den overveiende delen har kommet forbrukerne til gode. Det meste har kommet fram til forbruker i form av lavere pris. Tilsvarende vil en overgang til full moms, når markedet har kommet i likevekt, ha en dempende effekt på pris til selger regnet eksklusive moms, i forhold til det disse prisene ellers ville vært. Helga Pedersen spør: "Er det riktig å subsidiere de velståendes kosthold?" Dette blir litt feil. Fattige bruker en større andel av inntekten til mat enn rike, så ca halv matmoms er først å fremst en støtte til fattige. Halv matmoms er derfor i mindre grad en støtte til "de velståendes kosthold". Ordningen med ca halv matmoms er derfor ikke så dårlig fordelingsmessig som Pedersen og Klungland vil ha det til. En fjerning av hele matmomsen vil imidlertid medføre at langt flere milliarder vil overveltes til selgersiden, så dette ser ikke ut til å være en farbar vei. Spørsmålet om hvor staten skal ta inn de tapte avgiftsinntektene melder seg også.

Klungland hevder at "...staten heller [bør] kreve inn full moms på mat og så gi dette ut igjen mer målrettet til de lavest lønte." I prinsippet kan det være noe i dette, men vi har liten tro på at økningen i avgiftsinntektene til staten i sin helhet vil gå til økte sosialhjelpsatser, minstepensjoner og spesiell skattelette til de med under halv medianinntekt. Faren for at de økte avgiftsinntektene delvis vil gå til økte lønninger til byråkratiet, f.eks blant annet til økte lønninger til millionærene på toppen av det statlige sykehus-hierarkiet, er også til stede. Ap diskuterer om det er riktigere å innføre full moms på mat og i stedet øke minstefradraget i inntektsskatten. Det vil gi skattelettelser for lavtlønte, hevdes det. En økning i det generelle minstefradraget vil jo imidlertid også være en støtte til de med høyere inntekter, og vil ikke ha spesielt gunstige fordelingseffekter. For eksempel sosialhjelpsmottakere skatter jo ikke i det hele tatt og vil ikke ha noen fordeler av økt minstefradrag. Vi tror derfor at bibehold av ca halv matmoms er et fornuftig tiltak, som har brukbare fordelingsmessig effekter.

Senterpartiet vil se det som en krigserklæring dersom Ap tar omkamp på den halve matmomsen. "Det vil i tilfelle bli en komplisert sak for Senterpartiet", sier Sp-nestleder Lars Peder Brekk. "Det blir en viktig sak for Sp å beholde halv moms på matvarer. Hovedbegrunnelsen vår er at dette er et håndslag til barnefamilier og grupper som bruker mye av det de har å rutte med til mat", sier Brekk. Han er også opptatt av å fokusere på norsk og sunn mat. "Derfor bør vi differensiere momssystemet enda mer, slik at for eksempel sukkerholdig mat straffes mens vi går ytterligere ned på satsen for frukt og grønt", sier Brekk. "Samtidig er vi enig med Ap i at vi må få en bedre fordelingsprofil på skatten og gi lettelser i bunnen. I stedet for å henge seg opp i momsen bør Ap være villig til å skjerpe inntektsskatten for inntekter over 500.000 kroner", sier Brekk. Det er mye fornuft i det Brekk sier, men som nevnt over er ikke økning i det generelle minstefradraget noe som kommer de virkelig fattige mest til gode. En øknig i sosialhjelpsatser, minstepensjoner og spesiell skattelette til de med under halv medianinntekt, er det som virkelig monner fordelingsmessig. Dette bør finansieres med økt toppskatt og ikke ved økt moms på matvarer.

Det er nå på tide at stortinget, statsrådet og idretts-organisasjonene går inn for boikott av åpnings-seremonien til OL i Beijing. Det venstre-fascistiske systemet i Kina bør få en klar pekepinn om at alvorlige brudd på menneskerettighetene ikke går ustraffet hen.

1. Ateisme er et anarkistisk grunnprinsipp, men også frihet, inklusive religionsfrihet. På lang sikt mener vi at religionen vil smuldre bort.

2. På kort sikt mener vi primært at kirken ikke lenger bør være på offentlige budsjetter, men bør finansieres ved kontingent. En frivillig kirkeskatt, dvs med reservasjonsrett for de som ikke støtter kirken, er også et akseptablet alternativ. I så fall kan kirken selv bestemme sine biskoper etc. som den selv vil.

3. Å la kirken være på offentlige budsjetter, finansieres av felleskassen, men selv bestemme biskoper og prester, er en gavepakke til mørkemennene. Dette støtter vi ikke. Skal offentlig finansiering fortsette, noe vi primært er i mot, er nåværende ordning med politisk utnevnelse av biskoper etc å foretrekke.

Kirken skal få lov til utnevne biskoper selv. Mørkemann-styre skal hindres ved en demokratiseringsprosess, men kirken skal fortsatt finansieres av felleskassen. Norge går fra å være et grunnlovsfestet luthersk trossamfunn, til grunnlovsfesting av humanistiske menneskerettigheter med likestilling for alle tros- og livssyns-samfunn, inklusive human-etikk, som de fleste anarkister sokner til. Sentraladministrasjonen skal fortsatt ha en hånd på rattet, og ordningen skal evalueres med sikte på forbedring og videre utvikling.

Vi ser dette som et skritt i retning av en utvikling i retning fullt skille mellom kirke og det offentlige, vårt primære syn: "At kirken ikke lenger bør være på offentlige budsjetter, men bør finansieres ved kontingent. En frivillig kirkeskatt, dvs med reservasjonsrett for de som ikke støtter kirken, er også et akseptablet alternativ. I så fall kan kirken selv bestemme sine biskoper etc. som den selv vil."

Mwendas og Frps alternativ til nåværede bistand er subsidier til private forretningsmenn og private markeder som man innbiller seg vil bruke pengene til å investere i virksomheter som kan skape arbeidsplasser. Sannsynligheten for at de vil stikke subsidiene rett i egen lomme er overhengende.

Subsidier til kapitalister/plutarker i U-land vil ikke hjelpe folket, som klasse definert i motsetning til de overordnede økonomisk (i lønn) og/eller politisk/administrativt (i rang).

Uhjelpen må gå rett til folket, slik at de kan investere i egne arbeidplasser, bl.a til kooperativer og til selvstendig næringsdrivende (herunder også frie bønder), analogt med mikrokredtitt, dersom det skal monne noe.

Anarkistene støtter de nye foreslåtte grep
for å gjøre Oslo til en virkelig kulturhovedstad

Vi støtter de nye foreslåtte grep for å gjøre Oslo til en virkelig kulturhovedstad. Dette er folkepolitikk på det beste og ikke øvrighetspolitikk.

Det er konkrete planer om å flytte Munch-museet, Stenersenmuseet og Deichmanske bibliotek til Bjørvika. Det Deichmanske hovedbibliotek skal flyttes til et nytt bygg i Bjørvika-området. Munch-museet og Stenersenmuseet samles i nytt bygg ved siden av Operaen. Med støtte fra Venstre har byrådspartiene flertall i bystyret. Byrådsleder Erling Lae er begeistret for de nye planene. Lae ønsker å komme i gang med byggingen av Munch-museet raskt og antar 2010 eller 2011. Planen er at det skal stå klart i Munch-året i 2013. Bygging av hovedbiblioteket må vente til 2012, når veinettet rundt Operaen har kommet på plass. Nytt Nasjonalmuseum/galleri blir lovet bygget på Vestbanetomten i sentraladministrasjonens regi, i følge Kultur- og kirkedepartementet. Målet er å gi et historisk kulturløft for hovedstaden og gjøre Oslo til en kulturby av europeisk format. Dette blir utvilsomt en sterk turistmagnet, som derfor også økonomisk kan bli en suksess.

Det er riktig at et flertall i folket i meningsmålinger er mot den nye ekteskapsloven. Dette avspeiles også i de mange reaksjonære kommentarene til Dagsavisens artikkel "Stort flertall for ny ekteskapslov", med referanse til de stortingsmandaterte. Anarkistene støtter også den nye ekteskapsloven. Vi minner om anarkisten Henrik Ibsens ord fra Doktor Stockmann:

1. Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene.

2. Sandhedens og frihedens farligste fiender iblant os, det er den kompakte majoritet.

3. Ja, Ja; I kan nok overskrige mig; men I kan ikke modsige mig.... Retten har jeg og de andre få, de enkelte: Minoriteten har altid retten.

Kan så den kompakte majoritet med de reaksjonære kommentarene til artikkelen "Stort flertall for ny ekteskapslov", legge seg Ibsens ord på sinnet. Det bør de gjøre....

Vi mener det er svært sannsynlig at det står nazister bak skytingen mot asylmottaket i Asker. I Sverige ble anarko-syndikalisten Björn Söderberg, tillitsvalgt i SAC, skutt og drept av nazister i 1999. Anarkistene er derfor i denne sammenheng i samme båt som asylsøkerne. Vi skjerper derfor sikkerheten i våre organisasjoner. Neste gang er det kanskje oss. Vi mener også på denne bakgrunn at PST bør skjerpe overvåkingen av nazimiljøet fra nå av.

Det er til å spy av, når politikerne i Oslo kappes om å framstille møtet mellom verdens rikeste hovedstad og Europas fattigste befolkning, inkludert rom-folket, som om vi var offeret. Det forundrer oss ikke at Oslo Arbeiderparti har kastet seg på denne bølgen. De forsøker å vinne stemmer på sin råhet, i konkurranse med Frp. Det er lite trolig det er mye å hente på dette kyniske utspillet. Det eneste de vil oppnå er å tilsøle det flotteste i den sosialistiske arven: Solidariteten med dem som står aller nederst. Nei til slemismen!

Den autoritære filosofen Arne Næss får innvilget STATSbegravelse og det forundrer oss ikke.

Logikkbøkene hans var tungrodde, i filosofibøkene hans glimret frihetlige tenkere fra Zenon, via middelalderens libertære filosofer, til Godwin, Proudhon, Kropotkin, Malatesta, Santillan og Frisch nesten fullstendig ved sitt fravær. Den samme feilen gjelder hans disippel Jostein Gaarder. Økosofien hans er en forvirret guruhierarkisk filosofi , bl.a. med stråmannsargumentasjon mot miljøøkonomer.

Takk og farvel!

Kommentar fra en som vil være anonym:
Det er bra, bit øvrigheten i leggen!

Hei M. Du finner kritikken med stråmannsargumentasjon i Arne Næss' bok Økologi, samfunn og livsstil, 4 utgave (tidligere kalt Økologi og filosofi) Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-03224-8, i kapittel V. Sosialøkonomien - venn eller fiende? s 87 -115. Mvh M. Solberg

Svein Longva døde i går, 66 år gammel, etter en tids sykdom. Longva ble utnevnt til riksmeklingsmann i 2005. Før det hadde han en lang karriere bak seg i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han ble ansatt i SSB i 1968. I perioden 1984-1991 var han forskningssjef og fra 1991-2004 var han administrerende direktør.

En siste hilsen fra anarkistene

Anarkistene kondolerer familie og venner av Svein Longva.

Men vi må si at Longva var en autoritær byråkrat og stats-sosialist, marxist, som bl.a. var hengt opp i foreldete Keynes-modeller. Samfunnsfaglig og politisk kommer vi derfor ikke til å savne ham noe særlig. Å si noe annet ville være å hykle.

Mvh. S. Olsen
Landsråd
Norges Anarkistråd 17.04.2009

Hilsenen fra anarkistene ble publisert som kommentar til Dagsavisens nekrolog over Longva, men ble senere på fredag fjernet. På lørdag ble imidlertid følgende replikk fra Norges Anarkistråd publisert som en kommentar til Dagsavisens nekrolog/artikkel "Riksmeklingsmann Svein Longva er død", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article410828.ece .

Ad anarkistenes siste hilsen til Longva

Vi konstatere at vår siste hilsen til Longva ble for sterk kost for stats-sosialistene, marxistene, i Dagsavisen, og ble fjernet etter noen timer fra kommentarene til denne artikkelen. Var det statsrådet som grep inn, eller kongen som ikke likte sannheten om en av sine riddere?

Anarkistenes siste hilsen ligger imidlertid uforfalsket på http://www.anarchy.no/andebatt.html (søk på Longva) for de som er interesserte...

Mvh. S. Olsen

Landsråd i Norges Anarkistråd 18.04.2009

En sannsynlig naturlig forklaring på Snåsamannens suksess og et friskt fraspark mot helsestatsråd "healing" Hanssen

Stikkord for denne meldingen er Snåsamyten, askeavkok, Uri Geller, myntkast, tro, massesuggesjon, mirakler, svindel, placebo, tiden leger mange sår, statistisk teori og vitenskap.

Folk får tro på det de vil, enten det nå er sjamanisme, Jesus eller Allah, eller lignende, men dette er religion, og må ikke forveksles med vitenskap, reell kunnskap om virkeligheten, som er basert på den hypotetisk deduktive metode, og etterprøvbarhet som kriterium for hypoteser som foreløpig ikke skal forkastes. Man kan i enkelte tilfeller operere med praktisk talt sikre sammenhenger, men aldri 100% absolutt sikre sannheter. Det sistnevnte er dogmer, ikke vitenskap. Dette gjelder realvitenskap, alt som anser seg å utsi noe om virkeligheten, formalvitenskapelige teoremer, som tautologier, kan naturligvis være 100% sikre, men de utsier ikke noe om virkeligheten. Descartes "jeg tenker - altså er jeg" er heller ikke helt, 100%, sikkert, det kan tenkes at det er noe som lurer meg til å tro jeg eksisterer. Men det er praktisk talt sikkert at jeg eksisterer, siden jeg tenker. Denne lille usikkerheten må vi kunne leve med, om vi skal ha holde oss til viten og ikke tro.

Vi hadde askeavkoksbølgen, hvor svært mange påstod seg helbredet av askeavkok. Massesuggesjon og placebo og tiden leger mange sår. Vitenskapelig etterprøving viste at askeavkok ikke hadde signifikant helbredende effekt. Tryllekunstnere avslørte skjebøyningene til Uri Geller som svindel. Den katolske kirke holder seg med mirakler, som underkastes en kirkelig "undersøkelse", som grunnlag for helgendyrkelse. Ingen av disse "undersøkelsene" har holdt vitenskapelige kritiske mål så vidt oss bekjent.

Kaster 4 500 000 nordmenn myntkast med uskadde mynter, med mynt på den ene siden og kron på den andre, uten fusk, vil sannsynligvis en hel del få ti mynt på rad, i følge statistikkens lover. Sannsynligheten for å få 10 mynt (les vellykket healing) på rad er 1/1024. Det kan forventes at omlag 4 500 000/1024 = ca 4 395 får 10 mynt på rad. Helt naturlig. At disse kan tro de har en spesiell evne til å kaste mynt (les vellykket healer) kan ikke utelukkes, men det har de ikke. Noen færre vil sannsynligvis også fortsette å få flere mynt på rad, innenfor sannsynlighetens lover. Noen har flaks, men det er ikke noe overnaturlig eller spesielle evner i dette. De fleste har imidlertid uflaks...

Sannsynligheten for "helbredelse" ved placebo og tiden leger mange sår, ved en tilfeldig plage (som kolikk), er imidlertid ofte rimeligvis større enn 50%, sannsynligheten for å få mynt. Det meste av plager går over av seg selv. Mange "healere" kan derfor skryte på seg langt mer enn 10 helbredelser på rad, uten at dette er noe statistisk rart. Placebo forsterkes av en "god healers" rykte: "Nå går jeg til Snåsamannen. Han har kurert mange før. Han kurerer sikkert meg også..." Massesuggesjon... Snåsamannen var en fyr som hadde flaks med "myntene" = les "vellykket healing", noe som ikke er noe statistisk uvanlig. Han har sannsynligvis ikke noen signifikant helbredende kraft, like lite som askeavkok. En nærmere undersøkelse av Snåsamannens pasienthistorier, når også de ikke vellykkede tas med, vil sannsynligvis bekrefte vår teori, placebo pluss tiden leger mange sår og mange "mynt" innenfor statistikkens lover. Andre svindler med god fortjeneste - det gjorde sannsynligvis ikke Snåsamannen. Men det er ikke noe overnaturlig ved et slikt statistisk tilfelle. Snåsamannens helbredende kraft er således sannsynligvis en myte. Han hadde sannsynligvis bare flaks!

Bjarne Håkon "healing" Hanssen, som tror ungen hans ble kurert for kolikk pga fjernhealing av Joralf Gjerstad, Snåsamannen, bør gå av som helsestatsråd på grunn av høyst sannsynlig udugelighet i tjenesten.

Det finnes sannsynligvis mer mellom himmel og jord enn det vitenskapen i dag har av sannsynlige teorier, og nye og originale hypoteser bør ikke forkastes dogmatisk av autoritære forskere. Men "fjernhealing" er nok ikke av de teorier en bør kaste vekk mye penger på å sjekke vitenskapelig holdbarhet av. Det holder vel et stykke på vei med ovenfor nevnte forklaring. Anarkister flest går ikke til "fjernhealere"...

Denne resolusjonen er i samsvar med og konsistent med Anarkistinternasjonalens, AIs, hovedpolicy for 2009, søk på healers i http://www.anarchy.no/ai2009.html . Pressen bør merke seg AIs hovedpolicy på feltet!

Kritikk av Navarsetes og Senterpartiets angrep på ytringsfriheten

13.09.2008 Skrev Folkebevegelsen: "Liv Signe Navarsete fra Sogn og Fjordane er valgt til ny leder i Senterpartiet. Hun varslar nå nye grep i politikken. "Senterpartiet skal ta en ledende rolle i arbeidet for å bygge landet. Vi må tenke mer langsiktig og gjøre mer av det viktigste først", sier Navarsete som framhever at en nå må pusse opp og vedlikeholde fellesskapsinstitusjonene – som veger, jernbane, skoler, kirker og kulturhus. Anarkistene er stort sett fornøyd, med valget av ny leder, men vi har ikke glemt at Navarsete ville ha mer autoritet i skolen, et klart autoritært standpunkt - som vi kritiserer. Vi holder ører og øyne åpne med sikte på kritikk av eventuell mer autoritær humbug fra Navarsete."

Utspillet om lov mot religionskritikk er mer autoritær humbug. Er det dette som menes med "ledende rolle" sier vi nei takk. På tide Sp begynner å tenke på en mer frihetlig leder, som ikke vil ha en "ledende rolle", men hører på grasrota. Innflytelsen skal gå nedenifra, fra grasrota og opp, ikke ovenifra og ned - med "ledende rolle" - som dette.

Hilsen A. Quist
Utenriks-, miljø- og justisråd i Norges Anarkistråd, 02.02.2009

Resolusjonen er også publisert som en kommentar til TV2-Nyhetenes artikkel "Ville ikke rammet Muhammed-karikaturene", se http://www.tv2nyhetene.no/tabloid/article2540086.ece

04.02.2009: Sp snudde i siste liten. I dag tidlig snudde Sp-leder Liv Signe Navarsete. Etter voldsomt press og sterke reaksjoner i og utenfor Stortinget, bl.a. fra anarkistene, fant hun det klokest å trekke hele forslaget om en ny blasfemiparagraf. Hun falt for eget grep. Svarene på anarkistenes kritiske resolusjon nedenfor fra Sp og Ap avgitt 03.02.2009, som i hovedsak forsvarer en ny blasfemiparagraf, kan vi derfor i det réelle demokratis navn se bort fra. Og godt er det!

Svar fra Senterpartiet

Til A. Quist

Takk for henvendelse om gudsbespottarparagrafen. Her er en del moment om hvorfor Senterpartiet har bestemt seg for å gå inn for en ny paragraf:

• Denne saka handlar om vi framleis skal ha ei grense i lovverket mot dei grovaste blasfemiske ytringar, eller Gudsbespottelse som det òg blir kalla.

• Det Regjeringa har sagt er det skal leggjast fram eit lovforslag retta mot ”kvalifiserte angrep på trussetninger og livssyn”. Regjeringa vil såleis at det framleis skal vera eit vern mot dei grovaste tilfelle av blasfemi, sjølv om noverande blasfemiparagraf vert føreslegen oppheva.

• Spørsmålet vi alle bør stilla oss, er om blasfemisk ytringar er akseptable same kor grove og krenkande dei er, eller om vi som samfunn bør signalisera ei grense. Regjeringa har sagt at det bør vera ei grense mot blasfemiske ytringar som framstår forhånande, utan sakleg meiningsinnhold, og som er fjernt frå sånne prosessar som ytringsfridomen er meint å sikra.

• Dei fleste er truleg samde om at Gudsbespottelse har potensiale i seg til å skapa alvorlege konfliktar i eit samfunn. Blasfemiske ytringar er nettopp kjenneteikna ved å vera reiskapar for å skapa konflikt. Sp trur det er uklokt av oss – som samfunn – å fråskriva oss eikvar moglegheit til å straffesanksjonera dei aller grovaste tilfella av blasfemi.

• Dette handlar òg om respekt for enkeltindividet, og heile den vestlege verditradisjonen som byggjer opp om denne respekten. Det er ikkje uproblematisk å tillata grove krenkingar av den enkelte si sjølvoppfatning og livssyn, spesielt ikkje når dette gjeld verdiar som vert opplevd som heilt grunnleggjande for folk. Vi må spørra oss om det er redaktørane som fullt ut skal bestemma kva respekt den enkelte har krav på, eller om det ikkje ansvarlege politikarar bør dra ei grense og stå oppreist på den.

• Dette handlar ikkje om å straffa alle blasfemiske ytringar vi opplever som smaklause. Tvert om er det dei grovaste tilfella lova skal retta seg mot.

• Det nye lovforslaget vil ikkje etablera noko meir vidtfemnande vern mot blasfemi enn den gamle blasfemiparagrafen. Det er såleis feil å hevda at den annonserte lovforslaget innskrenkar ytringsfridomen i forhold til dagens rettstilstand.

• Eindel av kritikarane av lovforslaget meiner at ytringsfridomen skal vera total i forhold til religionskritikk. Desse kritikarane overser at Noreg gjennom folkerettslege avtalar ikkje berre at har rett, men plikt til å forby visse hatefulle ytringar knytt til religion. I Noreg er dette følgd opp gjennom den såkalla ”hatparagrafen”. Denne paragrafen set straff for hatefulle ytringar overfor personar knytta til hudfarge, homofili, funksjonshemming – eller religion/livssyn. Paragrafen inneber såleis ei avgrensing av ytringsfridom, uavhengig av om vi innfører ei slikt lovforslag om blasfemiske ytringar som regjeringa har annonsert.

• Vi ser at eindel prøver å framstilla lovforslaget som om regjeringa særleg tilsiktar å sikra muslimsk tru mot blasfemiske ytringar. Dette er feil. Å bruka muslimane som brekkstang for å kvitta seg med alt vern mot blasfemiske ytringar, er i beste fall uprinsipielt. Noverande blasfemiparagraf har sidestilt alle religionar sidan 1934. Om teikningar og andre ytringar er av Muhammed, Gud eller Jesus, kan ikkje vera det avgjerande. Det nye lova vil vera mindre omfattande enn den eksisterande blasfemiparagrafen. Det er såleis ingen intensjon om at ytringar tilsvarande dei såkalla Muhammed-teikningane skal omfattast av lova.

• Å ha vern mot blasfemiske ytringar er ikkje noko særnorsk fenomen. Land som Danmark, England, Tyskland, Austerike og Canada har straffebestemmelsar mot blasfemi.

• I forhold til EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjonen), artikkel 10 om ytringsfridom, har EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen) akseptert nasjonale reglar om forbod mot blasfemiske ytringar.

Mvh.
Ragnar Kvåle
Informasjonsrådgjevar Senterpartiet 03.02.2008

Svar fra Arbeiderpartiet

Hei, takk for din henvendelse. Her er litt fakta om den foreslåtte lovendringen til deres informasjon. I forslag til ny straffelov foreslår regjeringen å fjerne blasfemiparagrafen. Samtidig varsles det en utvidelse og presisering i bestemmelsen om hatefulle ytringer vedrørende kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Et forslag om dette skal legges fram for Stortinget ved ikraftsetting av den nye straffeloven, etter en alminnelig lovprosess med offentlig høring. Regjeringen tar sikte på at dette skal skje i 2011.

Blasfemiparagrafen vil nå bli opphevet. Det varslede tillegget til hatbestemmelsen i straffeloven vil være mindre omfattende enn dagens blasfemiparagraf og dagens rettstilstand.
Det er reist spørsmål ved om de såkalte Muhammed-tegningene vil bli forbudt etter den nye bestemmelsen. Det følger av forannevnte at det ikke er tilfelle. Det samme gjelder annen debatt, ironi, humor eller kritiske ytringer vedr. trossetninger og livssyn.
Ytringsfriheten gjør at både dagens blasfemibestemmelse og bestemmelsen om hatefulle ytringer må tolkes innskrenkende. Slik vil det også være om bestemmelsen om hatefulle ytringer gis et tillegg der trossetninger og religion vernes mot sterkt krenkende angrep .
Det innebærer at dersom blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsettes at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosesser som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.
Ved utforming av den nye bestemmelsen vil regjeringen være lydhør for de innspill som nå kommer i debatten.

Vennlig hilsen,
Arbeiderpartiet
María Hevzy
Politisk rådgiver/political advisor

Nei til blanding av politi og religion!

Anarkistene er mot religiøse symboler som f.eks hijab, burka eller turban til politiuniformen. Nei til blanding av politi og religion! Dette er vårt prinsipielle og praktiske standpunkt.

Mvh. S. Olsen
Landsråd i Norges Anarkistråd
og A. Quist
Justis- , miljø- og utenriksråd, Norges Anarkistråd
10.02.2009

Resolusjonen er også publisert som en kommentar til Dagbladets artikkel "SV maner til kamp for politi-hijab", se http://www.dagbladet.no/2009/02/10/nyheter/hijab/politiet/inneriks/4787640/ og til Dagsavisens artikkel "Storberget ber om et konkret hijab-forslag", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article397590.ece og under tittelen "Anarkistene gjør også opprør mot politi-hijab" til Dagsavisens artikkel "Ap-opprør mot politi-hijab", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article397678.ece .

16.02.2009. Politifolk sier nei til hijab. Et klart flertall av norske politifolk sier nei til å tillate bruk av hijab som en del av uniformen. Politiet begrunner holdningen med et ønske om et verdinøytralt politi med symbolfri uniform. I spørreundersøkelsen som NRK har gjennomført, svarer 96,3 prosent nei på spørsmålet om de vil tillate hijab. Bare 2,3 prosent mener det må være greit, mens 1,4 prosent sier de ikke vet hva de mener. – Vi har én uniform, og svarene i denne undersøkelsen viser at det er det klare synspunktet fra dem som jobber i norsk politi, sier lederen av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Også kvinner med minoritetsbakgrunn i politiet er mot blanding av politi og religion, i følge NRK 17.02.2009. Fra første stund har forbundslederen i hijabdebatten vært klar på at religiøse hodeplagg ikke må bli en del av uniformen. Nå skal Politidirektoratet vurdere saken på nytt, med en høringsrunde til politiets organisasjoner. Den høringsrunden det legges opp til, mener forbundsleder Johannessen er alt for snever, og mener det i en omkamp om hijab bør åpnes for en langt mer omfattende høringsrunde. Flere samfunnsaktører enn politiets organisasjoner må etter hans syn slippe til. Tidligere i februar gikk Politidirektoratet inn for å tillate hijab som en del av politiuniformen. Justisstatsåd Knut Storberget (Ap) støttet forslaget, men har nå valgt å tenke på saken. Kraftig kritikk fra en rekke hold, bl.a. anarkistene, fikk justisminister Knut Storberget til å slå retrett. Statsrådet har antydet å utsette saken til etter stortingsvalget til høsten. Kampen mot hijab i politiet og mot blanding av politi og religion fortsetter dermed med uforminsket styrke...

18.02.2009 kommer det opplysninger om at Storberget ikke skal ha kjent til at departementet offentliggjorde at bruk av hijab skulle tillates som en del av politiuniformen. Ifølge NRK skal dette ha vært drevet igjennom av statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik. Ingen i Justisdepartementet har ønsket å kommentere saken overfor NTB. Kristelig Folkepartis justispolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, sier til NTB 19.02.2009 at statsråden ikke kan gjemme seg bak at han ikke visste fordi han uansett har ansvaret. " Han må rydde opp så fort som mulig og få gjort slutt på debatten og tvilen. Når virker det som om det er anarkistiske tilstander i Justisdepartementets politiske ledelse", sier han. Anarkistene tar avstand fra at soloutspill fra "nestkommanderende" i departementet skulle ha noe med anarkisme å gjøre. Anarkisme er reelt demokrati, betydelig innflytelse fra folket i kontrast til øvrigheten, og opp, med optimal orden, ikke soloutspill nær toppen, fra ulike "stater i staten", dvs kaos og uorden. Anarkisttribunalet gir et Brunt kort til Hans Olav Syversen , for å blande sammen anarki og det anarkistiske på den ene siden og og kaos og uorden på den andre, noe som er helt feil. Anarkistene krever at det nå blir slutt på kaoset i justisdepartementet og at statsrådet snarest bøyer seg for det klare folkekravet om nei til blanding av politi og religion, og nei til hijab i politiet. Det lille mindretallet som er for hijab i politiet kan ikke med noen rimelig rett påberope seg at deres fundamentale menneskerettigheter blir brutt om folkeflertallets syn blir gjeldende i dette tilfellet. De kan gå med religiøse symboler så mye de vil, utenom politi i tjeneste.

20.02.2009 Justisstatsråd Knut Storberget trekker forslaget om å tillate hijab til politiuniformen. Presset fra folket, inklusive anarkistene, Politiets Fellesforbund, personer i Senterpartiet og misnøye på grasrota i Arbeiderpartiet samt i Arbeiderpartiets stortingsgruppe ble for sterkt. Angående kaoset i Justis- og politidepartementet påpekte en sterkt svekket statsråd det selvfølgelige: "Det konstitusjonelle og politiske ansvaret ligger hos statsråden", understreket han. "Det er derfor vi ikke går inn på hvem som har gjort hva i de ulike prosesser. Det er mitt og mitt ansvar alene." Frp må dele det Brune kortet med KrF i sakens anledning, da en stortingsrepresentant for Frp på TV2 kalte kaoset i Justisdepartementet for "anarki". Høyres leder Erna Solberg uttaler at Storbergets autoritet er svekket, og ser dette som negativt. Solberg kan holde munn. Anarkistene mener dette er bra. Å ha autoritet er autoritært, og det er anarkistene i mot. Det er bra dersom man nå får en mindre autoritær justisstatsråd, og ditto departement, som ikke kjører solospill over hodene på folket, men som er mer er lydhør overfor folket, inklusive anarkistene, før det tas beslutninger. Det er videre bra at departementet med justisstatsråden i spissen nå har bøyd seg for meningen til folket. Det er slik vi vil ha det i anarkiet Norge. Nå har Storberget antakelig lært en lekse i anarkisme, og det er da bare bra om han blir sittende. Men få slutt på kaoset i departementet, Storberget!

iat.html .

Denne resolusjonen per 20.02.2009 er også publisert som en kommentar til Dagbladets artikkel "Trekker hijab-forslaget", med overskriften " Høyres leder mener Storbergets autoritet er svekket. Det er bra mener anarkistene!" se http://www.dagbladet.no/2009/02/20/nyheter/innenriks/politikk/regjeringen/hijab/4948060/

PS. 21.02.2009. Pressen spekulerer i at det angivelig var en embetsmann i Justisdepartementet som ved en glipp la ut en pressemelding 04.02.209 på nettet der den svært kontroversielle beslutningen ble kunngjort. Dette er ikke bekreftet av Justisdepartementet. 24.02.2009. Stortinget ber om hijab-svar. Nå må statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og justisstatsråd Knut Storberget (Ap) sende en skriftlig redegjørelse om saken til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det sørget Høyres og Frps tre medlemmer i komiteen for under dagens møte. Dersom komitéen ikke er fornøyd med svarene, må statsministeren og justisstatsråden forberede seg på åpen høring om saken. Blant spørsmålene Høyre og Frp vil ha svar på, er hvordan Stoltenberg i spørretimen sist onsdag kunne varsle en grundig gjennomgang av hijab-saken når Storberget bare to dager senere skrinla hele forslaget. Justisstatsråden må også svare på hva som skjedde da departementet 04.02.2009 slo fast at hijab til politiuniformen skulle tillates. Storberget har selv medgitt at han på det tidspunktet ikke hadde konkludert i saken. Anarkistene krever åpen høring! Folket har krav på å få vite hva som har foregått.

26.02.2009. Justisstatsråd Knut Storberget er syk og ble i går innlagt på Aker universitetssykehus for utredning, melder Justisdepartementet. Kultur- og kirkestatsråd Trond Giske blir i statsråd i morgen konstituert som ansvarlig for Justisdepartementet i Storbergets fravær. Samlet statsråd bak den famøse pressemeldingen 04.02.3009? 10.02.2009 snakket NRK med en statssekretær i statsrådet. I samtalen ble statssekretæren spurt om ett av statsrådspartienes holdning til politihijab. Dette var svaret: "Regjeringa har hatt sin runde på det her, og vi står bak justisminsterens tilråding i saken. Vi har jo ikke tatt noen dissens, så da står jo regjeringa i utgangspunktet samlet." Statsrådet har altså hatt saken til vurdering, og uttalelsen kan vanskelig tolkes på noen annen måte enn at statsrådet har gått inn for å tillate politihijab. Også andre kilder sier det samme til NRK. 04.03.2009. I dag hevder VG at statsminister Stoltenberg og statsrådet hadde sagt ja til hijab i politiet allerede 29. januar. Dette betyr at det som en tid har sett ut som en sak om Storberges mangel på kontroll med eget embetsverk, nå kan bli en sak om en statsråd som ikke bare tar embetsverkets feil på egen kappe, men også hele statsrådets. Statsministeren avviser påstandene. Anarkistene mener at det viktigste er at hijabforslaget er avvist. Men anarkistene krever igjen en åpen høring! Folket har krav på å få vite hva som har foregått.

Norges Anarkistråd støtter brenning av hijaben

I anledning 8. mars valgte Sara Azmeh Rasmussen konfrontasjonens vei og brente hijaben. Lørdag fortalte Rasmussen som selv kaller seg kulturell muslim at hun ville brenne hijaben i protest mot symbolikken i plagget. Og det var en tydelig nervøs kvinne som møtte opp på markeringen av kvinnedagen på Youngstorget i dag, hvor hun holdt sitt ord. "Jeg brenner et islamsk slør i protest mot symbolikken som ligger i dette plagget. Synet på at kvinner er underordnet menn, at de må dekke seg til og at de får begrensede muligheter i for eksempel arbeidslivet," sier Rasmussen. Rasmussen fortalte også at hun etter aksjonen kom til å tenke litt ekstra på sin egen sikkerhet. Det var med tungt hjerte at hun i dag gjennomførte sine planer. " Dette har vært et veldig tøft valg. Jeg har måttet tenke gjennom dette veldig lenge, for dette er et symbol som betyr mye for mange. Det er et religiøst symbol, og for mange et politisk symbol. Jeg tror dette kan skape kraftige reaksjoner," forteller Sara Azmeh Rasmussen. Men hun syns dette er det riktige valget. Hijaben er en form for tilsløring som hindrer muslimske kvinner i å ha reelle valgmuligheter, mener Rasmussen. Sara Azmeh Rasmussen har også tidligere forsøkt å gjennomføre en lignende aksjon, men ble da stoppet av politiet. Hun syns dette er problematisk med hensyn til ytringsfriheten. " Stopper de meg enda en gang viser de at ytringsfriheten er blitt svekket, og det håper jeg den ikke er i Norge," sier hun. I forrige uke sa hun dette om hvorfor hun ville brenne hijaben. "Ved å brenne et slør vil jeg protestere mot kodene som ligger lagret i dette plagget. Jeg vil protestere mot kjønnssegregeringen og mot at kvinner blir gjort til objekter. Jeg forstår hvilken betydning sløret har, og nettopp derfor mener jeg det er viktig å utfordre symboleffekten som ligger i det." Rasmussen sammenlignet hijabbrenningen med da kvinner for snart 40 år siden tente på sine bh-er. Aksjonen ble gjennomført. Norges Anarkistråd støtter enstemmig brenningen av den i hovedsak kvinneundertrykkende hijaben. Norges Anarkistråd tar også sterkt avstand fra det ekstremistiske pøbelherreveldet som fulgte i kjølvannet av hijabbrenningen i form av snøballer kastet mot Rasmussen, etc., for å kue henne.

Resolusjonen "Norges Anarkistråd støtter brenning av hijaben" er også publisert som en kommentar til TV2-nyhetenes artikkel "Her brenner hun hijaben", se http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2611938.ece , og til Dagsavisens artikkel "Hijabbrenning satte sinnene i kok", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article402916.ece

PS. 19.03.2009. Anarkistene krever igjen åpen høring om hva som foregikk! Folket har krav på å vite dette!

31.03.2009. Ingen hijabsak i Stortinget - Storberget legger seg flat - Anarkistene beklager at det ikke blir en offentlig høring.

Storberget beklager deler av saksbehandlingen i spørsmålet om politihijaben. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité godtar justisministerens svar om hijabsaken og kommer ikke til å gå videre med den. I et brev til Stortingets kontrollkomité beklager justisstatsråd Knut Storberget (Ap) deler av saksbehandlingen i hijabsaken. Men statsråden røper ikke om det var noen i den politiske ledelse eller en byråkrat som 4. februar la ut pressemeldingen som åpnet for bruk av hijab i politiet. Komitéen har stilt statsråden flere spørsmål i forbindelse med departementets saksbehandling. "Vi har fått svar på det vi kunne få svar på og ser ingen grunn til å gå videre med saken," sier Svein Roald Hansen (Ap). Fremskrittspartiet vedtok å legge saken død på et møte i stortingsgruppa i ettermiddag. Både komitéleder Lodve Solholm (Frp) og Per-Kristian Foss (H) mener at Storberget legger seg flat. "Saken er utdebattert og avsluttet," konstaterer Solholm. Komitéen krevde blant annet svar på hvorfor Storberget ikke umiddelbart trakk tilbake pressemeldingen som ble lagt ut på departementets hjemmeside 4. februar. "Dessverre ble denne feilen rettet opp i først 10. februar. Jeg ser i ettertid at denne feilen burde vært rettet opp i umiddelbart, slik at misforståelsen om at det allerede var trukket en konklusjon ikke hadde kunnet festet seg," skriver Storberget i sitt svar.

Statsråden gir i brevet en prinsipiell begrunnelse for hvorfor han ikke vil røpe om det var noen i den politiske ledelse eller en byråkrat som la ut den mye omtalte pressemeldingen på departementets hjemmeside. Storberget viser til at det er statsråden som er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for alt som skjer i et departementet. "Dette er grunnleggende prinsipp etter norsk statsforfatning, skriver justisstatsråden. Statsråden legger til at han derfor ikke vil gå inn på "interne forhold av saksbehandlingsmessig karakter" eller "de nærmere omstendigheter knyttet til den informasjonen som ble lagt ut på departementets hjemmesider og som ikke ble trukket tilbake". Storberget fastholder i brevet at det ikke ble endelig konkludert i saken om endring av politiets uniformsreglement før han den 20. februar bestemte seg for ikke å gå videre med saken. "Saken ble drøftet i regjeringen, men det er ikke riktig at det ble konkludert med å si ja til hijab, slik det er framstilt i enkelte medier," skriver Storberget. Han legger til at det derimot ble åpnet for å endre uniformsreglement for å ta religiøse hensyn, men på hvilken måte det kunne skje, skulle utredes videre og forelegges de berørte departementer. Anarkistene beklager at det ikke blir en offentlig høring. Folket burde fått vite hva som foregikk i departementsrotet. Men det viktigste er som nevnt at det ikke blir hijab eller andre religiøse hodeplagg i politiet, mener Norges Anarkistråd.

Resolusjonen fra Norges Anarkistråd av 31.03.2009 er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Ingen hijabsak i Stortinget", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article408230.ece .

Politiaksjoner - kjeltringstreker og politisk torpedovirksomhet? Anarkistenes syn!

1. Politioklarki? Olav Versto og VG anklager Arne Johannessen og Politiets Fellesforbund for å drive med kjeltringstreker og politisk torpedovirksomhet, altså en form for pøbelherrevelde - oklarki.

2. VG drar dette for langt, men politivirus, kollektiv skivebom, o.l., er klart på grensen til politioklarki, som også rammer tredje part, folk flest - inklusive anarkistene - som blir sterkt berørt, som en form for gisler. Dette minner også om kommunist-oklarki som vi kjenne fra flygeledere, med røtter i AKP/Rødt (ml). Anarkistene støtter naturligvis ikke slikt.

3. Politiet bør holde seg til direkte aksjon, dvs. aksjon som i hovedsak både går direkte på sak og er direkte demokratisk styrt av alle som er vesentlig og konkret berørt, dvs. streik og demonstrasjonstog, Internettaksjoner o.l. og ikke oklarki. Streik er direkte aksjon så sant det ikke rammer liv og helse. Politiet har jo ikke vanlig streikerett da det går på liv og helse løs, men kan streike politisk og bruke andre direkte aksjoner, så sant det ikke går over grensen til oklarki. Anarkistene mener politiet i hovedsak hittil har holdt seg innenfor grensen.

4. Anarkistene støtter naturligvis politiets forhandlingsrett og er mot statsrådets forsøk på å svinebinde politiet med forskrifter/diktat.

5. Anarkistene støtter også politiets politiske streiker, demonstrasjoner og andre direkte aksjoner med utgangspunkt i rettferdige krav.

6. Politiets situasjon med stadig tiltakende elendige arbeidsforhold, med unntak fra arbeidsmiljøloven, må de ha skikkelig kompensasjon for i tilknytning til regulære oppgjør og arbeidssituasjonen bør snarest normaliseres.

Mvh. S. Olsen, Landsråd i Norges Anarkistråd og
L. Jakobsen, S.G. International Workers of the World
11.02.2009

Resolusjonen er også publisert som en kommentar til TV2-Nyhetenes artikkel "Politiet driver med kjeltringstreker", se http://www.tv2nyhetene.no/tabloid/article2557332.ece

Politiet varsler massedemonstrasjon onsdag 25.03.2009

Politiet tar igjen til gatene for å markere sitt syn på statsrådets politikk. Det er ventet at flere tusen politifolk fra hele landet vil delta i demonstrasjonen i Oslo onsdag 25.03.2009. Toget starter rundt kl. 12 på Youngstorget, og ender foran Stortinget, der Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund (PF) skal holde en tale. "Styret i Politiets Fellesforbund har bestemt at vi skal ha en stor politisk demonstrasjon i politiet i Oslo. Det er ikke noen politisk streik, men en politisk demonstrasjon," sier Johannessen. De som vil være med i demonstrasjonen må spørre om fri på vanlig måte og det vil være ordinær bemanning ved politikontorene rund om i landet. Bakgrunnen for at politiet nå på nytt tar til gatene er at de mener statsrådets behandling av deres henvendelser ikke holder mål. Demonstrasjone er en oppfølging av den politiske streiken i januar. Statsrådet tar fortsatt ikke politiets situasjon på alvor. PF har ikke fått noe svar på forslaget de sendte til statsrådet, og publikum taper på dette. Anarkistene, Norges Anarkistråd og International Workers of the World, støtter demonstrasjonen. Nå må saken, punkt 4. - 6. over, tas på alvor av statsrådet.

25.03.2009. Politifolk fra hele landet krevde mer fritid - blitzere gikk først i politiets demonstrasjonstog

Over 4.000 uniformerte politifolk fra hele landet marsjerte i dag sammen til Stortinget for å kreve fritiden tilbake og rett til å forhandle om vilkår i arbeidslivet. Under paroler som "Fritiden er vår – ikke arbeidsgiver sin" og "Regjeringen gjør politiet til lovbrytere" gikk flere tusen politifolk mot Stortinget for å legge fram sitt budskap for de folkevalgte. Lederen for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, sa at over 4.000 politifolk hadde møtt opp på Youngstorget, der rockemusikk framført av et vaskeekte politiband varmet opp før det flere hundre meter lange demonstrasjonstoget buktet seg gjennom sentrum av hovedstaden.

"Jeg tror de fleste skjønner at vi ikke kan leve over tid med et politi som er i konflikt med samfunnet, eller motsatt, en regjering som er i kamp mot sitt eget politi. Så det må finnes en løsning, og regjeringen må nå stige ned av sin høye hest og innlede dialog," sa Johannessen til NTB. Politi fra hele landet var samlet til demonstrasjonen, sammen med PST, opprørspolitiet og beredskapstroppen. Også 25 politihunder fra hele Sør-Norge var med på demonstrasjonen mot at regjeringen ikke har lagt vekk arbeidet med ny forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid. Vanligvis kjører politiet først når blitzerne har demonstrasjon, men fremst i polititoget fra Youngstorget gikk en gjeng fra Blitz-miljøet. Nå må statsrådet slutte å oppføre seg som regjering, ovenifra og ned, komme ned på bakken, og forhandle med politiet på like fot, krever Norges Anarkistråd og International Workers of the World.

Resolusjonen per 25.03.2009 er også (i hovedtrekk) publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Politifolk fra hele landet krevde fritid" se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article406970.ece

30.03.2009. Kampklar Storberget etter sykmeldingen gikk rett i strupen på Politiets Fellesforbund.
Anarkistene maner til dialog.

"Jeg er tilbake i full kapasitet og klar for kamp," sa en smilende og opplagt justisstatsråd da han spiste frokost med pressen mandag morgen. For fire uker siden ble han hasteinnlagt på sykehus etter å ha besvimt i sitt eget hjem, det hele mens han sto midt i stormen rundt forslaget om å tillate bruk av religiøse hodeplagg til politiuniformen. I tillegg høstet han kritikk for sin håndtering av den såkalte blasfemisaken og forslaget om å endre politiloven slik at politidirektør Ingelin Killengreen kan få mulighet til å ta tre nye år. Han var imidlertid ikke like opptatt av grunnen til at han ble sykmeldt og konsekvensene overbelastningen får for hans videre arbeid som justisstatsråd, som han var forbannet over det han kaller kampanjen til Politiets Fellesforbund. Han la ikke skjul på at han mener Arne Johannessen bevisst framstiller et falskt bilde av situasjonen i politiet. "Man må slutte med å tegne et bilde av et politivesen på sotteseng. Situasjonen er diametralt motsatt. Faktum er at det i løpet av stortingsperioden er bevilget 2,3 milliarder kroner ekstra til politiet," sa Storberget. "Fra 1. september har det vært turbulens i politiet, og nærmest over natta ble det framstilt som om alt var galt. Det er ingen hemmelighet at dette er en strategi jeg liker svært dårlig," sa Storberget.

Arne Johannessen, leder i PF er "forferdelig skuffet" over at justisstatsråden benytter første dag på jobb etter sykmelding til å gå i strupen på ham. "Jeg så for meg at han heller ville invitere til dialog etter at 4.000 politifolk demonstrerte mot den fastlåste situasjonen mellom politiet og Justisdepartementet. Jeg er åpen for dialog når som helst, men jeg må bare si at det er spesielt av en statsråd å plassere ansvaret for alt som går galt på de ansatte og fagforeningen, sier Johannessen. Anarkistene har refset statsrådet, med Storberget og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i spissen, for ikke å vise vilje til å gå i dialog med politiet. Nå mener anarkistene at PF også bør roe seg noe ned. Det var barnslig å bruke uniform i massedemonstrasjonen. Anarkistene maner til dialog.

09.07.2009. Mer politikraft uten forskrift

Partene ble i ettermiddag enige om ny arbeidstidsavtale i politi- og lensmannsetaten. "En seier for forhandlingssystemet", sier lederen i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen. Den nye arbeidstidsavtalen i politiet er et godt skritt på veien mot å redusere bemanningskrisen i etaten. Den tar opp i seg det som ligger i den svært omstridte forskriften fra statsrådet om arbeidstid i politiet. Dermed er forskriften unødvendig. "Dette beviser at det norske systemet med forhandlinger mellom partene i arbeidslivet fungerer godt. Regjeringen har skapt svært mye uro ved å ikke stole på at Politiets Fellesforbund skulle ta ansvar også denne gangen, slik vi har gjort tidligere", sier forbundsleder Johannessen. Det er bl.a. avtalt at 9 000 tjenestemenn, både sivile, påtalejurister og polititjenestemenn i heltidsstilling , skal jobbe en time ekstra fra 1.10.2009 til 1.8.2012. Dette godtgjøres med 15 000 kroner pr. år.

Anarki, ikke regjeringssystem i Norge!

Tamburstuen skriver: "Den norske elitepyramiden er minst like spiss og bratt som i land vi i disse sammenhenger ikke liker å sammenligne oss med."

Anarkistene er uenig i dette. Norge er et anarki av lav grad, ca 54% anarkistisk, og har ingen topptung pyramide som Tamburstuen mener. At man skal kjempe mot autoritære tendenser, bl.a. de som Tamburstuen peker på, for å øke anarkigraden er en annen sak. Men han overdriver. I Norge går innflytelsen litt mer nedenfra, fra folket, bl.a. via dialogen i det offentlige rom, og oppover, enn det motsatte, ovenifra og ned. Men det krever en kamp å holde det slik og helst øke anarkigraden. Anarkistene står på for å øke anarkigraden, og vi er ikke alene om dette.

(Resolusjonen over fra Norges Anarkistråd er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Elitene og den dumme staten", se http://www.dagsavisen.no/meninger/article409524.ece .)

Vi har sakset følgende artikkel fra Dagsavisen 08.04.2009, skrevet av Trygve Tamburstuen, med tittelen "Elitene og den dumme staten":

Politisk korrupsjon er et økende problem i Norge. Toppen av samfunnet vårt er blitt mer elitepreget og står fjernere og fjernere fra folk flest. Dette bør være et hovedtema for politisk debatt i valgåret.

I Norge ser vi klare tegn på en forvitring av samfunnsstrukturen, som skaper et betydelig behov for å sette et skarpt søkelys på både demokratiet, markedet, byråkratiet, rettsvesenet og media. Og ikke minst forholdet mellom disse maktsystemene. En tilnærming kan være å se på hovedtrekkene ved ledere og ledelse i vårt samfunn. Da framkommer en del interessante fellestrekk:

Svært mange ledere i politikk, bedrifter, organisasjoner og forvaltning har nesten identisk bakgrunn; de har gått på de samme skoler, bor i samme områder, og omgås hverandre i sitt eget mentale univers. De premierer hverandre og sirkulerer i posisjoner. De beskytter en maktstruktur som premierer egne privilegier. Oppdragsgiverne er så svake og splittet at muligheten for å øve kontroll er liten. Lederne i næringslivet skyr egentlig konkurranse og bruker alle midler for å forhindre andre aktører; det er nok å se på alle de sakene Konkurransetilsynet har hatt de senere årene. Og få ledere tar ansvar for sine mistak lenger; ansvaret uttrykkes i beste fall ved at de går av, men med store fallskjermer og/eller nye jobber.

Toppen av vårt norske samfunn blir altså mer og mer elitepreget og står fjernere og fjernere fra folk flest. Dette er en utvikling som er direkte antidemokratisk. Ledere også i Arbeiderpartiet og SV inngår i elitenettverk som sirkulerer mellom politikk, næringsliv, sterke organisasjoner og lobbyvirksomhet.

Og på grunn av fristillingen og markedsinnretningen av offentlige verk, de personlige nettverkene og den norske modellen for statlige overføringer og internasjonal bistand, har vi fått en utbredt elitesirkulasjon der personlig makt institusjonaliseres, – med økte muligheter for gjensidige tjenester. Dermed er vi også inne i problemstillingen rundt politisk korrupsjon. Det er liten tvil om at vi økende grad opplever påvirkningshandel; at folk som kjenner hverandre, utveksler tjenester, eller at det utøves utilbørlig påvirkning som ikke tåler dagens lys.

Vi er et lite land, med tette forhold, som gjør faren for utilbørligheter større. Den norske elitepyramiden er minst like spiss og bratt som i land vi i disse sammenhenger ikke liker å sammenligne oss med. Og den grunnleggende moral er neppe høyere i Norge enn ellers i verden. Kombinerer vi dette med to andre faktiske forhold, blir utfordringene enda større.

Det ene er at Norge er i ferd med å bli et land hvor vi kan leve av avkastningen av oljepengene; det noen kaller et rentenistsamfunn. Vi lever på oppspart kapital; i alle fall en god stund. Men hva gjør dette med samfunnet og dets borgere? Kan en stat få de samme problemer som en privatperson som lever på rentene av oppspart kapital? Som ofte henfaller til fysisk og mental forkalking? Selv er jeg ikke i tvil.

Sosiologen Mancur Olsson har i boken «The Rise and Decline of Nations» gjort dette til tema. Han viser til at nedgang ofte kommer etter mange år med suksess. Han forklarer dette med at nasjonenes politiske og økonomiske arterier blir så fulle av spesialinteressegrupper at samfunnets livgivende sirkulasjon av ideer og talenter ødelegges.

Kjenner vi oss igjen i dette? Er de norske partiene nyskapende? Er norske politikere noen gang originale i sin tenkning, kreative, visjonære eller djerve? Svarene er dessverre nei. Derfor er jeg redd det samme kan skje med staten Norge. Vi ser allerede mange tvilsomme utviklingstrekk: jo rikere Staten er, jo mer lønnsomt blir det å innynde seg hos de styrende og desto mindre er det å hente i uavhengig skaperkraft. Demokratiet utfordres altså ytterligere, ved at politikken blir redusert til et spørsmål om hvem som skal begunstiges, ikke hva nasjonen samlet ønsker å utrette.

På toppen av dette kommer for det andre svekkelsen av de politiske organers makt gjennom markedsinnretningen, fristillingen og privatiseringen av offentlig sektor. Ressurser og beslutninger er flyttet vekk fra de folkevalgte organer og over til uavhengige selskaper og direktorater. Politikernes makt er altså redusert, men politikerne blir likevel sittende med ansvaret, for de fristilte etater og markedsrettede offentlige selskaper fraskriver seg alltid ansvaret når det oppstår problemer.

Min påstand er at vi får en dummere og dummere stat. Og dette er en stat som går inn i stadig nye formynder- og forretningsroller; også som en følge av en omseggripende rettsliggjøring av samfunnet. Jeg tror de fleste har opplevd temmelig graverende tilfeller av slik offentlig dumskap. Men som brukere av tjenester fra offentlig sektor, godtar vi altfor lett dårlig begrunnede avgjørelser.

To ferske eksempler: Det ene er Finanskrisen og bortsmuldringen av en fjerdedel av Pensjonsfondet. Knapt noen sosialøkonom klarte å forutsi den alvorligste finanskrisen i moderne tid. Det bør for lang framtid fri oss fra "sosialøkonomenes terror" og gjenreise troen på bruk av sunn fornuft. Det andre er norske dommeres mangel på uavhengig og fornuftig tenkning. Norge innførte for noen år siden "siling" av ankesaker, dvs. at det ikke lenger er en menneskerett å få prøvd sin sak i to rettsinstanser. Det måtte mange dommer i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, utvetydige henstillinger fra FNs Menneskerettighetskommisjon og flere års grunning til, før norsk Høyesterett snudde. Snakker vi om bananrepublikker?

Legger vi dette sammen, ser vi tendensene til et samfunn jeg tror få av oss virkelig vil se utvikle seg. Dette bør være tema for den offentlige, politiske debatt i et valgår, heller enn debattene om marginalsaker som får dominere den politiske agenda.

PS. Det ironiske i tilknytning til Tamburstuens innlegg er at han i 2006 ble dømt for økonomisk utroskap, se http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article859558.ece . Trygve Tamburstuen er tidligere Ap-statssekretær, Netcom grunder og Bane Tele-sjef. "Sosialøkonomenes terror" er en myte, som anarkistene ikke slutter seg til. At det finnes sosialøkonomer som er opphengt i foreldet tankegods er en annen sak!