NORGES ANARKISTRÅD - THE NORWEGIAN ANARCHIST COUNCIL - NACO 
FOLKERÅDET  - SKYGGEKABINETTET - FOLKETS ALTERNATIV TIL STATSRÅDET VIA DET OFFENTLIGE ROM
http://www.anarchy.no/naco.html


INNSPILL TIL DIALOG MED STATSRÅDET OM
OKLARKI OG SYKEFRAVÆR M.V.

Anarkistene hilser en bred samfunnsdebatt og dialog med folket fra statsrådets side velkommen

Norges Anarkistråd konstaterer at det ikke blir noen omkamp om sykelønnsordningen i denne omgang, og det er bra

Vi kan allerede slå fast at å få bukt med oklarkiet, mobbingen, på skolen og i arbeidslivet og ellers, er en nøkkelfaktor for positiv løsning på de spørsmålene Jens Stoltenberg stiller

Anarkistene hilser en bred samfunnsdebatt og dialog med folket fra statsrådets side velkommen. Statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale for 2010, vist på NRK og TV2 01.01.2010, slår fast at vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet: "Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Sykelønn er en rettighet vi har kjempet fram, og en rettighet vi skal verne om. Men vi må gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene. Først og fremst av hensyn til dem som er syke. Vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet. Vi vil ha et arbeidsliv med plass for alle og et arbeidsmiljø som tar vare på den enkelte. Arbeidsgivere som bryr seg om sine medarbeidere er vårt viktigste virkemiddel mot sykefravær. "Norges Anarkistråd konstaterer at det ikke blir noen omkamp om sykelønnsordningen i denne omgang, og det er bra.

Videre slår Stoltenberg fast: "Vi inviterer til samarbeid om arbeid. Om hvordan vi kan utvikle et framtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter. Om hvordan vi skal utvikle den kunnskapen og teknologien vi trenger. Om hvordan vi kan unngå at ungdom slutter under skolegangen. Og om hvordan vi kan redusere sykefraværet og utstøtingen fra arbeidslivet. I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette. Hele regjeringen [les: statsrådet, Norge har jo ikke noe regjeringssystem, men er et anarki - og stat da i betydningen sentraladministrasjonen, ikke arki] skal ut i landet for å få innspill. Vi kommer også til å bruke nettet for å invitere alle til å delta i debatten. Det handler om landets viktigste ressurs: Menneskene."

Anarkistene hilser en bred samfunnsdebatt og dialog med folket fra statsrådets side velkommen. Det smaker av folkepolitikk, ikke øvrighetspolitikk, jevnfør Nyttårstalen fra anarkistene, se http://www.anarchy.no/nt2010.html - og det lover bra. Vi får se hva det holder... Norges Anarkistråd deltar i debatten via Internett. Vi kan allerede slå fast at å få bukt med oklarkiet, mobbingen, på skolen og i arbeidslivet og ellers, er en nøkkelfaktor for positiv løsning på de spørsmålene Jens Stoltenberg stiller.

Innhold:

Sykelønnen bør betales av felleskassen
Sykelønnsordningen blir igjen utfordret
Anarkistene hilser en bred samfunnsdebatt og dialog med folket fra statsrådets side velkommen m.v.
Siv Jensen provoserer LO og anarkistene
Sykefraværet ikke høyere enn før. Anarkistene sier nei til statsrådets krisemaksimering
Statsrådet følger ikke egne sykemeldingsregler
- det bør de gjøre sier anarkistene
Mobbing på arbeidsplassene - definisjoner og samfunnsmessige konsekvenser - nå må noe effektivt gjøres sier anarkistene
Samarbeidsgledereformen - et bidrag fra Kjetil Wiedswang, tidligere kjent som anarkistaktivist
Politikere: For lett å bli sykmeldt - Det er det ikke sier anarkistene
Vårt høye sykefravær skyldes i stor grad vår høye yrkesdeltagelse mener anarkistene og Statistisk Sentralbyrå
Mona Sahlin: Den svenske sykelønnsordningen er vanvittig - Anarkistene sier nei til kopiering av det svenske systemet i Norge
Sykefraværet til himmels i NAV - Anarkistene mistenker dårlig arbeidsmiljø
En spørreundersøkelse viser at
48 prosent av nordmenn mener arbeidsmoralen har blitt dårligere - Synsing uten substans sier anarkistene
Oklarkiske tendenser i Norge, oklarkiets reproduksjon, sykdom og mottiltak
: OFOM
Høyre vil modernisere utdanning i yrkesfag - Ufaglærte er overrepresentert på trygdestatistikken - Anarkistene støtter forslaget
Vil se på legenes praksis under IA-forhandlingene. Anarkistene står fast på at legenes praksis i hovedsak er "stram nok"
Null fravær på ni måneder - Eksemplet Filizers team i Tollpost Globe - Anarkistene sier det er et eksempel til etterfølgelse
Blåbrune krefter i Høyre og Frp vil kutte i sykelønnen - Anarkistene sier nei!
Yrket påvirker hvor syk du blir. Forskjeller i arbeidsforhold én årsak til at helseproblemer rammer skjevt i befolkningen
Et inkluderende arbeidsliv - IA-avtale-drøftingene er i gang
Mange uføre presser seg til å ta deltidsarbeid for å få endene til å møtes med en mager pensjon. Det blir de ikke friskere av
Håndvask kan spare milliarder mener KrF - Tvilsomt mener anarkistene - Det står nok ikke så dårlig til med hygienen
YS sutrer om at LO svartmaler - Anarkistene sier LO ikke svartmaler
Gir ledere ansvar for fravær - Anarkistene er enige i dette
"Ekspertgruppe": 10 dagers egenmelding og mer gradert sykemelding m.v. Vil folk virkelig være mer "gradert syke" i fremtiden enn de faktisk er i dag? spør anarkistene. Konklusjon: Marginalt, feilslått og rødbrunt!
Den økonomiske krisen i 2009 korrelerte positivt med økt sykefravær. Hvorfor, spør anarkistene?
Link til denne Websiden er postet på statsrådets Web-debatt om sykefravær m.v.
Statsministeren unnvek beklageligvis mobbing, en hovedårsak til uførhet, i stortingets spørretime onsdag 17.02.2010
The Workplace Bullying Institute, WBI, i USA - WBI er en privat non-profitt organisasjon, men et OFOM kan lære noe av WBI
Ny IA-avtale - Anarkistisk kommentar: Berget som fødte en mus!
Sykefraværet marginalt ned i første kvartal 2010
- Berget fødte en mus ja, sier anarkistene
Verst mobbing blant akademikere
og i kommunesektoren
Sykefraværsforsker ble forsøkt diktert av departement - Anarkistisk kommentar
Kunnskap med påholden penn - Staten klipper og limer i forskning - Dårlig arbeidsmiljø for seriøs forskning - Anarkistisk kommentar
Sykefraværet tilbake på 2008-nivå
- Skyldes færre tilfeller av luftveissykdommer
Mer om styringsretten og nødvendige innskrenkninger av denne for å hindre oklarki på arbeidsplassene
4 av 10 nordmenn har vært utsatt for mobbing  - Mobbing er et kolossalt stort samfunnsproblem

Polititopper ble syke av politimesterens lederstil


Sykelønnen bør betales av felleskassen

Etter diskusjon og noe tvil har Norges Anarkistråd enstemmig kommet fram til at sykelønnen fortsatt bør betales av felleskassen. En delvis finansiering fra kapitalistenes side vil trolig på sikt til en viss grad overveltes på arbeiderne i form av lavere godtgjørelse enn de ellers ville fått. Dermed betaler de ansatte mesteparten av regningen uansett. Kapitalistbetaling har også trolig uheldige virkninger på sysselsettingen i det folk med høy risiko for sykdom vil få problemer med å få jobb. Alt i alt er altså konklusjonen at sykelønnen fortsatt i sin helhet bør finansieres av felleskassen, dvs over statsbudsjettet.

V.h. S. Olsen for Norges Anarkistråd 14.09.2006

Svar fra APs stortingsgruppe:

Vi takker for e-brevet som dere har sendt til Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedrørende sykelønnsordningen. En kopi av e-brevet er oversendt våre medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen, slik at de kan ta med seg synspunktene deres i det videre arbeidet med denne saken.

Vi viser også til våre internettsider, der Arbeiderpartiet har spørsmål og svar om sykelønnsordningen: http://www.dna.no/

Vennlig hilsen
Arbeiderpartiets stortingsgruppe
Odd Erik Stende /s/
Sekretariatsleder

Svar fra Senterpartiets stortingsgruppe 18.09.2006

Jeg viser til e-post om hvem som bør bekoste sykelønnsordningen.  Synspunktet er registret.

Med hilsen Dagfinn Sundsbø, Sp's sosialpolitiske talsmann

03.11.2006: NRK Dagsrevyen melder om at sykelønnen ikke skal delfinansieres av kapitalistene, men fortsatt finansieres av felleskassen, dvs over statsbudsjettet. 06.11.2006 blir det meldt om at det vil bli satt i verk tiltak for å få redusert sykefraværet med 2,5 prosentpoeng. Det vil bl.a. bli en tettere oppfølging fra arbeidskjøpersiden. Det ser videre ut som at sykelønnsordningen og IA avtalen ikke vil bli utfordret på nytt. Dette er et syn som Norges Anarkistråd (NACO) støtter. V.h. S. Olsen for NACO.

Sykelønnsordningen blir igjen utfordret

20.12.2009. Sykelønnsordningen blir igjen utfordret, bl.a. av brunrøde krefter i Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen. Anarkistene oppfordrer til å slå ring om sykelønnsordningen, og uføre-pensjonister og lignende må ikke få dårligere vilkår. Vi har nå over 300.000 uføre-pensjonister i Norge. Oklarki på arbeidsplassene har skapt og skaper svære helseproblemer hos mange, og dette er det vanskelig å få bukt med. Dessuten, når de store etterkrigskullene blir gamle, vil sykefrekvensen i arbeidsstyrken naturlig øke og antall uføre også naturlig øke. Vi vil dermed uansett få en sterkt økende eldrebefolkning som står utenfor ordinært lønnsarbeid. Et for høyt rop om at bare arbeid gir samfunnsros og menneskeverd kan krenke disse sårbare gruppene, og bør unngås. Vh. S. Olsen for NACO.

Professor raser mot Hagens "friskelønn"-utspill. Per Fugelli mener bonus for lavt fravær kan gjøre folk sykere. Mandag 28.12.2009 uttalte Stein Erik Hagen til TV 2 Nyhetene at han mener det er noe alvorlig galt med sykelønnsordningen i Norge. Han hevder mye av sykefraværet kan forklares med holdninger. Bonus for lavt fravær. "Det er klart at når friske mennesker sykemelder seg fordi de ikke vil gå på jobb, så er det veldig egoistisk og da blir det resten av befolkningen som må betale. Det er nokså usolidarisk, og det kan være mulig at dette kan ha vokst litt for mye," sier Hagen. Han har selv innført en form for bonus i noen av virksomhetene, hvor de som er mindre borte får større andel av en bonuspott. Ifølge Hagen har dette ført til at sykefraværet har gått ned. Fr.ps Siv Jensen støtter Hagens "friskelønn".

Mener folk blir sykere. Men Hagens holdninger faller ikke i god jord hos professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo Per Fugelli. Han mener forslaget til Hagen vil gjøre folk enda sykere. "Hagen går ut med dette for å tjene sin egen profitt. Det vil gå ut over helsen og selvbildet til syke folk," sier Fugelli til TV 2. Stopp mobbingen! Han mener at folk som er syke kan presse seg til å gå på jobb for å utvise solidaritet med de andre. Det mener professoren kan føre til at folk på sikt kan bli enda sykere. Per Fugelli mener det er på høy tid å sende ut en melding til de rike. "Det er på tide å si stopp. Stopp mobbingen av syke mennesker. Det har gått for langt." Anarkistene er enige med Fugelli. Vh. S. Olsen for NACO. 30.12.2009.

Anarkistene hilser en bred samfunnsdebatt og dialog med folket fra statsrådets side velkommen m.v.

02.01.2010. Anarkistene hilser en bred samfunnsdebatt og dialog med folket fra statsrådets side velkommen. Statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale for 2010, vist på NRK og TV2 01.01.2010, slår fast at vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet: "Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Sykelønn er en rettighet vi har kjempet fram, og en rettighet vi skal verne om. Men vi må gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene. Først og fremst av hensyn til dem som er syke. Vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet. Vi vil ha et arbeidsliv med plass for alle og et arbeidsmiljø som tar vare på den enkelte. Arbeidsgivere som bryr seg om sine medarbeidere er vårt viktigste virkemiddel mot sykefravær. "

Norges Anarkistråd konstaterer at det ikke blir noen omkamp om sykelønnsordningen i denne omgang, og det er bra. Videre slår Stoltenberg fast: "Vi inviterer til samarbeid om arbeid. Om hvordan vi kan utvikle et framtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter. Om hvordan vi skal utvikle den kunnskapen og teknologien vi trenger. Om hvordan vi kan unngå at ungdom slutter under skolegangen. Og om hvordan vi kan redusere sykefraværet og utstøtingen fra arbeidslivet. I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette. Hele regjeringen [les: statsrådet, Norge har jo ikke noe regjeringssystem, men er et anarki - og stat da i betydningen sentraladministrasjonen, ikke arki] skal ut i landet for å få innspill. Vi kommer også til å bruke nettet for å invitere alle til å delta i debatten. Det handler om landets viktigste ressurs: Menneskene."

Anarkistene hilser en bred samfunnsdebatt og dialog med folket fra statsrådets side velkommen. Det smaker av folkepolitikk, ikke øvrighetspolitikk, jevnfør Nyttårstalen fra anarkistene, se http://www.anarchy.no/nt2010.html - og det lover bra. Vi får se hva det holder... Norges Anarkistråd planlegger å delta i debatten via Internett. Vi kan allerede slå fast at å få bukt med oklarkiet, mobbingen, på skolen og i arbeidslivet og ellers, er en nøkkelfaktor for positiv løsning på de spørsmålene Jens Stoltenberg stiller. V.h. S. Olsen for NACO. 04.01.2010.

Den videre dialog i samsvar med det ovenstående, med innspill til statsrådet fra Norges Anarkistråd og andre fortsetter her på http://www.anarchy.no/dialog.html . Vi vil senere legge ut en link til denne Websiden på statsrådets høringsblog på Internet når den kommer. V.h. S. Olsen for NACO.

PS. Norges Anarkistråd ved S. Olsen la ut en link til herværende Web-side på statsrådets Web-debatt "www.samarbeidforarbeid.no", 17.02.2010.

Siv Jensen provoserer LO og anarkistene

06.01.2010 "Jeg blir provosert fordi jeg mener vi i Norge har veldig høy arbeidsmoral," sier LO-leder Roar Flåthen, som mener Frp-lederen har et helt feil utgangspunkt når hun nå fokuserer på dårlig arbeidsmoral før arbeidet med å få ned sykefraværet begynner. Anarkistene er enige med Flåthen i dette. " Jeg tror vi alle kjenner noen som har tatt ut en tredagers sykemelding, uten å være skikkelig syk fordi det er behagelig å ligge under dynen, selv om man egentlig er helt frisk og kan gå på jobb," sa Siv Jensen til NRK. Og dette får LO-lederen og anarkistene til å reagere.

"Hvis den generaliseringen som hun legger opp til hadde vært riktig, så hadde hun hatt et poeng, men det er det vi mener er feil fokus og at vi nå skal sette alt ansvar for sykefraværet på arbeidstakerne," sier Flåthen og får støtte av AUF og anarkistene. " Siv Jensen skylder på "skulking" som årsak til sykefraværet. Frp må slutte med denne mistenkeliggjøringa av folk flest. Folk flest vil arbeide, og gjør det hvis de kan," sier Martin Henriksen. Jensen mener mye av problemet ligger i at legene for lett skriver ut sykemeldinger, men Henriksen peker på at korttidssykefraværet bare utgjør en sjettedel av det totale sykefraværet.

"Beregninger gjort av NAV og SSB viser at korttidssykefraværet kun utgjør en sjettedel av det totale sykefraværet, sier Henriksen. Også Norsk Arbeidsmandsforbund er opprørt over Frp-lederens innlegg i sykedebatten. "Jeg blir opprørt når jeg hører Fremskrittspartiets leder Siv Jensen sitte på sitt behagelige kontor i Stortinget og oppfordrer norske arbeidstakere til å slutte med å skulke jobben og at norsk arbeidsmoral er for dårlig," sier forbundsleder Erna Hagensen, som peker på at dette er et mye mer sammensatt problem. Anarkistene er enige med Hagensen i dette.

Handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon HSH på sin side mener NAV-reformen er årsaken til at sykefraværet er blitt så høyt i Norge. Før NAV-reformen fikk arbeidslivet mye bedre hjelp fra det offentlige til å få ned sykefraværet, mener HSH. "For fire år siden bisto NAVs arbeidslivssentre små og mellomstore bedrifter på en veldig god måte. De var kreative og løsningsorienterte og kunne blant annet lete opp bedrifter i nærområdet som man kunne samarbeide med eller omplassere en sykmeldt til. Dette fungerer ikke lenger, sier HSH-direktør Vibeke Hammer Madsen til Dagsavisen . Arbeidsstatsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) ønsker ikke å kommentere saken nå. I neste uke må hun møte til høring i Stortinget om problemene i NAV. På programmet står blant annet drøfting av tiltak som skal få sykefraværet ned.

Sykefraværet ikke høyere enn før. Anarkistene sier nei til statsrådets krisemaksimering

06.01.2010. NRK rapporterer: I 2003 var sykefraværet høyere enn det er nå. I tillegg sparer samfunnet 10 milliarder kroner på at vi pensjonerer oss senere, ifølge en ny rapport. Jens Stoltenberg beskyldes for krisemaksimering. Sykefraværet i Norge har ikke gått opp de siste 10 årene. I 2003 var fraværet høyere enn i dag, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. "Vi har hatt en forholdsvis jevn sykelønnsutvikling i denne tiårsperioden, noe som viser at vi er like friske i dette landet som vi har vært det siste tiåret," sier forbundsleder i LO, Turid Lilleheie, til NRK. Statsministeren startet sin store offensiv mot sykefraværet i november. Men selv om utgiftene er høye, er ikke fraværet rekordhøyt nå. "Vi velger en innfallsvinkel som fører til det jeg opplever som en krisemaksimering av et noenlunde normalt sykefravær," utdyper Lilleheie. Samtidig sparer den norske staten mye på at vi pensjonerer oss i snitt et halvt år senere. Anarkistene er enige med Lilleheie. Anarkistene sier nei til statsrådets krisemaksimering.

Analysebyrået Econ Pöyry har, på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk (SSP), beregnet gevinsten: Rundt 10 milliarder kroner i økt verdiskapning og sparte pensjonsutbetalinger. "Jeg synes det er formidabelt, men det kommer ikke som noen overraskelse. Vi som har jobbet med seniorpolitikk har visst at det her er et stort potensiale," sier direktør Åsmund Lunde i SSP, og legger til: "Jeg synes ikke politikerne har vektlagt det nok. Heller ikke statsministeren." I rapportens sammendrag skriver Econ Pöyry:

Statsrådet følger ikke egne sykemeldingsregler - det bør de gjøre sier anarkistene

07.01.2010. Norske statsråder er sykmeldt lenger enn de mener andre skal få lov til. Det provoserer Legeforeningen. Statsrådet og opposisjonspolitikerne har løftet fram det høye sykefraværet i Norge som et stort samfunnsproblem. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener blant annet at nordmenn sykmeldes på fulltid for lenge, og har derfor gitt sykefraværssaken høy prioritet i tida framover.

Nå viser det seg at statsrådets egne medlemmer er sykmeldt svært lenge av gangen, selv om det strider mot reglene de selv vil innføre. Ifølge regelverket skal man alltid tilstrebe delvis sykemelding, men mange av statsrådene er likevel borte i lengre perioder.

I dag kom samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) tilbake på jobb etter ei lengre sykemelding. I desember falt hun i ei trapp og skada ryggen. Hun ble først sykmeldt i fem dager, deretter ble perioden forlenga med tre uker.

Siste del av sykemeldingsperioden dro hun på ferie til utlandet. Utenlandsturen ble gjort etter samråd med lege. Ifølge NAVs regelverk skal man ikke feriere utenlands mens man er sykmeldt uten legens anbefaling. Alt dette skjedde mens statsrådet Kleppa er en del av går til krig mot det høye sykefraværet. Kleppa sier til NRK at hun er glad for at Norge har så gode ordninger for folk som er for syke til å arbeide. "Jeg er glad for at vi i dette landet har ei sykelønnsordning som gjør at folk har trygghet selv om de er syke,"sier hun. Kleppa har ikke hatt delvis sykemelding, selv om NAV krever at det alltid skal vurderes. Dette gjelder også mange av de andre statsrådene som har vært sykmeldt i året som har gått. Regjeringas eget regelverk blir dermed ikke brukt på statsrådets egne medlemmer. Det høye sykefraværet har vært en av statsrådets kampsaker i vinter. I november sa Jens Stoltenberg at han vil vurdere å innføre svenskenes normerte sykemelding.

Legeforeningen reagerer: Legeforeningen synes det er påfallende at de som styrer, ikke selv lever opp til de løsningene de foreslår. "De følger ikke selv opp det de vil at andre skal gjøre. Eksemplets makt er sterkt, men det bortfaller jo litt her," sier Knut-Erik Ånensen, lege ved Invivo medisinske senter. Den siste tiden har debatten gått om leger sykmelder for mange for lett. Men leder i Akershus legeforening, Arne Røde, mener statsrådenes sykehistorier viser at det ikke vil bli lett å kopiere svenskenes modell. "Svenskene har holdt på i ti år med å redusere sykefraværet sitt, mens her i Norge skal vi nå gjøre det på én, to tre," sier Røde. Legeforeningen mener at at statsrådene, i likhet med vanlige arbeidstakere, kan settes til alternativt arbeid slik at de ikke trenger å gå fulltidssykmeldt. "Det er klart at en statsråd helt sikkert kan gjøre arkiveringsarbeid på Stortinget, selv om de ikke kan utøve jobben sin slik de gjør til vanlig," foreslår Anders Grøndahl, som er lege ved Invivo medisinske senter. Statsrådet følger ikke egne sykemeldingsregler - det bør de gjøre sier anarkistene. Kilde: NRK.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil vurdere om svenskenes normerte sykemelding skal innføres i Norge for å redusere sykefraværet.

Svenske myndigheters anbefalte sykemeldingstid:

PS. 02.02.20010. Statsrådet og politiske medarbeidere har fått påpakning bl.a. fra forsvarsdepartementet for ikke å følge sykemeldingsreglene, i følge en artikkel i Aftenposten, se http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3498789.ece .

Mobbing på arbeidsplassene - definisjoner og samfunnsmessige konsekvenser - nå må noe effektivt gjøres sier anarkistene

1. Definisjoner på mobbing på arbeidsplassen:

"Mobbing oppstår når en eller flere personer systematisk over tid føler seg utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer i en situasjon der den som rammes har problemer med å forsvare seg mot de aktuelle handlingene."  (Mobbforskerne ved UiB, Institutt for samfunnspsykologi)

"Mobbing har til hensikt å demonstrere makt, å tvinge noen til å adlyde, å utnytte noen til egen vinning, eller å skaffe seg egne fordeler på andres bekostning." (Professor Ståle Einarsen, 1999).

"Å bli mobbet er å bli utsatt for krenkende handlinger som det er vanskelig eller umulig å forsvare seg imot." (Tore Hjermundrud, NØI)

2. De samfunnsmessige konsekvensene av arbeidsplassmobbing.

Antakelig mer enn 200 tusen* som opplever belastningen av arbeidsplassmobbing daglig, mellom 50 000 og 70 000 uføretrygdede og sannsynligvis mer enn 100 selvmord hvert år. Hvert år brukes flere 10-talls milliarder av skattekroner for å finansiere de negative konsekvensene arbeidsplassmobbingen  fører med seg. En undersøkelse som SINTEF** gjorde i 1991 konkluderte med at det dårlige arbeidsmiljøet kostet det norske samfunnet 42 milliarder kroner i rene utbetalinger hvert år. Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassene ( www.lmm.no ) anslår at arbeidsplassmobbingen legger beslag på 25 av disse milliardene. Hvert år! Dette representerer over kr 5 500 pr innbygger i Norge i 1991-kroner. 

3. Mobbofrene kan utvikle post-traumatisk stresssyndrom og bli mer eller mindre arbeidsuføre for livet.

4. Nå må noe effektivt gjøres for å stoppe mobbingen og hindre at folk blir syke av mobbing samt utstøtelse fra arbeidslivet sier anarkistene. 08.01.2010.

*) 360 000 gruer seg til mobbing på arbeidsplassen hver dag. Kilde NRK Alltid Nyheter 18.11.2003. ISBN 82-90373-81-3 Arbeidsmiljøloven av 1976, § 12 om det psyko-sosiale arbeidsmiljøet.
**) NOU 20-1992 (i et vedlegg (3)) Kostnader ved arbeidsulykker og yrkesrelatert helsesvikt, Sintef 1991. Kilde: NØI.

Samarbeidsgledereformen - et bidrag fra Kjetil Wiedswang, tidligere kjent som anarkistaktivist

09.01.2010. Kjetil Wiedswang, kommentator i Dagens Næringsliv, tidligere kjent som anarkistaktivist, har begått et humoristisk og tankevekkende bidrag til debatten tidligere publisert i papirutgaven til DN, som han velvilligst har stilt til disposisjon for Norges Anarkistråds "Innspill til dialog med statsrådet," i form av en pdf.fil. Kjetil ønsker oss i en e-mail 08.01.2010 "velbekomme" til å bruke det her. Wiedswang hevder innledningsvis: "Det begynner med øl og smørbrød i Parkveien, og ender i et vassent kompromiss. Sykelønnsåret er i gang. Samarbeidsgledereformen." Der er vel fare for at Kjetil kan få en del rett i dette. Meget lesverdig innlegg fra Kjetil, klikk på og les:

http://www.anarchy.no/samarbeidsgledereformen.pdf

Politikere: For lett å bli sykmeldt - Det er det ikke sier anarkistene

10.01.2010. Seks av ti politikere på Stortinget mener det er for lett å bli sykmeldt i Norge. Dagbladet har spurt stortingspolitikerne om de synes det er for lett å sykmelde seg i Norge. 75 av dem svarer klart ja, mens 33 svarer at dagens system ikke fungerer. 20 representanter svarer nei på spørsmålet. 41 politikere svarte ikke på undersøkelsen. Opptellingen viser dermed at 108 av de 169 representantene på Stortinget ikke har tillit til dagens sykemeldingsordning. Størst mistro er det blant Høyres representanter, mens i Sosialistisk Venstreparti hersker et synspunkt om at det ikke er for lett å bli sykmeldt. Representantene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er splittet i spørsmålet. Men ingen fører kontroll over stortingspolitikernes eget sykefravær, i følge NRK. Anarkistene mener at det ikke er for lett å bli sykmeldt!

Ingen skal ha dårlig samvittighet for å være syk. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er bekymret for det høye sykefraværet, men mener at ingen skal ha dårlig samvittighet for å være syk. "Heldigvis har vi det slik i Norge at folk er sikret inntekter selv om de er syke. Det er et kvalitetstegn og en av grunnene til at vi regner oss som et velferdssamfunn og Norge som et godt land å bo i ," sier han. I sin tale på NHOs årskonferanse torsdag, gjorde han det klart at arbeidet med å redusere sykefraværet ikke handler om å svekke sykelønnsordningen. " Det er ikke noe vi gjør for å gjøre det vanskeligere for dem som er syke eller for å angripe arbeidstakeres moral, slik jeg har sett noen forsøke å gjøre. Det er en stor avsporing av debatten. Når sykefraværet øker med 11 prosent fra tredje kvartal i 2008 til tredje kvartal i 2009, så er det alvorlig. Men det betyr ikke at norske arbeidstakere plutselig har fått 11 prosent dårligere arbeidsmoral," sa statsministeren til landets næringslivselite. Han understreket at det er en utfordring å beholde høy sysselsetting og samtidig få ned sykefraværet. "Vi må ha en balansert debatt der vi aksepterer at vi har høyere sykefravær enn mange andre land fordi vi har høyere sysselsetting. Men fraværet skal ned," konstaterte han. Anarkistene er en del enige med Stoltenberg i dette.

Sykefraværet mellom norske kommuner spriker veldig, fra to og en halv til 17 prosent. Det betyr at i enkelte kommuner er det knapt sykefravær, mens i andre er en av seks kommuneansatte sykmeldt til en hver tid, viser tall TV 2 har innhentet fra KS. Kommunalminister Liv Signe Navarsete har ingen forklaring på de enorme forskjellene fra kommune til kommune. "Jeg må si at jeg er overrasket over de store forskjellene. Jeg har derfor satt mine folk i departementet til å gå gjennom tallmaterialet i samtlige kommuner, for å se hva det er som kjennetegner de kommunene som har fått sykefraværet ned." Mens fraværet blant ansatte i sentraladministrasjonen er på 6,3 prosent, og privat sektor har et fravær på 6,6 prosent, viser tall fra NAV at sykefraværet blant ansatte i kommunene er omtrent 30 prosent høyere, med 8,3 prosent.

Navarsete innrømmer at kommunesektoren har en spesielt stor utfordring når det gjelder sykefravær. "Det høye fraværet skyldes dels at det er mye tungt arbeid i omsorgssektoren og at vi har mange kvinnearbeidsplasser i kommunene. Kvinner har jo generelt et høyere fravær enn menn. Men fraværet er for høyt," medgir hun. "Vi må gå gjennom legenes sykemeldingspraksis og vi må gå gjennom det som skjer på arbeidsplassene. Vi må fokusere på ledelse. Har vi gode nok ledere som tar tak i problematikken, fokuserer på arbeidsmiljø og følger opp de som blir sykmeldte?" spør Navarsete seg. "Kanskje det er mer mobbing på arbeidsplassene i kommunene?" - spør anarkistene, og henviser til kapittel X. på Idédugnaden http://www.anarchy.no/dugnad.html , delen om kommunalpolitikk.

Les også: Bernander vil stramme opp legene . Anarkistene mener legene stort sett er "stramme nok".

Vårt høye sykefravær skyldes i stor grad vår høye yrkesdeltagelse mener anarkistene og Statistisk Sentralbyrå

Sykefraværsdebatten har spesielt satt lys spesielt på to ting: Får de gunstige sykelønnsordningene oss til å bli mindre lystne på å jobbe, og kan virkelig den høye yrkesdeltagelsen forklare vårt høye sykefravær? Anarkistene og bl.a. statsminister Jens Stoltenberg kommer stadig tilbake til at vårt høye sykefravær i stor grad skyldes vår høye yrkesdeltagelse. Nå får man støtte av forskningsleder Roger Bjørnstad i Statistisk Sentralbyrå. "Hovedgrunnen til at vi har verdens nest største sysselsetting er fordi vi har mange flere kvinner og eldre i arbeidsstyrken. Hadde vi hatt samme som snittet i OECD hadde vi hatt nesten 400.000 færre sysselsatte i arbeidslivet," sier han på et seminar om sykefravær i regi av Arbeidsdepartementet tirsdag. "Vi finner ingen tegn på økt slapphet eller snylting," sier han. Han peker på at kvinner og eldre står for det høyeste sykefraværet, der blant annet nesten 40 prosent av kvinners sykefravær er "forplantningsrelatert".

Han mener heller ikke at det er rett frem at vår gunstige sykelønn fører til at flere blir uføre. "Sykelønnsordningen påvirker insentivene til å jobbe på to måter. Det gir insentiver til ikke å arbeide og bruke ordningene. Og bedriften får mindre insentiver til å permittere," sier han, og legger til. "Men samtidig får de som forventes å ha høyt sykefravær insentiv til å jobbe, fordi de vet at de har sikring når de er syke. Samtidig får arbeidsgiver insentiver til å ansette denne gruppen," sier han. Anarkistene peker på at sykelønnsordningen er et ledd i den norske libertære velferdsmodellen, som har hatt stor suksess, med høy yrkesdeltagelse og økonomisk vekst. Velferdssamfunnet har vært en suksess.

Det var lenge spådd at det kom til å gå under, men mye av kritikken har snudd. Resultatene fra Norge viser at det her genereres den høyeste økonomiske veksten i verden, målt i US $ per capita. Nå har også andre land i andre deler av verden begynt å se mot denne modellen. Stikkord: Velferd uten staten, i betydningen topptung samfunnspyramide. De aller fleste trygdeutbetalingene er knyttet til tidligere inntekt, slik at man må jobbe for å ha krav på størsteparten av de offentlige godene, og det gir sterke insentiver til å delta i arbeidslivet. Men selv om ordningen er en suksess, er det en kostbar ordning.

Jo mer vellykket ordningen er, jo mer kostbar er den for det offentlige. Det blir en utfordring med eldrebølgen, forsørgerevnen synker, mens byrden øker. Utfordringene blir store i årene fremover. Eldrebølgen bidar til et underliggende press, samtidig som at sykefraværet kommer til å øke i takt med at arbeidstagerne blir eldre. Det kommer til å gå greit å finansiere den gigantiske trygdeposten i årene frem til 2020-30. Men vi har et stort finansieringsproblem etter det og frem til 2050. Da er viktig å ta skattemessige hensyn. Vårt høye sykefravær skyldes i stor grad vår høye yrkesdeltagelse slår anarkistene fast, med støtte fra SSB, men vi bør naturligvis ikke redusere yrkesdeltakelsen for å få ned sykefraværet. Et relativt høyt sykefravær er derfor normal, sett i denne konteksten. Det er en pris som det er vel verdt å betale for høy sysselsetting og høyt BNP. Mobbing på arbeidsplassene, i skoler og ellers, er en annen viktig faktor for sykefravær og uførhet. Kilder: IIFOR, SSB og DN.

Mona Sahlin: Den svenske sykelønnsordningen er vanvittig - Anarkistene sier nei til kopiering av det svenske systemet i Norge

I et intervju med NRK 12.01.2010 sier Mona Sahlin, partileder for de svenske Sosialdemokratene, at den rødgrønne koalisjonen vil endre mye på den svenske sykelønnsordningen hvis de vinner valget i september. Både ordningen med kutt i sykelønnen etter et visst antall dager og standardiserte sykemeldinger vil bli fjernet. Dermed går de rødgrønne i Sverige motsatt vei av Jens Stoltenbergs statsråd - som på sin side vurderer å kopiere elementer fra svenskene. Sahlin mener endringene den borgerlige regjeringen har gjort siden de vant valget i 2006 har vært forferdelige, og at regjeringen har ødelagt tilliten mange tidligere har følt til trygdesystemet. "I Sverige legger man nå nesten alt ansvaret på den syke selv - i stedet for å stille krav, men også gi hjelp for å kunne komme tilbake," sier Sahlin, og legger til: "Dessuten har man innført et krav om at selv svært alvorlig syke skal gå til arbeidsformidlingen og søke jobb. Vi har en utrolig høy arbeidsløshet i Sverige. Det er ikke verdig at svært syke mennesker ikke får rehabilitering og sykemelding. Det er feil," mener Sahlin. De rødgrønnes statsministerkandidat vil endre på de borgerliges "stupstokk", en ordning som innebærer at sykemeldte mister forsikringen etter et visst antall dager.

Sahlin vil også fjerne de standardiserte sykemeldingsskjemaene. Etter disse får syke utskrevet sykemelding for et visst antall uker etter en bestemt diagnose, se liste over. Det er "vanvittig". Disse sykdommene rammer oss som individer veldig ulikt. Er det unge, gamle, menn eller kvinner? Hvilken type arbeid har vi? Det finnes dem som er svært alvorlig syke, med kreft, men som kan fortsette i arbeidet sitt. Andre, med svært hardt fysisk krevende arbeid, kan ikke arbeide. Man standardiserer, i stedet for faktisk å forsøke å hjelpe hver og en som er for syk til å komme tilbake, men også med å kunne stille krav, mener Sahlin. "Jeg vet ... at min beskjed til de svenske velgerne er at vi her må ha et trygdesystem vi kan stole på. Da har den borgerlige regjeringens måte å bruke standardiseringer og datogrenser vært ødeleggende for de som er alvorlig syke og trenger støtte," påpeker Sahlin. 

Sosialdemokratenes leder sier saken om syketrygd, i tillegg til den lignende saken om arbeidsledighetstrygd, blir viktig inn i valgkampen. "For meg er dette et typisk eksempel på en regjering som velger å senke skattene for oss som har arbeid, og ødelegger tilliten til systemet for de som har det tøft og vanskelig. Det er ikke et velferdssystem som oppfører seg på denne måten," fastslår Sahlin. Den svenske ordningen med én karensdag og 80 prosent lønn under sykdom har ikke Sahlin tenkt å endre på. Hun ønsker i stedet at flere skal omfattes av de 80 prosentene. Stoltenberg sier til NRK at han så langt bare har sagt at en ekspertgruppe skal se på erfaringer man har gjort i andre land, blant dem Sverige. Vi kommer ikke til å kopiere den svenske modellen fordi det er mye der vi er imot, men vi kan lære av både det de har lyktes med og det de har mislyktes med i Sverige, mener Stoltenberg. Han mener det er fornuftig å lære av andre land og sier at svenskene har halvert sitt sykefravær. Anarkistene sier nei til kopiering av det svenske systemet i Norge. Kilde: NRK.

Sykefraværet til himmels i NAV - Anarkistene mistenker dårlig arbeidsmiljø

15.01.2010. NAV jobber for å få sykmeldte tilbake i jobb. Selv har etaten et sykefravær på skyhøye 9,5 prosent. Det viser interne tall som VG har fått tilgang til. Fraværet på 9,5 prosent i november i fjor er 23,4 prosent høyere enn samme måned året før. Fraværet i NAV er hele 50 prosent høyere enn det som er vanlig i statsforvaltningen, og 44 prosent over nivået i privat sektor. Tallene blir kjent samme dag som Stortinget holder høring om NAV.

Les også: Bjurstrøm har mye å svare for i dag .Også tidligere arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen må svare for problemene i NAV i høringen på Stortinget.

Tillitsvalgt og leder i NTL NAV, Jarle Berge, mener fraværsutviklingen skyldes høyt arbeidspress med flere oppgaver og krav til de ansatte. Kommunikasjonsdirektør Martin Apenes i NAV sier at dersom man tar høyde for at NAV har et høyt antall kvinnelige ansatte og dessuten tilhører en sektor med generelt noe høyere fravær, så ligger de omtrent på linje med resten av landet. Anarkistene mistenker dårlig arbeidsmiljø, inklusive mobbing på arbeidsplassen. Kilder: NTB, NRK og Aftenposten.

En spørreundersøkelse viser at 48 prosent av nordmenn tror arbeidsmoralen har blitt dårligere - Synsing uten substans sier anarkistene

En spørreundersøkelse Aftenposten publiserte fredag viser at 48 prosent av nordmenn tror arbeidsmoralen har blitt dårligere de siste ti årene. 41 prosent mener den er omtrent den samme som før. LO og anarkistene mener folks oppfatning er preget av medienes fokus. "Som man roper i skogen får man svar," sier S. Olsen, landsråd i Norges Anarkistråd. "Jeg kan ikke se hvor de som eventuelt har fått dårligere arbeidsmoral finnes," skriver LO-leder Roar Flåthen i en epost. Anarkistene er er enige i dette. Statssekretær Jan-Erik Støstad mener debatten om arbeidsmoral er en avsporing.

Men NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard, mener arbeidsmoralen er relevant for sykefraværet. "Sandman-utvalget påpekte i 2000 at arbeidsmoral er én av flere faktorer som påvirker sykefraværet," sier Oppegaard til Aftenposten.no. NHO vil ikke avvise at det er slik som undersøkelsen viser, at arbeidsmoralen har blitt dårligere. Tror Oppegård virkelig at det er dårligere arbeidsmoral som har sendt sykefraværet til himmels i NAV? Hvor mye betyr denne faktoren? Sannsynligvis marginalt. Norges Anarkistråd stiller seg altså meget tvilende til resultatet av spørreundersøkelsen. Dette er synsing uten substans. Arbeidsmoralen er neppe blitt signifikant dårligere de siste 10 årene, sier anarkistene.

Oppegaard vil ikke komme med ytterligere kommentarer. Han viser til forhandlingene som begynner torsdag 21. januar. Statsrådet, LO og NHO skal da diskutere IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) og forsøke å finne ut hvordan man kan få redusert sykefraværet i Norge. Oppegaard mener det er mye bra i IA-avtalen og ser flere eksempler på at bedrifter som er med i den, lykkes i å redusere sykefraværet. "Men det krever at vi bruker de virkemidlene som ligger i avtalen," sa han på et seminar tidligere denne uken . Han mener også at det må bli mer attraktivt for bedrifter å delta i IA-avtalen. Kilde: Aftenposten.

Oklarkiske tendenser i Norge, oklarkiets reproduksjon, sykdom og mottiltak: OFOM

1. Som kjent er Norge et anarki av lav grad , ca 54% per 2010. Dette betyr imidlertid også at det er klare autoritære tendenser å stri med, dvs. 100% - ca 54% = ca 46% autoritærgrad. "Tendenser henimot oklarki, mobbing og pøbelvelde, i vid forstand, utgjør en  god del av de autoritære tendensene, se http://www.anarchy.no/oslo.html  , som det må prioriteres å bekjempes," slo S. Olsen, landsråd i Norges Anarkistråd, fast i sin Nyttårstale 2010. Videre sa han "Oklarki kan noe forenklet sammenfattes i et ord: Kue..." Norge er ikke et oklarki sett under ett, men lokalt, på enkelte steder, der og da, kan oklarkiet våre fremherskende.

2. I arbeidslivet er kuende, oklarkiske overordnede og topper, o.l., et stort problem. Kuende lærerere og overordnede og mobbende elever, er et stort problem i skolen. Oklarki ellers, spesielt overfor utsatte grupper, er likeledes et alvorlig problem. Oklarki, inklusive mobbing, i skoler, på arbeidplassene og ellers, er utbredt og meget sykdomsfrembringende, og sett under ett en viktig, kanskje den viktigste enkeltårsak til sykdom og uførhet i Norge. Når det gjelder arbeidsplassene vil jeg i denne sammenheng henvise til kapitlet om "Mobbing på arbeidsplassene - definisjoner og samfunnsmessige konsekvenser - nå må noe effektivt gjøres sier anarkistene" over. Vil også minne om at mobbofre på skolen kan få posttraumatisk stresssyndrom og få ødelagt en normal arbeidskarriere helt fra starten.

3. Mobbing på arbeidsplassene er forbudt, jevnfør Arbeidsmiljøloven av 1976, § 12 om det psyko-sosiale arbeidsmiljøet. Mobbing på skolene er også forbudt, jevnfør Opplæringsloven § 9a–3 andre ledd. Det er også mange paragrafer i straffeloven som forbyr oklarki, pøbelvelde i vid forstand. Når det gjelder oklarki i form av vanlig vinnings- og voldskriminalitet er det mange som blir dømt, men få er dømt for brudd på de nevnte paragrafene i Arbeidsmiljøloven og Opplæringsloven. Man må derfor si at det er nærmest fritt fram og strafffrihet for mobberne. Dette er stort sett sovende paragrafer. Kan de vekkes? Ja, via OFOM, se avsnitt 4-6.

4. Når det gjelder mobbing på arbeidsplassene, kuende overordnede inklusive toppsjefer, så har oklarkiet en sterk tendens til å reprodusere seg. Kuende, oklarkiske sjefer ansetter folk som hundeaktig "sleiker oppover og bjeffer nedover" som sine mellomledere, og når det skal ansettes en ny toppsjef, velges ofte en av disse mellomlederene som etterfølger. Folk på grunnplanet som er av typen "sleiker oppover og [vil] bjeffe nedover" favoriseres, og de kan også mobbe. De kan bli de neste "korporaler". Dermed fortsetter oklarkiet. Varslere blir kuet til taushet eller mobbes ut. Fagforeningene er tannløse, og kan selv ha mobbeproblemer, jevnfør Vallasaken. Kan de få "gebiss" så de kan tygge disse seige sakene? Neppe alene, men via OFOM.

5. Skal det bli en løsning på mobbing/oklarki problemet må det trolig lages en offentlig faglig [fagforeningslignende] organisasjon med mobbekompetanse, OFOM, hvor alle varslere og folk som blir mobbet kan henvende seg, og få fri rettshjelp og annen hjelp, samt at mobberne/oklarkene får personlig økonomisk erstatningsansvar som svir og i tillegg fengsel, via rettssystemet, når de blir avslørt og dømt. Dette vil antakelig kreve litt justering av lovverket og rettspraksis. OFOM bør også kunne se på ansettelser og bl.a. komme med anbefalinger om hvem som ikke egner seg til overordnede fordi de er av den kuende typen, og samarbeide med vanlige fagforeninger.

6. Dette vil måtte innskrenke arbeidsgivers styringsrett noe. Styringsretten er arbeidsgivers rett til å organisere, lede og kontrollere arbeidsoppgaver, samt retten til å ansette og si opp ansatte; negativt begrenset av arbeidsavtaler, lover, tariffavtaler, hovedavtaler og overenskomster. Hjemmel for styringsretten er ulovfestet rett. Styringsretten er imidlertid forutsatt i en rekke dommer i Arbeidsretten. Men man skal ikke med utgangspunkt i styringsretten kunne kue og mobbe arbeidstakere. Dermed, via OFOM, kan man redusere mobbingen mye og hindre påfølgende sykdom og utstøtelse av arbeidslivet og uførhet.

7. NSB, UD, HiO og kommuner med høyt sykefravær er noen få blant mange organisasjoner man kan rette søkelyset på. For NSB må man også se på oklarki fra frustrerte reisende i perioder med tog-kaos og dårlig og sykdomsfremkallende arbeidsmiljø for konduktører o.l. i denne forbindelse. Vh. for Norges Anarkistråd, Utenriks-, miljø- og justisråd, A. Quist. 16.01.2010.

Høyre vil modernisere utdanning i yrkesfag - Ufaglærte er overrepresentert på trygdestatistikken - Anarkistene støtter forslaget

"En ungdom som vil bli snekker, trenger ikke lese 1700-tallsdikt," sier partileder Erna Solberg. Høyre vil skreddersy læreplanene for yrkesfag i den videregående skolen. Høyrelederen mener det norske samfunnet vil få et skrikende behov etter kompetent arbeidskraft i årene framover, og svaret på det er ikke høyere teoretisk utdanning.

Heve fagene. "Vi trenger omsorgspersoner, bilmekanikere, snekkere og rørleggere. Uten disse vil ikke samfunnet vårt fungere. Og vi kan ikke i lengden basere oss på import av arbeidskraft. Høyre vil derfor heve statusen til yrkesfagene," sier Erna Solberg. Yrkesfagløftet var hovedtema da hun søndag innledet Høyres felleskonferanse, der sentralstyret, stortingsgruppen, fylkessekretærer og ansatte i partiapparatet skal tenke politikk med sikte på valget i 2011.

Trenger relevant opplegg. "Mange ungdommer dropper ut av skolen. De ønsker en yrkesutdannelse, men erfarer at opplegget ikke er relevant. Altfor mange gir opp og ender i gruppen ufaglærte, en gruppe som er overrepresentert på trygdestatistikken," sa Solberg. Høyre vil at fellesfagene skal tilpasses og skreddersys. Innretningen på teorien i basisfagene må være relevant for yrkesveien til den enkelte. Selvsagt skal en ungdom lære engelsk, men skal han bli bilmekaniker, må han lære de ordene og uttrykkene han finner i instruksjonsbøkene, ikke diktanalyse.

Anarkistene og statsrådet: Kristin Halvorsen, utdanningsstatsråden, støtter forslaget og hevder man alt er igang med å endre pensum og læreplaner i denne retningen. Anarkistene støtter også forslaget, men understreker at selv om det blir en annen innretning på yrkesfag i den videregående skolen, så må ikke nivået alt i alt bli senket, når nye fagplaner skal utarbeides. Fagrelevant teori må det ikke spares på, dette må ikke bli pratefag, men knyttes an til det praktiske, ellers får vi undermåls fagfolk. Man må imidlertid aktualisere og konkretisere det teoretiske stoffet i forhold til den yrkessituasjonen eleven vil møte, slik at teoristoffet føles meningsfylt, og det vil øke motivasjonen for å jobbe med teorien.

På 1990 tallet var teorien i større grad knyttet til praksis, men da var fagnivået for lavt. Man må ikke komme dit igjen. Det må videre legges vekt på praktisk aktivisering, variasjon, individualisering/differensiering og integrering, sosialisering og samarbeid, samt IKT. Og tilbakemelding og vurdering må sees i forhold til elevenes mestring av praktiske yrkesrelevante oppgaver. Anarkistene har hatt tildels dårlige erfaringer med utenlandske håndtverkere. Norske håndtverkere bør ha en høyere standard. Man må ikke legge listen så lavt at det ikke blir brukbare fagfolk. Snekkere og elektrikere som ikke kan sinus og cosinus samt alminnelig regning er ikke brukbare. Kilder: AIIS, TV2 og NTB. 17.01.2010.

PS. 19.01.2010. Minoritetselever har spesielle problemer som må ivaretas ved særskilte tiltak. "Det største problemet med frafall er på yrkesfaglig linje, hvor over halvparten av minoritetselevene slutter," hevdes det i Dagsavisen i en artikkel med overskriften "Pliktoppfyllende og usynlige". Artikkelen tar også opp særskilte tiltak for å bøte på dette, se http://www.dagsavisen.no/meninger/article464180.ece .

PS. 06.02.2010. Advarer mot mindre teori.Lærlingenes manglende teorikunnskaper er vår største utfordring, sier Caspar Hille i Møller Bil. Han advarer mot færre timer teori på yrkesfag. Hille beveger seg ned til bilverkstedet der fagtekniker Stian Frilseth diagnostiserer en bilmotor ved hjelp av en datamaskin. Frilseth, med ni år bak seg i bransjen, viser til at den enorme teknologiske utviklingen gjør at kravene til teoretisk kunnskap er blitt enda strengere. I tillegg til den rene yrkesteorien, kreves gode kunnskaper i fellesfagene norsk, matte, engelsk, naturfag og i noen tilfeller andre fremmedspråk. Mer informasjon på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article467575.ece . Hille og Frilseth er ganske på linje med anarkistene i dette spørsmålet, noterer Norges Anarkistråd seg.

Vil se på legenes praksis under IA-forhandlingene. Anarkistene står fast på at legenes praksis i hovedsak er "stram nok"

20.01.2010. Legenes sykemeldingspraksis vil bli et sentralt tema under forhandlingene om ny IA-avtale, ifølge arbeidsstatsråd Hanne Bjurstrøm (Ap). Arbeidsgivernes organisasjoner gikk i dag samlet ut og varslet at de ville kreve innføring av normerte sykemeldinger når forhandlingene om en ny IA-avtale starter i morgen. Arbeidstakersiden, med LO-leder Roar Flåthen i spissen, har på sin side vendt tommelen ned for en ordning der hver diagnose kvalifiserer til et bestemt antall sykedager. Anarkistene er enige med LO i denne saken.

Når arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) i morgen ettermiddag møter partene i arbeidslivet for første gang i IA-prosessen vil hun åpne for å ta skritt i retning av en viss standardisering. " Når sykefraværet er så høyt må vi se på alle mulig løsninger. Jeg forventer at man kommer inn i forhandlingene med et åpent sinn," sier Bjurstrøm. . Hun avviser at en kopi av den svenske modellen er aktuell for Norge. Men arbeidsstatsråden framholder at legene ønsker og trenger "en eller annen form for støtte" i sin sykemeldingspraksis. Anarkistene står fast på at legenes praksis i hovedsak er "stram nok". Kilder: AIIS, Dagsavisen.

Null fravær på ni måneder - Eksemplet Filizers team i Tollpost Globe - Anarkistene sier det er et eksempel til etterfølgelse

Servet Filizer reduserte fraværet på teamet sitt fra 26 prosent til null på tre år. Dette viser at mye kan gjøres ved at bedriftene selv tar et større ansvar for sykefraværet. Filizer har gjort underverker med fraværsstatistikken til de femten ansatte han har på teamet. Transportselskapet Tollpost Globe som har 900 ansatte i Norge, har hatt en positiv utvikling på sykefraværet, fra 10,5 prosent i 2002 til 6,5 prosent i fjor, noe som er under landsgjennomsnittet. Aller mest imponerende resultater kan Servet Filizer vise til. Han startet i jobben som teamleder i Tollpost Globe i Oslo i 2006. Da var sykefraværet i teamet hans på 26 prosent! Men i løpet av de siste ni månedene har ikke teamet hatt én eneste fraværsdag. Dette har Filizer klart ved å innføre enkle kjøreregler:

* Skjerpe holdningene ved å stille krav.

* Behandle alle likt.

* Slå hardt ned på mobbing og rasisme.

* Tett oppfølging av sykmeldte.

* Skape trivsel ved å vise gjensidig respekt for hverandre.

"Da jeg begynte var det vanlig å sende en SMS til lederen om at "nå tar jeg en tredagers". Det første jeg gjorde var å kalle inn til et møte der jeg sa at det går ut over kollegene når folk som ikke er syke, blir hjemme. Vi har fått til en holdningsendring, sier Filizer. Han forteller at det også var mye mobbing på arbeidsplassen, noe han ga klar beskjed om var helt uakseptabelt, og at det ville få konsekvenser i form av advarsel og, hvis det ikke ga seg, personalsak. "Nå har vi et kjempebra arbeidsmiljø, noe som selvsagt bidrar til å redusere fraværet," sier Filizer.

Alen Jakupovic og Jon Anders Hvinden står nede ved samlebåndet som frakter pakker som snart er på vei til en rekke ulike bedrifter i Norge. Begge er enige om at Filizer har klart å skape et sammensveiset arbeidsmiljø der man stiller opp for hverandre. "Det hadde ikke virket om Servet hadde vært sånn "jeg er boss", vi må ha en god dialog. Han gir oss respekt, da får han også respekt tilbake," sier Jakupovic.

Det å være tett på de ansatte er noe Filizer prioriterer svært høyt, særlig hvis de blir sykmeldte. "Da følger jeg opp den ansatte ved å ringe, sende blomster og sende referater fra møter på e-post, for at han ikke skal miste kontakten med jobben," sier Filizer. Han understreker at den første på teamet som nå blir syk og må være hjemme ikke har noe å bekymre seg for. "Jeg har tvunget folk til å bli hjemme tidligere. En ansatt hadde brukket ribbeina, men ville på jobb, noe jeg nektet ham. Han fikk lov til å komme på et timøte da han var i stand til å gå på bena," smiler Filizer.

Anarkistene sier dette er et eksempel til etterfølgelse. Statsrådet og anarkistene med flere mener arbeidsgiverne må ta et større ansvar for sykefraværet, og da er det en del å lære av Filizers team og styringen der. Kilder: AIIS og Dagsavisen.

Blåbrune krefter i Høyre og Frp vil kutte i sykelønnen - Anarkistene sier nei!

Høyres Michael Tetzschner vil kutte i sykelønnen for å få ned sykefraværet. Tetzschner ser for seg å kutte arbeidstagernes lønn med 20 prosent de første 16 fraværsdagene, mens arbeidsgiverne skal skjermes, skriver Dagens Næringsliv. Etter de 16 første dagene skal lønnen igjen heves til 100 prosent. En slik ordning mener Tetzschner kan redusere både korttids- og langtidsfraværet.

Les hva Jens Stoltenberg sier: Har ikke trukket noen konklusjoner om sykelønn . Det smaker litt av den rødbrune høyre og nedsiden i AP som befinner seg nær populismen på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html . Stoltenberg må skjerpe seg!

"Dette at man helt uten konsekvenser kan plassere regningen for fravær hos alle andre enn seg selv er et grunnprinsipp vi må se nærmere på. Jeg ønsker en diskusjon rundt byrdefordelingen av fravær," forteller Tetzschner til VG Nett. Stortingsrepresentanten og leder for Oslo Høyre presiserer at han ikke har bundet seg til prosentsatsene. Men han mener det er rimelig at det skal lønne seg å gå på jobb fremfor å være syk. "Jeg tror et slikt tiltak også kan ha forebyggende virkning. Vi trenger en belønning av den enkelte for å gå på arbeid, legger han til. Tiltaket ligner i stor grad på det tidligere Sandman-utvalgets forslag . Sandman & Co tilhører den rødbrune høyre og nedsiden i Ap, som ligger nær populismen. Utvalget foreslo imidlertid at også arbeidsgivere skulle betale 20 prosent av sykepengene fra dag 17. Det vil ikke Tetzschner. "Arbeidsgivere har allerede store incitamenter til å holde sykefraværet lavest mulig. De betaler allerede for bortfall av prestasjoner, varer og tjenester," mener Tetzschner.

Strid og støtte. Tetzschners forslag er stikk i strid med partiets valgløfter. Høyres leder, Erna Solberg, avviser bestemt at folk skal få mindre utbetalt når de er syke. "Høyre har gått til valg på at vi ikke skal kutte i sykelønnsordningen i denne fireårsperioden, og vi kommer ikke til å gjøre det," sier Solberg til Dagens Næringsliv. Men Tetschner forteller at han har fått bred støtte fra sine partikolleger etter dagens avisoppslag. "Jeg har fått mange fornøyde reaksjoner fra Høyres medlemmer og sympatisører i Oslo. Det er også flere lokallag som har tatt til orde for en slik ordning, så da mente jeg det var riktig å gå ut og fronte den," mener han.

Også Frps Robert Eriksson ønsker Tetzschners bidrag til sykelønssdebatten velkommen. "Det er riktig tenkning som Tetzschner her representerer. Jeg mener det er modig og prisverdig av han å reise debatten. Sykefraværet må ned. Samtidig er det viktig å ikke straffe de som er virkelig syke, sier Eriksson, som også er leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Eriksson presiserer samtidig at han ser svakheter i Tetzschners forslag - særlig i forhold til folk med kroniske sykdommer som ofte må være borte fra jobben i kortere perioder.

Syke og fravær. "Ved å bruke ordene "virkelig syke", antyder du at mange er borte fra jobb selv om de er friske. Er det din oppfatning?" " Vi kjenner alle noen som kanskje har litt dårlige holdninger nå det gjelder sykefravær. Det vil alltid være noen som utnytter systemet og som er gratispassasjerer," svarer Eriksson. "Kjenner du selv folk som utnytter systemet på Stortinget?" "Nei, ikke på Stortinget. Men jeg har vært vitne til at folk har gjort det i min forrige jobb," svarer Eriksson. Også Tetzschner mener flere som er borte fra jobben på grunn av sykdom er friske nok til å jobbe. "Veldig mye sykefravær som er fullt berettiget. Men den voldsomme stigningen i sykefravær det siste året kan ikke forklares med tilsvarende stigning i sykdom," hevder Tetzschner. Anarkistene er uenig i dette, og henviser til innleggene over, samt statistiske tilfeldigheter, svineinfluensa o.l.. Partene i arbeidslivet, med LO og NHO i spissen, er enige om at sykefraværet skal reduseres gjennom avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som ble inngått i 2001.

En ny IA-avtale skal på plass innen 1. mars i år. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har antydet at arbeidsgiverne kan få et økt økonomisk ansvar for sykefraværet, men statsrådet har garantert at ytelsene til arbeidstakerne ikke skal reduseres. Man konstaterer at blåbrune krefter i Høyre og Frp vil kutte i sykelønnen. Høyres leder Erna Solberg sier nei. Anarkistene sier nei! Norges Anarkistråd slår fast at dette er en avsporing av debatten. Løsninger på for høyt sykefravær må ikke gå på bekostning av opparbeidete rettigheter som fagbevegelsen og folk ellers har kjempet igjennom via mange års kamp. Kilder: AIIS, VG og DN.

PS. 21.01.2010. Hvis ikke sykefraværet går ned, må arbeidtakerorganisasjonene være villige til å diskutere en svekking av sykelønnsordningen, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim. LO-leder Roar Flåthen sier til TV 2 Nyhetskanalen torsdag morgen at LO tar sterk avstand fra utspillet til Kvalheim. "Det er litt oppsiktsvekkende de utspillene som kommer. At YS som interesseorganisasjon for arbeidstagerne skal ta til orde for at de syke skal straffes, hvis man ikke når de oppsatte målene, er det det samme som å si at det er de syke som har ansvaret. Det er helt feil, sier Flåthen. "Det er en helt feil innfallsvivnkel, og vi tar selvsagt avstand fra det," fortsetter han. Norges Anarkistråd er enig med LO og tar også avstand fra YS-lederens ustpill. Kilder: TV2 og AIIS.

De ansatte må selv ta ansvar for å få ned sykefraværet mener arbeidslivsforsker. "De ansatte er for kravstore. Det er viktig å stille krav, men det kan ha gått for langt," sier seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF. Som blant annet evaluerte AI-avtalen på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i fjor. Norges Anarkistråd tar avstand fra Osborg Oses utspill, og henviser til argumentene over i dette dokumentet. Kilder: NRK og AIIS.

Yrket påvirker hvor syk du blir. Forskjeller i arbeidsforhold én årsak til at helseproblemer rammer skjevt i befolkningen

Arbeidsforhold har stor betydning for helse i befolkningen. Og forskjeller i arbeidsforhold én årsak til at helseproblemer rammer skjevt i befolkningen. I en ny doktorgradsstudie har overlege og forsker Ingrid Sivesind Mehlum ved Statens arbeidsmiljøinstitutt funnet at arbeidsrelaterte helseproblemer er svært vanlige, og at forskjeller i arbeidsforhold til dels kan forklare hvorfor helseproblemer er sosialt skjevfordelt i befolkningen.

Les også: Fysisk form i fritt fall

Mehlum påpeker at mangel på kunnskap om forekomst av arbeidsrelaterte helseproblemer i befolkningen gjør at det er vanskelig å anslå potensialet for forebygging på arbeidsplassen. Det er også behov for mer kunnskap om betydningen av arbeidsforhold for sosiale ulikheter i helse, melder Statens arbeidsmiljøinstitutt. I avhandlingen finner Mehlum og medarbeidere at ca. 60 prosent er rapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer den siste måneden. Smerter i nakke/skulder og arm ble tilskrevet arbeidsforhold av tre av fire med slike smerter, mens halvparten av personene med korsryggsmerter og uvanlig tretthet mente det skyldtes jobb. Muskel-skjelettsmerter var sterkt sosialt skjevfordelt. Blant mannlige ufaglærte arbeidere var korsryggsmerter nesten dobbelt så vanlig som blant menn i overordnet stilling eller akademikerarbeid, opplyser Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Les også: Fire av fem beveger seg for lite

De sosiale forskjellene var større blant menn enn blant kvinner, og større for korsryggsmerter enn for smerter i nakke/skulder og arm. Tungt fysisk arbeid og lav selvbestemmelse var mye vanligere i de lavere sosiale klassene. Den høye forekomsten av selvrapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer antyder at det kan være et stort potensial for forebygging av vanlige helseproblemer i befolkningen ved å endre kjente risikofaktorer på arbeidsplassen, mener Mehlum. Forskeren slår fast at muskel-skjelettsmertene knyttet til arbeid, kan begrenses ved å redusere tungt fysisk arbeid og tunge løft, samt øke selvbestemmelse i arbeidet. Kilde: TV2. 21.01.2010.

Et inkluderende arbeidsliv - IA-avtale-drøftingene er i gang

Gjennom intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) arbeider statsrådet og partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Avtalen skal bidra til reduksjon i sykefravær og uføretrygd, og at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes i aktivt arbeid. Gjennom avtalen er det satt fokus på å redusere uførepensjoneringen, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet og statsrådet skal vinteren 2010 forhandle om en ny IA-avtale. Siktemålet er at den kan være på plass 1. mars. Innen 1. mars skal de bli enige om tiltak som skal få ned sykefraværet med 20 prosent.

Det første møtet mellom arbeidsselger- og arbeidskjøper-organisasjonene og sentraladministrasjonen om en ny IA-avtale ble avholdt torsdag 21.01.2010. Oppstarten på forhandlingene om IA-avtalen er rapportert som konstruktive, se bl.a. "Sykefraværs-forhandlingene i gang", http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6957730 . Det som ligger fast er sykelønnsordningen inklusive full lønn under sykdom og at arbeidskjøperne alt i alt ikke skal betale mer. Så blir det å finne forbedringer innenfor disse rammebetingelsene, sier Norges Anarkistråd.

Dagsavisen har et interessant innlegg i denne sammenheng under overskriften "Systemets bidrag til uførhet", skrevet av statsviter Marit Figenschou, som selv er 50% ufør, se http://www.dagsavisen.no/meninger/article464599.ece . Et innlegg under tittelen "Nye IA-virkemidler" kan også nevnes, se http://www.dagsavisen.no/meninger/article464611.ece. Norges største arbeidsgiver kan spare milliarder på å senke sykefraværet. Derfor fremmer kommune-sjef Sigrun Vågeng i KS flere tiltak. Se http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6957819 . Turnusordningen for sykepleire er også i søkelyset. Ellers er det mange konstruktive bidrag som har relevans til en ny IA-avtale her på denne filen, sier A. Quist, Utenriks-, miljø- og justisråd i Norges Anarkistråd. Kilder: NTB, NRK, TV2, Dagsavisen og AIIS. 22.01.2010.

PS. 23.01.2010. Arne Strand, redaktør i Dagsavisen, har et innlegg i debatten under overskriften "Ingen stor krise" hvor det hevdes at "den økonomiske betydningen av sykefraværet er sykt overdrevet. IA-avtalen dreier seg om noe langt viktigere: Å inkludere flest mulig i arbeidslivet." Innlegget er preget av marxistisk sosialdemokratisk propaganda, typisk Strand - som stort sett må sies å tilhøre de brunrøde krefter i Ap. Strand er statsviter, men ingen anarkiviter. Han er også en av de få i Dagsavisen som ikke vil ha pressemeldinger fra anarkistene. I en e-mail til Norges Anarkistråd 06.08.2007 skrev han "Jeg vil ikke ha flere meldinger. Arne Strand". Dette var etter at Norges Anarkistråd bl.a. hadde hatt kritikk av Ap i pressemeldinger. Norges Anarkistråd har selvsagt strøket ham fra e-maillisten for pressemeldinger. Men folk som ikke vil ha motforestillinger, spesielt i ledende stillinger, er farlige, og under Arne Strand som redaktør har Dagsavisen mer og mer blitt rent menighetsblad for Ap. Likevel, det er en del poenger i artikkelen, se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article465132.ece .

Under overskriften "Kristins kur mot sykefravær" hevdes det i Dagsavisen at "mer utdanning til arbeidstakere uten videregående skole er det viktigste tiltaket mot sykefravær og uføretrygding, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen". Mobbing og at yrkesbefolkningen eldes er nok viktigere årsaker, sier Norges Anarkistråd, men de som vil se Halvorsens resonnement kan klikke på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article465109.ece . Noe er det nok i Halvorsens idé, men dette blir nok noe for enkelt. Dugende patentløsninger på sykdoms- og sykefraværs-problemet finnes ikke, heller ikke Halvorsens. Brunrøde Halvorsens utspill smaker litt av et forsøk på å komme seg ut av skyggenes dal i media og krampaktig gjøre stillingen som undervisnings-statsråd mer interessant enn den er. Det kan også sees på som et forsøk på å posisjonere seg for økt budsjett for kunnskapsdepartementet.

Halvorsen burde i stedet være opptatt av å få slutt på at lærere opptrer som herskere i klassen og er kuende, og mobbing generelt i skolen. Halvorsens kampanjer om at "læreren er sjefen i klassen" og for "å styrke lærernes autoritet", bare gir kuende herskertyper blant lærerne vann på mølla. Det er en kjent sak at kuende herskertyper søker seg til yrker der de kan herse med folk, deriblant læreryrket. Slike typer burde lukes ut allerede under utdanningen, men det blir de liten grad i dag. Nærmere informasjon om en frihetlig pedagogikk og didaktikk samt skolepolitikk, se kapittel VI på Idédugnaden http://www.anarchy.no/dugnad.html . Kilder: Dagsavisen og AIIS.

28.01.2010. Lærere som på herskervis står og skriker til klassen, og ikke behandler elevene med respekt, får ikke respekt heller. Da blir det kaos i klassen - og ikke anarki, inklusive optimal orden. Elever og foreldre finner seg i mindre av kuende herskertyper i dag enn før. Det er tallrike arbeidsmiljøsaker i skolene og kommunene. Kuende herskertyper må nå ut av skolene og kommunene ellers, og personell som kan delta og fungere i horisontal organisjon må inn. Ellers mister skolen og kommunene respekt, og det oklarkiske ugresset vokser, og sykefravær og uførhet øker, sier Norges Anarkistråd. Se http://www.dagbladet.no/2010/01/28/nyheter/skole/innenriks/utdanning/skolepolitikk/10136222/ . Kilder: Dagbladet og AIIS.

Mange uføre presser seg til å ta deltidsarbeid for å få endene til å møtes med en mager pensjon. Det blir de ikke friskere av

24.01.2010. Nesten én av fire med full uførepensjon har lønnet arbeid ved siden av i følge Knut Røed, forsker ved Frischsenteret i Oslo. Han mener enda flere kan arbeide om de får muligheten. Mer enn 340.000 nordmenn har uførepensjon, og 80 prosent av disse er helt uføre. Av disse hadde likevel 24,4 prosent arbeidsinntekt ved siden av trygden, ifølge tall fra Arbeidsdepartementet, referert i Aftenposten. "Mange kunne nok jobbet mer enn i dag, hvis jobbmulighetene hadde vært der, og de uføre hadde hatt nok å vinne på det rent økonomisk," sier Knut Røed. Han mener at det sier mer om arbeidsmarkedet vårt enn om nordmenns helsetilstand at åtte av ti er helt uføre. "Det er fint at mange har en fot innenfor arbeidsmarkedet. Men den foten kunne flere ha hatt, og den kunne vært større. Det er ingen naturlov at så mange skal være helt uføre," sier Røed.

Røed mener at en kombinasjon av lavere uføregrad og lønnstilskudd til bedrifter som ansetter personer som ikke kan jobbe for fullt, er en løsning det kan lønne seg å se nærmere på. Anarkistene mener dette er en dårlig idé. Året etter at man er innvilget uførepensjon, kan man ha en inntekt som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (G), i dag 72.881 kroner uten at det blir avkorting i pensjonen. Seksjonsleder Kristian Heyerdahl Arbeids- og velferdsdirektoratet forklarer inntektsgrensen på 1 G med behovet for å unngå hyppige revurderinger av uføregraden. Norges Anarkistråd mener Knut Røed snur tingene helt på hodet, og bedriver ren synsing i samsvar med blåbrune og rødbrune krefter som angriper og mobber de syke og uføre.

Nobelprisvinner i økonomi Ragnar Frisch, sosial-individualistisk anarkist, ville sannsynligvis "rotert i sin grav" om han hadde visst at hans navn ble knyttet til Knut Røeds psevdovitenskapelige, brunstripete, lommeruskforskning. Norges Anarkistråd mener det er sannsynlig at mange uføre presser seg til å ta deltidsarbeid for å få endene til å møtes med  en mager pensjon. Det blir de ikke friskere av. Norges Anarkistråd understreker imidlertid at man ikke skal trekke bastante konklusjoner før det er gjort mer forskning på området. Men Knut Røeds løse påstander og synsing er sannsynligvis ganske bak mål. Norges Anarkistråd mener uførepensjonene må heves så det går an å leve av pensjonene, uten å måtte presse seg til å gå syk på jobb for å få endene til å møtes og plages med dette. Å betrakte uføre som en stor arbeidskrafts-reserve som Knut Røed antyder, er helt sykt. Kilder: NTB, Aftenposten og AIIS.

Håndvask kan spare milliarder mener KrF - Tvilsomt mener anarkistene - Det står nok ikke så dårlig til med hygienen

Barnehagene er smittebomber, hevder KrF. Nå vil Kristelig Folkeparti redusere sykefraværet og spare milliarder ved å bedre hygienen i barnehagene. For god hygiene halverer infeksjonene, viser erfaringer fra Nesodden. Det startet med at hygienesykepleier Vera Edel Anthonsen ved Sunnaas Sykehus hørte en historie fra sin voksne sønn. Han hentet en dag sin fireåring i barnehagen. Han lette litt rundt etter gutten før han fant han sittende på toalettet. Gutten ropte "hei pappa", tørket seg, reiste seg, trakk opp buksene og bøyde seg ned for å plukke opp brødskiva fra gulvet foran toalettet. Han putta den i munnen og løp mot pappa'en sin. Dette gav Anthonsen noe å tenke på. Og i samarbeid med to barnehager ved Sunnaas Sykehus på Nesodden utenfor Oslo, startet hun et prosjekt for å forsøke å redusere antallet syke barn i sykehusets to barnehager gjennom målrettede hygiene-tiltak. Samtidig ble antallet infeksjoner blant ungene i barnehagene kartlagt. Og resultatet av dette prosjektet er oppsiktsvekkende. Etter at de begynte å vaske lekene, være nøye med all annen vask, vasking av hender før og etter måltidene og vasking av stellebord, klarte barnehagen ved Sunnaas å halvere antallet infeksjoner.

Også de ansatte ble mindre smittet av infeksjoner som igjen førte til mindre sykefravær. Prosjektet ved barnehagene på Sunnaas har fått Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten, som er fra Nesodden, til å reagere. Nå vil han ha tilsvarende tiltak i alle barnehager over hele landet. "Dette må arbeidsministeren sørge for," sier han til TV 2 Nyhetene. Og han går så langt som å garanterer at sykefraværet vil gå ned. "Jeg garanterer også at man kan spare millioner, ja kanskje milliarder, ved hjelp av disse enkle forebyggende tiltakene i barnehagene," sier Høybråten. Også ungene i barnehagene er fornøyde. De synes det er gøy å vaske hendene og korrigerer de voksne hvis de glemmer seg, forteller Vera Edel Anthonsen, som har skrevet en bok om prosjektet og resultatene av det. Boka heter "Frisk i Barnehagen" og er ment å skulle hjelpe barnehager med å sette i gang lignende tiltak. Milliarder spart? Tvilsomt mener anarkistene - det står nok ikke så dårlig til med hygienen. Noen millloner kan man kanskje spare, men milliarder virker usannsynlig. Kilder: TV2 og AIIS.

YS sutrer om at LO svartmaler - Anarkistene sier LO ikke svartmaler

29.01.2010. Brunstripete krefter i YS sutrer om at LO svartmaler om brutaliseringen i arbeidslivet, se "YS synes LO sutrer og svartmaler" på http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3490648.ece . Anarkistene sier LO ikke svartmaler. Dette innlegget fra YS får man bare snu ryggen til, og det trenger ikke øvrige kommentarer... Kilder: Aftenposten og AIIS.

Gir ledere ansvar for fravær - Anarkistene er enige i dette

02.02.2010. Dårlige ledere har betydelig ansvar for det høye sykefraværet, mener Ellen Reine, institusjonssjef ved Tåsen sykehjem i Oslo - i en artikkel i Dagsavisen. Hun ber toppsjefer gå i seg selv. Anarkistene er enige i dette. Mer informasjon på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article466831.ece . Anarkistene har følgende kommentar til denne artikkelen, "Gir ledere ansvar for fravær", som også er publisert i Dagsavisen: "Norges Anarkistråd har mange gode forslag for å få mindre sykefravær, utstøting av arbeidslivet, og uførhet. Se: INNSPILL TIL DIALOG MED STATSRÅDET OM SYKEFRAVÆR M.V. - Web: http://www.anarchy.no/dialog.html - Mvh. S. Olsen, Landsråd i Norges Anarkistråd".

"Ekspertgruppe": 10 dagers egenmelding og mer gradert sykemelding m.v. Vil folk virkelig være mer "gradert syke" i fremtiden enn de faktisk er i dag? spør anarkistene. Konklusjon: Marginalt, feilslått og rødbrunt!

Full sykmelding bør bare brukes rent unntaksvis. IA-ekspertgruppen foreslår at delvis sykmelding skal bli hovedregelen. Full sykmelding bør bare benyttes unntaksvis ved langtidsfravær, mener gruppen. Det er flere kontroversielle tiltak fra statsrådets ekspertgruppe i deres rapport om hvordan sykefraværet skal reduseres. Ekspertgruppen: "Alle" syke må jobbe litt. 

Er du syk, men kan jobbe litt? Det er spesielt deg ekspertgruppen har hatt i tankene. Gruppen, som har vært ledet av professor Arnstein Mykletun, overleverer i dag en omfattende rapport hvor "et markert skift fra full til gradert sykemelding" er hovedgrepet som foreslås for å komme det økende sykefraværet til livs. Et annet medlem i ekspertgruppen er den notoriske trygdeforskeren Knut Røed fra Frischsenteret, som har fått så hatten passet av anarkistene. Han har visst trukket følehornene til seg. 

Gruppen er spesielt opptatt av å få langt flere langtidssykemeldte i delvis arbeid. For denne gruppen bør gradering bli "helt dominerende" ifølge ekspertgruppen. "Sykemeldinger skal som hovedregel være gradert etter 8 uker, selv om dette krever omfattende tilretteleggingstiltak fra arbeidsgivers side og innebærer vesentlige endringer i arbeidsoppgaver for arbeidstageren", skriver ekspertgruppen. De begrunner forslaget med at tiltak iverksatt i 2004 hvor legene ble tvunget til å legge større vekt på få syke i delvis aktivitet, ga en reduksjon i sykefraværet på 20%. Forslaget vil kunne bety store endringer for syke med lidelser av langvarig karakter. I dag er kun 18,8 % av alle sykemeldinger graderte. Blant langtidssykemeldte er 1 av 3 på gradert sykemelding. Blant de legene som bruker gradert sykemelding minst etter 8 uker, er andelen på gradert sykemelding under 10 %.

Straffer arbeidskjøperne. For å gjøre arbeidsgiverne motivert til å få syke i delvis arbeid, foreslår ekspertgruppen at arbeidsgivere skal betale langt mer for de som er 100 % sykmeldte. Gruppen går derfor inn for en egenandel for arbeidsgivere på 20 % i et helt år for sykmeldte som ikke er i delvis arbeid. I dag tar arbeidsgiverne kun regningen for de første 16 dagene – for alle, uavhengig av om de jobber litt eller ikke. Deretter betaler folketrygden alt – opp til et tak på ca. 440.000. Som anarkistene var inne på alt i 2006, jevnfør kapitlet "Sykelønnen bør betales av felleskassen" innledningsvis, kan økt egenandel for arbeidskjøperne føre til at de vegrer seg for å ansette folk med en sykdomshistorie, med økt utstøtning av arbeidslivet og uførepensjonering, som resultat. Dette tiltaket kan altså være et tvegget sverd, hvor vinningen går opp i spinningen.

Stor usikkerhet rundt regnestykket. Forslaget innebærer en kraftig skjerpelse av den økonomiske byrden for de arbeidskjøperne som har syke ansatte som ikke er i delvis arbeid. Som plaster på såret foreslår gruppen at arbeidsgivernes økonomiske ansvar for korttidsfraværet reduseres fra 16 til 10 dager med full finansiering. Gruppen mener endringene i sum vil gjøre at arbeidsgiverne kommer ut likt som i dag, men vedgår at det er stor usikkerhet knyttet til regnestykket.

Mer egenmelding m.v. Ekspertgruppen foreslår også flere andre tiltak som skal redusere fraværet:

Stikkord: Mer overvåkning, flere møter, oppfølgingsmøter, skjerpende straffetiltak. Det virker som det kan bli et ganske stressende og kostnads-, og arbeidskrevende byråkrati, advarer Norges Anarkistråd, som tviler på at folk blir friskere av dette. Bl.a. folk som har blitt syke av mobbing, kan få det verre under dette kontrollregimet. Dette smaker litt av rødbrunt marxistisk sosialdemokrati, den autoritære høyre- og nedsiden i Arbeiderpartiet, som ligger nær populismen på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html . Anarkistene tviler på at dette alt i alt vil føre noe godt med seg om det blir gjennomført. Nytten minus kostandene sett under ett vil trolig ikke gå i pluss. Men noen direkte brunrød kontrarevolusjon kan man jo ikke kalle det. Til det er tiltaksforslagene for marginale og moderate. Dette vil sannsynligvis ikke påvirke anarkigraden i Norge signifikant i negativ retning uansett.

"Ekspertgruppen" mener tiltakene kan bidra til "en vesentlige reduksjon i sykefraværet", men tallfester ikke effekten av sine forslag. Anarkistene sier dette bærer preg av ren synsing og mener dette er tvilsomt, og altså at det nok vil koste mer enn det smaker. Forslagene er et innspill i det pågående arbeidet med en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA). Det er ventet at arbeidsstatsråd Hanne Bjurstrøm i forhandlingene med LO, NHO og de andre partene i arbeidslivet, vil legge stor vekt på å få gjennomslag for hovedretningen i de tiltakene som "ekspertgruppen" har lagt frem. Hun om det - skuffende at ikke utvalget har drøftet mobbing og sykdom i tilknytning til dette, og mottiltak f.eks. et OFOM [se over om dette], sier Norges Anarkistråd. Foreløpig konklusjon: Marginalt, feilslått og rødbrunt! Kilder: NRK, Aftenposten, Dagsavisen og AIIS. 03.02.2010.

Den økonomiske krisen i 2009 korrelerte positivt med økt sykefravær. Hvorfor, spør anarkistene?

Roger Bjørnstad, forskningssjef i Statistisk Sentralbyrå, SSB, hevder i Dagsavisen at: "Arbeidsledigheten har steget mindre enn vi fryktet, men ser man på arbeidsinnsatsen er den likevel relativt kraftig redusert. Noe av det vi trodde skulle bli arbeidsledighet, kom i stedet i form av mindre overtid og mer sykefravær." Se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article468477.ece. Dette at sykefraværet nå øker i en lavkonjunktur står i motsetning til erfaringene frem til 2004 hvor man registrerte at sykefraværet øker i gode tider. "Sykefraværet øker når arbeidsledigheten synker. Økt produksjonstempo, mer stress og mindre bekymring for fravær i gode tider, kan være noe av forklaringen," hevdet førsteamanuensis Øyvind Anti Nilsen ved NHH i 2004, se http://www.forskning.no/artikler/2004/oktober/1094555696.32 .

Den økonomiske krisen i 2009 korrelerte altså positivt med økt sykefravær. Man kan spørre seg hvorfor, spesielt når tidligere erfaringer er motsatte, dvs. at økonomisk krise korrelerte negativt med sykefraværet. Det kan være flere årsaker, men en mulig forklaring er mer knuffing, dvs. mer oklarki og mobbing, på arbeidsplassene, som følge av usikkerheten omkring økonomien i bedriftene: "Når krybben er tom, bites hestene". Men her trengs det mer forskning før man kan kan si noe mer sikkert, sier Norges Anarkistråd. Men dersom den positive korrelasjone mellom krise og sykefravær fra 2009 holder seg, vil man kunne vente en nedgang i sykefraværet når Norge kommer ut av krisen, legger Norges Anarkistråd til. Kilder: Dagsavisen, Forskning.no og AIIS. 11.02.2010.

Link til denne Websiden er postet på statsrådets Web-debatt om sykefravær m.v.

S. Olsen, Landsråd i Norges Anarkistråd, har registrert herværende Webside hos statsrådet, og postet følgende innlegg på statsrådets Web-debatt om sykefravær m.v.: "Viser til Norges Anarkistråds Webside INNSPILL TIL DIALOG MED STATSRÅDET OM SYKEFRAVÆR M.V. på http://www.anarchy.no/dialog.html . Alt om mobbing, sykefravær, utstøting fra arbeidslivet og uførhet fra debatten i det offentlige rom siden nyttår 2010." Norges Anarkistråd har også kommet med gode eksempler: "Gode eksempler og tips for å få ned sykefraværet m.v. fra Norges Anarkistråd. Det er flere gode eksempler og tips for å ned sykefraværet på INNSPILL TIL DIALOG MED STATSRÅDET OM SYKEFRAVÆR M.V. fra Norges Anarkistråd, se http://www.anarchy.no/dialog.html ".

Statsrådets Web-debatt "www.samarbeidforarbeid.no" og link for innlegg, registrering av artikkel og gode eksempler, se http://samarbeidforarbeid.regjeringen.no/gi-innspill/ , http://samarbeidforarbeid.regjeringen.no/tema/sykefravaer/ , http://samarbeidforarbeid.regjeringen.no/gi-innspill/#si-din-mening ,http://samarbeidforarbeid.regjeringen.no/gi-innspill/#registrer-artikkel-eller-blogginnlegg og http://samarbeidforarbeid.regjeringen.no/gi-innspill/#gode-eksempler .17.02.2010.

Statsministeren unnvek beklageligvis mobbing, en hovedårsak til uførhet, i stortingets spørretime onsdag 17.02.2010

Statsminister Jens Stoltenberg, folkets tjener, tok opp mange sider av "samarbeid for arbeid", sykelønn, sykdom, utstøtelse av arbeidslivet og uførhet i stortingets spørretime onsdag 17.02.2010, men unnvek beklageligvis å nevne mobbing på arbeidsplassene, i skolen og ellers, som en hovedårsak til sykdom, utstøtelse av arbeidslivet og uførhet. Av kapitlet om "Mobbing på arbeidsplassene - definisjoner og samfunnsmessige konsekvenser - nå må noe effektivt gjøres sier anarkistene" går det fram at 200 000 - 360 000 personer gruer seg til å gå på jobb hver dag på grunn av mobbing. I tillegg kan man anta at minst 100 000 elever gruer seg til å gå på skolen hver dag på grunn av mobbing. Mange blir syke av mobbingen, får posttraumatisk stresssyndrom, og blir helt eller delvis arbeidsuføre. Elever som mobbes og får posttraumatisk stresssyndrom kommer ofte ikke i inn i arbeidslivet i det hele tatt, men går rett over på uføretrygd. Hele arbeidskarrieren blir ofte ødelagt av mobbingen på skolen. Ikke til å undres over at mer enn 340 000 nordmenn har uførepensjon, og 80 prosent av disse er helt uføre per 2010.

Mobbing på arbeidsplassene, i skolen og ellers, er derfor sannsynlgvis den viktigste årsaken til uførhet, som det går an å gjøre noe med. Andre viktige årsaker til økt sykelighet og uførhet er den demografiske endringen i gjennomsnittsalderen på befolkningen, dvs. "forgubbing" av arbeidsstokken, og høy yrkesdeltakelse, med mange kvinner. Dette kan man imidlertid gjøre lite med. Mobbingen og oklarki (mob rule bredt definert) kan man gjøre noe med. Men da må ikke statsministeren og sentraladministrasjonen unnvike dette problemet, og se bort fra det. Anarkistene beklager at statsministeren ikke tok opp mobbing som en hovedårsak til uførhet i stortingets spørretime onsdag 17.02.2010, og dermed heller ikke kom inn på tiltak i mot. Norges Anarkistråd har foreslått et effektivt tiltak mot mobbing, OFOM, se kapitlet om "Oklarkiske tendenser i Norge, oklarkiets reproduksjon, sykdom og mottiltak: OFOM". Det er synd at statsministeren og sentraladministrasjonen ikke tar ondet ved roten, og satser på OFOM. Det er ikke nok "å sette fokus på" "samarbeid for arbeid", og håpe at dette vil redusere sykefravær og uførhet vesentlig. Man må ta det viktigste ondet ved roten, dvs. mobbing og oklarki generelt, om man skal få ned sykefraværet og uførhet. Det ser ikke ut til at statsministeren og sentraladministrasjonen har noen vilje til dette, og da vil vel utviklingen fortsatt gå sin skjeve gang. Sterkt beklagelig og veldig skuffende, sier S. Olsen, Landsråd i Norges Anarkistråd. Kilder: NRK og AIIS. 18.02.2010.

The Workplace Bullying Institute, WBI, i USA - WBI er en privat non-profitt organisasjon, men et OFOM kan lære noe av WBI

På WBI's Web http://www.workplacebullying.org/ står det bl.a. "The WBI is the sole United States organization dedicated to the eradication of workplace bullying through public education, help for individuals, employer solutions and legislative advocacy." Det er mye interessant om mobbing på arbeidsplassene og mottiltak på WBI's Web. The Workplace Bullying Institute, WBI, i USA er en privat non-profitt organisasjon, men et OFOM m.v. kan utvilsomt lære noe av WBI.

Norges Anarkistråd mener imidlertid at en lignende, men offentlige institusjon, dvs. et OFOM, en offentlig faglig [fagforeningslignende] organisasjon med mobbekompetanse, passer best til den norske anarkistiske samfunnsmodellen, men dersom dette ikke lar seg gjøre burde de store organisasjonen, med LO og andre fagorganisasjoner, samvirkebevegelsen, og også NHO, gå sammen og få i gang et privat institutt noe på linje med WBI, eventuelt med noe offentlig støtte, og helst bygd på samvirkebevegelsens prinsipper. Dette blir da et kooperativt faglig [fagforeningslignende] organisasjon med mobbekompetanse, KFOM. Men som sagt et OFOM er prinsipielt å foretrekke, mener Norges Anarkistråd. Et OFOM bør også være innrettet på mobbing på skolen og ellers, ikke bare mobbing på arbeidsplassene. "Siden skolene stort sett er offentlige, bør også OFOM være offentlig," sier S. Olsen, Landsråd i Norges Anarkistråd, til AIIS.

WBI ble internasjonalt kjent i tilknytning til at statsministeren i England (UK) Gordon Brown, ble hengt ut for mobbing i en bok og i de internasjonale TV-nyhetskanalene 21-22.02.2010. Det ser ut til at det britiske Arbeiderpartiet, Labour, er like infisert med mobbende herskertyper som det norske, jevnfør Haakon Lie og Gerd-Liv Valla. "Det er kanskje den statslignende sosialdemokratiske partimodellen som det er noe grunnleggende feil med, når slike bøller kommer til topps. Det siste ordet er neppe sagt om dette, men vi lar den ballen ligge her og nå," sier A. Quist, Utenriks-, miljø- og justisråd i Norges Anarkistråd - til AIIS. Kilder: CNN, BBC, Euronews, WBI og AIIS. 22.03.2010.

Ny IA-avtale - Anarkistisk kommentar: Berget som fødte en mus!

Statsrådet og partene i arbeidslivet ble onsdag 24.02.2010 enige om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. På forhånd ble det varslet at antall sammenhengende egenmeldingsdager ville bli økt til ti dager. Men i stedet er partene enige om å videreføre ordningen med åtte dagers egenmelding for bedrifter i den nye IA-avtalen.

På pressekonferansen i dag presenterte partene firehovedgrep for å få ned sykefraværet:

Disse fire tiltakene skal gjelde alle deler av arbeidslivet, ikke bare medlemmene av IA-avtalen. "Vi har sagt at de tre målene våre ligger fast. Det er for det første at vi har et mål om å få ned sykefraværet med 20 prosent, øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og øke reell pensjoneringsalder med seks måneder fra 2009," innledet statsministeren på pressekonferansen. "Målet vi har slitt mest med, er å få ned sykefraværet. Vi har ikke nådd målet om å få ned dette til 5,6 prosent," sier Stoltenberg. " Vi nedsatte et ekspertutvalg, og de overordnede målene fra det utvalget følger vi opp. Det viktigste vi gjør, er å gjøre mer av det vi vet virker," sier Stoltenberg. Hovedbudskapet er å bruke gradert sykemelding. "Ideen er at man ikke nødvendigvis er enten helt syk eller helt frisk," sier Stoltenberg. Tettere oppfølging av den sykmeldte og legen og arbeidsgivers medfinansiering av langtidsfravær er de øvrige hovedpunktene i avtalen. " Det skal fortsatt være full lønn under sykdom. Vi skal ikke gå løs på sykelønnsordningen, men på selve sykefraværet," avsluttet Stoltenberg sin innledning, og ga ordet videre til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

For å understøtte gradvis sykemelding, innebærer den nye IA-avtalen bidrag fra alle parter: Arbeidsgiver skal legge til rette for delvis arbeidsinnsats, og arbeidstaker må medvirke til dette. For å sikre at arbeidsgivere i større grad bidrar til å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid, vil partene i løpet av året komme med en ordning hvor arbeidsgiver kan bli nødt til å være med å finansiere fraværet.

Fakta om IA-avtalen:

1. Avtale mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.
2. Arbeidsplasser som blir med på ordningen, får ekstra ressurser og hjelp fra NAV til å legge til rette for lavere fravær.
3. I tillegg skal IA-avtalen bidra til å få flere med redusert arbeidsevne i arbeid og øke den reelle pensjoneringsalderen. Det siste målet er oppnådd.
4. Undertegnet i 2001. Videreført fra 2006 og ut 2009. Forlenget til 1. mars i år. Ny avtale på plass 24.02.2010.
5. Ett av hovedmålene er å få sykefraværet ned med 20 prosent i forhold til fraværet i 2. kvartal 2001. Det betyr en nedgang til 5,6 prosent fravær. Målet er ikke nådd. I tredje kvartal i fjor var sykefraværet 7,7 prosent. Langtidsfraværet dominerer.
6. De fleste i offentlig forvaltning jobber i en virksomhet som har inngått IA-avtale, mens 36 prosent av ansatte i privat sektor arbeider i en bedrift med en slik avtale.

"Dette ser ut til å være mest "gammel vin i nye flasker". Videre, man har ikke foreslått noen tiltak som kan redusere sykdom, f.eks. tiltak mot mobbing - et OFOM. Det er neppe mange flere som er "halvt syke" i morgen, enn i dag. Gradert sykemelding er jo ikke noe nytt! Her er det lite å hente. Det smaker av rødbrun politikk å ikke angripe årsakene til sykdom, men bare tvinge syke til i økt grad å jobbe mer. Spørsmålet er om ikke dette også vil skape enda mer sykdom, og større fravær og uførhet på lengre sikt. Videre, "Inkluderende Arbeidsliv", er et nokså meningsløst begrep. Man skulle i stedet hatt en avtale om inkluderende arbeidsmiljø," sier A. Quist, Utenriks-, miljø- og justisråd i Norges Anarkistråd - til AIIS. Konklusjon og anarkistisk kommentar: Berget som fødte en mus! Kilder: Aftenposten og AIIS. 24.02.2010.

Sykefraværet marginalt ned i første kvartal 2010 - Berget fødte en mus ja, sier anarkistene

Det var en nedgang i sykefraværet fra 7,7 prosent i første kvartal i fjor til 7 prosent i år, i følge Dagsavisen. Det er en nedgang på 0,7 prosent i sykefraværet. Nedgangen kan betyr at vi har snudd den negative utviklingen i sykefraværet, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Selv om det er tidlig å si noe sikkert om årsakene mener han at vinterens oppmerksomhet har gitt økt bevissthet både hos leger, arbeidstakere og arbeidsgivere. At den vanlige influensa-bølgen nærmest uteble i første kvartal i år, altså en medisinsk tilfeldighet, er nok nærmere sannheten som årsak til den marginale nedgangen i sykefraværet, - berget fødte en mus ja, sier A. Quist, Utenriks-, miljø- og justisråd i Norges Anarkistråd - til AIIS. Kilder: Dagsavisen og AIIS.23.06.2010.

Verst mobbing blant akademikere og i kommunesektoren

Dobbelt så mange universitetsfolk som ansatte i næringslivet opplever mobbing på arbeidsplassen. På en gjennomsnittlig arbeidsplass oppgir 4,5 prosent at de har blitt utsatt for mobbing. En arbeidsmiljøundersøkelse ved Universitetet i Stavanger viser derimot at nærmere 10 prosent har blitt mobbet på jobb det siste året (2009). Forfatter Helene Uri har skrevet om intriger og kameraderi blant akademisk ansatte i romanen "De beste blant oss". "Under og etter arbeidet med boken tenkte jeg mye på hvorfor universitets-sektoren er mer utsatt enn andre typer arbeidsplasser...," sier Uri. Uri var tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. "Dårlig arbeidsmiljø er i alle fall halve sannheten bak min oppsigelse. Jeg hadde prøvd å løse konflikten, men fant til slutt ut at jeg ikke gadd mer," sier hun. "At mobbingen går ut over helsen og det faglige arbeidet, forskningen og det akademiske nivået på undervisningen er soleklart", sier H. Fagerhus fra Anarkistisk Universitetslag, AFIN og redaktør for Folkebladet/IJA, til AIIS.

"Men mest ille er det nok på Høgskolen i Oslo (HiO). Bare for å ta et skrekkeksempel: Den hyggelige lille saksbehandler-utdannelsen som engang bar det upretensiøse navnet Kommunalskolen (pluss sosial), ble etter en periode med pøbelvelde og Palestinaskjerf oppjustert til "høgskole" omkring 1980 med gjennomsnittlig nivåsenkning og mer pratefag for partipamper og venstreorienterte i stedet for faglig nivå-hevning. Etter at kommunalutdanningen kom inn under den såkalte "Høgskolen i Oslo", i en tradisjon styrt av venstrister med dogmatisk marxistisk dialektikk som spesialfelt, en rå blanding av "Marx, Freud og Bismarck", og med bl.a. ultra-autoritære folk som Sigurd Allern, Finn Sjue, Egil Fossum, Steinar Stjernø, Per Lillengen, Gerd Engelsrud og Gunnar Jahren i "anegalleriet", pluss noen "nyttige" idioter i Leninistisk forstand, er situasjonen bare blitt verre," fortsetter Fagerhus.

"Kommunalutdanningen er nå helt redusert til null i navnet og ble for noen år siden erstattet med noe som kalles "offentlig styring". NB! Merk anførselstegnene: Den faglige nivelleringen er nå bortimot total, samfunnsøkonomi med bl.a. lønnsomhets- og nytte-kostnadsanalyse pluss IT inkludert, er nede i fem vektall, næringsøkonomi og offentlig økonomi er ute. Bedriftsøkonomien er opphørt som eget fag og noe diffust litt bokholderipreget om kommunal økonomi står på tapetet, akkurat som om kommunen er hevet over samfunns- og bedriftsøkonomiske lover og regler. Vel kan ikke en "husholdningsøkonomi" som kommunen vitterlig er fornuftig styres som en privat bedrift med profitt som mål. Da går det galt. Men samfunnsøkonomisk lønnsomhet må stå i høysetet, og det må være kostnadseffektivt, ellers blir det bare møl. Priser og egenandeler skal settes lik sosial, marginal kostnad (inklusive en normal fortjenestemargin), der som ellers i samfunnet, og volum og kvalitet tilpasses optimalt samtidig.

Sosiopratefag og noe juridisk står nå i høysetet. Det kommer ikke optimal kommunal og økonomisk styring ut av slikt. I utdanningen for "offentlig styring" utdannes dermed herskere, oklarker, karrierister og manipulatorer med "sjefen har alltid rett" og "stå på krava" som hovedparole snarere enn koordinatorer og kooperatører med optimalitet i samfunnsøkonomisk perspektiv på dagsordenen. "Utdanningen holder ikke mål", sier en frittalende person fra en av de andre linjene ved HiO til Folkebladet/AIIS. At vedkommende foretrekker å være anomym får vi bare godta. Oklarki og kaos er ikke noe godt arbeidmiljø for folk med "frimodige ytringer mot statsstyrelsen" på agendaen. Vi må beskytte våre kilder som alle andre blader. Naturligvis lærer man noe fornuftig også på "Offentlig styring", (og i "Journalistutdanningen"), men alt kunne være så meget bedre, for å vri litt på Kåre Willoch's yndlings-uttrykk.

Kommunalutdanningens degenerasjon og utfasing er bare et symptom på hele kommunesektorens elendighet og kaotisk byråkratiske "styring". Pøbelveldet er meget utbredt. Kast ut udugelige partipamper og venstrister med dialektisk dobbelt-tenkning som spesialfelt, kutt i kommune-byråkratiet både i lønn og rang. Dette gjelder både fylkes- og primærkommunene. Også i førstelinje-tjenesteytingen er det mye daukjøtt. Det er riktig at det skal mer til grunnplansaktivitet i kommunene, men da må det ryddes i daukjøttet både i førstelinjetjenestene, som opptrer byråkratisk, og blant de overordnede, som utgjør både en topptung, dyr og ineffektiv byråkratisk styringsmodell. Moderne IT-bruk og flatere strukturer, og overføring av folk til aktiv førstelinjetjeneste, med oppgradert kompetanse og utstyr, er veien å gå. Så når disse effektiviseringsgevinstene er tatt ut, kan en øke budsjettene.Om ikke dette skjer, blir det bare mest til den som står "hardest på krava" og det er stutum-politikk uten forankring i samfunnsøkonomisk lønnsomhet," sier H. Fagerhus.

Rune Slagstad, professor ved Høgskolen i Oslo, har en kronikk i Aftenposten under overskriften "Akademisk båndtvang", der det hevdes at "de vitenskapelig ansatte underordnes byråkratisk kontroll", ved HiO og ved høgskoler og universiteter generelt. Dette bare understreker at kritikken i "skrekkeksemplet" over er høyst valid fremdeles, se http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3308637.ece. Slagstad er SV-er men i følge Andreas Hompland har han "kvart-anarkistiske" idéer. Overstyring og hersking over høyst kompetente i vitenskapelige stillinger, av overordnede uten kompetanse i vedkommendes fag, er dessverre fremdeles høyst tilstedeværende på HiO og flere andre steder, ikke minst på den tidligere "Offentlig styring" ved HiO, som nå har skiftet navn til et bachelorstudie i "administrasjon og ledelse", i følge HiOs nettside. Denne byråkratiske herskingen må nå stanses, så et akademisk høyt nivå på forskning og undervisning kan sikres, krever Anarkistisk Universitetslag/AFIN, i følge H. Fagerhus. (Kilder: NTB og Ledernett 19.05.2009, Aftenposten og AIIS)

Sykefraværsforsker ble forsøkt diktert av departement - Anarkistisk kommentar

Forsøkt styrt. Da SINTEF leverte en rapport om sykefraværet i Norge, fikk forskeren en fire sider lang rettelse fra Arbeids-departementet hvor konklusjonene var endret. Press vanlig. En rekke norske forskningsinstitutter blir presset til å skrive under på kontrakter som gir staten alle rettigheter til resultatet, viser Aftenpostens gjennomgåelse.

Det er akkurat blitt 2010. Statsrådet forbereder upopulære tiltak for å få ned sykefraværet. Til det trenger den faglig ammunisjon som blant annet bekrefter at sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land. SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose får oppdraget med å lage en rapport. Men konklusjonen i den 35 sider lange rapporten underbygger ikke påstanden om at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land. Forskeren skriver at det "fortsatt er uklart om Norge har svært høyt sykefravær sammenlignet med andre land". Her krever Arbeidsdepartementet at rapporten endres: "Setningen må derfor endres til Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land". Dette går frem av den fire A4-sider lange rettelsen departementet sendte til Ose.

"Jeg ble svært overrasket. Det er ikke mulig å forstå departementets endringer på annen måte enn at det skulle fremstå som at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land, selv om vi ikke hadde god nok dokumentasjon på det," sier Solveig Osborg Ose, seniorforsker ved SINTEF. I et avsnitt i rapporten skriver Ose at "oppslagene i mediene om at "Sykefraværet eksploderer og aldri har vært høyere", rett og slett ikke stemmer." Det avsnittet krever departementet at hun sletter helt. Departementet nøyer seg ikke med det. Det ene etter det andre vil oppdragsgiveren at forskeren endrer.

Departementet liker heller ikke beskrivelsen av dramaet rundt sykelønnsordningen i 2006, da LO-leder Gerd-Liv Valla slo i bordet og krevde at statsminister Jens Stoltenberg gjorde retrett. "Må bli en nøytral fortelling av hendelsene", skriver departementet, og kommer selv med et forslag til tekst der konfliktene er fjernet. SINTEF er et av mange forskningsinstitutter som gjør oppdrag for staten. Mange av disse brukes som faglige begrunnelser når ny politikk skal utformes. Aftenposten har undersøkt hvilke vilkår forskerne må akseptere når de tar slike oppdrag, og har gått gjennom flere hundre kontrakter for evalueringer og utredninger. Gjennomgåelsen viser at forskerne i mange tilfeller er bundet av kontrakter som gir staten kontroll over resultatene.

Solveig Osborg Ose avviste kravene til endringer, og sendte følgende kommentar tilbake til oppdragsgiveren. "Jeg tror vi er litt uenig om forskning og dens natur. Forskning skal være utforskende og spørrende og bidra til diskusjon. Jeg tror ikke dere er tjent med å forsøke å vri forskningsrapporter til å være byråkratiske dokument, de må heller være et substitutt til disse. Setninger i en forskningsrapport kan selvsagt ikke sensureres av dere, men dere kan godt være uenige". "Diskusjoner med oppdragsgiver er en del av oppdraget, og vi får ofte gode innspill. Instruksjon om hva vi skal skrive er noe helt annet," sier Ose.

Til tross for den voldsomme debatten om sykefraværet på begynnelsen av året, har Ose aldri hørt at departementet noen gang har vist til rapporten hennes. Aftenposten har heller ikke lyktes å finne rapporten på departementets hjemmesider. SINTEF har publisert den på sine hjemmesider. Aftenposten har kontaktet Arbeidsdepartementet med spørsmål om endringene. Informasjonsavdelingen i departementet videreformidlet følgende e-post fra departementsråd Ellen Seip: "Arbeidsdepartementet har som oppdragsgiver vanligvis dialog med forskningsinstitusjonen (oppdragstager) på utkast til rapport, først og fremst med sikte på å sikre faktabeskrivelser. Det er selvsagt likevel forskningsinstitusjonen som har ansvar for formuleringene og vurderingene i rapporten. Normalt bruker Arbeidsdepartementet Kunnskapsdepartementets standardkontrakt for oppdragsforskning." Kilde: Aftenposten 14.11.2010.

Beklager SINTEF-blemmen. Arbeidsdepartementet sier at de aldri mente å presse SINTEF-forskeren til å endre på rapporten om sykefravær. Samfunnsforskeren Solveig Osborg Ose ved SINTEF i Trondheim ble presset til å endre rapporten sin om sykefravær. "Det var aldri intensjonen, men jeg forstår at hun kan ha oppfattet det slik," sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet til TV 2. Dette skjedde samtidig som regjeringen forberedet omfattende tiltak for å få ned fraværet på grunn av sykdom. "Kommentarene var ganske omfattende. Flere sider der både setninger og konklusjonene var endret." Ose påpeker at det er ikke oppdragsgiveren som skal konkludere på rapportene hennes. "Det er ikke slik vi driver forskning," sier hun. Arbeidsdepartementet beklager for det inntrufne. "I dette tilfellet så kan jeg skjønne at Solveg Ose oppfattet det som om vi forsøkte å endre konklusjonen. Det var ikke hensikten. Men jeg skjønner at hun oppfattet det slik, og det er uheldig," sier statssekretær Jan-Erik Støstad. Vil det si at dere legger dere flate? "Jeg mener at den kommunikasjonen vi har drevet med er uheldig," sier han. Kilde: TV2 15.11.2010.

Anarkistisk kommentar. "Det er dessverre antakelig nok av forskningsinstitusjoner som lar seg presse av oppdragsgivere, herunder Staten," sier A. Quist, Utenriks-, miljø- og justisråd i Norges Anarkistråd - i en kommentar til AIIS. "Det er innlysende at slikt virker negativt inn på de politiske og økonomiske prosessene i samfunnet, og vi må stille et alvorlig spørsmål angående oppdragsforskningens seriøsitet, frihet og uavhengighet generelt," fortsetter Quist, og tilføyer: "Det er på høy tid og se nøyere på forskningsfinansiering, oppdragsforskning og forskningssektoren generelt i forhold til kvalitetssikring, og hvem som skal styre forskningen og hvordan."

Kunnskap med påholden penn - Staten klipper og limer i forskning - Dårlig arbeidsmiljø for seriøs forskning - Anarkistisk kommentar

Apropos A. Quists anarkistiske kommentar i forrige kapittel, Knut Olav Almås, Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, skriver 15.11.10 i Aftenposten på nett: Tvilsomme kontrakter mellom det offentlige og instituttsektoren svekker tilliten til forskning. DAGENS REPORTASJE vil skape uro i den 40-milliarderssektor norsk forskning og utvikling (FoU) er. Den avdekker svært problematiske gråsoner mellom oppdragsforskning og konsulentvirksomhet. Offentlige oppdragsgivere omdefinerer det første til det andre – for å oppnå full kontroll med resultatet i rapporter.

I oppdragsforskning er premissene klare: Den er bestilt og betalt for, men forskerne har rett til å publisere og oppdragsgiverne ingen rett til å endre konklusjoner og redigere resultater. Når forskning omdefineres til konsulentvirksomhet, står det derimot oppdragsgiverne fritt å stappe rapporten i en låst skuff. Dét er betenkelig i en situasjon der kunnskap aktivt brukes for å få underbygge politiske beslutninger. Konsulentvirksomhet er i seg selv en helt legitim «vare» eller tjeneste. Men dikterte konklusjoner er noe helt annet enn seriøs forskning. Bare en del av de 41,2 milliardene som brukes årlig er ordinær forskning. Mye er oppdragsforskning, utvikling, utredning og rapportskriving for Norges enorme offentlige forvaltning.

Den store instituttsektoren – med frittstående institusjoner som SINTEF, Cicero, Fafo, Norsk institutt for by- og regionforskning, Chr. Michelsens institutt, Østlandsforskning, Institutt for samfunnsforskning og Veterinærinstituttet – utfører 22 prosent av norsk forskning og utvikling. Femti av dem får en såkalt basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Denne trengs for å drive egeninitiert forskning, altså uten å fakturere eksternt. Bevilgningen varierer sterkt, det finnes gode institutter som ikke mottar en krone.

Men hvorfor kan ikke instituttsektoren overlate denne mer egenstyrte forskningen til universiteter og høyskoler og konsentrere seg om anvendt oppdragsforskning for forvaltning og næringsliv, som jo er deres kjerneoppgave i norsk forskning? Fordi deres oppdragsforskning også da vil bli av dårligere kvalitet. Det ene bygger på det andre. Lave basisbevilgninger skaper høye krav til egeninntekter. Dagens sak viser én av følgene av dette. Hvor mange institutter som gir etter for press til å endre funn, vet vi ikke. Det vi vet, er at instituttledernes redsel for å miste goodwill og fremtidige oppdrag, fører til stram styring av instituttenes kommunikasjon utad. Forskernes frihet til å uttale seg blir ikke sjelden båndlagt.

Konsulentkontrakter kan bidra til å gi beslutninger falsk legitimitet når velrenommerte institutter står bak: Sterkt styrt kunnskap seiler under forskningens prestisjefulle flagg. Norske forskningsinstitutter bør holde seg langt borte fra konsulentkontrakter som gir oppdragsgivere full styring med resultatene. De bidrar nok til inntekter, men mest til å svekke troen på kunnskapen.

17.11.2010 følger Aftenposten ved Jon Hultgren og Ingerorg Moe opp med artikkelen: Staten klipper og limer i forskning. Forskning brukes for å legitimere politiske beslutninger. Men forskerne presses inn i kontrakter som gjør at staten har kontroll over resultatet. Hvis dere nekter å skrive under på konsulentkontrakten, så kan dere glemme hele avtalen. I litt mer byråkratiske ordelag var det et slikt ultimatum som falt inn i e-postboksen til daglig leder ved forskningsstiftelsen Fafo klokken 15.59 den 23. oktober 2007. Avsender var Arbeids- og inkluderingsdepartementet. En av de største reformene i norsk arbeidsliv, avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), skulle evalueres. Men departementet og forskerne var uenige om spillereglene. Departementet insisterte på at forskerne skulle skrive under på en konsulentkontrakt. Men Fafo og samarbeidspartneren Institutt for samfunnsforskning nektet. De ville ikke signere på en kontrakt der departementet får alle rettigheter til resultatet og hvor «rettighetene omfatter også rett til endring og videreovertagelse», som det står i kontrakten. Heller ikke departementet ville gi seg. De ga Fafo-leder Jon Hippe tre dager til å ombestemme seg. Oppdraget var verdt 2,5 millioner kroner.

En slik dragkamp om kontrakter mellom departementer eller direktorater på den ene siden og forskningsinstitutter på den andre er svært vanlig, viser en undersøkelse som Aftenposten har gjennomført. Forskningsinstitutter har måttet akseptere konsulentkontrakt i en lang rekke oppdrag. Ofte konkurrerer konsulentselskaper og frie forskningsinstitutter om de samme oppdragene.

Gunnar Jordfald leder Forskningsinstituttenes fellesarena, en interesseorganisasjon for forskningsinstituttene. Han får rapporter fra medlemmer som er bekymret for at de stadig oftere må akseptere konsulentvilkår. "Det er en tendens til at bruk av konsulentkontrakter øker," sier han. I uenigheten om IA-avtalen insisterte departementet på at forskerne måtte skrive under på «Statens standardavtale om konsulentoppdrag». Forskerne krevde enten å få bruke «Standardkontrakt for oppdragsforskning» eller legge inn forbehold i en konsulentavtale. Forskjellen kan lyde akademisk, men er svært stor (se faktaramme). Konsulentavtalen innebærer at departementet eier forskningsresultatene og selv kan bestemme om og hva som skal offentliggjøres. Kontrakten for oppdragsforskning, derimot, gir forskeren rett til å publisere, uavhengig av hva oppdragsgiveren måtte mene.

Forskerne må innrette seg når de velger å ta et oppdrag, mener seniorrådgiver Mona Naomi Lintvedt i Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT. "Når et forskningsinstitutt svarer på en konkurranse om et oppdrag i det kommersielle markedet, da er det ikke oppdragsforskning lenger, men en vare man kjøper. Det tror jeg noen forskningsinstitutter sliter med å forstå. Kunden, altså oppdragsgiveren, skal eie resultatet, og det forskningsmiljøene ikke liker, er at de ikke har publiseringsretten. Men for oppdragsgiveren er det viktig å eie resultatet for å kunne klippe og lime i det, kanskje bruke det i en tale eller i statsbudsjettet eller å skrive om språket," sier Lintvedt. Difis forløper, Statskonsult, utarbeidet konsulentkontrakten som brukes i forbindelse med mange oppdrag som departementer og direktoratet lyser ut. Lintvedt bekrefter at oppdrag som kjøpes på denne måten, kan forbli hemmelige. "Kanskje ønsker man å gjøre endringer i en statlig ordning og utrede det. Resultatet gjør kanskje at hele utredningen legges i skuffen."

Hun utelukker ikke at kontraktene kan brukes feil, men mener forskningsinstituttene må være bevisste på dette selv. Ofte konkurrerer de med konsulentselskaper som ikke er opptatt av at resultatene blir publisert. "Men kan ikke mye av dette betraktes som forskning?" "Da må forskningsinstituttene ta et valg: enten drive forskning eller konsulentvirksomhet. Målgruppen for denne kontrakten er ikke forskere," sier Lintvedt. I striden om IA-oppdraget nektet Fafo og Institutt for samfunnsforskning å akseptere en konsulentavtale. Dermed fikk de heller ikke oppdraget. "Når departementer insisterer på å bruke konsulentvilkår, ekskluderes fagmiljøer som har stor ekspertise, sier Hippe. Oppdraget gikk til SINTEF som la inn endringer i kontrakten og som ifølge forskningssjef Britt Venner gjorde den akseptabel: "Vi foretrekker standardkontrakt for oppdragsforskning. Det har vi flere ganger forsøkt å få gjennomslag for. Men det er konsulentkontrakten som stort sett brukes. Det som er et ufravikelig krav for oss, er at vi aldri kan skrive under på kontrakter hvor oppdragsgiver gis muligheter til å endre resultatene eller hvor vi ikke kan publisere," påpeker Venner.

"Kunnskap med påholden penn er ikke seriøs forskning, og slikt bidrar også til dårlig arbeidsmiljø og mistrivsel, en form for oklarki/mobbing hvor virkelig sannhetssøkende og ærlige vitenskapsmenn og -kvinner blir uglesett og sett på som et problem m.v. og blir mobbet ut eller i senk, mens det skulle være det motsatte. Store deler av oppdragsforskningen er pill råtten og de ditto forskningsinstituttene er pill råttne, og det står ikke mye bedre til på høyskoler og universiteter," sier A. Quist, Utenriks-, miljø- og justisråd i Norges Anarkistråd - i en kommentar til AIIS, og hun fortsetter: "Fordummelse av kunnskapen blir resultatet, og dette har negative konsekvenser for den offentlige debatt, kunnskapsnivå og styringen økonomisk og/eller politisk/administrativt generelt her til lands. Om det var bedre før, eller kanskje verre, og hvordan det står til i forhold til utlandet, er vanskelig å si. Men nå må det tas tak i dette problemet, så virkelig seriøs forskning kan gjennomføres i stor stil!"

Sykefraværet tilbake på 2008-nivå - Skyldes færre tilfeller av luftveissykdommer

Sykefraværet ble redusert marginalt fra 7,7 prosent til 7 prosent fra tredje kvartal i fjor til samme periode i år, viser tall fra NAV. Det tilsvarer en nedgang 0,7 prosentpoeng, eller om man vil på 9,9 prosent, og skyldes i stor grad færre tilfeller av luftveissykdommer. "Nå som effekten av både svineinfluensaen og finanskrisen er borte, ser vi at sykefraværet er tilbake på samme nivå som i tredje kvartal 2008," sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Det er i overnattings- og serveringsbransjen og i bygg- og anlegg det legemeldte sykefraværet har gått mest ned. Det er de yngste arbeidstakerne som har redusert sykefraværet sitt aller mest, spesielt unge menn som har en nedgang på opptil 21,9 prosent. Aller størst nedgang i sykefraværet har det vært i Oslo. Andelen sykmeldte som har gradert (delvis) sykmelding, har økt fra 17,1 til 19,5 prosent, skriver NAV i en pressemelding. Kilde: NTB 20.12.2010.

Mer om styringsretten og nødvendige innskrenkninger av denne for å hindre oklarki på arbeidsplassene

Om styringsretten fra statsrådet: NOU 1997: 25 - Ny kompetanse - Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk. Vi siterer:

"15.2 Arbeidsgivers styringsrett

Begrepet arbeidsgivers styringsrett kan defineres som retten til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør. Styringsretten omfatter m.a.o. arbeidsgivers rett til å ansette og si opp arbeidstakere, å disponere arbeidstakers tid - innenfor rammene av arbeidstiden - og bestemme hvem som skal gjøre hva, når og hvordan. Den begrenses av innholdet i

Styringsretten er således i utgangspunktet negativt avgrenset. Den er en restkompetanse.

Når det gjelder lover, begrenses styringsretten bl. a. av arbeidsmiljøloven, ferieloven, likestillingsloven og folketrygdloven. I offentlig forvaltning begrenses den i tillegg av tjenestemannsloven, kommuneloven, aldersgrenseloven, pensjonsloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven.

Avtaler som begrenser styringsretten, kan være hovedavtaler, kollektive tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler.

Demokratiseringen i arbeidslivet har i flere henseende gitt arbeidstakerne betydelig innflytelse på organiseringen av arbeidet. Dels har den ført til at arbeidstakerne er blitt representert i bedriftenes/virksomhetenes besluttende organer, råd og utvalg (formelle medvirkningsordninger), dels har den gjennom delvis selvstyrte grupper, prosjektgrupper og andre typer av «ny jobbutforming» ført til at deler av beslutningsprosessen er blitt overført til de ansatte (uformelle/direkte medvirkningsordninger).

Pr i dag kan arbeidstaker ikke påberope seg noen allmenn rett til utdanning i arbeidstiden. Arbeidsgiver har, ut fra flere hensyn, på ulike nivåer - fra sentrale tariffparter til bedrift/virksomhet - inngått avtaler som gir arbeidstakernes organisasjoner og den enkelte arbeidstaker til dels svært omfattende rettigheter til henholdsvis å delta i utforming og organisering av og delta i utdanningsaktiviteter i arbeidstiden. Bakgrunnen er bl. a. å legge et bedre grunnlag for kompetanseutvikling i arbeidslivet og motivere den enkelte til å delta i utdanning.

En eventuell lov- eller avtalefesting av rett til utdanning for den enkelte vil innebære endrede spilleregler i arbeidslivet på dette området og medføre en ytterligere begrensning av arbeidsgivers styringsrett."

Norges Anarkistråd merker seg: "... delvis selvstyrte grupper, prosjektgrupper og andre typer av «ny jobbutforming» [har] ført til at deler av beslutningsprosessen er blitt overført til de ansatte (uformelle/direkte medvirkningsordninger)." Dette kunne det godt vært mer av, og spesielt innrettet mot mobbing (oklarki) fra sjefenes side. Kilder: Kunnskapsdepartementet og AIIS, 10.08.2012.

4 av 10 nordmenn har vært utsatt for mobbing  - Mobbing er et kolossalt stort samfunnsproblem

En fersk undersøkelse Ipsos MMI har utført på oppdrag for Dagbladet viser at hele 43 prosent av nordmenn i alderen 18-67 - 46 prosent menn og 41 prosent kvinner - sier at de er blitt mobbet i løpet av livet. Samtidig sier 38 prosent at de kjenner én eller flere voksne personer som er blitt mobbet. 54 prosent har kjennskap til ett eller flere barn som har vært utsatt for mobbing.

Høye krav. - Tallene bekrefter det vi finner i andre tilsvarende undersøkelser. Dette forteller oss at en stor andel barn og unge mener det er et hardt og krevende miljø på skolen i dag, sier ekspert i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch. Han peker på at det stilles store krav til barn og unge både når det gjelder det sosiale miljøet og kropp og mote. - Mange unge opplever i dag et stort press fra reklame for å ha den rette klesdrakten, sminken og kroppen. Det fører igjen til et press fra venner tilå framstå på en riktig måte, noe som lett kan føre til mobbing, sier Mørch.

Samfunnsproblem. - I Norge våkner rundt 40 000 barn og unge hver morgen til angsten for å bli mobbet, slår mobbeforsker Erling Roland fast. Han er professor i pedagogisk psykologi ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger, og forfatter av boka «Mobbingens psykologi». Roland synes tallene fra Dagbladets mobbeundersøkelse høres sannsynlig ut, og baserer seg på sine egne mobbetall som er beregnet ut fra det elevene har svart på anonyme spørreskjemaer gjennom flere år. Når forskerne spør hvor ofte mobbingen har skjedd i løpet av siste skoleår, svarer mellom 5-7 prosent at de er blitt mobbet ukentlig eller oftere. - Tar vi med dem som er blitt utsatt for mobbing månedlig eller av og til siste skoleår, øker prosentandelen betraktelig. Og når vi inkluderer dem som er blitt mobbet over en lang periode, går tallet veldig opp. Veldig mange har et forhold til mobbing, enten de er mobbeofre selv eller kjenner andre som har opplevd å bli plaget. Mobbing er et kolossalt stort samfunnsproblem, sier Roland.

- Må slå ned på mobbing. Leder Christopher Beckham i Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sier han er sjokkert over tallene som kommer fram i Dagbladets mobbeundersøkelse. - Det er et altfor høyt tall og viser at kampen mot mobbing må foregå kontinuerlig, både hjemme, på skolen, på fotballbanen og i gata der unger bor. Vi voksne har et veldig stort ansvar for å slå ned på mobbing, sier Beckham, som er opptatt av at foreldrene - ikke bare skolen - har ansvar forå forebygge og stanse mobbing. - Rektor og lærerne har ansvar for hva som skjer i klasserommet og i skolegården. Men foreldrene kan også gjøre sin del av arbeidet - ved å snakke fint om skolen, lærerne og de andre elevene, og ved å ta opp temaet mobbing på hjemmebane, sier han.

Liker å plage andre. Forsker Dan Olweus ved Universitetet i Bergen peker på flere mulige årsaker til mobbeatferden i norsk skole. - For det første har mobbere et stort behov for makt og negativ dominans. De ser ut til å «ha kontroll» og å underkue andre. Man kan også anta at mange mobbere på grunn av familieforholdene sine har utviklet en viss fiendtlighet mot omgivelsene som får dem til å føle tilfredshet ved å påføre andre skade eller ubehag, sier han. Mobberne nyter også flere fordeler ved sin bøllete framferd, understreker Olweus. - De kan tvinge sine ofre til å gi seg penger, øl eller annet av verdi. Mobberne får også ofte belønning for sin aggressive atferd i form av prestisje i kameratflokken eller i hvert fall i en del av den, sier han.

«Stå sammen — stopp mobbingen». I forbindelse med årets skolestart setter Dagbladet et særskilt fokus på mobbing blant barn og unge. Kampanjen «Stå sammen — stopp mobbingen» er et samarbeid mellom Dagbladet og UNICEF Norge. Anarkistene, AFIN og Norges Anarkistråd, støtter opp om kampanjen «Stå sammen — stopp mobbingen». Kilder: Dagbladet 19.08.2012 og AIIS.

Polititopper ble syke av politimesterens lederstil

Jørgen Lyder Høidahl trekker seg som politimester på Romerike få uker før han fyller 67 år. Tre av politimester Høidahls aller nærmeste medarbeidere er blitt syke av sjefens lederstil. De nekter å komme tilbake til politihuset på Lillestrøm før politimesteren har ryddet pulten. Fredag ettermiddag (21.12.2012) ble det kjent at Bjørn Hareide (64) konstitueres som politimester på Romerike for en periode av inntil seks måneder. Han har tidligere vært politimester i Bodø og Agder, og regnes som en av landets mest erfarne politimestre. Samtidig er stillingen lyst ledig på permanent basis med søknadsfrist denne uken. Egentlig skulle Høidahls avgang først ha skjedd 20. april 2013. Da fyller han 67 år. Nå får Romerike ny politimester alt fra nyttår.

Jørgen Lyder Høidahl er den siste politimesteren i Norge som er embetsmann utnevnt av Kongen i statsråd. Det har gjort at han har hatt et særlig sterkt vern mot oppsigelse. Det er Romerikes Blad som bretter ut historien om hvordan den ene etter den andre av Høidahls nærmeste medarbeidere ble langtidssykmeldt. Samtlige har oppgitt politimesterens lederstil som årsak. Det hele toppet seg 19. oktober da konstituert visepolitimester Mona Hertzenberg ble sykmeldt. Samme dag var hun i et møte med Politidirektoratet hvor hun i klartekst forklarte hva som var årsaken til at også hun valgte å sykmelde seg:  - Jeg kan bekrefte at jeg ble syk som følge av politimesterens lederstil, sier Mona Hertzenberg til Aftenposten.no. Hertzenberg vikarierte for visepolitimester Kari Torkelsen, som ble sykmeldt i november 2011. - Jeg kan bekrefte at det er Høidahls lederstil som gjorde meg syk, sier Torkelsen til rb.no. 

Også administrasjonssjef Sissel Rødaas Bjerke hadde gått sykmeldt siden november 2011. Årsak: politimesterens lederstil. Etter 17 år som en av Høidahls nærmeste medarbeidere fikk også tidligere administrasjonssjef Øyvind Lauritsen nok for fem år siden: - Han drev sine nærmeste til vanvidd. Han er ingen leder, han er en autoritær og uforutsigbar sjef. Politidirektoratet visste hva som skjedde. Jeg har selv sagt i fra. Det er tragisk at det fikk gå så langt uten at noen grep inn. Jeg vil kalle det en skandale, sier Lauritsen til lokalavisen. Mer informasjon på Aftenposten 21.12.2012.


http://www.anarchy.no/dialog.html

Oppdateres - Følg med

Links