The Peoples' Journal
IJ@
International Journal of Anarchism
ifa-Solidaritet - folkebladet - © ISSN 0800-0220 - electronic issues ISSN 1890-9485 since 2009 - no 1 (54) editor H. Fagerhus
Bulletin of the Anarchist International
About anarchist, libertarian school and education policy.
Om anarkistisk, libertær skole- og utdanningspolitikk.
By IIFOR
Lærerne må ikke være sarkastiske og forsøke seg på tankekontroll, som i Pink Floyd's "Another Brick In The Wall": https://www.youtube.com/watch?v=5IpYOF4Hi6Q.
Autoritære lærere og foreldre får motstand, som i Twisted Sister's "We're Not Gonna Take It": https://www.youtube.com/watch?v=V9AbeALNVkk.
Undervisningen må ikke være gørr kjedelig, som i FABS' "What People Hate": https://www.youtube.com/watch?v=XRS-iR5RXoc.
Læreren må være motiverende og vekke interesse for fagene, så ikke elevene fyller hodet med hjernedød skravling og "kiss and love" pop-rock-musikk på mobilen, som i FABS' "Uria Puria": https://www.youtube.com/watch?v=8yC6Q3q7rxY.
Læreren må sørge for at det er en frihetlig, nedenfra og opp (= føderalistisk) - kultur i klassen, ikke oklarki (= pøbelvelde bredt definert). Oklarki må bekjempes som i FABS’ låten «Pønk Inn Og Ut»: https://www.youtube.com/watch?v=q05xSEsfAB8.
Bjørn Hansen: Etter kritikken fra Marie Simonsen og andre mot nye opptakskrav i høyere utdanning, har Inge Lønning og Jan Petersen moderert seg noe i VG onsdag 08.08.2001. Nå heter det bedre utdanning for alle. Men bortsett fra noe mer ull rundt tallene for opptakskrav, oser debattinnlegget fortsatt av en overklassementalitet. Høyres slagord om bedre skole og lavere skatter og avgifter er svært ullent. Det loves mer penger til skole, men sies lite om hva man skal kutte, når budsjettet minker på grunn av reduserte skatter og avgifter. Er det pensjonister, fattige og syke som skal avspises med mindre tilbud og omsorg enn hva de ellers ville fått? Ja, det skal kuttes i uhjelp, og ellers blir det mindre innsats enn det det kunne vært innenfor eldre, helse og sosialomsorgen. Likevel vil ikke Høyre kutte ut barnebidrag og kontantstøtte til sosialhjelpsmottakere slik som Arbeiderpartiet vil. Dette er jo isolert sett et sosialistisk drag, men dette nulles ut av kutt i sykelønn, som spiser opp skatteletten for lavlønnede og den økonomiske middelklassen. Det er høyinntektsgruppene som vil få skattelette som monner etter Høyres forslag, og dette vil bare øke graden av kapitalisme i samfunnet. Hva som er verst av Arbeiderpartiet og Høyre når det gjelder økningen i graden av kapitalisme er vanskelig å si. Så veldig store endringer er det jo ikke snakk om.
Den potensielle makten som ligger i de gode meningsmålingene for Høyre har korrumpert det i den forstand at de i liten grad vil konkretisere programmet sitt. Denne formen for arroganse har blitt angrepet til og med i Aftenposten på lederplass torsdag 09.08.2001. Innholdet i en eventuell skolerevolusjon mangler nærmest fullstendig i Høyres program. Bare mer penger - om det nå blir stort av det, vil ikke løse noen problemer. Senere forsøk på å konkretisere virker lite gjennomtenkt, og får liten støtte blant lærerne. I Dagbladet onsdag 22.08.2001 er Lønning ute med et nytt utspill, der han vil gjenreise skolelærerens autoritet. Å styrke lærernes kompetanse er nødvendig, bl.a i matematikk og informatikk, men også i frihetlige prinsipper og arbeidsformer. I matematikken må det legges vekt på symbolregning og bruk av elektronisk kalkulator og EDB-regneark til å løse ligninger og numeriske tall-beregninger. En behøver ikke legge vekt på tallberegning for hånd, når en har moderne IT-utstyr. Dermed behøver man ikke pugge noe særlig i matematikk heller. Å gå tilbake til puggeskolen med utenatlæring av salmevers etc. og mer skolemester stil, kadaverdisiplin, kjønnsdifferensiering og autoritære arbeidsformer er jo reaksjonært.
En oppdatert digresjon: Medio november 2001 kom den nye Maktutredningen med et utspill, referert av bl.a Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten: "En dyptgripende angst for mediene" er det første som nevnes under de mange intervjuene MU med professor Øyvind Østerud i spissen, har gjort med den økonomiske og politisk/administrative eliten - som forsøker å feste grepet om en "forvirrende" verden. En verden som i løpet av et drøyt tiår har gjennomlevd sovjetimperiets sammenbrudd, en samlivsrevolusjon, og en kommunikasjonsrevolusjon. "Og legger vi til at "autoritet" er et ord på vei ut av samfunnshverdagen og inn i fremmedordbøkene, mens gamle medier er uten partigrunnlag og de ny er uten verdigrunnlag, er det ikke det spor merkelig at eliten - "den herskende klasse" - leter etter et fast punkt frustrasjonene kan rettes mot. Mediene passer godt til en slik rolle...," hevder Stanghelle. Pressen må i denne forbindelse fungere som en fri, kritisk og konstruktiv presse, og ikke som en fjerde statsmakt. Og pressen bør i langt større grad enn nå, sette fokus på skolen. Konklusjonen til Stanghelle om at autoritet er et begrep som er på vei ut, støttes av anarkistene. Høyres, Fremskrittspartiets, SVs og Navarsetes krav om mer autoritet i skolen er derfor et totalt blindspor. Men det er jo ikke bare mediene som får gjennomgå - anarkistene, anarki, og anarkismen - er skyteskive som aldri før. En enkelt oppklarende artikkel i VG 06.11.2001, som slår fast at anarki er demokrati, reelt sådan, er en enslig "svale" som ikke skaper noen "sommer" alene. (Digresjon slutt)
Det samme er kravet om større lønnsforskjeller mellom lærerne. Nyere eksperimenter med autoritær skole, som f.eks på Ullern videregående på 1990-tallet og fram til og med år 2000, har ikke gitt gode resultater. (Etter rektorbytte i 2001 (Pål Riis) og ansettelse av en del nye høykompetente lærere, har det blitt meget bedre, med en mer frihetlig arbeidsform.)
Man skal ikke bare lære matematikk og norsk, men også frihetlige og demokratiske omgangsformer, bli et gagns menneske, som det heter. Å blande sammen autoritet, det å være hersker, og kompetanse - er i seg selv autoritært. Det man trenger er mer kompetanse og mindre autoritet i skolen. Å ha autoritet er autoritært. Å ha kompetanse er libertært. Læreren skal være faglig veileder, inspirator og hindre eventuell autoritær elevatferd, ikke være hersker, autoritet, i klassen. Elevene skal naturligvis heller ikke herske. Det skal ikke være oklarki (pøbelvelde, mob rule) i klassen. Men lærere må heller ikke mobbe elever (eller kolleger). Det må være en frihetlig styrkebalanse i klassen, og et samarbeidsklima, mer anarki, flat struktur med optimal orden, ikke kaos. Kritiske spørsmål og diskusjon fra elevenes side må tolereres og besvares. Dette betyr at det må settes av rikelig tid til spørsmål og diskusjon, men naturligvis i ordnede former og med krav til saklighet. Tid til diskusjon må avpasses mot annen tidsbruk på gode pedagogiske, didaktiske og faglige formål, så man alt i alt får en optimal progresjon i forhold til pensum og samlet undervisningstid over året. Skolen må også bidra til en opplæring i selvforvaltning, autonomi.
Statsminister Jens Stoltenberg lover 18.08.2009 "å avbyråkratisere lærerrollen og gi lærerne mer autoritet", i følge Dagsavisen. Å avbyråkratisere lærerrollen høres fornuftig ut, men å ha autoritet er autoritært, og det blir ikke bedre undervisning med mer autoritet/autoritære lærere, jevnfør forrige avsnitt. Norges Anarkistråd ved S. Olsen gir et tilsvar til Stoltenberg i form av en kommentar til Dagsavisens artikkel "Vil gi skolen mer ro til undervisning", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article432976.ece .
13.07.2007: Undervisnings-statsråden Djupedal bør gå av - han er et hinder for anarkistisk skolepolitikk. Djupedal med sitt krav om mer autoritet i skolen er utvilsomt den mest autoritære i statsrådet. Denne mørkbrunrøde politikeren bør snarest skiftes ut med en mer frihetlig. 18.10.2007 Djupedal har gått av. Anarkistenes og andres aksjoner mot Djupedal har ført fram.
05.01.2008 Flere undersøkelser viser at norsk skole er for dårlig, samtidig som den er en av de dyreste. Vi mener lærernes kompetanse både i pedagogikk, herunder også fagdidaktikk, og i fagene selv, er for dårlig, og nå bør styrkes vesentlig. Samtidig må skolen sette i verk tiltak for å få slutt på det utstrakte oklarkiet på skolen. Det må blant annet bli slutt på elevbråk i timene og elevenes ansvar for egen læring må ikke overdrives.
A propos anarkisme-formlene, se http://www.anarchy.no/formula.html: De er utledet ved anvendelse av den pytagoreiske læresetning på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html. Hvor mange lærerere og elever er det egentlig som kan følge utledningen av formlene, eller instrumentelt anvende formlene for å beregne libertær og autoritærgrad? Enn si kunnskaps-statsrådene og byråkratene i Kunnskapsdepartementet? Og hva med journalistene? Anarkisme-formlene burde være pensum på ungdoms-skolen og i hvertfall burde en kunne sjonglere med dette på videregående. IIFOR har naturligvis formlene i ulike varianter (også f.eks estimering av kapitalismegraden som funksjon av autoritær- og statisme-graden), på Excel-regneark, så anarkistene slipper å beregne manuelt. Men manuell beregning med lommekalkulator er fin trening i anvendelse av den pytagoreiske læresetning. Det burde generelt gis oppgaver med tema fra anarkisme-formlene, beviser og beregninger, i skolen.
En anarkistisk kommentar 22.01.2008 om skolepolitikk til Liv Signe Navarsetes, nestleder i Senterpartiets, artikkel "Gode fagkunnskapar ikkje nok", er publisert på http://www.dagsavisen.no/meninger/article331891.ece. Litt om Norges Anarkistråds syn på skatt og skole 06.01. 2008 er publisert på http://www.dagsavisen.no/meninger/article329683.ece. Norges Anarkistråds kommentar 19.06.2008 til Dagsavisens artikkel "To pluss to = minimum" under tittelen "Litt om skolepolitikk i anarkistisk perspektiv" er publisert på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article355282.ece.
I partilederdebatten på NRK og TV2 23.08.2011 gjentar Navarsete, nå leder i Sp, kravet om mer autoritet til læreren, men å ha autoritet er autoritært, og det blir som man før har nevnt ikke bedre undervisning med mer autoritet/autoritære lærere. Det som trengs er mer kompetanse, også i å bidra til å organisere en flat struktur med godt læringsmiljø. Det er ikke slik at om læreren ikke hersker, så er det nødvendigvis en av elevene som hersker i klassen, som Navarsete hevdet. Man skal ha styring, men uten hersking fra noen, dvs. flat struktur og kompetansestyring. Læreren skal ikke herske og elever skal ikke herske i klasserommet. Det skal være styring uten hersking og herskere. Faglig og fagdidaktisk kompetente lærere er en forutsetning for flat struktur i klassen og et optimalt læringsmiljø. Liv Signe Navarsete fikk Storegutprisen for god og levande nynorskbruk 2007. Hun bør ikke forveksle Storegut med Storebror fra Orwells 1984 - i klasserommet. Han hører ikke hjemme der, eller andre steder i Anarkiet Norge.
Trine Skei Grande på TV2-Nyhetskanalen 31.08.2011 sier hun vil ha autoritet til læreren, autoritet fra kateteret, og den samme kritikken som av Navarsete gjelder også for Venstre-lederen. Disse to lederne ser ut til å ha en tendens til å være matriarker og har begge en liten Storebror, Orwellsk Big Brother, i magen, om ikke fysisk så åndelig. Det bør det bli slutt på og slike tendenser må ikke bli fremherskende i klasserommet!
Folkebevegelsen sendte 01.09.2011 ut en pressemelding om dette under tittelen "Kritikk av Trine Skei Grandes og Liv Signe Navarsetes syn på lærerrollen - Skole og utdannelsespolitikk - frihetlig kontra Høyres og KrFs m.v. - om autoritetsbegrepet". Unge Venstre svarte: - Hei, Jeg har lest kjapt gjennom deres behandling av autoritetsbegrepet, her knyttet til lærerens rolle i skolen, og anser dette for å være mest ordkløyveri i forholdet mellom uttrykkene "styring" og "autoritet". Meningsinnholdet er i praksis det samme som Venstre legger i sitt begrep. -- Daniel Heggelid-Rugaas 2. nestleder i Unge Venstre. Folkebevegelsen svarte: Hei Unge Venstre. Det er viktig å skille mellom a) kompetanse og frihetlig styring etc. på den ene siden og b) autoritet på den andre. Det er nok av de, også dessverre lærere, som med styrket autoritet mener bl.a. hersking og hersketeknikker - det autoritære. Det ligger altså mer enn et snev av Orwellsk nytale i autoritetsbegrepet, og det bør derfor unngås og en klarere begrepsdannelse i samsvar med pressemeldingen og annet stoff på www.anarchy.no bør brukes i stedet. Mvh. Folkebevegelsen.
26.01.2008 Norges Anarkistråds kommentar til: 1. Dagsavisens artikkel "Fortært av forskningstrollet" (som er god og frihetlig) og 2. Stjernø-utvalgets innstilling og sentraliseringsforsøk - som er et klart autoritært framstøt, er publisert på http://www.dagsavisen.no/meninger/article332506.ece, vi siterer: "Behold en desentralisert struktur på høgskole og universitets-sektoren! Anarkistene er mot en sentralisering innenfor høgskole og universitets-sektoren. Den brunrøde, autoritære, SV-eren Steinar Stjernø er en sentralist og stat-sosialist av verste merke. Ikke noe rart han og utvalget hans konkluderer med sentralisering, men dette bør ikke stortinget og statsrådet ta hensyn til." 19.06.2008 De siste signalene går ut på at Stjernø-utvalgets sentraliserings-utspill blir avvist, men saken er ennå ikke avgjort. (S.O.)
24.04.2002 Utdanningsminister Kristin Clemet vil at mobbing i skolen skal bli forbudt. Lærer eller rektor kan miste jobben om de ikke gjør noe med problemet. Hun vil også ha lovfestet plikt til å melde fra om mobbing. - Det er altfor mange historier om elever som har sagt fra gang etter gang uten at noen reagerer. Det skal ikke skje. Lærerne skal ha plikt til å handle dersom de oppdager mobbing. Det vil få konsekvenser for skolen dersom de forholder seg passive, sier Clemet til Vårt Land. Meldeplikten skal gjelde selv om påstanden fra eleven kan synes grunnløs. Lovforslaget er diskutert i regjeringskollegiet, og vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av mai. - Clemets forslag ble tatt inn som en endring i opplæringslovens kapittel 9 a som trådte i kraft 1. april 2003. Her presiseres det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I Opplæringsloven § 9a-3 andre ledd står det: "Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn." En nærmere presisering av begrepene mobbing, diskriminering, etc,. finner du på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/Veileder-til-opplaringsloven-kapitel-9a-/3.html?id=437839 . Hvorvidt loven har virket er et annet spørsmål, men den drar vel i riktig retning.
Tilbake til debatten fra september 2001: Det som trengs er først og fremst en bedre utdanning innholdsmessig både for grunnplanet i hierarkiet i offentlig og privat sektor og for frie yrker, håndverkere, bønder og fiskere (den autonome klassen). De må bli i stand til å bruke moderne, miljøvennlig, teknologi i et fremtidsperspektiv, for å sikre en samfunnsmessig bærekraftig produktivitetsutvikling og effektivitet. Samtidig må disse opplæres i mer selvforvaltning, ansvar og kvalitetssikring, samt vitenskapelig kritisk tenkemåte, slik at de kan møte framtidige kutt i det politisk/administrative byråkrati i privat og offentlig sektor. Det utdannes for mye økonomisk/adminstrativt personell, og også denne utdanningen er for dårlig. I et fremtidig high-tech samfunn er det hverken ønskelig eller effektivt med et tungrodd byråkrati i offentlig og privat sektor. Man kan kanskje ikke leve av "å klippe håret på hverandre" i et samfunn, men man kan i enda mindre grad leve av "å administrere hverandre", dvs ovenfra og ned. Janne Carlsons "Riv pyramidene" må stå som et imperativ for offentlig og privat sektor, bare at man må gå mye lengre enn det Carlson gjorde i SAS. Det trengs ikke reformer i offentlig og privat sektor, men en revolusjon. Det må bli et formidabelt kutt i byråkratiet, skal vi møte internasjonal konkurranse i tiden framover og samtidig beholde og viderutvikle et velferdsamfunn!
I stedet for den nevnte skolerevolusjonen, vil Høyre gi mer penger til OASE og ACE skoler og New-Age, f.eks. Steinerskolen, og i det hele tatt skoler som står for et uvitenskapelig teokratisk og fundamentalistisk populistisk syn. Rudolf Steiner blir velbegrunnet framstilt som en tåkefyrste i en bok utgitt av Humanist-forlaget i 2001. Steiners viktigste pedagogiske hypotese er forøvrig at tilbøyeligheten til å diskutere er et tegn på uvitenhet. Og dette er autoritært. Steinerskolen er alt for lærerstyrt. Ungene blir trent opp til å følge guruer ganske ukritisk, og man får ikke den nødvendige reelt vitenskapelige, skeptiske ballast, som trengs i vårt samfunn. Guru-hierarkiske skoler er i det hele tatt en kvasivitenskapelig uting. Støtte til slike skoler gir et misforstått mangfold, som bare virker fordummende på folk. I stedet bør all religiøs forkynnelse ut av skolene. Religionene bør sammen med logikk og filosofi være orienteringsfag, og et humanetisk vitenskapsorientert livsyn få større plass. New-Age fordummelsen og kristen og muslimsk, etc., fundamentalisme er ikke noe å bygge framtidens samfunn på. Det kan gjerne være flere privatskoler, frihetlige skoler, men denslags skoler som er kritisert over, bør ikke få offentlig støtte. En må jo heller ikke glemme at det alt eksisterer et kommersielt marked for ekstraundervisning for de som ønsker det.
Den kristne formåls-paragrafen i skolen bør erstattes med en humanistisk og etisk med vekt på frihetlige grunnprinsipper. Det må dessuten bli større plass til matematikk, informatikk og teknologi. Et stikkord er mer effektivitet og rettferdighet. KRL - Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering, må ideelt sett erstattes med FRL - Frihetlig kunnskap med Religions- og Livssynsorientering. I hvertfall må det anarkistiske idegrunnlaget få sin plass i livssynsorienteringen. Det har det ikke i dag. Opplæringsloven fastslår dessuten at undervisningen i KRL-faget skal være nøytral ved å forby forkynnelse. Dette må bli mer enn munnsvær også i privatskoler.
Perspektivløshetens tyranni preger valgdebatten mellom partiene og i media. Avisene og TV burde heller spørre om progressive ting, det som vil bringe oss oppover på det økonomisk-politiske kartet, i stedet for en videre ørkenvandring og pusleri med grader mellom venstre og høyresiden. Det ligger ikke noe fremtid i dette.
Erik Wickstrøm: Høyre og Inge Lønning har aldri ment eller sagt at bare fire av ti skal kunne studere.
Bjørn Hansen: Vi har som nevnt merket oss at Lønning har moderert seg noe, men her kommer utspill på utspill, og de er uklare og tildels selvmotsigende. F.eks vil Lønning fjerne teori fra yrkesutdanningene, samtidig som han taler om å øke nivået. Dette henger jo ikke sammen. Dessuten får Lønning slakt for dobbeltrolle i VG lørdag 01.09.2001. Han har presset gjennom støtte til skolen han er styreleder for. Slike dobbeltroller burde etter vår mening være ulovlige. Vi bør derfor opprettholde boikotten av den valglisten Lønning står på. Han er ikke så lite kaotisk-autoritær. Som en formildende omstendighet kan det sies at han ser ut til å ta inn over seg saklig kritikk, men dette er ikke tilstrekkelig til å oppheve boikotten. Forøvrig kan en merke seg at sykelønnen består - uansett statsråd etter valget. Partene i arbeidslivet har blitt enige om å satse på en avtale som gjør Høyres kutt-forslag uaktuelle (dette i følge Aftenposten søndag 02.09.2001). Det er godt ikke all makt ligger til stortinget i praksis, om enn de jure.
PS. 21.12.2023. Statsminister Jonas G. Støre bevilger mer penger til bøker på papir i den tro at dette vil løse problemet med at Norge gjør det dårlig på PISA-undersøkelsene. Det tror ikke vi. Hovedproblemet ligger i at ungdommen bruker tiden på hjernetom dialog på Twitter/X og Tik-Tok og lignende asosiale medier. De leser hverken bøker på papir eller Internett. Dette må det bli slutt på. Men å påtvinge elevene bøker på papir vil ikke løse problemet. Men de må gis lekser og oppgaver og prøver som viser at de kan stoffet i aktuelle bøker, enten de ligger på data/Internett eller foreligger på papir. Å satse stort på bøker av papir er å gå baklengs inn i fremtiden, og er reaksjonært. Vi er imot å forby mobilbruk i skolen. Men man må regulere bruken. 26.02.2024. En må ikke kutte teorien i grunnskolen og i videregående skole. Det teoretisk grunnlaget er heller for lite enn for stort. Men en må også anvende teorien i praksis av pedagogiske hensyn, dvs. bruke rikelig med praktiske eksempler på anvendelse av teorien. Dette gjøres ikke i stort nok monn i dag.
08.04.2024. Ad Arbeiderpartiets forslag til nytt program: Hei AP. Det blir ikke bedre på skolen med at læreren skal bli mer SJEF i klassen. Det går ikke med dagens autonomt orienterte ungdom. Det går til helvete med mer autoritære lærere.
10.04.2024. Ad statsrådets forslag til utdanningsreform. Opptakskravene til sykepleierutdanningen må ikke senkes. Teoribiten må heller økes. Her er vi enige med Sykepleierforbundet. De som vil senke opptakskravene er på ville veier.
26.04.2024. Arbeiderpartiet vil senke opptakskravene til lærerutdanningen. Dette er helt feil. Opptakskravene bør heller økes. Vi trenger først og fremst kompetente lærere, ikke dumstuter.
Translation tool Norwegian to English, French, German, Spanish, Arabic, Russian, Chinese etc., and vice versa: Google Translate.
From: Kari Folkenborg [mailto:kari.folkenborg@forskerforbundet.no]
Sent: Friday, May 14, 2021 12:14 PM
To: The Institute of Industrial Economics
Subject: SV: Mitt bidrag til Hjernekraftprisen 2021.
Takk for ditt bidrag til Hjernekraftprisen 2021!
Med vennlig hilsen
Kari Folkenborg
Har oppdaget, bl.a. i tilknytning til FoU, at mange har problemer med prosentregning og prosentbegrepet, som går igjen over nær sagt alt i økonomi og politikk etc. For det første er selve ordet prosent et fremmedord, som mange ikke skjønner og virker som «gresk» (selv om det bare er latin) og skremmer vekk folk fra å forstå.
Det betyr «av hundre» på godt norsk, NB! alltid av noe konkret i praksis, for folk flest klarer ikke å tenke abstrakt over hodet. I økonomi betyr prosent egentlig «av hundre» øre, som igjen utgjør 1 krone (penger = fiksjonsøkonomi), og realøkonomisk (varer og tjenester) igjen utgjør en «kroneis», som man fikk kjøpt for nettopp 1 krone = 100 øre i 1970 i Norge (I mange år fra 1955 til 1970, kostet faktisk isen én krone). Eller f. eks. «av hundre» cent, som utgjør 1 dollar og noe som koster en dollar, f.eks. et lite brød i USA i dag. Tilbake til Norge igjen, og vi antar at en «kroneis er en kroneis», dvs. at det aldri fuskes på vekten, selv om prisen kan øke. En prosent-økning på 5 prosent betyr bare en økning på 5 øre, dvs. at «kroneisen» plutselig koster 1 krone og 5 øre = 105 øre, i stedet for som tidligere 1 NOK = 1 krone = 100 øre. Da kaller vi økonomer det 5 prosent inflasjon (= prisstigning), spesielt dersom dette også gjelder gjengs, dvs. for gjennomsnittet av prisøkningen for alle varer og tjenester til forbruk og lagring = investering.
Men det betyr bare at pengeverdien «i navnet» = nominelt er blåst opp med 5 øre på krona, og utgjør 105 øre. Realverdien, dvs. den virkelige verdien («real» betyr i økonomien «virkelig», da i motsetning til «fiksjon» og «nominelt») er fremdeles 1 krone som før økningen, tilsvarende en «kroneis». Man får ikke noe mer reelt enn den «gamle» kroneisen, som man nå må betale 105 øre for, dvs. 5 øre = 5 prosent mer for, pga. inflasjonen. Og da melder spørsmålet seg. Hvordan man skal få råd til å kjøpe kroneisen, dersom man bare hadde satt av en krone = 100 øre til dette i budsjettet? En vanlig måte å løse dette på er å kreve en lønnsøkning på 5 øre på krona, dvs. 5 prosent. Man snakker om lønnskompensasjon for inflasjonen.
Går lønnen opp, f.eks. ved å true med streik, med 5 øre på krona (til 105 øre), er økningen på 5 prosent, tilsvarende altså 5 øre per krone i lønn. Da har man råd til å sette av 105 øre i budsjettet til kjøp av is, og får akkurat råd til en kroneis som før, som altså er gått opp til 105 øre i pris, fra i fjor f.eks. Man sier da at realverdien av lønna, og det er jo varer og tjenester som man er interessert i, slik som kroneisen, er den samme som i fjor, altså etter lønnsøkningen.
Skal man imidlertid få råd til to is, under ellers like forhold (= på latin Ceteris Paribus, forkortet «cet. par.»), må man få økt lønnen med 110 øre på krona til 210 øre, dvs. 110% lønnsøkning, og det får man jo ikke til på et år, men over mange år med noen 5-10 øres økning på krona, kan dette oppnås om lønnsøkningen alt i alt er tilstrekkelig større enn inflasjonen, f.eks. kan kroneisen da koste 20 kroner = 20 00 = 2000 øre, og dermed økt med 1900 %. Og lønna økt med 39 kroner på krona til 40 kr = 40 00 øre, dvs. en økning på i alt 39 00 øre, dvs. 39 00 prosent = tretusen-nihundre-prosent. Under eller like forhold har man da råd til å kjøpe to kroneiser, som nå koster 20 kroner stykket, fordi man nå har akkurat 39 kroner mer å rutte med (3900 % økning) til kjøp av is enn i 1970, dvs. 40 kroner til 2 kroneis. Og altså det dobbelte av reallønnen i 1970, dvs. man har nå råd til to kroneis cet. par., mens man bare hadde råd til 1 kroneis i 1970. Altså dobbelt så rik i levestandard. Man kan også si ekvivalent at kjøpekraften, som er et annet ord for reallønnen, eller rettere sagt realinntekten, da er doblet.
Realinntekten for hele landet, altså vurdert til faste priser for eksempel fra 1970, som da kroneisen kostet 1 krone, kalles BruttoNasjonalProduktet, BNP, regnet i volum. BNP kan også regnes nominelt, i løpende priser, f.eks. prisene fra i år, altså blåst opp (inflatert) med inflasjonen. Realinntekten i gjennomsnitt per person (= per capita) er like BruttoNasjonalProduktet per capita = BNP per capita. Dette tilsvarer gjennomsnittsinntekten i Norge, som kan regnes 1. nominelt (inflatert) eller 2. reelt, dvs., i volum = kjøpekraft (f.eks. til prisene fra 1970). BNP per capita, gjennomsnittsinntekten, må ikke forveksles med midtinntekten (medianinntekten), som er inntekten til en middels innbygger i Norge = "Ola Nordmann", dvs. definert ved at halvparten av befolkningen tjener mindre enn Ola og den andre halvparten tjener mer enn Ola.
Aftenposten 20.11.2020 skriver: "En medianinntekt er ikke det samme som en gjennomsnittsinntekt: Medianinntekten er inntekten til den personen som befinner seg midt i fordelingen når inntekten til alle personer i befolkningen er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten.
Ola Nordmanns inntekt, dvs. medianen = midtinntekten, er alltid lavere enn gjennomsnittsinntekten (BNP per capita) fordi inntektspyramiden er topptung, dvs. at alle rikingene ("Onkel Skruene") drar opp gjennomsnittsinntekten kunstig i forhold til hva en middels innbygger, altså Ola, faktisk tjener, regnet i 1. kjøpekraft = realverdi, eller 2. nominelt (inflatert) til dagens høye priser. Det er jo kjøpekraften man = Ola Nordmann, er interessert i, ikke BNP per capita nominelt, som er et tall som er kunstig dratt opp av a) rikingene + b) inflasjonen. Midtmannen, medianpersonen, midtpersonen i inntektspyramiden, Ola Nordmann, må imidlertid ikke forveksles med den typiske nordmann, med typetalls-inntekten, som vi kan kalle Kari Nordmann, som det er flest av i arbeidslivet, dvs. en dame av FOLKET, folk flest. De fleste = grunnplanet i inntektspyramiden, grasrota, har altså typetalls-inntekt = grasrotinntekt. Kari er den typiske innbygger i Norge.
De fleste = grunnplanet i inntektspyramiden, grasrota, som oftest tilsvarer tilnærmet de på "gulvet" også kalt førstelinjen i rangspyramiden, dvs. i hovedsak de som ikke har noen ansatte under seg i arbeidet/yrket, tjener som regel mye mindre enn medianinntekten. Den typisk inntekten, typetallsinntekten, er relativt ganske lavt, dvs. Kari Nordmann blir avspist med relativt lite, også her i Norge. I mange land finnes en lovfestet minimumslønn som storparten av grunnplanet (the frontline workers) har og som ofte tilsvarer typetallsinntekten, men det har man ikke i Norge, fordi fagforeningene antar at grunnplanets gjennomsnittslønn er større enn hva en lovfestet minimumslønn ville gi. Men grunnplanets gjennomsnittslønn, dvs. typetallet for inntekt, grasrotinntekten = typetallsinntekten, publiseres ikke offentlig i media. Det bør gjøres snarest.
Topptungheten i inntektspyramiden måles ved Gini-indeksen, som er 100% når en person har all inntekt, og 0 % når alle har lik inntekt. Gini-indeksen i Norge er rundt regnet 25 % (0,25), internasjonalt sett ganske lav, Norge er ganske egalitært hva inntekt angår, og anslagsvis også i rang. Også rangspyramiden er ganske flat.
Men siden vi ikke har minstelønn er det nok en del som går for "lut og kaldt vann" og er direkte fattige. Fattiglønn eller fattiginntekt defineres ofte som under halvparten av, dvs. under 50% av - medianinntekten, EU har en fattigdomsgrense på 60% av medianinntekten kalt "EU60", men uansett gjelder at er inntektspyramiden ganske topptung, er medianinntekten relativt liten, og 50-60% av medianinntekten blir et et ganske lite beløp i kroner. Det er dessverre en del som må ty til tigging eller gå på Fattighuset i Norge i dag for å få endene til å møtes. Nærmere om fattigdomsproblematikken, klikk på Fattigdomsproblemet i Norge.
I følge Aftenposten 20.11.2020 var fattigdomsgrensen basert på "EU60" for 2018 lik 228.400 kroner. Det er forholdsvis mye mer enn en minstepensjon. Fra 1. mai 2018 var minstepensjonen for en enslig 186.968, altså klart under fattigdomsgrensen. I statsrådets anslag antar man at EUs fattidomsgrense vil ligge på nærmere 247.000 kroner for 2021.
Prosentbegrepet brukes også i miljø-økonomi - herunder klima-økonomi: Koronapandemien har ført til at verden slipper ut 7 prosent mindre CO2 i år (2020) enn i fjor (2019). Det viser UNEP 2020, FNs årlige statusrapport om klimaet i verden. Likevel vil temperaturen i 2050 bare bli 0,01 grad lavere, dvs. 1 % av en grad Celsius lavere, enn den ville ha vært uten pandemi. Dette skyldes akkumulasjons-effekten for CO2 i atmosfæren. Den virker som et badekar med kranen litt åpen, hvor vannet, som svarer til CO2, stiger hele tiden, selv om kranen skrues igjen 7 % for en forholdsvis kort periode. 100% - 7 % = 93 % CO2, i forhold til utslippet i fjor - 2019, lekker fremdeles ut i atmosfæren i 2020. "Vannet", CO2 nivået i atmosfæren, stiger altså likevel, men altså litt mindre stigning i år, i forhold til i fjor 2019, som forøvrig var et rekordår i CO2 utslipp. Kilde: NRK 09.12.2020.
En må også skille mellom prosentpoeng og prosent. Øker et politisk parti i et valg (eller meningsmåling) f.eks. med fra en andel fra 0,05 til 0,10 av stemmene, altså fra 5% til 10% av stemmene («av hundre»), så er det en økning på 5 prosentpoeng, mens det er en dobling av antall stemmer, dvs. en økning på 100 prosent i antall stemmer. Det siste forutsetter egentlig at totalt antall stemmer avgitt for alle partier er det samme før og etter økningen, ellers gjelder det bare tilnærmet. JHØ.
- Motivasjon (og meningsfylthet)
- Aktivisering (og aktualisering)
- Konkretisering
- Variasjon (og vurdering)
- Individualisering/differensiering (og integrering samt IKT)
- Sosialisering (og samarbeid)
- Tilbakemelding
Mvh. NØI-INDECO-OSE
Fra: http://www.indeco.no/archive/samgrep.htm
Se også:
1992 Sosialøkonomiundervisning i praksis: Sosialøkonomididaktikk I. Forskningsrapport nr. 8 NØI
1994/95 En introduksjon til IMAS, Integrert Mikromakro Arbeidsmarkeds- og Sysselsettingsregnskap, Forskningsrapport nr. 11, NØI
1996 Sosialøkonomiundervisning med bruk av informasjonsteknologi i form av regnearkmodeller. Sosialøkonomididaktikk II, Forskningsrapport nr. 13, NØI
Forskningsrapportene er tilgjengelige på Nasjonalbiblioteket.
Frihet og sosial rettferdighet/justis er to grunnleggende anarkistiske prinsipper. En må her gjøre oppmerksom på at frihet ikke alltid er det samme som frivillighet, som ikke er et like grunnleggende anarkistisk prinsipp. Frivillighet kan nektes dersom tvangen er liten i forhold til friheten som opprettholdes ved hjelp av tvangen. F.eks. er tvungen verneplikt med på å opprettholde et lands frihet fra okkupasjon. Hovedregelen er likevel at frihet og frivillighet går hånd i hånd. Det bør være minst mulig tvang utover det rent nødvendige. Nødvendig tvang har noe med å unngå gratispassasjerer å gjøre. For eksempel er skatter og avgifter en tvang som bør brukes for å få frihet til kollektive goder som er gratis eller sterkt subsidierte. Gratispassasjer problematikken, og 1/n-tedels effekten til pulverisering av ansvaret ved produksjon av kollektive goder, i kombinasjon med spill-lignende effekter a la Fangens dilemma, viser at individuell rasjonalitet ofte fører til kollektiv irrasjonalitet, mindre produksjon av kollektive goder enn det som er velferdsmessig optimalt, dersom finansieringen kun er basert på frivillighet.
Man kan altså ikke si at et økonomisk-politisk system med mye skatter og avgifter er mindre anarkistisk enn et system med lavere skatter og avgifter, så lenge skatter og avgifter i hovedsak går til dekning av produksjon av kollektive goder, herunder en rettferdig fordeling, eller til å takle eksternaliteter og andre markedsfeil, og i liten grad går til profitt bredt definert til byråkrati og/eller herskere. En forutsetning er at det er bred konsensus om skatte- og avgiftsnivået. Skatten har da ideelt sett en karakter av sosial kontingent, bestemt direkte demokratisk eller via delegater, av folket selv, og er dermed skatt bare i navnet, ikke i gavnet. Her er det snakk om grader av kontingent kontra skatt, da definert som noe som innkreves på udemokratisk vis, over hodet på folket og mot folkets interesser. Under alle omstendigheter er snyteri på skatten å oppfatte som tjueri fra felleskassen, noe som ikke kan aksepteres. Det fullkomne anarkistiske ideal, 100% anarki, med 100% sosialisme og 100% autonomi, er også 100% basert på frivillighet. Dette forutsetter imidlertid at folk har utviklet, via opplærings-systemet bredt definert, en meget høy anarkistisk, inklusive sosial, bevissthet. I dag kan man ikke si at denne forutsetningen er oppfylt.
Man kan kanskje med en viss rett si anarkismen er prinsipielt i mot tvang, og er i hvert fall i mot unødvendig tvang, og satser på frivillighet der dette er optimalt, men vi er ikke prinsipp-ryttere med hensyn på tvang. Anarkistene har blant annet gått unisont ut mot rusreformen til Venstre & Co: Løsningen angående narkotika er vel både straff og behandling. Enten straff eller behandling er en syk problemstilling, feil spørsmål! Som gir idiotiske svar! Frihet til dop er lik slaveri! Anarkistene er mot narkotika-liberalisme, og mot liberalismen i sin alminnelighet.
Anarkistene er i praktisk politikk sosial-individualister, dvs. liberale sosial-demokrater. Vi er selvfølgelig heller ikke mot forsvaret, politi og rettsvesen og fengsler, så lenge fanger behandles humant, med sikte på rehabilitering. Politisk bruk av tvang og politiske fanger og lignende er selvfølgelig uakseptabelt fra anarkistisk hold.
PS. Anarki og anarkisme kort definert er system og styring uten hersking/hersker(e), dvs. samarbeid uten undertrykkelse, tyranni og slaveri - og med minst mulig tvang. Frivillighet kan nektes dersom tvangen er liten i forhold til friheten som opprettholdes ved hjelp av tvangen. Det anarkistiske ideal, 100% anarki, er et system helt uten tvang og kun basert på frivillighet. Idealet krever en meget høy anarkistisk, inklusive sosial, bevissthet, og vi er ikke der i dag. (IIFOR)
Vi vil gjerne høste frukter som nestekjærlighet (solidaritet), godhet, respekt for menneskeliv og menneskeverd, sannhet, tilgivelse og rettferdighet (sosial justis). Dette har vi felles med de kristne grunnverdiene. Dette er imidlertid ikke nok. Formålsparagrafene bør utvides med flere anarkistiske grunnprinsipper. Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper, som en ledestjerne for den økonomisk-politiske styringen m.v.. Prinsippene for det anarkistiske idealsamfunnet er: 100% sosialisme og autonomi i videste forstand, effektivitet (Pareto-optimalitet) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller, politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion ) og frihetlig kommunalisme, dvs. beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov.
Fra http://www.anarchy.no/andebatt.html
DET ER MYE MOBBING = OKLARKI, I SKOLE OG ARBEIDSLIV OG I PSYKIATRIEN. HER HAR VI TATT OPP DETTE TEMAET. VI LANSERER OFOM SOM TILTAK FOR Å FÅ SLUTT PÅ MOBBINGEN.
Oklarkiske tendenser i Norge, oklarkiets reproduksjon, sykdom og mottiltak: OFOM
1. Som kjent er Norge et anarki av lav grad , ca 54% per nå. Dette betyr imidlertid også at det er klare autoritære tendenser å stri med, dvs. 100% - ca 54% = ca 46% autoritærgrad. «Tendenser henimot oklarki, mobbing og pøbelvelde, i vid forstand, utgjør en god del av de autoritære tendensene, se http://www.anarchy.no/oslo.html , som det må prioriteres å bekjempes,» slo S. Olsen, landsråd i Norges Anarkistråd, fast i sin Nyttårstale 2010. Videre sa han "Oklarki kan noe forenklet sammenfattes i et ord: Kue..." Norge er ikke et oklarki sett under ett, men lokalt, på enkelte steder, der og da, kan oklarkiet våre fremherskende.
2. I arbeidslivet er kuende, oklarkiske overordnede og topper, o.l., et stort problem. Kuende lærerere og overordnede og mobbende elever, er et stort problem i skolen. Oklarki ellers, spesielt overfor utsatte grupper (som f.eks. pasienter i psykiatrien), er likeledes et alvorlig problem. Oklarki, inklusive mobbing, i skoler, på arbeidplassene og ellers - bl.a. psykatrien, er utbredt og meget sykdomsfrembringende, og sett under ett en viktig, kanskje den viktigste enkeltårsak til sykdom og uførhet i Norge. Vil også minne om at mobbofre på skolen kan få posttraumatisk stresssyndrom og få ødelagt en normal arbeidskarriere helt fra starten.
3. Mobbing på arbeidsplassene er forbudt, jevnfør Arbeidsmiljøloven av 1976, § 12 om det psyko-sosiale arbeidsmiljøet. Mobbing på skolene er også forbudt, jevnfør Opplæringsloven § 9a-3 andre ledd. Det er også mange paragrafer i straffeloven som forbyr oklarki, pøbelvelde i vid forstand. Når det gjelder oklarki i form av vanlig vinnings- og voldskriminalitet er det mange som blir dømt, men få er dømt for brudd på de nevnte paragrafene i Arbeidsmiljøloven og Opplæringsloven. Man må derfor si at det er nærmest fritt fram og strafffrihet for mobberne. Dette er stort sett sovende paragrafer. Kan de vekkes? Ja, via OFOM, se avsnitt 4-6.
4. Når det gjelder mobbing på arbeidsplassene, kuende overordnede inklusive toppsjefer, så har oklarkiet en sterk tendens til å reprodusere seg. Kuende, oklarkiske sjefer ansetter folk som hundeaktig "sleiker oppover og bjeffer nedover" som sine mellomledere, og når det skal ansettes en ny toppsjef, velges ofte en av disse mellomlederne som etterfølger. Folk på grunnplanet som er av typen "sleiker oppover og [vil] bjeffe nedover" favoriseres, og de kan også mobbe. De kan bli de neste "korporaler". Dermed fortsetter oklarkiet. Varslere blir kuet til taushet eller mobbes ut. Fagforeningene er tannløse, og kan selv ha mobbeproblemer, jevnfør Vallasaken. Kan de få "gebiss" så de kan tygge disse seige sakene? Neppe alene, men via OFOM.
5. Skal det bli en løsning på mobbing/oklarki problemet må det trolig lages en offentlig faglig [fagforeningslignende] organisasjon med mobbekompetanse, OFOM, hvor alle varslere og folk som blir mobbet kan henvende seg, og få fri rettshjelp og annen hjelp, samt at mobberne/oklarkene får personlig økonomisk erstatningsansvar som svir og i tillegg fengsel, via rettssystemet, når de blir avslørt og dømt. Dette vil antakelig kreve litt justering av lovverket og rettspraksis. OFOM bør også kunne se på ansettelser og bl.a. komme med anbefalinger om hvem som ikke egner seg til overordnede fordi de er av den kuende typen, og samarbeide med vanlige fagforeninger.
6. Dette vil måtte innskrenke arbeidsgivers styringsrett noe. Styringsretten er arbeidsgivers rett til å organisere, lede og kontrollere arbeidsoppgaver, samt retten til å ansette og si opp ansatte; negativt begrenset av arbeidsavtaler, lover, tariffavtaler, hovedavtaler og overenskomster. Hjemmel for styringsretten er ulovfestet rett. Styringsretten er imidlertid forutsatt i en rekke dommer i Arbeidsretten. Men man skal ikke med utgangspunkt i styringsretten kunne kue og mobbe arbeidstakere. Dermed, via OFOM, kan man redusere mobbingen mye og hindre påfølgende sykdom og utstøtelse av arbeidslivet og uførhet.
7. NSB (nå Vy), UD, HiO, (nå Oslo Met) og kommuner med høyt sykefravær (og i psykiatrien), er noen få blant mange organisasjoner man kan rette søkelyset på. Vh. for Norges Anarkistråd, Utenriks-, miljø- og justisråd, A. Quist.
Mer informasjon på http://www.anarchy.no/dialog.html.
THE ORGAN OF THE PEOPLES' GLOBAL UNIVERSITY – PGU – ADVISED BY THE OSLO SCHOOL OF ECONOMICS - OSE/INDECO.
LIBERTÆR POLITISK ØKONOMI BREDT DEFINERT - LIBERTARIAN POLITICAL ECONOMY BROADLY DEFINED.
OGSÅ AVISEN TIL DEN LIBERALE SOSIAL-DEMOKRATISKE DnA-SP-V-ALLIANSEN FOR STORTINGSVALGET 2021 OG VIDERE.
DET PROGRESSIVE POLITISKE SENTRUM - THE PROGRESSIVE MIDDLE IN POLITICS.
BASIC COURSE OF ANARCHISM = LIBERAL SOCIAL DEMOCRACY
AND OTHER -ISMS
LIBERAL SOCIAL DEMOCRACY MUST NOT BE MIXED UP WITH MARXIST SOCIALDEMOCRACY
Basic course in
economical-political systems & Libertarian Political Economy broadly defined
- Grunnkurs i økonomisk-politiske
systemer & Libertær Politisk Økonomi bredt definert
arranged by the Economical-Political Seminar - Økonomisk-politisk seminar ØPS - in cooperation with the
THE PEOPLES' GLOBAL UNIVERSITY PGU
& The Anarchist International University Federation AIUF
and the
|
Translation tool Norwegian & English to French, German, Spanish, Arabic, Russian, Chinese etc., and vice versa: Google Translate.
BASIC
COURSE IN ANARCHY/ANARCHISM,
LIBERALISM, POPULISM/FASCISM AND MARXISM = LIBERTARIAN POLITICAL ECONOMY BROADLY DEFINED
GRUNNKURS
I ANARKI/ANARKISME,
LIBERALISME, POPULISME/FASCISME OG MARXISME = LIBERTÆR POLITISK ØKONOMI BREDT DEFINERT
COGRIPS-MODEL, A.K.A. SAMGRIPINGSMODELL, NOBELPRIZE WINNER IN ECONOMICS RAGNAR FRISCH' TERM IN NORWEGIAN, AND SHORTENED CALLED SAMGREPS-MODELL - IN NORWEGIAN.
I. For a brief definition of anarchy and anarchism = Real, i.e. always inclding green Democracy, in English/American and Norwegian respectively as a start, click on the links at first above:
a) "Introduction" plus read the summary at the top of the page "Economical-political map", the chapter 'Anarchism defined' at "The Anarchist International", 10 facts about anarchy, anarchism and anarchists, A short note on anarchist concepts and Anarchism defined - What anarchists are against and what they are for -
b) "Anarchy in Nordic Language", and Et kortfattet notat om anarkibegrepene, Veien framoverand Konsistent anarkistisk politikk på dagsaktuell, mellomlang og lang sikt.
Abstract: Anarchy and anarchism mean "system and management without ruler(s), i.e. co-operation without repression, tyranny and slavery". In short an-arch-y = (an = without - arch = ruler(s)) - y = system and management, as, say, in monarch-y. Anarchy and anarchism are efficient and fair system and management without top heavy societal pyramid economical and/or political/administrative - in income and/or rank, i.e. significant horizontal organization - Real, i.e. including green Democracy. Anarchists are for and contribute to anarchy and anarchism = Real, i.e. always inclding green Democracy, world wide. One of the main tasks of anarchists is the fight against ochlarchy (mob rule broadly defined). To mix up opposites as a) anarchy and ochlarchy and b) anarchists with ochlarchists/ochlarchs, as outdated dictionaries, newsmedia and mislead youths often do, is equally authoritarian as mixing up opposites as peace and war, as Big Brother did in Orwell's "1984" newspeak. It should be stopped and anarchists make resolutions with free, libertarian criticism of this authoritarian tendency, and also contribute to other direct actions against ochlarchy, guards at demonstrations, etc. Anarchists are not only against ochlarchy, but also monarchy, oligarchy, polyarchy, plutarchy, matriarchy, patriarchy, hierarchy, etc, i.e. in real terms, economic and/or political/administrative. Anarchists mean all forms of archies should be done away with, practically toward ideally.
II. In 1903-1913 Peter Kropotkin wrote his probably most important book, "Modern Science and Anarchism", "Anarkism och modern vetenskap", see Modern science and anarchism, defining anarchy and anarchism mainly as an updated research front based on valid social science. Today the research front of anarchy and anarchism based on the non-dogmatic, non-dialectical scientifical method of Kropotkin, i.e. the hypothetical deductive method, is updated by IIFOR, in co-operation with the FICEDL-network broadly defined, the AU-AIUF - and many other people.
You are probably well educated, but not 100% updated on the research front of anarchism, anarchosyndicalism and anarchafeminism, and ecoanarchism included, see The International Workers of the World, The Anarcha-Feminist International (AFI) and The Green Anarchist International Association (GAIA). Thus, we will give you a free offer to A) study a summary of this front via www.anarchy.noand B) discuss it for feedback and even further improvement of anarchist research. In addition to the above mentioned material, the summary of the updated research front on anarchism is presented at the following Web-files:
1. The system theory of anarchist political economy and social organization research and the economic-political map, at The Economic-Political Map (EPM) and mathematically at The formula of anarchism
2. The economic-political sociology and industrial organization research, including the Rank-Difference-Index, RDI, horizontal industrial organization and anarchist class-analysis, especially autogestion, at Class analysis and
3. The general theory of anarchist economics at Anarchist economics, and more about green anarchist political economy at the Eco-Anarchist Manifesto (EAM), as well as
4. The praxeological research referred in International Journal of Organization Research, see IJOR-IJA, Folkebladet and many other www.anarchy.no files. Praxeology is human action research.
5. The four main tendencies of anarchism, social-individualist anarchism, individualist anarchism, collectivist anarchism and commune/communist anarchism are explained at Anarcho4 .
6. That anarchism and anarchy are real democracy, and vice versa, are proven beyond doubt at Real democracy. Direct action, the main anarchist strategy, is explained at Direct action - definition.
7. Valuable additional information about the concept of anarchy and anarchism on the one hand, and what is not on the other, is found at The International Anarchist Tribunal (IAT), see the International and the Nordic branches, and Anarchism and Human Rights about law and order.
This is as mentioned just a summary of the research of the International Institute For Organization Research at Web IIFOR. See also the history of one of the most anarchistic countries in the world today at The Anarchy of Norway.
Anarchists at large are a) commune/communist anarchists regarding the long term aim, the anarchist ideal, b) individualist anarchists in individual matters and collectivist anarchists in collective matters, and social-individualist anarchists in practical libertarian policy of today, and c) anarcho-syndicalists in industrial and work matters, green/eco-anarchists regarding environmental questions, and anarcha-feminists in gender matters.
The above mentioned pages have several words that are well known to highly educated people. However people at large are educated, but perhaps not highly enough? If you want to see the definition of a word or phrase used in this context, try first to search in the mentioned Web-files. Secondly, if you want more information, try the anarchist search engine powered by Google at www.anarchy.no. Third, if you have problems with understanding words that are not defined at the AIIS Web-pages, try, say, (click on) The Cambridge Dictionary .
If you, after doing the best to understand, still have problems learning the material, use the e-mail contact-link to AIUF/AU below on this Webpage for help. If you have questions about the research and/or want more results, click on a) IIFOR or b) use the e-mail contact-link to IIFOR, below.
Anarchy, anarchism and the different tendencies are a.o.t. based on dialog, and free -- matter of fact -- criticism. To achieve this, it is necessary to understand what it is all about. A minimum basic knowledge to be taken seriously in a debate on anarchy, anarchist(s), anarchism, libertarian, etc. is probably the material at the above mentioned links, i.e. a brief summary of the updated research front on anarchism. Good luck with the studies, analysis, discussion and feedback.
"Do not expect me to provide you with a system. My system is Progress, that is to say the need to work constantly toward discovering the unknown while the past is being exhausted." P. J. Proudhon wrote in a letter of December 1851. This does not mean anarchism is without system, it is a whole set of systems related to the economic-political map. Here the term "system" means just "the way things are decided", and thus practically certain a society must have a system or several systems, and a place on the economic-political map, EPM. This wide definition of systems includes chaotic systems, typically ochlarchy with rivaling polyarchy/oligarchy, and they are practically always connected to superiors and subordinates - significant, and are thus not anarchies. Narrowly defined, system includes order, and anarchies also have system in this sense. Related to the EPM the wide definition of system is relevant, and thus a chaotic system has a place on the map, i.e. outside the anarchist quadrant, although being without system narrowly defined.
This however means we, Proudhon, IIFOR and other anarchists, will 1. not provide you with a fixed, dogmatic system once and for all. 2. You are invited to improve the research front of anarchist systems while learning. 3. "Proudhon's system" at that time, as well as today's updated research front of anarchism, is a front of Progress: The research front, using the scientifical method of the natural sciences, is all of the time developing and improved as an accumulated capital of knowledge, consistent and with small -- and sometimes large -- breakthroughs and revolutions, in a progressive way. Join in to improve the research front while learning and feel free to send a comment to IIFOR, use the e-mailform to IIFOR below.
As a test to indicate your knowledge of the updated research front of anarchy and anarchism you must take the exam, i.e. fill out the form and answering the questions at WHAT ARE YOUR MAIN POLITICAL AIMS?
PS. Curriculum is the name for the measured pieces of learning material in the form of chapters or books/links that must be read or reviewed as background for sitting a test, or exam, or alternatively completed during the course of a given period. A distinction is often made between stataric and cursory syllabus. Stataric (from stare; stand, fixed) is compulsory material that candidates should immerse themselves in and have a good command of. The cursory (from cursor; runner) is material that can be read quickly and less carefully. The Cogripsmodel except the Summary is cursory curriculum for the Basic Course, the rest is stataric.
Resolution, decided with general consent, by:
The International Anarchist Congress
The 11th Anarchist Biennial 27-28.11.2010
International Congress-Seminar on Anarchism
The AI/IFA network represents more than 50 000 anarchist world wide
To see the Website of the Congress - Click here!
Updated
Anarchist greetings from
P. Johansen
Research fellow at IIFOR
This document: http://www.anarchy.no/course1.html.
The electronic issues of the International Journal of Anarchism are updated every time there are significant more informations about the different events and cases. But unless special cases, they are not redistributed by e-mail when they are updated. Also the IAT and other pages are updated almost every day. Thus, to be updated on the news and comments about anarchy, anarchist(s) and anarchism in different connections, it is necessary to visit the AIIS-web sites every day.
Articles to IJA may be written in any language, and should be provided with an English summary. If the article is written in English, the summary can be omitted.
Feel free to forward this issue of IJ@ to people or organizations you think may be interested in anarchy, anarchist(s) or anarchism, but include ifa@anarchy.no when you are forwarding, and don't use blind copies, so possible double distribution may be avoided in the long run. It's a small world.
